Debatt ● Ole MArtin Moen
Når dårlige råd er dyre
Hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av tre år, skriver OsloMet-professor Ole Martin Moen.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi brukte visst 23 millioner kroner mer enn vi hadde. Det fortalte ledelsen ved Fakultet for helsevitenskap (OsloMet) til oss vitenskapelig ansatte forrige uke. Så nå er det krise: Det er full ansettelsesstopp og høstens opptak av nye studenter har blitt avlyst på fire av masterstudiene våre.
Dekan Marit Kirkevold sier i Khrono fredag 26. april at hun er «nødt til å ta grep», og at hun undersøker hvordan det kan kuttes innen «forskning og utvikling», «undervisning» og «sensur».
Kirkevold griper saken fra feil ende.
Universitetet vårt har tre samfunnsoppdrag: Å forske, å undervise og å formidle. Disse oppgavene er det ansatte i vitenskapelige stillinger som utfører.
For at vi i vitenskapelige stillinger skal kunne gjøre det, har vi også en ledelse og en administrasjon. De har ansvaret for budsjett, regnskap, studieopptak og overholdelse av regelverk.
Den kanskje aller viktigste oppgaven til ledelsen er å sørge for langsiktig økonomi- og risikostyring, slik at det ikke blir krise selv om søkertallene eller tildelingene et år blir lavere enn forventet. Og dersom fakultetet er på vei mot underskudd, skal de identifisere det tidlig, justere kursen og unngå at vi går på en smell.
Når det plutselig kommer for dagen at fakultetet har brukt 23 millioner mer enn vi har dekning for, har det skjedd en alvorlig svikt.
Svikten må granskes. Vi må finne ut hvor det gikk galt, så vi kan hindre at det skjer igjen.
Kirkevold har rett i at vi må gjøre økonomiske kutt. Men vi bør unngå å kutte i forskning, undervisning og sensur. Vi bør så langt som mulig kutte i ledelse og administrasjon.
Hvorfor? For det første fordi kuttene da i hovedsak vil ramme dem med ansvar for økonomistyring, i stedet for å ramme alle andre. For det andre fordi det er kutt i ledelse og administrasjon som i minst grad reduserer evnen vår til å utføre samfunnsoppdraget: Forskning, undervisning og formidling.
Selvsagt trenger vi også ledelse og administrasjon. Men hvor mye trenger vi?
Per i dag har fakultetet vårt 27 ledere. I tillegg har vi 105 administratorer, hvorav 7 sjefer og 75 rådgivere.
Det innebærer at vårt fakultet alene bruker om lag 150 millioner kroner i året på ledelse og administrasjon. Så hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av tre år.
Ville en slik reduksjon ha gått ut over forskningen, undervisningen og formidlingen? Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om konsekvensene – hvis de var merkbare – utelukkende ville ha vært negative. For det tar mye tid å håndtere en ledelse og administrasjon hvis den får vokse seg så stor at den får mer enn nok med å administrere seg selv.
På det nevnte møtet forrige uke ba ledelsen og administrasjonens økonomisjef om hjelp fra oss vitenskapelig ansatte for å få budsjettet til å gå i balanse. De manet til felles innsats «for et felles anliggende for oss alle», som det sto på PowerPoint-sliden.
Vi vitenskapelig ansatte kan godt gjøre en ekstra innsats. Men hvis vi skal bære kostnaden for ledelsen og administrasjonens dårlige planlegging: Kan vi da også regne med at de bærer kostnaden hvis vi planlegger dårlig? Når det hoper seg opp med eksamensbesvarelser som skal vurderes og masterstudenter som skal veiledes: Kan vi sende dem opp til ledelsen og administrasjonen og regne med at de stiller opp og tar en for laget?
Endringslogg: Etter publisering gjorde forfatteren Khrono oppmerksom på en regnefeil i det opprinnelige innlegget. Det sto opprinnelig «Så hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 6,5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av ett år.» Dette er nå (kl. 12:40, 3. mai) endret til «Så hvis vi reduserte utgiftene til ledelse og administrasjon med 5 prosent, ville hele underskuddet på 23 millioner være spart inn i løpet av tre år.»
