Debatt ● Atle G. Guttormsen
Takk og farvel, masteroppgaven
Det er på tide å ta farvel med masteroppgaven slik vi kjenner den. Det har vært en lang og lærerik reise, men nå er det på tide å omfavne fremtiden.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i akademia, og det er på tide å revurdere hvordan vi vurderer studenters kunnskaper og ferdigheter. Masteroppgaven, som i lang tid har vært selve kronen på verket i høyere utdanning, står nå overfor en eksistensiell krise.
Med fremveksten av avanserte AI-verktøy som ChatGPT, Claude og Copilot, er det på tide å stille spørsmål ved om masteroppgaven fortsatt er en hensiktsmessig måte å avslutte et studie på.
Det siste året har masteroppgaver fått mye oppmerksomhet i norsk offentlighet, spesielt gjennom sakene rundt Kjerkol og Borch. Plutselig har hele Norge fått en innføring i metode, litteratur, plagiat og riktig referanseteknikk, begrepet tekstlikhet er noe alle har et forhold til.
Plutselig har hele Norge fått en innføring i metode, litteratur, plagiat og riktig referanseteknikk, begrepet tekstlikhet er noe alle har et forhold til.
Atle G. Guttormsen
Masteroppgaven, som tok over for hovedoppgaven etter innføringen av bachelor og master i 2003/04, har tjent sitt formål i 20 år. Men med den raske utviklingen av kunstig intelligens er det på tide å ta farvel med masteroppgaven slik vi kjenner den. Med AI-verktøy som kan genererer problemstillinger, forklare forskningsmetoder, analysere data, presentere resultater og skrive diskusjoner, blir det meningsløst for vitenskapelig ansatte å vurdere selvstendige forskningsoppdrag.
Kjerkol skrev sin masteroppgave i en maksimalt uheldig tidsperiode, etter at det var blitt lett å avdekke plagiat, men før det ble lett å fjerne det. I 2024 kunne man enkelt ha tatt kapittel for kapittel i Kjerkols oppgave og bedt en AI som Claude.ai om å skrive det om, slik at plagiatprogrammer ikke ville ha funnet noe tekstlikhet, selv om realiteten fortsatt ville vært at mye var «stjålet».
En god masteroppgave kjennetegnes ved en god problemstilling, noe AI-eksperter er svært dyktige på. AI kan generere problemstillinger på et øyeblikk og forklare hvordan forskningen bør utføres, hvordan data skal analyseres, analysere dataene, presentere resultater, skrive diskusjonen og oppsummere alt som er gjort. AI kan i dag hjelpe deg med nesten hele oppgaven.
Mange universiteter og høgskoler har laget regler for bruk av AI i oppgaver, men disse regelverkene blir foreldet like fort som de blir laget. Spørsmålet blir etter hvert: På hvilket grunnlag skal vi vurdere en masteroppgave? Man kan ikke bedømme språk, valg av metode eller analyse når alt kan genereres av AI.
Det er på tide å innse at masteroppgaven i sin nåværende form ikke lenger er hensiktsmessig. Vi må finne nye måter å vurdere studenters kunnskaper og ferdigheter på, som tar hensyn til den raske utviklingen av kunstig intelligens. Kanskje er det på tide å legge større vekt på andre typer ferdigheter, praktiske ferdigheter, evnen til å bruke AI fornuftig, samarbeidsevner, evnen til kritisk tenkning, fremfor å fokusere på en stor skriftlig forskningsoppgave.
Takk og farvel, masteroppgaven. Det har vært en lang og lærerik reise, men nå er det på tide å omfavne fremtiden og finne nye måter å evaluere og utvikle studentenes kompetanse på.
Nyeste artikler
Organistyrket er vel framleis den einaste lovpålagde musikarstilling i landet
Praktisk kunnskap og profesjonsutdanningene
Færre skal jobbe ved Nord universitet. — Blir nokre krevjande rundar
Krisen i lærerutdanningen — og årets understatement fra statsråden
Konkurrenter eller kompanjonger?
Mest lest
Gruppa skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
Stipendiat ble tvunget til å avslutte sin doktorgrad. Tapte rettssaken
Misforstått om plagiat
Økende arbeidsledighet blant nyutdannede jurister
Hallén får kritikk fra tidligere og nåværende styremedlemmer