Nasjonalt register for eksamensfusk
Et nasjonalt fuskeregister skal gjøre det umulig for studenter som er tatt i fusk ved en høgskole å gå opp til eksamen ved andre institusjoner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) utviklet et dataregister over alle som har blitt tatt for fusk ved en norsk høgskole eller universitet. Registeret skal være tilgjengelig for alle institusjonene, slik at fuskere ikke kan melde seg opp et annet sted.
– Vi kommer til å ta registeret i bruk så snart det er klart. Det er alle utdanningsinstitusjoner pålagt å gjøre, sier Betty Jacobsen, seniorrådgiver ved Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Tall Khrono har hentet inn viser at HiOA tar flest studenter i fusk, målt i forhold til studenttallet ved høgskolen.
Sikrere for studentene
– Jeg er positiv til at vi nå skal sende disse opplysningene over nettverk, istedenfor med brev slik det blir gjort i dag, sier Jacobsen. Hun mener det lettere kan skje feil med dagens ordning.
Registeret var egentlig ferdig i desember i fjor, men det har tatt tid å finne ut hvem som skal forvalte dette videre. Vi har derfor blitt litt forsinket.
Geir Magne Vangen
– Jeg tror dette er en forbedring som både er sikrere for studentene og mer brukervennlig for administrasjonen.
– Hvordan skal dere sikre at ikke uvedkommende kan ”snoke” i registeret?
– Tilgangen til systemet er begrenset til skolens administrasjon, så det er jeg ikke så bekymret for. Jeg ser heller ikke helt hvem som skulle ha interesse av det, sier hun, men legger til:
– Samtidig har jo alle slike systemer den bieffekten at de kan kobles opp mot noe, for eksempel andre registre. Men vi regner med at utviklerne har god nok kontroll på dette.
Følger universitetsloven
Utviklingsleder for prosjektet, Geir Magne Vangen ved UiO, forteller at registeret nå er ferdig.
– Vi skal ha det inn på høring om få uker. Vi regner med å få det i bruk fra august i år, sier han.
I følge Universitets- og Høyskoleloven fra 2005 er institusjonene pålagt å informere hverandre om utestengelse av studenter, slik at de som er tatt i fusk ved en institusjon ikke kan melde seg opp til eksamen ved en annen.
– Dette har ikke fungert til nå, fordi det har vært basert på epost, telefonsamtaler og liknende. Hensikten med registeret er å hjelpe på rutinene rundt dette, slik at det blir mulig for universitetene å overholde loven, sier Vangen.
– Er det ikke dårlig gjort mot studenter som eventuelt har tabbet seg ut at de ikke skal få prøve på nytt et annet sted?
– Det skal jeg ikke si noe om. Det er slik det står i loven, og det er en politisk sak, sier Vangen.
Det er store variasjoner mellom de ulike universitet og høgskoler i dag på hvor mange som blir tatt i juks, og hvordan informasjonen håndteres deretter.
– Tett dialog med Datatilsynet
Studentens navn vil ikke bli brukt i registeret, men derimot fullt personnummer. Det vil være synlig hva slags fusk som er begått og ved hvilken institusjon. Informasjonen vil være tilgjengelig for alle utdanningsinstitusjoner inntil utestengelsesperioden er over, og da fjernes alle opplysningene om studenten automatisk. Vedkommende kan da søke på nytt om å få gå opp til eksamen.
– Er det lov å lagre sensitive opplysninger om studentene på denne måten?
– Vi har hatt en tett dialog med datatilsynet gjennom prosessen. Såpass sensitive opplysninger krever at man søker konsesjon fra Datatilsynet, og det er vi nå i gang med.
– Hvordan skal dere sikre at ikke uvedkommende kommer inn og ”snoker” i registeret?
– Vi forsøker å sikre systemet best mulig med mekanismer for å holde uvedkommende ute. Dette har vi involvert spesielle sikkerhetsfolk til å rådføre oss om, sier Vangen.
Forsinket
UiO har mottatt en million kroner fra Kunnskapsdepartementet til utviklingen av registeret. Det skulle etter planen vært ferdig i 2012, men kommer altså ikke i bruk før til høsten.
– Registeret var egentlig ferdig i desember i fjor, men det har tatt tid å finne ut hvem som skal forvalte dette videre. Vi har derfor blitt litt forsinket.
– Og pengene er brukt opp?
– Ja, de er brukt til selve utviklingsarbeidet. Nå er det litt uklart hvem som skal betale for den videre driften, sier Vangen.
Ingen konsesjon
Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, forteller at de ikke har gjort noen saksbehandling av fuskeregisteret.
– Etatene må selv påse at de følger lovverket. Men UiO har vært i møte med en avdelingsdirektør og to jurister hos oss for å få veiledning, sier han, og fortsetter:
– De må også selv finne ut av hvor ansvaret for oppfølgingen av dette skal ligge, og de må sørge for at de har god nok hjemmel i Universitets- og Høyskoleloven eller andre steder.
– Men UiO må ha konsesjon fra Datatilsynet for å lage et system med slike sensitive opplysninger?
– Ja, det vil jeg tro, det avhenger av hva de faktisk skal registrere og hvordan. Jeg er ikke kjent med at det har kommet en slik søknad enda, sier Skåra.
– Må gjøres sikkert
Skåra forteller at det kan være lovmessige vanskeligheter med et slikt sentralt register, og at man derfor alltid skal ha gode grunner for å opprette et.
– Men hvis det står i Universitets- og Høyskoleloven at institusjonene skal utveksle slik informasjon, kan dette være en sikrere måte å gjøre det på enn eposter og telefoner.
Han presiserer at det da er svært viktig at det gjøres på riktig måte, og at bare de riktige personene får tilgang.
– Det må bygges inn i systemløsningen, slik som i for eksempel helseregistre og nettbanker. Det må bestemmes hvilke institusjoner som skal ha tilgang og til hvilke formål, og derunder hvilke personer som har tilgang. I tillegg bør det loggføres hvem som har vært inne, og når, sier Skåra. Han bemerker at også studentene som havner i registeret må få beskjed, samt få vite hvorfor.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!