Varetekt under doktorlupen

— Norge vil bli dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om kursen ikke endres, sier førsteamanuensis og jurist Merete Havre ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Havre har skrevet en doktorgradsavhandling der hun har gått gjennom alle kjennelser fra Høyesterett i de 15 årene som er gått etter at menneskerettighetskonvensjonene ble norsk lov i 1999.

Forskningen viser at bruken av varetekt har økt de siste årene. Det norske rettsvesenet har i lang tid fått sterk kritikk, både internasjonal og i Norge, for sin omfattende bruk av varetektsfengsling. Havre konkluderer med at norsk praksis er i utakt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs barnekonvensjon på flere områder.

Materiale hennes viser at barn ned til 15 år er varetektsfengslet utelukkende på grunn av gjentakelsesfare. Disse barna må også sone sammen med voksne, noe som er i strid med FNs barnekonvensjon.

— Vi må endre mye for å få norsk rett i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene, sier hun.

I følge menneskerettighetene artikkel tre står det blant annet at alle har rett til personlig frihet. Det skal sikre at folk blir ivaretatt på en god måte, selv om en person er mistenkt eller har utført kriminelle handlinger.  

Merete Havre mener at det er særlig tre områder som er problematiske.

Det gjelder fengsling av barn, fengsling av gjengangere for mindre alvorlige straffbare forhold og fengsling på grunn av fluktrisiko.

Havre sier at kjennelsene ofte er knapt begrunnet, og at hver fengslingskjennelse er nær blåkopier av hverandre. Hun mener også at frihetsberøvelser er et sterkt inngrep som gjøres overfor uskyldige mennesker og mener praksisen rundt varetektsfengsling bør endres. 

— Det norske samfunnet burde være bedre tjent med et godt utbygd domssoningsapparat enn hyppig bruk av varetektsfengsling, sier Havre.

Kilde: HiOA