Empati – Jeg veit du har det i deg

Jeg liker å starte det meste jeg skriver med å avklare viktige definisjoner. Da blir alle som leser teksten klar over akkurat hva jeg mener med begrepene. Spesielt viktig er det når det er snakk om et litt ullent begrep, som empati. Så la oss starte med definisjonen vi finner hos Store Norske Leksikon. Der skrives det at empati er «…innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner.»

Jeg vil tro denne definisjonen ligger nært det som mange tenker på når de hører ordet empati. Ser dette ut til å være en viktig ferdighet? Kanskje at jeg selv mener så, kun er et tegn på at jeg lever i ei boble sammen med de andre forskerne? Svaret på det siste spørsmålet er helt sikkert ja, men jeg ønsker å overbevise dere om at svaret på det første spørsmålet er ja også.

For å klargjøre mitt eget syn med en gang; ja, empati slik Store Norske beskriver det, er veldig viktig. Personer med ekstreme problemer med utøvelse av empati vil få veldig amputerte sosiale ferdigheter. De vil ikke forstå, eller kunne reagere på, andres følelser. Se for deg en samtale hvor du legger ut om din døende mor, og hvor den du prater med smiler av glede fordi han skrapte fram 500 kroner på et skrapelodd noen minutter i forveien. Dialoger er avhengig av empati, hvordan vil en samtale fungere dersom følelser som sorg, sinne og sjalusi, ikke blir plukket opp av de som hører på? For man trenger empati for å bry seg, for å være sympatisk, for å være snill.

Jeg tror jeg prater for flere enn meg selv, men jeg gjør ingen konkrete antagelser om hvem, når jeg hevder at det er viktig å være snill.

Et samfunnsmessig større eksempel kobler empati opp mot det som forskerne omtaler som pro-sosial atferd; atferd som bedrer en annens livssituasjon. Her er vi inne i et område som ligner sympati, her er det ikke bare snakk om å bry seg, men om å gjøre noe med det! Prososialitet er viktig for så mangt, det mangler i mobbesituasjoner, og kommer godt til syne ved veldedighet. I prososial atferd bryr du deg, du utøver snillhet. I større forstand kan man se på velferd som en form for prososialitet.

Allikevel er det veldig vanskelig. Det blir veldig vanskelig når det plutselig kommer så mange inn til velferdsstaten vår, hvor det er etablert at vi bryr oss om hverandre, som vi også plutselig skal bry oss om. Når det i tillegg kommer lignende meldinger internasjonalt er det ikke rart at man blir anspent. Slike hendelser er skremmende, man får lyst til å dra hjem til familien sin og holde dem tett inn til seg.

Det er da ikke rart at andre reagerer og føler seg tvunget til å sette inn tiltak. Det er heller ikke rart om vi også prøver sette opp noen sperringer.

Er empati kanskje ikke så naturlig som man skulle ønske? Dette kan i hvert fall forskerne hjelpe oss å svare på.

Studier som bruker fMRI for å undersøke hjerneaktivitet mens man gjør forskjellige oppgaver, har lenge lett etter spesifikke aktivitetsmønstre, altså en slags biologisk bakgrunn, for empati. Tilsynelatende ser det ut til å være tilfelle. Det som skjer i hjernen din når du ser noen tråkke på en tegnestift, er med andre ord ganske likt det som skjer i hjernen min. Biologien er her på empatien sin side, i hvert fall når man snakker om klare målbare reaksjoner, sånn som når du ser at andre har det vondt.

Og så blir det viktig å holde tunga rett i munnen!

Empati er viktig for pro-sosial atferd. Pro-sosial atferd er viktig for et velfungerende samfunn, på små og store plan. I tillegg er det tilsynelatende veldig naturlig å reagere empatisk for mennesker. Hva kan vi bruke denne informasjonen til?

Svaret er enkelt; øve seg. Øvelse gjør som kjent mester.

Det er ingen grunn til at man ikke skal kunne trene seg til å reagere bedre på de sosiale omstendighetene som vi forbinder med empati. Gjør om karakteristiske beskrivelser på noe som skjer på innsiden av hodet (les: empati), til en spesifikke atferder, og tren på dem. Øvelser hvor man skal lære seg å reagere adekvat i sosiale situasjoner er mye brukt innen forskjellige behandlingsformer av blant annet autisme. Vi burde prøve å se litt større på det. Vi burde forsterke atferd som bedrer samfunnet. Øve på prososialitet. Rent overfladisk kan det virke rart at man skal kunne trene på empati, det ligger ikke naturlig i språket vårt at det skal gå an, men om jeg kan overbevise dere om en ting så er det dette; mennesker kan helt klart øve seg på å handle empatisk, til å være prososiale, til å bry seg, til å være snille.

Kurt Vonnegut sa og skrev mye smart i sin tid, og sitatet under vil jeg stille meg både profesjonelt og personlig bak:

«Hello babies. Welcome to Earth. It’s hot in the summer and cold in the winter. It’s round and wet and crowded. On the outside, babies, you’ve got a hundred years here. There’s only one rule that I know of, babies-God damn it, you’ve got to be kind.»

Kurt Vonnegut, God Bless You, Mr. Rosewater