Den nye assistentlæreren

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Folk i akademiske stillinger bør, med fagforeningenes støtte, sikre seg bedre kontroll over undervisningen. Ellers kan den bli et studieadministrativt og kanskje — i horisonten — kommersielt anliggende med redusert rolle for «våre undervisere». 

Jeg legger da til grunn et 50-årig perspektiv som går fra 1980 til 2030. IBM lanserte sin PC i 1981 som konkurrent til Apple II fra 1977. I stedet for at Time Magazine utropte årets navn i 1983, ble PC-en utropt til «årets maskin». Mange av dagens godt voksne gikk sine digitale barnesko på den tida.

2030 ligger foran oss. Vi kunne valgt dette året eller vi kunne kanskje valgt 2020 som grensestein. Nedstengningen under Covid-pandemien kastet alle undervisere ut i det digitale enten de ville eller ikke. 

Kanskje ChatGPT fra 2022 burde få æren for å være det nye omdreiningspunktet? I 2023 gikk Microsoft gått forbi Apple som verdens største teknologiselskap pga. «de facto»-oppkjøpet av denne KI-løsningen fra OpenAI. Din digitale assistent — co-pilot — blinker fra alle skjermer og får egen tast på de nye PC-ene. Men den er ikke enestående. Kina har f.eks. utviklet 100 store språkmodeller (Large Language Models — LLMs). Konkurransen med vestlige aktører, og også de amerikanske og europeiske seg i mellom, er knallhard. 2030 kan kanskje bli året da teknologien banker på — og slår inn — alle dører?

Debatt ● Morten Irgens

Ett år og en evighet

Det er en datateknologisk og kunnskapsorganisatorisk indre sammenheng her. På 1980-tallet ble det arbeidet intenst med automatisk klassifikasjon av tekster og dokumenter. Algoritmene som trengtes var godt forstått, men krevde for mye regnekraft. Det var først med Internettets allmenne utbredelse 1990—2010 at teksttilfanget ble stort nok til å kjøre automatisk klassifisering av alt sammen. Dette har nå gitt grunnlaget for maskinell representasjon av de statistiske sammenhengene mellom tegnene i en streng av symboler. Svært enkelt sagt er dette kjernen i de store språkmodellene. Det skjer i nevrale nettverk som suppleres av vektordatabaser for tegnenes struktur og indre relasjon.

I distribuert semantikk, som er en grein av lingvistikken, er meningen av en term gitt av dens relative posisjoner i forhold til andre termer. Det demonstrerer vi f.eks. når vi definerer et ord ved hjelp av andre.

Debatt ● Leif Christian Lahn

KI-forskningens framtid — uten «Kunstig intelligens»

De store språkmaskinene kan produsere tekst, tale, audio/video og dataprogrammer. De har ikke filla peiling på hva som sies. Men vi kan forstå det. Det som sies eller skrives er ofte korrekt. KI-maskinene gjør seg da nytte av det globale teksttilfanget. Intet menneske kan lese seg opp, huske og fortsatt holde seg oppdatert på alt som skrives eller går til lyd-og videoopptak i dagens verden.

Det er her den store utfordringen ligger.

Studentene kan nå be sin KI-assistentlærer om oversikts- og dybde-forelesninger, spørsmål og svar, faglig veiledning, prøver, fersk forskning med referanser, osv.

For egen del arbeider jeg med revisjon av digitale læreverk i statistikk for studenter i sosialfag. Det er meningsløst å gjenta forklaringer som finnes i utallige varianter allerede. For det andre, og dette er det viktigste, gir KI-assistenten skriftlig eller muntlig forklaringer når studentene selv ber om det.

Det er et slett pedagogisk prinsipp å fôre elever og studenter med svar på spørsmål de aldri har stilt. Nå kan de nettopp stille spørsmål og få svar. Ingen er dumme av den grunn.

Her må undervisningens bånnplanker legges på nytt. I neste omgang fører det til nye utfordringer med f.eks. feilretting. Kanskje utdanningssystemet bør arbeide mer som i industriell produksjon der man har omfattende systemer for å oppdage og rette feil, men denne gangen gjennom faglig, faktaorientert og litterært engasjement?

Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPTs mørke side: — Dette er den etiske diskusjonen vi må ha om kunstig intelligens

Et hakk mer teoretisk kan vi knytte dette til det pedagogikken kaller «den nærmeste intervensjonssonen», dvs. den del av teoretisk og operativ ferdighet der studentene ikke greier en oppgave aleine, men kan få det til med hjelp av lærer. Nivået for dette er på vei opp siden studentene nå kan be om KI-hjelp til så mye. De greier mer uten faglærer.

Her skjer det en dreining fra å «dytte tekst» på studentene til å lede dem i å utvikle — og praktisere — mer selvstendige og produktive læringsstrategier.

Det betyr at design og definisjonsmakt i undervisningen kommer i spill. Fortsatt er det slik at institusjonens organer godkjenner studietilbudene. Men hvem er ansvarlig for design? Det er her fagsiden bør kjenne sin besøkelsestid. Spesiell innsats på området kan merittere, f. eks. for opprykk til førstelektor og dosent.

La oss ta en tenkt situasjon med svikt i rekrutteringen til et studieprogram. Det er truet av nedlegging, men alternativet kan bli å satse sterkere på KI-lærere. Samtidig avvikles faktorordningen med 3—4 timer betalt for hver times forelesning. I stedet blir faglærer bedt om å gi gruppeveiledning som supplement til den digitale assistentlæreren. Faktor 1:1. Mange vil nok insistere på å holde forelesninger på gamlemåten og møter slike forslag med indignasjon. Men hva om alternativet er avvikling av studietilbudet, kanskje også oppsigelse?

Det er krav om større effekt, dvs. bedre læringsutbytte og mer studentengasjement. Det fremmes krav direkte, og kanskje særlig indirekte, om høyere effektivitet. KI-teknologien peker i denne retningen.

Nettopp derfor bør fagsiden sikre sine posisjoner og planlegge nye trekk på sjakkbrettet.

Enn så lenge er det sterke argumenter for at det er «de faglige» som definere den faglige, organisatoriske og pedagogiske innretting på undervisningen. Dette er slått fast i Universitets- og høgskole-loven og skal skje innen de rammer som institusjonene setter.

Det betyr nå å stille nye krav og utvikle premissene for bruk av KI i undervisningen. Det er dette arbeidstakere i amerikansk filmindustri har gjort fra sin kant i underholdningssiden.

Det bør konkretiseres i forskrift og avtaler nå når KI er kommet på den fagpolitiske dagsorden.

Debatt ● Tor W. Andreassen

Nå må (A)kademikerne våkne