Kritikerne av profesjons­meldingen tar feil

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

5. april 2024 la regjeringen frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Kritikerne mener tenkningen rundt praksisbasert kunnskap er «dårlig begrunnet» og «peker bakover». NIH-forskere hevder stortingsmeldingen er «på ville veier» i en kronikk publisert av Forskerforum. De tar feil og jeg skal forklare hvorfor.

Marit Knutsdatter Strand

Stortingsrepresentant (Sp) og saksordfører for Profesjonsmeldingen i Stortinget

Debatt ● Silje Fekjær

Profesjons­utdanninger: For akademiske — for hvem?

Meldingen løfter først og fremst viktigheten av at profesjonsutdanningene, i tillegg til å ivareta teori og forskning, også må være praksisnært. Det er tross alt ikke i forelesningssaler og seminarrom studentene skal anvende kompetansen de tilegner seg gjennom utdanningen. 

Når 40 prosent av bedriftene som har svart på arbeidsgiverundersøkelsen for 2022 opplever at nyutdannede trenger mer opplæring for å mestre arbeidet sitt fullt ut, er det viktig at det følges opp i meldingen. I en rapport utarbeidet av Nokut i 2019 slås det fast at den erfaringsbaserte undervisningen er under press. 

Det er altså faglig tyngde bak å styrke fokuset på praksisbasert kunnskap. Det bør kritikerne ta innover seg.

Debatt ● Pia Bing-Jonsson og Ingvild Marheim Larsen

Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjons­utdanningene

Det er ikke riktig slik rektorene ved USN hevder at meldingen ikke lenger vil legge vekt på teori og forskning i profesjonsutdanningene. Man må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må på den ene siden ivareta teori og forskning, men også sikre at studentene i større grad skal få kunne anvende kompetansen de tilegner seg ute i felt samtidig som de er i utdanning.

Det er en styrke hvis studentene møter fagpersoner som har en praksisnær og erfaringsbasert tilnærming til undervisningen. Da utdannings- og forskningskomiteen hadde høring om saken 25. april, var det bred støtte til å åpne for flere kombinerte stillinger. Å ha ett bein i arbeidslivet og praksisfeltet og ett i høyere utdanning, vil styrke både arbeidslivet og utdanningstilbudet. Det kan og bidra positivt for å ta mer forskning i bruk raskere.

Universitets- og høgskoleloven slår nettopp fast at høyere utdanning skal være «basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Det er et faktum at studentstemmer, organisasjoner og næringsliv ved jevne mellomrom har pekt på at akademiseringen har gått for langt. Stortingsmeldingen balanserer ut behovet for det teorifaglige og det praksisnære.

Kritikerne bør heller ønske velkommen en stortingsmelding som er ambisiøs på vegne av profesjonsutdanningene og de mulighetene som ligger i økt fokus på praksisbasert kunnskap

Debatt ● fire helsedekaner

Politisk innspurt må gi klarere retning