Ny rapport knuser myter om undervisere

Undervisningen og undervisningsarbeidet er ifølge de vitenskapelig ansatte verken privatisert, lite effektivt organisert eller verdimessig nedprioritert i forhold til forskning.

Slik beskriver NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) hovedfunnene i ny rapport med intervjuer av en gruppe vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler.

Samlet for å diskutere kvalitet

Tirsdag 21. november arrangerte kunnskapsminister Henrik Asheim og departementet storkonferanse for å følge opp kvalitetsmeldingen - Meld. St. 16 (2016-2017) – Kultur for kvalitet i høyere utdanning).

Tema på dagsorden var konferanse om helhetlige studieprogrammer.

Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, var vertskap. Han åpnet konferansen sammen med statsråden.

Tilsynsdirektør Øystein Lund, NOKUT, holdt innlegg om rammefaktorer for organisering av studieprogrammer.

Arild Raaheim, UiB, holdt innlegg om læring, undervisning og vurdering, mens Mats Johansen Beldo, NSO, holdt innlegg om hva som er viktig for at studenten opplever progresjon og god læring og integreres i det faglige fellesskapet.

Blant innlederne var også Jan Frisch som har ledet arbeidet med nasjonal delprøve for medisinstudenter. Et prosjekt som mandag 20. november ble tildelt årets kvalitetspris innen utdanning.

Les også: Prosjektet nasjonal delprøve i medisin får kvalitetspris

Følger opp egen undersøkelse

I rapporten Undervisningsarbeidet i endring? Rammevilkår, samarbeid og kvalitetskultur i høyere utdanning har NOKUT fulgt opp resultatene fra den første underviserundersøkelsen i 2016 ved å intervjue en gruppe vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler.

— Vi avdekket i all hovedsak en engasjert, åpen, utforskende og delende kultur blant de vitenskapelig ansatte om underviserarbeidet. Dette kan være en viktig nyansering, som bør løftes fram i debatten om utdanningskvalitet, sier analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, i en pressemelding fra NOKUT.

Skodvin legger til at det er gledelig at underviserne legger for dagen en engasjert og positiv holdning til arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten. Rapporten gir dermed gode grunner for at en bør slutte å snakke om at utdanning er nedprioritert og står i skyggen av forskningen.

— Studentene har endret seg

Gerhard Yngve Amundsen er seniorrådgiver i NOKUT, og er en av to forfattere bak rapporten.

— De vitenskapelig ansatte melder tilbake at de tar høyde for at det er mange studenter, og at de tilpasser undervisningen og arbeidet med studiekvalitet til dette, beskriver Amundsen i følge pressemeldingen og han legger til:

— De framhever at utviklingen går i retning av at studentgruppene blir stadig mer heterogene og ikke bare i faglig forstand. Studentene har endret seg, og med dem undervisningsmetodene.

Ny undersøkelse i 2017

Rapporten bygger på oppfølgende intervjuer med 33 vitenskapelig ansatte fra seks forskjellige utdanningstyper ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Seniorrådgiverne Gerhard Yngve Amundsen og Jon Haakstad står for undersøkelsen.

Underviserundersøkelsen i 2016 var en pilotundersøkelse som omfattet åtte utvalgte utdanningstyper (statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, grunnskolelærer, sivilingeniør, ingeniør, historisk-filosofiske fag og arkitekt). NOKUT arbeider nå med analysene av årets Underviserundersøkelse, som omfatter samtlige vitenskapelige ansatte. Resultatene vil bli presentert på nyåret.