NMBU på topp i bistandsprosjekter

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo er de universitetene som er mest aktive i prosjekter som er knyttet opp mot bistand i norsk universitet- og høgskolesektor.

Dette viser en gjennomgang av offentlig bistandsstøtte til høyere utdanning Khrono har gjort.

Det er fire år siden Norads tidligere programmer for høyere utdanning og forskning, Noma og Nufu, smeltet sammen til Norhed.

73 prosent til de tre største

Over en femårs periode har regjeringen gjennom Norad bevilget 780 millioner kroner til Norhed. I år har det vært en ekstra utlysning med søknadsfrist i februar på 120 millioner kroner. (Resultatet av utlysningen er per 27. juli ikke offentliggjort. red. anm)

Gjennom programmet Norhed som kombinerer støtte til forskning og høyere utdanning, er de tre største norske aktørene, NMBU, UiB og UiO til sammen involvert i 36 av 46 prosjekter, og de samme tre store er knyttet til 73 prosent av bevilgningen på tre kvart milliard norske kroner.

Som en god nummer fire kommer Høgskolen i Oslo og Akershus på lista. De er involvert i fire prosjekter, og verdien av disse utgjør til sammen 67,3 millioner kroner.

17 prosjekter på NMBU

Bare NMBU er involvert i 17 prosjekter, mens UiB er inne i 11 og UiO 8 Norhedprosjekter.

Verdien (over 5 år) av prosjektene NMBU er involvert i er 272,4 millioner, UiB 175,8 millioner og UiO 121,75 millioner.

Poul Wisborg  er instituttleder på Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric på NMBU.

Han mener at mangel på muligheter til å ta høyere utdanning er en stor utfordring i det globale sør. Noragric har sammen med mange andre norske institusjoner jobbet med disse problemstillingene i mange år. I forhold til noen partnere strekker samarbeidet seg 40 år tilbake i tid.

— Vi har hatt langvarig institusjonssamarbeid om felles forskningsprosjekter, doktorgradsutdanning og forskningsbasert undervisning. Denne type samarbeid vi her snakker om med relativ god finansiering i bunnen er dessverre på vikende front, forteller Wisborg.

Hele 7 Norhed prosjekter

Instituttet Wisborg leder på NMBU er involvert i hele 7 Norhedprosjekter.

Han mener Norhed ikke gir samme mulighet som tidligere til bredt samarbeid.

— Nordhed er mer utdanningsorientert og og vi har ikke de samme mulighetene for felles forskningsaktiviteter, sier Wisborg.

— Det er ganske riktig som Norad uttrykker at vi ikke blir rik av dette. For oss er det en rekke forhold som gjør at det likevel er viktig for oss med denne type prosjekter og samarbeid mot sør. Dels er det slik at deltakerne beriker våre institusjon og undervisning ved sine besøk, og dels er prosjektene og situasjonen i sør viktig for våre egne fag og forskning, eksempelvis i miljøstudier, internasjonale relasjoner og utvikling. Vi har våre lange tradisjoner med solid samarbeid med institusjoner i sør og våre forskere og vårt miljø er opptatt av betydningen av høyere utdanning og forskning for å fremme utvikling, internasjonal forståelse og konfliktforebygging, forklarer Wisborg.

Se også: Her kan du lese om alle 17 Nordhedprosjekter NMBU er involvert i

Viktige kunnskap for fagene

Joanna Boddens-Hosang er seniorrådgiver ved Forskningsavdelingen og som er institusjonskontakt for NORHED-programmet ved NMBU. Hun jobber også ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric. Hun støtter opp under Wisborgs uttalelser.

(Foto: Jens Aune/noragric.no)

— Norsk høyere utdanning og forskning trenger også kunnskap om utviklingsland, og for mange av våre fagområder er denne kunnskapen meget viktig.

Boddens-Hosang ser det ikke som et problem at mer ansvar for prosjektet over tid har havnet i sør.

— Det er jo også en lettelse for oss. Det betyr at det rent adminstrative arbeidet med prosjektene i større grad ligger hos partnere i sør. Det er jo slikt administrativt arbeid våre forskere egentlig er glade for å slippe å måtte bruke tiden på, sier hun.

Får flere studenter fra vestlige land

Kirsti Stuvøy, er førstemanuensis og leder for utdanningsseksjonen på Noragric. Hun trekker fram at de siste årene har NMBU rekruttert stadig flere studenter fra Nord-Amerika og Europa.

— Det kan skyldes mange forhold, og vi tror tre sentrale grunner er faglig interesse, økonomi (ingen skolepenger) og eventyrlyst/interesse, sier Stuvøy, men hun legger til at mange av studentene fortsatt kommer fra land i sør.

Hun er også opptatt av den faglige utvekslingen mellom nord og sør.

— Det vi kan si er at i vårt globale klasserom lærer studentene våre om internasjonale miljø- og utviklingsstudier og internasjonale relasjoner på tvers av mange land og verdensdeler. Studentene lærer om miljøutfordringer i nord og sør, noe som bidrar til å se likheter og ulikheter på tvers av geografiske, økonomiske og kulturelle skillelinjer, sier Stuvøy og legger til:

— Som lærere blir vi også utfordret gjennom studentenes mangfoldige bakgrunner, og det bidrar til et interessant læringsmiljø. Det er kanskje et viktig bidrag i bistandsøyemed, at vi lærer med og ikke om hverandre.