Knut Kjeldstadli er død

Knut Kjeldstadli var professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Natt til 4. november sovnet han fredfullt inn etter lang tids sykdom, skriver hans bror Erik på Facebook.

Og den profilerte professoren har satt spor. 

Tore Linné Eriksen, som er professor emeritus ved OsloMet, var Kjeldstadlis venn i mer enn seksti år.

— Det som kjennetegnet Knut var en blanding av intellektuell skarphet, og personlig sjenerøsitet overfor kollegaer, studenter og venner. Fra mitt perspektiv har han vist at det ikke er noen motsetning mellom å være norsk historiker med vekt på norsk samfunnshistorie, og å være opptatt av globale perspektiver, sier Tore Linné Eriksen til Khrono.

Høyt respektert

Kjeldstadli er godt kjent for sitt engasjement og sin faglige bredde. Som professor forsket han blant annet på sosialhistorie, arbeiderhistorie, arbeiderbevegelsens historie og byhistorie. Han spesialiserte seg på perioden med norsk historie fra 1900 til 1940.

Fra 1992—1996 var Kjeldstadli professor II ved Universitetet i Bergen, og fra 1996 til 2018 var han professor i moderne historie på Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO.

— Knut var professor ved vårt institutt mellom 1996 og 2018 og etterlot seg et betydelig avtrykk i norsk og nordisk historieforskning gjennom flere tiår. Han var en høyt respektert underviser og veileder, og hans dedikasjon til både fag og studenter vil bli husket med stor takknemlighet, skriver Eirinn Larsen, instituttleder ved IAKH ved UiO, i en SMS til Khrono.

Gjøre verden til et bedre sted

Kjeldstadli var engasjert i stiftelsen av Norsk historikerforening (Hifo) i 1982, og satt som foreningens første leder. Hans innføringsbok i historie, Fortida er ikke hva den en gang var, er godt kjent for historiestudenter både i Norge og i utlandet, siden den er oversatt til flere språk. 

— Han var en av de tidligste pionerene her hjemme på global historie og miljøhistorie. Han har deltatt internasjonalt i mange forskernettverk og aktivistnettverk mot global nyliberalisme, sier Linné Eriksen. 

— Han kjente en forpliktelse til å bruke sin enorme kapasitet og engasjement, for å gjøre verden til et bedre sted, forteller Eriksen. 

Han var uttalt motstander av globalismen, og var engasjert i de årlige Globaliseringskonferansene og i folkebevegelsen Attac. Hans arbeid for Lund-kommisjonen i 1994-1996, «var et uttrykk for hans samfunnsengasjement», skriver Jan Eivind Myhre på Store norske leksikon. 

Hilde Gunn Slottemo, som er historieprofessor ved Nord universitetet og nestleder i Forskerforbundet, kjente Kjeldstadli gjennom faget. 

— Han jobbet med sosialhistorie, slik jeg gjør, og var opptatt av de samme faglige temaene som meg. Blant annet fagforeningshistorie, arbeidslivshistorie og «gutta på gølvet». 

Et år satt Slottemo i 1. mai-komiteen i Verdalen, og inviterte Kjeldstadli til å holde tale på 1. mai-feiringen der, for ti-femten år siden. Han holdt en god tale, minnes Slottemo, og så ble han med henne og ektemannen hjem for å spise sodd. 

— Primus motor

— Han var primus motor for å starte Hifo og var alltid til stede. Han var opptatt av å skulle bringe historikerne sammen, og av å bruke kunnskapen sin i samfunnssammenheng. Vi fant hverandre i vårt engasjement for å formidle og å delta i offentligheten som historikere, sier Slottemo.

— Kunnskapen vi har må deles. Der var han forbilledlig. Han skrev mye for en bred allmennhet. 

Selv om Slottemo primært møtte Kjeldstadli i faglige sammenhenger, fikk hun et inntrykk av ham som hyggelig, raus og inkluderende. 

— Jeg opplevde at han prøvde å ta vare på folk, inkludere folk i miljøet og få med alle. Derfor var han så opptatt av Hifo og å skape både faglige og sosiale arenaer hvor man kunne møtes.

«Har du lest dette?»

Guri Hjeltnes minnes Kjeldstadli på Facebook.

— En lapp fra Knut. «Har du lest dette?» «Kjenner du til denne artikkelen». «Noe for deg?» Iblant lå det bare noe i postkassen med gul post-it lapp på. Andre ganger en liten hvit konvolutt med en avrevet hvit strimmel inni med et tips, skrevet med blyant, og «Hilsen Knut».

Hun beskriver Kjeldstadli som en enestående raus og klok kollega. 

— Mitt aller første personlige møte med Knut var da han insisterte på å komme opp i Arbeiderbladet for å fortelle meg (og få meg til å skrive) om en ny institusjon — som skulle sikre gode betingelser og oppdrag for historikere. Det var selvsagt HIFOs spede start. Han var gründer og gjennomfører. Takk for alle treff. Hvil i fred, Knut, skriver Hjeltnes.

Knut Kjeldstadli ble 77 år gammel.

Endringslogg. 6. november kl. 7:05 endret et sitat fra «litt mindre jævlig sted» til «et bedre sted».