Debatt ● Per S. Refseth og Morten Oksvold

Publiserings­utvalget anbefaler å melde inn bekymringer.
Vi forsøkte.

Vi hadde lenge hatt våre mistanker om megatidsskriftet. Så da ansvarlig redaktør bekreftet at det hadde publisert falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker var vel saken klar? Ikke for Publiseringsutvalget.

Det nasjonale publiseringsutvalget utreder nå fremtiden for publiseringsindikatoren og arbeidet med kanalregisteret, skriver kronikkforfatterne. — Eksempelet Fuel viser at det er store svakheter i hvordan tidsskrift vurderes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vitenskapelig publisering er i en krise. Det publiseres enorme mengder med falske forskningsresultater. Mange tidsskrifter — som skal sørge for nødvendig kvalitetssikring — gjør ikke jobben sin godt nok. Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på ulike tidsskrift. 

I et debattinnlegg i Khrono gir det nasjonale publiseringsutvalget i Norge råd om hvordan man kan navigere i dette uoversiktlige publiseringslandskapet. De anbefaler å bruke nivåinndelingen av tidsskrift i kanalregisteret som rettesnor for hva som er gode tidsskrifter. Og de oppfordrer forskere og andre til å gi tilbakemelding dersom man oppdager uheldige forhold vedrørende tidsskrifter i registeret.

I 2023 gjorde vi som publiseringsutvalget anbefaler. Vi sendte inn bekymringsmeldinger om tidsskriftet Fuel, som er på nivå 2 innen fagområdet energi. Fuel er et megatidsskrift på forlaget Elsevier. Megatidsskrifter (‘mega journals’) er tidsskrifter som utgir et stort antall artikler og som ikke har noen begrensning i antall artikler. 

Nivå 2 i den norske publiseringsindikatoren skal være begrenset til «publiseringskanaler som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger, som utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere og som til sammen utgir om lag en femtedel (20 %) av fagets vitenskapelige publikasjoner».

Kan et megatidsskrift som årlig utgir tusenvis av artikler være blant «de mest ledende»? Alle megatidsskrifter er selvsagt ikke like. Noen har bedre og strengere kvalitetssikringsrutiner enn andre, men kvaliteten i mange megatidsskrifter har vært omdiskutert. Fortjener de å bli anerkjent som vitenskapelige? Flere av megatidsskriftene har mistet sin godkjent-status i det norske kanalregisteret.

Det finnes også megatidsskrifter på nivå 2, og et av disse er Fuel. I 2023 publiserte de 3472 artikler. To måneder ut i 2024 har de allerede publisert 1900 artikler. Fortsetter de i dette tempoet vil de altså publisere over 7 000 artikler i 2024. Kan et tidsskrift med et slikt publiseringsvolum være på nivå 2?

Flere av megatidsskriftene har mistet sin godkjent-status i det norske kanalregisteret.

Per S. Refseth og Morten Oksvold

I 2022 undersøkte vi forekomsten av merkelige og uvitenskapelige fraser i vitenskapelige artikler. Fuel var et av tidsskriftene som scoret høyt på innhold av fraser som «The authors do not have permission to share data» og «The data that has been used is confidential» under Data availability. At forskerne hevder at forskningsdataene ikke kan deles betyr selvfølgelig ikke at forskningsartiklene er falske, men det er grunn til bekymring når så mange av artikkelforfatterne innen fagfeltet energi tilsynelatende ikke ønsker å dele data. 

På bakgrunn av disse funnene sendte vi derfor en bekymringsmelding til kanalregisteret, hvor vi ba om en ny vurdering av tidsskriftet.

I Norge er det komiteer for ulike fagområder som bestemmer hvilke tidsskrift som skal være på nivå 2. Svaret fra Det nasjonale publiseringsutvalget i juni 2023 var at komiteen i energi hadde gjennomført en ny vurdering og de hadde «etter en helhetlig vurdering konkludert med at de ønsker å beholde tidsskriftet på nivå 2.»

I oktober 2023 sprekker nyheten som viser at vår bekymring var berettiget. En av de ansvarlige redaktørene i Fuel, professor Jillian L. Goldfarb ved Cornell University, trekker seg med umiddelbar virkning. I sin begrunnelse for å trekke seg, oppga Goldfarb blant annet tre hovedårsaker:

  1. Goldfarb oppdaget at tidsskriftet hadde publisert en stor mengde falske artikler, trolig produsert av artikkelfabrikker. Elsevier fulgte ikke opp Goldfarbs bekymringsmelding til forlagets etiske råd om dette.

  2. Elsevier ansatte en egen redaktør (Principal Editor) for Asia som viste seg å være knyttet til artikkelfabrikkene. Når dette ble oppdaget, forsøkte Elsevier å feie dette under teppet.

  3. Elsevier foreslo ulike kandidater til tidsskriftets redaksjon, som viste seg å ha en problematisk forhistorie, bl.a. manglende erfaring med akademisk publisering, og andre med flere tilbaketrukne artikler.

Goldfarb konkluderte med at Elsevier prioriterer profitt foran publiseringsetikk i måten dette tidsskriftet drives.

Da dette ble offentliggjort la vi inn en ny kommentar til tidsskriftet i kanalregisteret, hvor vi viste til Goldfarbs erfaringer. Når en av de ansvarlige redaktørene bekrefter at tidsskriftet publiserer falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker så er det vel saken klar? 

Vi forventet derfor at tidsskriftet ville bli degradert. Skuffelsen var derfor stor da det den 24. januar 2024 ble gjort et uventet vedtak: «På vedtaksmøtet med Arbeidsutvalget for Det nasjonale publiseringsutvalget 19.01.24, bestemte vi at tidsskriftet beholder nivå 2.»

Har våre bekymringsmeldinger blitt avvist fordi vi ikke kan fagfeltet? Hvem har bedre erfaring med publiseringskanalen enn en ansvarlig redaktør?

Per S. Refseth og Morten Oksvold

Vi la også merke til at det har blitt lagt ut en tilleggsopplysning på Fuel sin post i kanalregisteret: «Bekymringer bør bygge på egne erfaringer med publiseringskanalen det gjelder, ekspertise i vedkommende fagfelt og kriteriene til nivå 1.»

Har våre bekymringsmeldinger blitt avvist fordi vi ikke kan fagfeltet? Ble innlegget til Goldfarb i det hele tatt lest? Hvem har bedre erfaring med publiseringskanalen enn en ansvarlig redaktør? Hvordan vekter fagkomiteene ulike erfaringer og bekymringsmeldinger når man vurderer et tidsskrift?

Bekymringsmeldinger og varsler om falsk forskning kommer i mange ulike kanaler. Hvilke kilder bruker komiteene i publiseringsindikatoren for å vurdere kvaliteten på tidsskrift? Må bekymringsmeldingene komme direkte i kanalregisteret fra de som har erfaring? Det vil i tilfelle utelukke en stor mengde informasjon.

Det nasjonale publiseringsutvalget utreder nå fremtiden for publiseringsindikatoren og arbeidet med kanalregisteret, og det er mulig det blir slutt på nivåinndelingen. Eksempelet Fuel viser at det er store svakheter i hvordan tidsskrift vurderes.

Powered by Labrador CMS