Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren 28. april 2024 - 09:09
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser. 20. april 2024 - 08:26
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk Regjeringen ønsker at norske forskere skal ha tilgang til gode norskspråklige vitenskapelige publiseringskanaler. Universitetet i Oslo ønsker det tydeligvis ikke.
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse Førsteamanuensis Ingar Haaland ved Norges Handelshøyskole fikk 64.000 kroner i publiseringsbonus for å publisere to artikler i topptidsskrifter. Flere andre høgskoler og forskningsinstitutter har lignende ordninger.
Publiseringens hamsterhjul Akademia kan føles som en endeløs maraton etter publikasjoner. Men hva med forskningens dypere formål?
Ansatte som publiserer for lite, får mindre forskningstid I kampen om å bli universitet, skjerper VID vitenskapelige høgskole forskningskravene. Flere universiteter og høgskoler har lignende ordninger.
— Overraskende fra Publiseringsutvalget Morten Oksvold og Per S. Refseth svarer Publiseringsutvalget.
Nivå 2 for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker Nils Christian Stenseth husker godt da han fikk sin første artikkel publisert i Nature. Nå vil flere universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter fjerne det øverste nivået for slike prestisjetidsskrifter.
Artikler som selv sier at KI-verktøy har laget dem, blir publisert Guillaume Cabanac avslører ChatGPT-genererte artikler. Selv artikler som rett ut sier at de er laget av KI-verktøy, ender opp med å bli publisert.
Vår metode er å lytte til forskere med spesialkompetanse Det nasjonale publiseringsutvalget tar alle bekymringsmeldinger på stort alvor. Vi lytter da til forskere med spesialkompetanse. Kommer det nye opplysninger kan vi vurdere på nytt.
Publiseringsutvalget anbefaler å melde inn bekymringer. Vi forsøkte. Vi hadde lenge hatt våre mistanker om megatidsskriftet. Så da ansvarlig redaktør bekreftet at det hadde publisert falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker var vel saken klar? Ikke for Publiseringsutvalget.
Tre råd i et uoversiktlig publiseringslandsskap Publiseringslandsskapet er i endring. Det kan være vanskelig å finne ut hva som er gode tidsskrifter, hva som er åpne tidsskrifter, og hvilke tidsskrifter som er røvertidsskrifter. Vi har tre råd.
Over 170 norske artikler er blitt publisert i tidsskrift som blir svartelistet Ida Vaa Johnsen mistenkte ikke at det var noe galt med tidsskriftet hun publiserte i. Nå mister det godkjenningen i Norge og blir i praksis svartelistet. De siste årene har 46 tidsskrifter blitt degradert til nivå null.
Han avslører forskningsfusk: — Skremmende omfang — Forskningen må komme på rett kjøl igjen, sier Morten Oksvold. Han er del av et internasjonalt nettverk som har avslørt mange hundre falske vitenskapelige artikler.
Russiske forskere vender seg mot Kina Før samarbeidet russiske forskere mest med kolleger i Tyskland og USA, men nå har Kina overtatt plassen. Russiske forskere har også sluttet å dra på internasjonale konferanser.
Falsk forskning truer demokratiet Hva skjer med samfunnsdebatten og demokratiet vårt hvis vi ikke lenger kan stole på forskning? Fabrikkerte «forskningspublikasjoner» kan true med å rive bort selve grunnmuren i samfunnsstrukturen vår.
Åpen tilgang er svaret, men hva er problemet? Budskapet i den nye nasjonale strategien for vitenskapelig publisering er at det viktigste tiltaket for fremtiden er å forbedre systemet for åpen publisering. Hvordan kan det ha seg at en nasjonal strategi er blitt så enøyd?
Regjeringen refser forskere: Forskning skal publiseres 12.000 pasienter har blitt forsket på, uten at sykehusene og universitetene har publisert resultatene. Dette er ikke i tråd med forskningsetisk praksis, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).
Har forsket på 12.000 pasienter uten å publisere resultatene — Det er et svik mot pasientene, sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam.
Mer åpenhet om forskningssvindel Det er en økende tendens til at alle steg i forskningsprosessen skal være tilgjengelige for leserne. Bør også behandlingen av forskningsfusk bli mer transparent?
Et oppgjør med språklig ukultur Det er ingen fornuftig grunn til at akademikere skal sende fra seg artikler til fagfellevurdering som minner mer om en kladd enn et ærlig førsteutkast.
Norge holder på tredjeplassen Kina troner på publiseringstoppen, men også norske forskere gjør det bra sett med internasjonale øyne.
Publiseringsindikatoren utredes, innspill ønskes! Hvordan bør publiseringsindikatoren utformes for best å ivareta behovene til nasjonal statistikk, til forvaltninga, institusjonene, og forskningsmiljøene? Dette er viktige spørsmål når publiseringsindikatoren nå utredes.
Forskarar publiserer ein gong i veka — mistenker fusk Langt fleire forskarar enn før er tilsynelatande ekstremt produktive. Ekspertar trur ikkje alle har reint mjøl i posen.
Hvordan blir fremtidens strategi for vitenskapelig publisering? Her er hovedpunktene i rapporten fra arbeidsgruppen for fremtidig nasjonal publiseringsstrategi, som lanseres torsdag.
NFFO: — Forståelsen for det litterære kretsløpet i UH-sektoren er for svak Bragepriser kommer ikke av seg selv.
Forskningskultur på avveie: om toppforskning og publiseringsjag Hvordan kan vi være bekjent med en forskningskultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og slurvete utført forskning?
Italias helseminister i søkelyset etter mulig forskningsfusk Avis fant dupliserte bilder i åtte artikler med den italienske helseministeren som medforfatter. Selv avviser han noe ansvar.
Stadig flere artikler trekkes på grunn av manipulert fagfellevurdering Det har vært en voldsom økning i artikler som trekkes på grunn av falsk eller tvilsom fagfellevurdering.
Vil møte tvilsom forfatterpraksis med grep fra filmindustrien Noen settes opp som forfattere uten å fortjene det, andre får ingen ære for jobben de har gjort. Er det på tide å erstatte forfatterskap i forskningsartikler med kreditering som om de var filmer?
Utvalg: Publisering skal fortsatt telles – vi skal utrede hvordan Mange tror at rapporteringen og det faglige arbeidet rundt publiseringsindikatoren legges ned når den ikke lenger skal påvirke budsjettene i like stor grad. Dette er på ingen måte riktig, skriver utvalg.
Redaktørprotestene Det har vært masseflukt på masseflukt fra tidsskrifter de siste månedene. Møt en av redaktørene som har trukket seg.
Forskere er mer skråsikre og skrytete om forskningsfunn En analyse av 2600 forskningsartikler viser at forskerne tar færre forbehold enn før når de publiserer sine forskningsresultater. De skryter mer.
Masseflukt av redaktører fra flere tidsskrifter Redaktører forlater tidsskrifter i protest mot blant annet høye publiseringsavgifter.
Få kvinner på publiseringstoppen: — Det er jo ikke helt likestilling i dette landet Kun 11 av de 100 forskerne som publiserer mest, er kvinner. Toppforsker Sigrun Halvorsen tror blant annet det handler om at menn har mulighet til å jobbe mer enn kvinner.
Disse forskerne publiserer mest i Norge Norges mest publiserende forsker har i snitt fått publisert to artikler i uka.
Roser fra Rice til Halvorsen og Hoel Interessant sammenheng mellom selvplagiat og open access-publisering, mener Curt Rice, som også har to roser og en kaktus å dele ut i årets sommerintervju.
Planen etter Plan S Fire år etter at Norge sluttet seg til Plan S, er det på tide med en sterkere politisk innsats for å sikre en god overgang til åpen publisering, mener Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.
Truer med å flykte fra tidsskrift etter at redaktøren ble kastet Utgiveren ville sjudoble antallet publiserte artikler. Sjefredaktøren sa nei, og ble erstattet.
Nei er utsatt ja Kan presset om å publisere bli mer håndterbart om vi feirer alle prosessene, er åpne om avslag og innfører holdningen «nei er utsatt ja»?
Hvordan ønsker vi at et fremtidig publiseringslandskap skal se ut? Større åpenhet i forskningen vil kunne gi store samfunnsmessig gevinster og samtidig bidra til en sunnere forskningskultur, skriver representanter fra en arbeidsgruppe som i vår har arbeidet med en ny strategi for norsk vitenskapelig publisering i fremtiden. Her legger de frem noen av sine anbefalinger.
EU: Vil ha mer åpen publisering uten betaling for forfattere og lesere EU-rådet ber om strategier for nye publiseringsmodeller, uten forfatterbetaling.
Over 300 artikler om covid-19 er blitt trukket tilbake — Det er en del under pandemien som har kompromisset på de etiske standardene, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.
Naiv satsing på åpen tilgang ødelegger vitenskapelig publisering Det vil trenge modig, åpen debatt og selvgransking å snu en utvikling som utilsiktet har ført vitenskapelig publisering i et alvorlig uføre, skriver Bretthauer og Hem.
Masseflukt fra tidsskrift i protest mot «uetisk» høye publiseringspriser Over 40 redaktører i to tidsskrifter utgitt av forlagsgiganten Elsevier har sluttet i protest og starter nytt tidsskrift.
Vil ha mer publisering uten betaling for forfattere og lesere Utkast til felles EU-uttalelse om framtida for forskningspublisering peker på modeller uten forfatterbetaling. Avgjørende, mener universitetsallianse.
Er Utsynsmeldingen et «angrep» på forskningen? Den må sees i lys av at UH-sektoren ikke er det den en gang var, skriver Per Arne Bjørkum.
Fjerner over femti tidsskrifter fra database, hele 19 fra samme forlag Nesten 20 tidsskrifter fra forlaget Hindawi fjernes fra Web of Science.
Regjeringen vil fjerne belønning for publisering. Ekspert frykter forskning blir skadelidende — Litt ugjennomtenkt, sier forskningsleder Espen Solberg om regjeringens forslag om å fjerne tellekantene.
Flukt fra tidsskrift: Redaktører og flertall i redaksjonsråd trekker seg De fryktet anklager om hykleri. Nå har både redaktører og store deler av redaksjonsrådet trukket seg.
Vi har forlatt redaksjonsrådet i Publications Redaktør, viseredaktør og to tredeler av redaksjonsrådet gikk av. Her er begrunnelsen, signert Craig Aaen-Stockdale, Oscar Westlund og Jan Erik Frantsvåg.
Høgskole fortviler: Eks-stipendiat fortsetter å publisere i deres navn Høgskulen på Vestlandet (HVL) ber forlag trekke tilbake artikler eller endre tilknytning for eks-stipendiat som fortsetter å publisere som HVL-ansatt. To artikler er trukket, men nye dukker opp.
Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten? Vi har mange flinke formidlere i Norge. Men det er verken institusjonene eller ledernes fortjeneste, skriver Espen Gamlund.
«Relativt stor avstand» i forhandlingene over to måneder på overtid «Det er vanskelig å si når, eller om, vi kan få til en ny avtale» skriver Sikt i oppdateringen til deltakerne i forlagsavtalen.
Professor fikk kritikk for å «sette ut» CV-skriving til postdoktor Da professoren ble anklaget for plagiat, nektet han for å ha bidratt på artikkelen. Men han hadde den likevel på CV-en sin, som han ikke hadde skrevet selv.
Norske forskere publiserte mer under pandemien: — For noen forskere var det positivt Mange spådde at forskningen ville få seg en knekk under pandemien. Men færre møter og reiser kan ha gitt bedre tid til å forske.
Akademias kontroll med vitenskapelig publisering - slik kan det gjøres En ny utvikling kan bidra til å føre kontrollen med vitenskapelig publisering tilbake til akademia, skriver Leif Longva og Bård Smedsrød i denne kronikken.
ChatGPT ført opp som medforfatter av forskningsartikler. Storforlag sier nei Et par måneder etter lansering har ChatGPT dukket opp som medforfatter. Springer Nature sier nei til forfatterkreditering, men ja til bruk.
Et forsvar for kvalitetsvurderinger og fagfellevurderinger Det er forunderlig at lederen av en av Norges fremste utdanningsinstitusjoner ikke er mer opptatt av den rollen de vitenskapelige tidsskriftene spiller med hensyn til å bidra til og sikre kvalitet.
Redaktører i vitenskaplige tidsskrifter publiserer seg selv Selvpublisering er utbredt blant redaktører, men studien av vitenskapelige tidsskrifter avdekker også at bare åtte prosent av sjefredaktørene er kvinner.
Vitenskapsakademier med skarp kritikk av høye forfatterbetalinger Opphavsrett og flere felleskapsdrevne tidsskrifter som ikke krever betaling av forfattere og leser. Slik vil europeiske vitenskapsakademier presse store forlag.
Ble trukket for 17 år siden, nå skal skandaleartiklene merkes Artikler som ble trukket for årevis siden er fortsatt ikke merket med at de er trukket i informasjonssystemet Cristin. Det skal skje nå, varsles det fra UiO.
Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0 [...] et resultat av en uvitenhet som er pinlig for institusjoner som vil være sentrale i kunnskapsutvikling og formidling, skriver Olav Torvund.
Rektor med hard dom over tidsskriftene: — Vi kan bare dumpe dem Norge hadde forlagsavtaler med en prislapp på nær 215 millioner kroner i 2022. — Noen har kommet inn i prosessen for å melke oss, vi skal bare sparke dem ut, sier NMBU-rektor Curt Rice.
Tidsskrift publiserte artikkel som kun består av et spørsmål — Fascinerende at dette regnes som en artikkel, sier instituttleder.
Avviser betaling av fagfeller, mener det truer den akademiske dugnaden Å betale fagfeller er å starte i feil ende, mener Aksel Tjora. — Problemet er at det publiseres for mange artikler, sier han.
Utfordrer forlagsgigantene – tilbyr betaling for fagfellevurdering Det anslås at forskere globalt brukte over 100 millioner timer på fagfellevurderinger i 2020. Det er på tide de får betalt for arbeidet, mener UiO-professor Jonas R. Kunst.
Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider Dette må bare droppes, skriver professor ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund.
Ingen enighet med storforlag — kan miste tilgang til flere tusen tidsskrifter Norske institusjoner kan fra nyttår bli stående uten forlagsavtaler som omfatter rundt 6800 tidsskrifter.
Storforlag trakk artikkel av høgskole-stipendiat. Mistenker «papirmølle» I løpet av et drøyt år var stipendiaten ved Høgskulen på Vestlandet medforfatter på over 30 vitenskapelige artikler. Nå har Springer Nature trukket tilbake en av dem.
Bronse til Norge i forskning per innbygger Norge har tatt steget opp på pallen og er nummer tre i verden målt i forskningsproduksjon i forhold til innbyggertall, viser ny rapport.
Skandaleartiklene siteres årevis etter at de ble trukket I forskningslitteraturen finnes det et liv for artikler etter at det er oppdaget feil eller fusk og de er trukket tilbake. Det kan ha konsekvenser for liv og helse, advarer rektor.
Avdekker «kjendisfaktor»: Det lønner seg å være kjent for å bli publisert Fagfeller anbefaler oftere artikler skrevet av kjente forskere, viser studie.
Seksten år etter forskingsskandalen ligger artiklene fortsatt i den nasjonale databasen Til tross for at forskningsartiklene er blitt trukket tilbake på grunn av feil eller juks, ligger de fortsatt i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin. Det gjelder blant annet artiklene til Jon Sudbø.
Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake I en database med tusener av forskningsartikler som er trukket finner vi også norske signaturer.
Nå har Kina klatret forbi USA på siteringstoppen Kina har gått forbi USA på listen over de mest siterte forskningsartiklene, ifølge ny analyse.
Vil kaste om på evalueringsregime og søknadssystem Forskningsrådet signerte sist uke en europeisk avtale som skal bygge ned tellekanter. Samtidig varsler direktør Mari Sundli Tveit flere endringer i systemet for søknader og tildeling av forskningsmidler.
Da de startet, ble 45 artikler trukket tilbake hver måned. Så økte det til 300 Antallet forskningsartikler som blir trukket tilbake, har økt betydelig siden Ivan Oransky startet Retraction Watch. Men enda flere artikler burde blitt trukket, mener han.
Avdekker kjønnsgap: Kvinner anerkjennes sjeldnere som forfattere Det er lettere å komme med som forfatter om du er mann, ifølge studie.
Forlagenes markedsmakt truer den akademiske friheten Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.
Sustainability er ute av listen over godkjente tidsskrifter Kritisert topptidsskrift med 1600 norske bidrag i 2021 rykker inn i gråsonen.
Publisering, formidling og rettsbeskyttelse: Er akademikere fritt vilt? Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?
NTNU-artikkel stjålet av kinesere og piratpublisert NTNU-forskerne fikk refusert en artikkel i et forskningstidsskrift. Etter en stund dukket den opp i et «røvertidsskrift» med kinesiske forskere som forfattere.
Publiseringsindikatoren og hva vi kan lære av Finland I motsetning til Norge finner ikke finnene at publiseringsindikatoren er i strid med ambisjonene om mer åpen forskning, skriver Vidar Røeggen.
Kjønnsforskjellene i publisering er mindre enn antatt Kvinner har ikke et «publiseringsproblem», men vår forståelse av publiseringsadferd er for lite nyansert, skriver innleggsforfatterne.
For enkelt fra Hatlen-utvalget Hatlen-utvalgets anbefalinger synes å ha to grunnleggende svakheter, nemlig en resultatdel som bare er knyttet til utdanning, samt manglende konsekvensanalyse ved å gå bort fra den eksisterende modellen, mener Tor Eldevik.
Etter tellekantene «Av og til er det mulig å samle støtte for å få fjernet eller endret et system fordi det er sterkt mislikt, men så viser det seg at mange ikke har tenkt tilstrekkelig gjennom alternativene», skriver Arve Hjelseth.
Farvel til tellekantene «Avviklingen av tellekantssystemet vil være et steg i riktig retning for universitets- og høgskolesektoren», skriver Emil Øversveen.
Avvikling av publiseringsindikatoren er avbyråkratisering på sitt beste Før vi diskuterer om publiseringsindikatoren skal avvikles, må vi bli enige om hva den er.
Dom over nytt vitenarkiv: Leverer ikke det sektoren trenger Forstår ikke sektorens behov og gjør det unødvendig komplisert, er noen av tilbakemeldingene om Nasjonalt vitenarkiv.
Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem Sentrale organisasjoner i kunnskapssektoren roper alarm om ny løsning for registrering av forskning og vitenskap. De ønsker at Kunnskapsdepartementet vurderer full stopp av ny løsning.
— Vi må bli kvitt besettelsen rundt «publiser eller forsvinn» Han langer ut mot «skandaløse» publiseringspriser og ber forskere publisere mindre. Han er arkitekten bak Plan S. Og det er en ting han angrer på.
Finansieringssystemet må belønne forskningen – Mange er fornøyde med at tellekantene forsvinner. Jeg mener vi skal tenke oss om før vi jubler.
Tellekanter kan være bra, særlig for damer — Kan vi komme tilbake til det som burde være kjernen i diskusjonen som handler om hvordan vi vurderer akademisk arbeid?
Internasjonal direktør og mestpubliserende kvinne Kreftforsker Elisabete Weiderpass leder internasjonalt kreftarbeid på oppdrag for Verdens helseorganisasjon. Hun er på publiseringstoppen i Norge.
NTNU har flest på topplisten over de som publiserer mest NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen hadde flest mestpubliserende forskere på topp 200-liste 2017-2020.
Norge er et av verdens mest forskningsintensive land — mener maktpersoner bør se på om vi er rett veg Det er tre viktige drivere som gir Norge en slik topplassering, ifølge en forsker.
Kina er verdens største forskningsnasjon, men ny reform kan skape endringer Kina leverer for andre år på rad flere forskningsartikler enn USA. Og det uten store deler av landets artikler, som er skrevet på kinesisk.
Stans gratisarbeidet for grådige tidsskriftsforlag I en tid med stramme budsjetter bør både Riksrevisjonen og alle ledere i universitets- og høgskolesektoren interessere seg for sløseriet av midler som går til overprisede tidsskrifter.
UiT vil bli like gode som Harvard Ny publiseringsordning ved UiT Norges arktiske universitet skal sikre full åpen tilgang til alle tidsskriftartikler, uansett publiseringskanal.
Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular? Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.
Internasjonaliseringen røpes av sin tunge Ved den akademiske majoritetens overgang til engelsk som språkstandard, undergraves en ambisiøs skriftkultur på morsmål, ifølge førstelektor Jørgen Lund.
I gammal tid var fellesspråket latin, nett no er det engelsk — Akademikarar opplyser og debatterar dagen lang, også svært mange av våre dyktige kollegaer frå andre land.
English with a bee taste — Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?
Retten til åpen publisering følger ikke «innfallsmetoden» Endringene som innføres gjennom Plan S skal sørge for at forskere kan publisere der de selv mener det er best, men samtidig gjøre artiklene åpent tilgjengelige.
Foreslår en felles publiseringstjeneste i sektoren En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) foreslår å slå sammen de åtte plattformene som i dag finnes på enkeltinstitusjoner, til én felles nasjonal publiseringstjeneste.
Vil ha ein nasjonal offensiv for norsk fagspråk Fokus på norsk fagspråk bør inn i den neste langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, meiner rektor Gunnar Yttri.
Nå er det over 8,8 millioner forskere på kloden, se hvor de befinner seg På fire år økte antallet forskere i verden med nær 14 prosent. Over halvparten er i USA, Kina og EU.
Vi innfører nivå X for tvilsomme tidsskrifter Vi får et økende antall bekymringsmeldinger fra forskere på kanaler vi allerede har godkjent, flere av dem utgis av forlaget MDPI.
Norske forskere har produsert 1000 flere artikler i 2020 enn året før Koronapandemi eller ikke. Forskere knyttet til norske institusjoner produserte flere artikler i 2020 enn året før.
Du vil dele studien på twitter? Ok, men gir det noen klikk? En studie har sett på hvor mange som egentlig klikker seg inn på forskning som deles på twitter.
En av fem siteringer går til en liten akademisk elite... og andelen har bare økt Økt siteringskonsentrasjon kan ha en selvforsterkende effekt, mener forskere.
Åpen publisering – hva viser statistikken? Den reelle andelen av deponerte artikler som aldri blir offentlig tilgjengelige, er synlig først ett år eller mer senere. Betydningen av denne faktoren er derfor mye mindre enn det Per Pippin Aspaas’ innlegg gir inntrykk av, skriver kronikkforfatterne.
Opprør mot tidsskrift etter at studie advarte forskere mot kvinnelige mentorer Det stormer rundt en studie som ble publisert i et Nature-tidsskrift forrige uke.
Bør forskere pålegges å formidle og undervise på norsk? Det er riktig at Språkrådet er bekymret for synkende bruk av norsk i universitets- og høgskolesektoren, men bekymringen dreier seg ikke om forskningspublisering, skriver Åse Wetås.
Hvor mye av norsk publisering oppfyller kravene i Plan S? Norsk forskning er på god vei mot full åpen tilgang. Det nasjonale målet om at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, er dermed innen rekkevidde, skriver forfatterne.
Ikke be lærestedene oppfordre sine forskere til mer publisering på norsk! Den viktigste grunnen til at andelen publikasjoner på norsk går ned er ikke at engelsk fortrenger norsk, men at den internasjonale publiseringen har økt med 50 prosent.
Norske forskere publiserer 70 prosent mer enn i 2010 Kina har gått forbi USA - og publiserer mest i verden.
Tidsskrift tar avstand fra Darwin-kritikk Vi visste ikke at forfatterne var kreasjonister, skriver redaktørene som publiserte Darwin-kritikk.
Roper varsku om uleselig forskning: — Folk kan ganske enkelt gi opp Det blir stadig flere av dem, de fleste brukes av de færreste. Nå ber statistiker forskere droppe unødvendige akronymer.
Over hundre tidsskrifter har forsvunnet fra nettet, 900 andre er i faresonen De siste to tiårene har 176 vitenskapelige tidsskrifter forsvunnet, ifølge studie.
Vi trenger kort og godt mer automagi i Cristin Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen.
Meiner forskarar må ha rett til å «klippe og lime» frå publiserte artiklar — Vi må komme bort frå tanken om at ein publisert forskingsartikkel er ein digital versjon av ein papirartikkel, meiner musikkforskar Alexander Refsum Jensenius.
Forskarar som får støtte kan ikkje lenger gi bort opphavsrett Frå 2021 får norske forskarar ikkje lenger pengar frå Forskingsrådet dersom dei gir bort opphavsretten til tidsskrift og forlag.
Ny viten bør skape begeistring, ikke bekymring Innen tradisjonell biologi har man i altfor stor grad basert seg på hva som overfladisk passer, og ikke hva som er den underliggende forklaring. Det er nettopp her finjustering gir et rikere rammeverk for en økt forståelse, skriver Steinar Thorvaldsen.
Har fått publisert Darwin-kritikk Tilfeldig utvikling eller evolusjon er ei svært usannsynleg forklaring på dei komplekse systema som opererer i celler i menneskekroppen. Det hevdar forskarane som har fått pengar for å utfordra Darwin.
Kan fagfellevurderingene bli litt mer dannet? Fagfellevurderingene bør vurderes, mener Jon A. Løkke og Stian Orm.
Fortsatt vekst i norsk publisering av forskning Norges idrettshøgskole har flest publikasjonspoeng per ansatt, størst vekst i prosent har Høgskolen i Østfold og Universitetet i Oslo leverer mest. Se alle tall.
Vi trenger en skjerpet bestemmelse om individuell akademisk frihet i UH-loven Det er en selvsagt del av akademisk frihet at forskeren selv skal kunne vurdere åpen publisering, skriver professor Kjell Erik Lommerud.
På god vei mot at norske vitenskapelige artikler er åpent tilgjengelig Publisering. Mange norske vitenskapelige artikler er allerede åpent tilgjengelige. Men samtidig koster det i snitt 20.000 kroner å publisere en artikkel som kan leses gratis.
Bør utdanningsinstitusjonene bidra til åpen tilgang gjennom egen forlagsvirksomhet? Publisering. Personlig er jeg ikke i tvil om at det i framtida vil være rom for både private aktører og publisering i regi av uh-institusjonene, skriver direktør ved universitetbiblioteket til OsloMet, Lars Egeland.
Isfront om åpen forskning i USA: Nobelpris-vinnere slår tilbake mot forlagsbransjen Publisering. «Påstandene fra forlagsbransjen er helt enkelt absurde», sier Randy Schekman til Khrono. Han er en av 21 nobelprisvinnere som ber Donald Trump gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig.
Signerte nok en avtale om åpen publisering Publisering. Norge har signert en treårig avtale med Frontiers. Dette er den første avtalen med en ren OA-utgiver. Les hvilke 27 institusjoner som er omfattet av avtalen, med et forlag det har vært kontrovers rundt.
Rapport advarer, men norske forskere bruker omstridt lisens som aldri før Åpen publisering. Det har vært et kraftig hopp i bruken av den mest åpne lisensen ved publisering med åpen tilgang. Nina Karlstrøm i Unit peker på avtaler med forlagsgiganter som en mulig forklaring.
Nyeste artikler
Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren
Argumenter mot akademisk boikott — kjente grep med lite hold
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.