Nå har Kina klatret forbi USA på siteringstoppen

Brussel (Khrono): Det har vært en voldsom vekst i publiseringer fra forskere ved institusjoner i Kina.

«Kina puster USA i nakken», slo vi fast for tre år siden. Da viste tallene for 2018 at USA sto for 430.000 publiserte artikler, eller 18 prosent av all vitenskapelig publisering i verden. Deretter fulgte Kina, med 16,4 prosent, etter å ha økt sin andel av verdensproduksjonen av vitenskapelige artikler.

Året etter kunne vi slå fast at Kina hadde gått forbi USA, med 466.000 artikler, mot 440.000 for USA. Det fortsatte året etter, da Kina sto for 18,3 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, mens USA sto for 15,7 prosent. Men som vi skrev den gang er tallet trolig høyere, fordi de ikke viser artikkelbidrag fra de fleste av Kinas egne tidsskrifter, på kinesisk.

les også

Kinas myke makt i hardt vær

— De satser i økende grad på egne tidsskrifter, der er det veldig stor produksjon. Det Kina gjør er at de spiller på flere hester, sa Kina-forsker og viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Mette Halskov Hansen, til Khrono.

Har klatret også til siteringstoppen

I takt med at Kina har klatret forbi USA i antall publiseringer er det også blitt stilt spørsmål ved kvaliteten i et system der høyt antall publisering belønnes. Det slår magasinet Science fast og viser til at det også er blitt pekt på såkalte papirmøller, som selger medforfatterskap.

I forlengelsen av dette peker magasinet på en fersk analyse som konkluderer med at forskere ved kinesiske institusjoner ikke bare har høy publisering, de har også gått forbi USA når det gjelder den mest siterte forskningen.

— Folk avskriver Kina med at de publiserer mye, med at det ikke er god kvalitet. Det er kortsiktig, sier Caroline Wagner ved Ohio State University til magasinet.

les også

Publiseringer teller tungt på den akademiske ryktebørsen

Har klatret raskt

Analysen er gjort av National Institute of Science and Technology Policy (NISTEP) i Japan og er omtalt av magasinet Science.

De har blant annet analysert de en prosent mest siterte artiklene internasjonalt. Men, som Science påpeker, har mange av disse flere forfattere. De har derfor brukt en beregning der æren deles, avhengig av hvor mange forfattere det er fra ulike land. En artikkel med tre svenske og en fransk forfatter gir 75 prosent av «æren» til Sverige og 25 prosent til Frankrike.

Med denne metoden kom de fram til at Kina sto for 27,2 prosent av de mest siterte artiklene i årene 2018-2020, mot 24,9 prosent for USA. Deretter fulgte Storbritannia med 5,5 prosent.

En gjennomgang av studien i den japanske avisa Asahi Shimbun viser at det har vært store endringer på listen over de ti prosent mest siterte artiklene, fordelt på land. Mens USA tidligere har stått for et langt høyere antall slike artikler enn noe annet land, har Kina klatret raskt opp på denne listen. Også her har de gått forbi USA.

les også

Fyrer løs mot «sjokkerende» mangel på penger til Kina-studier

Ifølge denne analysen sto institusjoner i Kina i perioden 2018-2020 for 46.352 artikler blant de ti prosent mest siterte, institusjoner i USA sto for 36.680. Ti år tidligere var bilde et annet, i perioden 2008-2010 sto USA for 36.910 artikler blant de ti prosent mest siterte, Kina kom på plassen etter med 9.011 artikler. Går vi ytterligere ti år tilbake var Kina på trettende plass på denne lista.

Ulike analyser

Det er flere måter å måle siteringer og innflytelse på. Science viser også til en studie fra US National Science Foundation, der de har målt andelen av hvert lands artikler som er høyt sitert, for å korrigere for at en ren telling av høyt siterte artikler favoriserer store land.

De viser samtidig til en studie publisert i tidsskriftet Scientometrics i 2019, gjort av blant andre nevnte Wagner, som ved hjelp av en annen metode kom fram til at Kina hadde flere artikler blant de en prosent mest siterte enn USA.

les også

Kina er verdens største forsknings­nasjon, men ny reform kan skape endringer