Khrono - nyheter om universiteter, høgskoler og forskning

Tidligere i januar ble det kjent at det ikke blir opptak av politistudenter i Alta til høsten. Den svært populære utdanningen ble startet opp som et pilotprosjekt i fjor, og hadde 254 søkere til 24 plasser.

— Vi får finansiering over statsbudsjettet, og i årets budsjett var ikke Alta med, sa prorektor Kjell Eirik Mortensen til Khrono.

Men i en pressemelding 16. januar kommer det fram at det likevel blir nytt opptak for studenter i Finnmarks-byen til høsten.

— Vi er glade for at regjeringen har funnet midler til å videreføre piloten i Alta, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, i pressemeldingen.

Utdanningen i Alta gjennomføres som en samlingsbasert utdanning, der studentene møtes noen ganger i semesteret og følger digital undervisning mellom samlingene hjemmefra. Studentene som ved politiutdanningen i Alta gjennomfører praksis i ett av de tre nordligste politidistriktene. Det er også egne kvoter for søkere med samisk språkkompetanse.

Eit sykkelstativ ved UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø er kåra til Noregs beste. Det prisvinnande stativet står utanfor Teorifagbygget, hus 2, i Breivika, og gjekk heilt til topps i ei kåring med meir enn 60 innsendte kandidatar.

Det skriv UiT på si heimeside.

UiT tok også andreplassen i konkurransen, med sykkelparkeringshuset i Midtparsellen i Breivika.

— Vi synest det er veldig morosamt og positivt å få denne anerkjenninga, uttalar Fredrik Juul Walløe, direktør ved Avdeling for bygg og eigedom ved UiT.

Sykkelstativet som fekk førsteplassen har vore testa ut det siste året. Gjennom ein app kan brukarar reservere plass og parkere sykkelen tørt og trygt i eit eige rom.

— Klimatiske forhold i Tromsø gjer at fleire nyttar elsyklar med breie dekk og større lastesyklar. Det har vi teke omsyn til i utforminga av sykkelparkeringane, seier campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen.

Kåringa er initiert av NTNU-forskar Jarvis Susłowicz, med støtte frå Syklistforeininga. Juryen kåra samstundes Noregs verste sykkelstativ. Det står utanfor ein skule i Nesodden kommune.

34.000 kvadratmeter og tusen arbeidsplasser i Bergen sentrum. Det er planen for nye Havforskningsinstituttet, som skal samlokaliseres med Fiskeridirektoratet. 15. januar ble de første tegningene av det nye bygget vist.

Planen er at bygget skal være ferdig i 2032. Men før den tid må for det første Bergen kommune vedta reguleringsplanen og for det andre Stortinget innvilge finansiering.

Saken om nybygg for Havforskningsinstituttet er langt fra ny. Først handlet det om plassering, og deretter var prosjektet tatt ut av forslaget til statsbudsjett for 2024.

– Vi ser frem til å bli samlet under ett tak i moderne lokaler. Sånn sikrer vi at vi kan drive fremtidsrettet og effektiv havforskning tett på andre viktige havaktører, sier havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø i en sak på Statsbyggs sider.

Det er lokalavisen Telen som melder at gründer Runar Vassbotten, som var med på å starte opp Pilot Flight Academy i Sandefjord, åpner for at den konkursrammede skolen kan havne i Notodden.

— Kostnadene ved å drive en flyskole på Notodden er mye lavere enn på Torp, og forutsetningene er mye bedre i Notodden, sier Vassbotten til Telen, gjengitt av NRK.

Pilot Flight Academy i Sandefjord meldte oppbud like før nyttår og flyskolen gikk dermed konkurs. 40 ansatte og 174 studenter er rammet.

Hugo Cogo Moreira, professor ved Høgskolen i Østfold, blir sjefredaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Research in Developmental Disabilities.

– Dette er en stor faglig anerkjennelse og en mulighet til å sette dagsorden, identifisere nye forskningsfronter og fremme tverrfaglige tilnærminger, sier Moreira på høgskolens nettside.

Tidsskriftet har nivå 1-status, og mottok i 2025 nær 2000 manuskripter fra forskere i hele verden. Som sjefredaktør skal Moreira sørge for kvalitet, integritet og relevans i alt som publiseres.

– Min hovedoppgave er å sikre den vitenskapelige kvaliteten gjennom en streng og rettferdig fagfellevurdert prosess. Basert på fagfellevurderinger og egne vurderinger tar jeg den endelige avgjørelsen om hva som publiseres, sier Moreira.

I tillegg er det en stor faglig anerkjennelse, sier Moreira, og et signal om at Østfold har ekspertise som internasjonal bidragsyter i et spesialisert forskningsfelt.

Før jul møtte Odd Hove i Oslo tingrett. Han hadde saksøkt Justis- og beredskapsdepartementet for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

Som ansatt i seksjon for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen varslet Hove om hvordan høgskolen gjennomførte ulovlige bakgrunnssjekker av studenter som hadde søkt om opptak til høgskolen i perioden 2016-18. Etter at praksisen ble kjent og høgskolen endret sine rutiner, fikk Hove klapp på skulderen fra Justisdepartementet for å ha vist mot som varsler. Likevel skulle tiden etterpå vise seg å være alt annet enn lett for Hove.

I tiden etter varslingssakene ble han 100 prosent sykemeldt, og da han kom tilbake ble han midlertidig omplassert til Oslo politidistrikt. Etter perioder på jobb avbrutt av nye runder med sykemeldinger, ble han permanent ansatt ved politidistriktet i 2021. De neste to årene hadde han nye runder med sykemelding i varierende grad, før han i juni 2024 fikk en skriftlig advarsel knyttet til sin jobbprestasjon. I desember samme år fikk han sparken fra sin stilling i Oslo politidistrikt.

Hove mener oppsigelsen har sammenheng med varslingssaken, og gikk derfor til søksmål mot staten. Departementet mener på sin side at Hove fikk sparken på grunn av arbeidsinnsatsen.

I en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av Dagsavisen, konkluderer tingretten med at oppsigelsen av Hove ikke var en gjengjeldelse for varslingssaken. Tvert imot mener retten at årsaken til oppsigelsen var Hoves lave produksjon og arbeidsytelse over tid.

Hove erkjenner til Dagsavisen at arbeidsytelsen har vært lav, men mener den har vært det på grunn av belastningene han har blitt utsatt for som varsler.

Han vurderer nå å anke dommen, og han har startet en Spleis for å følge saken videre i rettssystemet. I skrivende stund har han samlet inn nesten 70.000 kroner fra 170 givere.

Årets bærekraftskonferanse (SDG-konferansen) i universitets- og høgskolesektoren blir arrangert i Oslo 2.-3.februar, etter å ha foregått i Bergen i perioden 2018-25.

Temaet for konferansen er hvordan utdanning, livslang læring og tettere samarbeid om å ta i bruk kunnskapen vi har, kan bidra til å møte vår tids store og sammensatte utfordringer. Det dreier seg om klimakrisen, desinformasjon, KI-kappløpet, autoritær politikk og globale ulikheter.

– SDG-konferansen er en viktig arena som samler aktører fra hele landet og på tvers av sektorer for å snakke om utvikling for en bærekraftig framtid, sier prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Thodesen på oslomet.no.

– Jeg ser fram til å møte alle deltakerne i Oslo i februar, der vi skal tenke nytt om hvordan vi innretter utdanningssystemet og tilpasser måten vi samarbeider på i en tid med flere globale kriser, sier Thodesen.

OsloMet er arrangør sammen med den nasjonale komiteen for bærekraft i høyere utdanning.

Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) kan nå søke om støtte til prosjekter som bidrar til økt bærekraft ved universitetet. Ordningen, kalt Grønne midler, forvaltes av Grønt kontor og har som mål å støtte konkrete tiltak som kobler kunnskap og handling.

Det skriver Uniforum.

Den totale potten er på 300.000 kroner, og hvert prosjekt kan få inntil 30.000 kroner i støtte. Midlene deles ut fortløpende, uten fast søknadsfrist.

Blant prosjektene som tidligere har fått støtte, er et drivhus ved Naturhistorisk museum bygget med gjenbrukte materialer, samt et masterprosjekt om bærekraftige alternativer til blant annet betong, stål og plast.

— Vi søker særlig prosjekter som skaper samhandling mellom ansatte og studenter, og som er relevante for UiOs klima- og miljøstrategi, sier Julia Bueso, kommunikasjonansvarlig ved Grønt kontor.