Khrono - nyheter om universiteter, høgskoler og forskning

Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.

Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.

Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.

— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.

Åremålet til administrerende direktør i Forskningsrådet er seks år og utløper i mars 2027. Stillingen lyses nå ut, og styret i Forskningsrådet har nedsatt et rekrutteringsutvalg som skal gjennomføre prosessen.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

— Vi lyser nå ut en av de mest sentrale lederstillingene innen forskning og innovasjon i Norge. Stillingen lyses ut fordi åremålet til nåværende administrerende direktør går ut. Jeg ser fram til prosessen, sier styreleder Gunnar Bovim.

I dag er det Mari Sundli Tveit som har stillingen. Hun er i sitt første åremål. I Forskningsrådet kan direktøren tilsettes i inntil to åremålsperioder.

Søknadsfristen er 23. april og rekrutteringsprosessen vil pågå fram til sommeren 2026, melder Forskningsrådet.

Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.

Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.

Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.

Dette er søkerne:

• Emil Øvretveit, student
• Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
• Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
• Søker unntatt offentlighet

Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

Det skriver Times Higher Education.

I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

– Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

– Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.