Studiebarometeret
Nyeste artikler
Mest lest
Nyeste artikler
Mest lest
Kortnytt
Nye studietilbud ved Innlandet
Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.
Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.
– Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.
Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.
– For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.
Stine Grønvold, prorektor utdanning. Elen Sonja Klouman / Høgskolen Norske forskere med på FN-rapport
Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.
– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.
Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.
Fastrentene hos Lånekassen går opp
1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.
Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:
- 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
- 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
- 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)
Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.
— Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.
Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.
Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.
Fastrentene hos Lånekassen stiger. Lånekassen Roper varsko om studentidretten. – Et folkehelseproblem
Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.
Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.
— Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.
— Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.
Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.
— Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.
DNV bidrar til fire professorstillinger ved NTNU
DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.
– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.
Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).
Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.
– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.
Astrid Kristoffersen i DNV og Toril Hernes i NTNU. Kai T. Dragland UiA inngår avtale med Skift
Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.
– Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.
UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.
UiA-rektor Sunniva Whittaker og Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift. Jon-Petter Thorsen-Aptum / Knut Neerland Fylkeskommunen gir millioner til forskning i Trøndelag
Trøndelag fylkeskommune har bestemt seg for å gi friske midler til de regionale forskningsfondene (RFF) som i 2024 ble strøket fra statsbudsjettet.
– Det handler om å gi bedrifter og kommuner i Trøndelag gode rammevilkår for omstilling og utvikling, sier Ingvill Dalseg, leder for hovedutvalg næring og industri i Trøndelag fylkeskommune, i en pressemelding.
Det er satt av minimum 10 millioner årlig til RFF i årene som kommer.
Ordningen ble opprettet i 2010, og har fylt en viktig nisje i det nasjonale forskningssystemet. Det har skapt samarbeidsmuligheter mellom nøringsliv, kommune og forskningsmiljøer. Dalseg sier det har vært bred politisks enighet i Fylkestinget om å videreføre ordningen.
– Den nye forskningssatsingen er en viktig brikke i arbeidet med å bidra til økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Det handler om å styrke trøndersk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt, og om å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, sier Dalseg.
Ingvill Dalseg sier forskningssatsen til Trøndelag er en viktig brikke i arbeid med å øke bærekraftig verdiskapning. Trøndelag fylkeskommune Skal skrive sørsamisk historie
Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.
— Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.
Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».
Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.
Nyeste artikler
Dei vil ta over rektoratet ved Universitetet i Bergen. — Har breiare erfaring
Vil ha Bernt Hagtvet med som rådgiver for rektoratet
Han er en av få som vil bli instituttleder ved NTNU. Det bekymrer høyt og lavt
Tiden for dialog med studentene i Serbia er forbi
Sterkere sammen for et anerkjent, utadvendt og bærekraftig universitet
Mest lest
Hvorfor jeg har sluttet å gi fra meg forelesningsbildene
Professor ble innklaget til etikkutvalg fordi han ikke oppga religiøs tilhørighet
Stanser forskning som inneholder feil ord. — Katastrofalt
Stipendiaten måtte betale språkvask av egen lomme for å få publisere
20.000 forskere publiserer usannsynlig mange artikler