Vil ha forsvar og sikkerhet inn i Forskningsrådet 

Denne saken ble først publisert 4. juni 2024.

Åpen og fri forskning er en grunnpilar i et demokratisk samfunn, sier Forskningsrådets styreleder Gunnar Bovim.

— Men så er det sånn at verden er i en situasjon som er annerledes enn vi er vant med. Som vi håper er ekstraordinær, men som er preget av usikkerhet og krig, sier han.

Bovim har ledet en styringsgruppe som har levert rapporten «Et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning» på bestilling fra Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

For alt kan ikke deles i forsvars- og sikkerhetsforskningen. Alle kan ikke få tilgang til alt. Hvordan forske trygt på hemmelige ting, eller på ting som tilsynelatende er uskyldig, men som også kan ha militære formål? Hvordan kan forskningssystemet bidra til å styrke nasjonal sikkerhet og beredskap?

Vi må ta en fot i bakken og spørre oss om vi har vært naive, mener Bovim.

Han spør hvordan vi kan utvikle et system som ikke bare unngår naivitet, men som også sørger for at vi beskytter vår åpenhet og frihet gjennom kunnskap.

I rapporten kommer Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med fire forslag til tiltak.

sikkerhet

PST slår alarm i Bodø: — Russerne gjør hjemmeleksen sin

1. Økt bruk av sivile forskningsmiljøer

Rapporten peker på det er stor overføringsverdi fra forsvarsrelatert forskning til sivil forskning, og omvendt. Kunstig intelligens, stordata, romteknologi, kvanteteknologi, materialteknologi og sensorer er bare noen eksempler på områder som kan forventes å få store sivil-militære synergieffekter.

Arbeidsgruppa foreslår at det må være større muligheter for forskere og forskningsmiljøer å delta i skjermet og gradert forskning. «Faglig relevante og sikkerhetsklarerte aktører må da inviteres inn i forsvarssektorens forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid», står det.

Som eksempel bruker Gunnar Bovim forskning på kunstig intelligens (KI).

— Det kan godt være at det er forskningsprosjekter innen KI-forskning som viser seg å kunne få betydning for forsvarsevnen. Og da er det ikke sånn at alle andre må slutte med dét, og så skal FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) gjøre det alene. FFI er en utmerket organisasjon, men den er ikke veldig stor.

Hvis flere skal drive med denne typen forskning, må institusjonene lage systemer for tilgangsbegrensning, sier han.

Rapporten minner videre om at forskere, som driver med skjermet eller gradert forskning, i mindre grad enn andre kan publisere i tradisjonelle kanaler. Og publisering er viktig for å bygge en akademisk karriere. 

Men det bør likevel være mulig for forskere som driver med gradert forskning å bygge en akademisk karriere, mener arbeidsgruppa. For eksempel kan man publisere den ugraderte delen av forskningen åpent. Man kan eller å gå «inn og ut» av forsvarsforskning, ved å for eksempel kombinere en FFI-stilling med en bistilling ved en sivil institusjon.

Mange stillinger krever sikkerhetsklarering, som kan innebære at de må ha norsk statsborgerskap. Arbeidsgruppa anbefaler å sette i gang rekrutteringstiltak mot norske statsborgere, særlig innenfor teknologifag.

Trusselvurdering

Dette truer norske akademikere og forskere

2. Ny portefølje i Forskningsrådet

Forskningsrådet har 11 ulike porteføljer, for eksempel «klima og miljø», «energi og transport» og «helse». Egne porteføljestyrer bestemmer hvilke prosjekter som skal få forskningsmidler innenfor deres område.

Arbeidsgruppa foreslår å etablere en ny portefølje i Forskningsrådet med ansvar for forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap.

— Forskningsrådet, som er en konkurransearena, har kompetansen til å sikre at de aller beste prosjektene får støtte, sier Gunnar Bovim.

Gruppa anbefaler videre at porteføljestyrets medlemmer er sikkerhetsklarerte. Noen styremedlemmer bør dessuten være nominert av departementer med særskilt ansvar for nasjonal sikkerhet, mener den.

Porteføljen skal styrke forskningsbasert kunnskap innen forsvar, sikkerhet og beredskap, øke samarbeidet mellom forskere og de som bruker denne kunnskapen, og utvikle forskningsmiljøer og kompetanse for fremtidig gradert forskning.

Som hovedregel bør utlysninger, søknadsbehandling, tildeling og prosjektbehandling være ugradert. Men forskning som for eksempel viser seg å kunne ha stort militært potensial skal «inviteres inn til gradert forskning og innovasjonsarbeid i forsvarssektoren og med allierte», ifølge forslaget.

forskningssamarbeid

Nye retningslinjer: Slik skal forskere unngå å bli spionert på

3. Ny arena for kunnskapssamarbeid

Gruppa foreslår at det etableres en ny arena for forsvar, sikkerhet og beredskap på tvers av militær og sivil sektor. Denne skal bidra til at relevante aktører kan koordinere og utvikle kunnskapssamarbeidet.

— Hva er en «arena»? Er det for eksempel årlige møter?

— Vi har foreslått at det også bør være noe «fysisk», men har ikke landet endelig innretning sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet. 

Ifølge forslaget skal arenaen blant annet være en rådgivningsressurs for departementene ved å tilby strategiske analyser av trusler, være et sentralt møtepunkt for nøkkelaktører innen forsvars- sikkerhetssektoren og gi tilgang til sikkerhetsgodkjent infrastruktur.

4. Bedre koordineringen mellom departementer

Det siste punktet er det korteste i rapporten.

Gruppa understreker at trengs tettere samarbeid mellom departementer, dersom Norge skal få et helhetlig forskningssystem som dekker vårt totale kunnskapsbehov.

— Her har vi pekt på behovet for tverrdepartemental koordinering av det som gjelder forsvars og sikkerhetsberedskap. Det griper inn på alle områder, og det er viktig at den helhetstenkingen er på departementsnivå, sier Mari Sundli Tveit.

Statsråd Hoel: — For tette skott

Det er i forbindelse med en kommende stortingsmelding om forskningssystemet i Norge at departementene har bedt om rapporten. Meldingen kommer etter planen neste vår. 

I en pressemelding sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp):

— Alle sektorer må legge mer vekt på sikkerhet og beredskap, også kunnskapssektoren. Utfordringen med dagens system er at det for tette skott mellom forskningsfronten i det sivile og forsvarssektoren. For å bygge forsvarsevne for framtiden, trengs gode systemer som gjør det mulig for de ledende sivile forskningsmiljøene å bidra i større grad enn i dag. Det er samtidig viktig å ta grep for å verne om åpen forskning og akademisk frihet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier: 

— Vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille. Den raske teknologiske utviklingen og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge. Skal vi klare å bygge et forsvar for framtiden, så må vi gjøre det mulig for sivile aktører å bidra med forsvarsrelevant forskning, teknologi og kunnskap som kan styrke forsvarsevnen vår. Derfor må vi innrette forskningssystemet vårt på en måte som gjør det enklere å samarbeide på tvers av sivil og militær sektor.

eksportkontroll

Professoren ble frikjent etter fire års mareritt: — Vi var i ferd med å falle sammen som familie