LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningssamarbeid
Nye retningslinjer: Slik skal forskere unngå å bli spionert på
Norske universiteter og høgskoler må være mer forsiktige med hvem de inviterer inn, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.
Publisert
Oppdatert
Tromsø/Oslo: (Khrono): Det var i oktober i fjor at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep en gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Tilsynelatende var det ingen ved universitetet som mistenkte at han ikke hadde rent mel i posen. Men PST mener at mannen, som utga seg for å være en brasiliansk forsker, i virkeligheten var en russisk spion.
Og det var nettopp på UiT at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) mandag la fram nye retningslinjer for «ansvarlig internasjonalt samarbeid». Her er blant annet retningslinjer om gjesteforskere.
— Internasjonalt kunnskapssamarbeid har de siste årene blitt stadig mer krevende. Verden er blitt et farligere og mer uforutsigbart sted, sa Sandra Borch under framleggelsen.
Vi har nærmest gått fra pandemi til fullskala krig i Europa, sa hun.
— Risiko for etterretning, hybride trusler og behovet for å verne om verne om vår kunnskapssektor, får plutselig langt større oppmerksomhet enn for kun kort tid siden, sa Borch.
Dette får konsekvenser for internasjonalt kunnskapssamarbeid.
—Denne endringen er særlig merkbar her i nord, sa statsråden.
Til Khrono sier hun at norske universiteter og høgskoler må være mer føre var:
— Vi skal ikke lukke døra for internasjonalt samarbeid eller deling av informasjon. Men vi bør være mer føre var når det gjelder hvordan informasjon deles og hvem man inviterer inn på institusjonene, enten det gjelder forelesere, forskere, lærere eller studenter. At man tar de nødvendige og grundige bakgrunnssjekkene i forkant av det, nettopp for å hindre de situasjonene som vi har sett eksempler på den siste tiden.
Skaffe seg oversikt over gjesteforskere
I retningslinjene står det at de skal «være et hjelpemiddel for kunnskapssektoren til å utøve ansvarlighet i en geopolitisk kontekst med økte spenninger».
De gir konkrete råd til institusjonsledelse, administrasjon og fagmiljøene i ulike situasjoner.
Under temaet «risikostyring ved institusjonen» står for eksempel at ledelsen og administrasjonen bør skaffe oversikt over land som regnes som av sikkerhetsmyndighetene regnes som «land av bekymring». De bør kartlegge hva slags samarbeid de eventuelt har med disse.
Gjesteforskere og utenlandske forskere nevnes spesielt.
Ledelse og administrasjon bør vurdere om det er behov for å ha en oversikt over besøkende gjesteforskere, ifølge retningslinjene.
Om gjesteforskere bør ha begrenset tilgang, for eksempel til laboratorier på kveldstid, eller begrensninger i digitale tilganger, er også noe ledelsen og administrasjonen oppfordres til å ta stilling til.
Det er Forskningsrådet og direktoratet HK-dir som har utarbeidet retningslinjene.
HK-dir har også laget en nettressurs til hjelp og veiledning ved internasjonalt samarbeid.
Flere saker har siste tiden har brakt temaet på dagsorden.
Tidligere i år ble det kjent at kinesiske studenter som er på utveksling gjennom China Scholarship Council må skrive under en lojalitetskontrakt med styresmaktene.
En tidligere professor ved NTNU ble i fjor dømt til åtte måneders fengsel for blant annet brudd på eksportkontrolloven.
Han ga blant annet iranske forskere tilgang til et laboratorium på universitetet. I dommen, som er anket, fikk også NTNU kritikk for manglende retningslinjer.
Et viktig bakteppe er også den økt etterretningstrusselen fra blant annet Russland etter Ukraina-invasjonen.
Arbeidet med retningslinjene startet riktignok før krigen.
— Vi har hatt en rekke hendelser i løpet av året som understreker alvoret i sikkerhetstjenestens trusselvurderinger rundt akademisk samarbeid, sa Sveinung Skule, direktør i HK-dir, under framleggelsen.
— Vi er tettere på Russland, vi er tettere på konsekvenser av at krigen har kommet tilbake til Europa, sa Sandra Borch.
Kartlegge sensitive forskningsoppgaver
Sveinung Skule deler retningslinjene inn i tre deler:
Den første handler om rekruttering og ansettelse. Blant annet gis det råd for å identifisere stillinger og fagområder som krever ekstra sikkerhetsvurderinger.
Den andre delen handler om valg av samarbeidspartner, blant annet hvilke elementer som bør kartlegges før man inngår avtaler med andre institusjoner og fagmiljøer.
Den tredje handler om studentutveksling.
Retningslinjene anbefaler blant institusjonene å ha personer som har særskilt ansvar for eksportkontroll. Videre anbefaler de å «foreta en kartlegging av sensitive forskningsoppgaver, samarbeidsprosjekter, tverrfaglige aktiviteter, master- og ph.d.-studier, laboratorier og utstyr», samt «sørge for jevnlig oppdatering, bevisstgjøring og kjennskap til interne rutiner», kartlegge lisenspliktig utstyr og vurdere behovet for styrket adgangskontroll til laboratorier og utstyr.
Det bør innføres standardisert bakgrunnssjekk for ansettelser på fagområder og stillinger som er omfattet av eksportkontrollforskriften, står det.
Under overskriften «ansatte sitt ansvar» står det at det er avgjørende at fagfolk settes i stand til å vurdere risiko knyttet til ulike situasjoner. Egne sårbarheter kan føre til at «ansatte kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser eller eksportkontrollregelverket.»
Ansatte bør ha trening i å «reflektere over mulige etiske dilemma og vanskelige situasjoner» og vite hvor de skal henvende seg ved press, trusler eller mistanker om at kolleger eller samarbeidspartnere opptrer uetisk, står det.
Blant annet anbefales institusjonene å vurdere å opprette et sidegjøremålsregister som «kartlegger de ansattes engasjement ved andre institusjoner, verv og eierskapsforhold for å ha oversikt over, og skape bevissthet rundt, mulige interessekonflikter og sårbarheter.»
— Kontakt PST
Til den enkelte ansatte står det at man bør «vurdere om dine bindinger (sideroller, nære relasjoner, finansiering, statsborgerskap o.a.) vil kunne legge uheldige føringer.»
«Opplever du at eksterne aktører ber deg dele informasjon som du er usikker på om det er greit å dele med utenforstående, kontakt sikkerhetsledelse ved din institusjon og eventuelt PST», lyder oppfordringen.
Og videre:
«Mistenker du at noen av dine kollegaer, gjesteforskere eller samarbeidspartnere opptrer uetisk, ta kontakt med nærmeste leder, sikkerhetsansvarlig eller redelighetsutvalget ved din institusjon.»
Sveinung Skule avsluttet med dette rådet:
— Planlegg godt og ta forholdsregler når man skal samarbeide. Men ikke la usikkerhet overskygge fordelene ved internasjonalt kunnskapssamarbeid.
— Vi må beskytte våre hemmeligheter
Sandra Borch sa at vi er avhengig å ha oversikt over den internasjonale kunnskapsfronten.
— Da kan vi ikke smelle igjen døra til alle land det kan være krevende å samarbeide med. Da kan resultatet bli at vi på sikt blir mindre trygge.
— Samtidig må vi beskytte våre hemmeligheter, og vi må gjøre det vanskelig for dem som ønsker å skaffe seg informasjon som vi og våre allierte ønsker å holde for oss selv. Det er et stort og krevende dilemma. Vi må være så åpne som mulig, men også så lukket som nødvendig.
