Stoltenberg: — Den økonomiske situasjonen er alvorlig

Festen er slutt, kaken er spist opp, og universitets- og høgskolesektoren skal tilbake til 2019-nivå.

En kan sikkert anklage Senterpartiet og dagens regjering for mye, men ikke for å kjøpe seg venner innen forskning og høyere utdanning. 

Det ble ikke minst klart da statsbudsjettet kom, etterfulgt av en haug av pressemeldinger fra en sektor som etter hvert slet med å finne nye måter å beskrive sin skuffelse på.

Alle må kutte. Alle må spare. Alle må avfinne seg med en ny økonomisk virkelighet. Mange år med sammenhengende oppgang har snudd, og oppsigelser er for første gang en realitet.

Men mens det skaper ramaskrik at universiteter og høgskoler landet rundt kutter, omstiller, nedbemanner og sier opp for å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, er omstilling og tilpasning regelen heller enn unntaket for instituttsektoren, ifølge Camilla Stoltenberg, konsernsjef i Norce.

— Den økonomiske risikoen er større for instituttene på grunn av den lave grunnbevilgningen og den sterke avhengigheten av å vinne konkurransen om midler. Det er krevende, men gjør også at vi er vant til å omstille oss og å gjøre endringer i takt med svingningene i samfunnet og rammene for forskningsfinansiering på en annen måte enn hva jeg tror universitetene og høgskolene er, sier hun.

Forskning

— Fikk sjokk da jeg skjønte hva de økonomiske vilkårene er

Mener situasjonen er alvorlig

— Norce er gode til å skaffe inntekter. Samtidig må vi ha kostnadskontroll og en løpende tilpasning til oppdragsmengden, men det skjer i liten grad gjennom oppsigelser. Bemanningen justeres helst med god utnyttelse av ressursene på tvers i organisasjonen, midlertidig ansatte og sporadisk innleie der det er mulig.

Men selv om det er «business as usual», omtaler Stoltenberg den økonomiske situasjonen i instituttsektoren som alvorlig. EU-prosjektene går i minus, forteller hun. Norges forskningsråd er et nullsumspill. Eneste mulighet til å skape overskudd er gjennom direkteoppdrag fra det offentlige og fra privat næringsliv, samt kommersialisering av forskningsresultater.

— Vi trenger det overskuddet for å kunne investere i infrastrukturen vi må ha for å forske, sier hun og lister opp droner, forskningsfly, en borerigg som står på land og et stort anlegg utenfor Stavanger hvor de forsker på ny teknologi for å lage bærekraftig fôr av CO₂ og bakterier. 

— Det er stor og tung fysisk og digital infrastruktur som krever investeringer og driftsmidler. Og det er i stor grad infrastrukturen og investeringene vi sliter med å finansiere og risikerer å tape penger på, sier Stoltenberg. 

Konsernsjefen legger til at det i tillegg er det viktig med overskudd for å kunne håndtere naturlige svingninger og for å finansiere omstilling, for eksempel som følge av endrede rammevilkår.

EU

Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

Ny budsjettmodell gir liten endring

I årsregnskapet for 2023 kommer det frem at forskningskonsernet gikk ned 35 millioner kroner på driften fra året før, fra et overskudd på drøye 25 millioner til et underskudd på 10 millioner.

Årsresultatet ble halvert, fra 70 til 35 millioner. Norce berger seg ved hjelp av finansinntektene: Overskudd fra egenkapitalen etter salg av tidligere prosjekter som er blitt kommersialisert. Dette gjør det ifølge Stoltenberg, mulig å investere og utvikle konsernet. I løpet av 2023 økte de arbeidsstokken med snaut 2,5 prosent.

— Innen energi og teknologi har vi avtaler med industri og næringsliv som vi har hatt i mange år, og som gjør at det er relativt stabilt med direkteoppdrag, mens når det gjelder klima og miljø er det en utfordring at det ikke finnes et ferdig utviklet marked på samme måte, sier Stoltenberg.

— Selskapene i denne delen av vår virksomhet vet ikke om det vil være et marked som kan gi dem fortjeneste på det de investerer i forskning. Derfor er det ikke like aktuelt for dem å gå inn med direkteoppdrag på samme måte som olje og gass har gjort i mer enn 50 år.

— Har dere regnet noe på hvordan overgangen fra netto til bruttobudsjettering av Norges forskningsråd slår ut for dere?

— Vi har regnet på det i samarbeid med flere andre institutter, og i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena, og konklusjonen er at neste års bevilgning til rådet ser ut til å være på samme nivå som i fjor. Problemet er ikke den nye budsjettmodellen, men at bevilgningene til Norges forskningsråd ikke øker i vesentlig grad. Vi er i tvil om det er tilstrekkelig for at instituttene skal kunne bidra vesentlig til grønn og digital omstilling i samfunnet.

Forskningsrådet

Misfornøyd med sammen­setningen av porte­følje­styrene

Norsk Regnesentral: Tror ikke på utslag

En annen man skulle tro har regnet på og burde ha kontroll på effektene av overgangen fra netto til bruttobudsjettering, er Andrè Teigland. Han er administrerende direktør i Norsk Regnesentral.

— Nei, det har vi ikke gjort, svarer han.

— Vi har rett og slett ikke satt oss skikkelig inn i det, men vi har ikke noen stor tro på at det vil gi et betydelig utslag for oss. 

Teigland forteller at de ikke nødvendigvis er representative for instituttsektoren. 

— Det overordnede bildet er at det går veldig bra. Vi har en ganske god andel direkteoppdrag hvor vi lykkes veldig godt, og derfor er vi ikke så sårbare for variasjoner i offentlig midler gjennom Norges forskningsråd som det andre er, sier han.

Omtrent halvparten av inntektene til forskningsinstituttet kommer, direkte eller indirekte, gjennom grunnbevilgning eller hel- og delfinansierte prosjekter, fra Norges forskningsråd, forteller han. Noen få prosent er EU-prosjekter.

— Resten er direkteoppdrag fra privat og offentlig sektor, og en betydelig andel er også fra internasjonale aktører. Jeg skal ikke påberope meg at vi har mer direkteoppdrag enn andre, men vi har god økonomi i dem og går med overskudd, sier Teigland. 

Men selv om sentralen går i pluss når alt er veid og målt, gikk også de i underskudd på driften i 2023, etter å ha hatt overskudd i 2022. Og i likhet med Norce ble også de berget av renter og utbytte på tidligere opptjent overskudd. Ved utgangen av året hadde de snudd underskuddet på ti millioner fra 2022 til et overskudd på ti millioner. Med seg på veien hadde de også fått 4,5 nye årsverk, en økning på drøye fem prosent.

statsbudsjettet 2025

Hoel: Det blir egentlig realøkning for forskning

NIFU: — Tøff konkurranse

Vibeke Opheim, som er direktør for NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) merker også på den økonomiske virkeligheten på budsjettposen.

— Vi nedbemanner ikke. Den økonomiske situasjonen er utfordrende, vi er veldig konkurranseutsatte. Det meste av NIFUs inntekter er fremskaffet gjennom konkurranse om forskningsmidler — enten via utlysninger om oppdragsforskning for statlig eller privat sektor, eller forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet. Fram til 2022 hadde vi det nasjonale ansvaret for å produsere forskningsstatistikk i Norge, dette ble overført til SSB januar 2022. Vår eneste sikre inntektskilde nå er grunnbevilgningen over statsbudsjettet, som ligger mellom 15 og 20 prosent av våre inntekter, sier Opheim.

NIFU økte i 2023 både inntektene og driftsresultatet sammenlignet med året før, og endte med nesten fem millioner i pluss på driften. Med solide finansinntekter i tillegg endte de med et årsresultat på over 10 millioner, opp fra drøye tre millioner i 2022. I løpet av 2023 økte de også antall årsverk med nesten fem prosent.

Opheim peker på at grunnbevilgningen er den som gjør det mulig for NIFU i tillegg til alle oppdrags- og bidragsorienterte prosjekter å også kunne jobbe på forskningsfronten og utvikle vitenskapelige arbeider som blir fagfellevurdert. 

— Våre oppdrag har som regel stramme økonomiske rammer, med lite mulighet til å bruke tid på vitenskapelig publisering innenfor rammene av oppdrag. Grunnbevilgningen er svært viktig for å sikre høy vitenskapelig kvalitet på den forskningen og analysene vi utvikler. Få fagfellevurdert vår forskning og bidra til kunnskapsfronten gjennom å publisere i internasjonale tidsskrift, sier Opheim.

— Fast ansatte forskere og høy risiko

Hun trekker også fram at med tanke på Nifus økonomiske framtid så er de helt avhengig av at det er et marked, og at det lyses ut oppdrag på de fagfelt som de dekker. Nifus oppdragsgivere er særlige statlige etater underlagt Kunnskapsdepartementet.

— Vi i instituttsektoren har ikke midlertidig ansatte forskere, vi ansetter forskere i faste stillinger og når så stor del av vår drift er avhengig av et marked og at vi når opp i konkurransen og får tilslag på prosjekter, så er dette alltid en høy risiko, sier Opheim.

Opheim forteller at NIFU nå i større grad også innretter virksomheten mer internasjonalt, og søker på utlysninger fra Horisont Europa og andre kilder i EU.

— Vår forskning er i dag i hovedsak finansiering gjennom norske kilder, selv om mange av våre prosjekter også omfatter komparative analyser og internasjonale sammenligninger. Men per i dag kommer majoriteten av Nifus inntekter fra norske oppdragsgivere. Vi har som ambisjon å kunne konkurrere mer om oppdrag internasjonalt og finansiering av forskning fra EU, sier Opheim.

— Hvordan ser du på framtiden?

— Jeg har en positiv innstilling — også i synet på framtiden. Det er stort behov for kunnskap på de fagfelt NIFU dekker, sier Opheim.

Hun legger til:

— Vi er vant til konkurranse, et marked som stadig endrer seg, høy risiko og usikkerhet. Den store usikkerheten er jo hvordan markedet utvikler seg framover, om vi vil se endringer i myndighetenes etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap. Innretning på og omfang av utlysninger fra Forskningsrådet spiller også inn på våre muligheter til å nå opp i konkurransen om forskningsmidler, sier Opheim.

NGI: — Press, men også muligheter

i NGI (Norges geotekniske institutt) ser direktør Lars Andresen utover landegrensene.

— Vi opplever press på lønnsomheten, men samtidig ser vi gode muligheter i markedene for oppdragsforskning, spesielt internasjonalt innen havvind, sier Andresen.

Vi spør ham om hvordan den økonomiske situasjonen preger hans institutt.

— Vi er svært tilfredse med at 'Retur EU'-ordningen er sikret, da den er avgjørende for en bærekraftig økonomi i forbindelse med EU-prosjekter. Imidlertid er det bekymringsfullt med reduserte midler til samarbeidsprosjekter med næringslivet, da forskning og utvikling er essensielt både for det grønne skiftet og for økt produktivitet, slik Draghi-rapporten og perspektivmeldingen understreker, sier Andersen.

Stiftelsen NGI gikk ut av 2023 med et driftsoverskudd på nesten 14 millioner, opp fra et underskudd på over 15 millioner året før. Det til tross: Enden på visen ble et underskudd på nesten 70 millioner, ned fra et overskudd på over 208 millioner året før, etter nedskriving av aksjeverdier. Antall årsverk økte med nesten sju prosent.

 Niva: — EU-suksess med bismak

— Økonomien i Niva-gruppen er svært stram, som den er for store deler av instituttsektoren, sier administrerende direktør, Pål Molander.

Han forteller at et lite driftsoverskudd i 2023 ser ut til å ende opp i et lite driftsunderskudd i 2024. Grunnet finansinntekter ser imidlertid årsresultatet ut til å gi et samlet overskudd i 2024. 

Overskuddet på drøye åtte millioner på driften i 2023 var i overkant av én million bedre enn i 2022. I tillegg sikret finansinntektene et årsresultat på 23,5 millioner i fjor, mot et underskudd på over 2,5 millioner året før. Antall ansatte økte med over fire prosent.

— 2025 ser ut til å bli et krevende økonomisk år, og vi arbeider nå med budsjettet for neste år. Det er for tidlig å si noe om eventuelle tiltak som må settes inn for å sikre et budsjett i balanse. I en tid hvor kunnskap om natur, miljø, klima og arealbruk er viktigere enn noen gang, er det svært uheldig at vi ikke har større økonomiske muskler enn vi har per nå, sier Molander.

Han trekker fram at en del av utfordringsbildet til Niva er at de er av de instituttene som har hatt betydelig suksess med tilslag på EU-prosjekter, men at suksessen kommer med en tydelig bismak. 

— Vi er stolte av vår suksess her. Men selv med retur-EU-ordningen får vi ikke full kostnadsdekning for disse prosjektene. Dette er særegent for instituttsektoren grunnet vår lave grunnbevilgning og følgelig begrensede muligheter til egendekning i prosjektene. For Nivas del er denne suksessen dessverre noe som er medvirkende til at vår økonomi kommer under press. Det burde være unødvendig og er ikke samfunnstjenlig, sier Molander.

Dermed er han glad for at retur-EU ordningen er sikret i 2025-budsjettet, uten et tak, men han sier at utover dette utgjør ikke statsbudsjettet noen vesentlig endring for Niva, verken i positiv eller negativ retning. 

— Det er like utfordrende og stramt som tidligere, med lav grunnbevilgning og begrensede rammebetingelser for øvrig som gir oss utfordringer. Å søke å heve grunnbevilgningen til nivåene i våre nordiske naboland ville utgjort en stor forskjell for oss og gitt en positiv samfunnsgevinst. Vi skulle gjerne sett slike forslag i statsbudsjettet, sier Molander. 

Horisont europa

Evalueringen av Horisont Europa: En euro gir fem tilbake til samfunnet

Konkurranse på ulike vilkår

Han legger til at for Nivas del vil kutt i statsbudsjettet som kan ramme offentlige etaters mulighet til å iverksette oppdragsforskning eller andre kunnskapsbaserte tiltak være kritisk. 

— Vi har ikke identifisert noe i forslaget til statsbudsjett som vi så langt vurderer som kritisk for våre markeder, selv om vi kunne ønsket oss et mer offensivt budsjett knyttet til natur, miljø og klima. Kuttene i statsbudsjettet som rammer universiteter og høgskoler kan imidlertid indirekte og utilsiktet også ramme oss, hvis dette medfører at disse i større grad søker seg mot oppdragsmarkedet eller de mer anvendte delene av virkemidlene i Forskningsrådet, og det kan gi utfordringer peker han på:

— Oppdragsinstituttene er godt vant til konkurranse. Det skjerper oss. Men det er viktig at konkurransen skjer under like vilkår. Med store forskjeller i grunnbevilgning mellom de statlige universitetene/ høgskolene/ forvaltningsinstituttene og de fristilte oppdragsinstituttene er det en viss risiko for at dette vil kunne inntreffe.

Molander er også opptatt av rammene til Forskningsrådet.

— Forskningsrådets rammebetingelser er viktig for instituttsektoren og NIVAs muligheter til å være relevante og sikre god drift. Det er viktig at de har rammebetingelser som sikrer virkemidler som også treffer oppdragsinstituttene, som vanligvis er nærmest å sikre resultatbruk og effekt i både næringsliv og forvaltning. Vi ser med økende bekymring på at disse virkemidlene kan komme ytterligere under press fremover, sier Molander.

Forskningsrådet

100 mill. til kommersialisering av forskning er fordelt

Sintef: Bevilgninger tilbake til 2009-nivå

Strategi- og kommunikasjonsdirektør hos Sintef, Vincent Fleischer trekker fram at det har vært en negativ trend med et stadig lavere utlysningsnivå innen forskningssamarbeid i Norge som nå har brakt oss tilbake til 2009.

— Det er krevende å få til en sunn økonomisk drift når dette fortsetter, sier Fleischer i en rask kommentar til Khrono, i en ellers travel hverdag. 

— Situasjonen med stadig lavere nivå på utlysningene gjør jo at forskningsinstituttene søker seg til EU, men det å drive EU-prosjekter er dyrt for oss, på tross av ordningen som er kalt retur-EU. Vi er nødt til å gå med overskudd, vi har ingen å gå til hvis pengene ikke strekker til, sier han.

— Kostnader til drift og investeringer innenfor datadeling og IT, og mange og store laboratorier, kommer i tillegg. Summen av dette gjør at vi fortsatt tjener penger, men ikke tilstrekkelig til å stå støtt, og vi foretar derfor løpende kapasitetstilpasninger til markedet, sier Fleischer.

Han trekker fram at statsbudsjettet for 2025 ser ut til å innebære en prisjustering av bevilgningene på de fleste områder. 

— Det er jo bra, men det innebærer ingen økt satsing på forskning som kan gi grønn omstilling, og ingen respons på Draghi-rapporten, sier Fleischer. 

Sintef

Kritiserer regjeringen for å bruke for lite penger på næringsrettet forskning

Ser også lyspunkter

Sett med Sintefs øyne er det likevel noen lyspunkter. Kanskje det viktigste lyspunktet er satsingen på sentre for samferdselsforskning. 

— Det vil være nyttig både med tanke på sikkerhet, natur og kostnader. Vi ser for oss at man her vil bruke sentre for forskningsbasert innovasjon som modell og at man kan få til et samarbeid der forskningsmiljøer går sammen med statlige og private aktører for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier han.

Men Fleischer viser også til at det nok en gang er kutt på energiområdet i statsbudsjettet.

— Midler til energiforskning er kuttet til fordel for arbeid med havbunnsmineraler. Det er et paradoks når staten overbyr seg selv i å tilby titalls milliarder til enkeltprosjekter innenfor fornybar energi og CO₂-håndtering for å gjøre prosjektene lønnsomme, samtidig som det ikke satses på teknologi som kan ta ned kostnadene, sier han.

I likhet med de andre økte også Sintef-konsernet driftsinntektene sine fra 2022 til 2023, og i likhet med de andre hadde også Sintef-konsernet økte driftsutgifter i samme periode. Enden på visen ble et overskudd på 100 millioner, ned 20 millioner fra året før, på driften.

Men økte finansinntekter, og da spesielt renteinntekter, ga konsernet et årsresultat på drøyt 188 millioner, opp fra 144 millioner året før. Til forskjell fra de øvrige instituttene ble det færre ansatte hos Sintef i løpet av 2023. Ved avslutningen av regnskapsåret 2022 hadde de 2062 årsverk. Ett år senere viser regnskapet 2040 årsverk, en nedgang på rett over én prosent.