Misfornøyd med sammensetningen av porteføljestyrene. — Bekymret
Porteføljestyrene til Forskningsrådet bestemmer hvem som skal få forskningsmidler. Forskningsinstituttene og kommunene mener de er for dårlig representert.
Fra venstre Camilla Stoltenberg i Norce, Carina Hundhammer i Norin og Kristin Weidemann Wieland i KS skulle gjerne sett at deres sektor var bedre representert i Forskningsrådets porteføljestyrer.Foto: Siri Øverland Eriksen/Leikny Havik Skjærseth / Johnny Syversen
Forrige uke vedtok Forskningsrådets styre hvem som skal
sitte Forskningsrådets porteføljestyrer. Disse styrene er viktige. Blant annet er det de som bestemmer hvilke prosjekter som skal få
forskningsmidler.
FAKTA
Slik er fordelingen
Sektorfordeling: 46 prosent av alle styremedlemmene kommer fra universitets- og høgskolesektoren, 17 prosent fra næringslivet, 22 prosent fra instituttsektoren og 11 prosent fra offentlig sektor. Fem personer jobber helt eller delvis i helseforetak/sykehus.
Geografisk fordeling: Ifølge Forskningsrådet er det er en god geografisk fordeling, sett i forhold til hvordan FoU-utgiftene fordeler seg mellom fylker. Åtte av medlemmene er utenlandske.
Fordeling innenfor universitets- og høgskolesektor (UH): Medlemmene fra norsk UH-sektor fordeler seg på 13 ulike institusjoner. De med fleste medlemmer er NTNU, UiO, UiB og UiT. Sju medlemmer er fra utenlandske UH-institusjoner.
Fordeling innenfor instituttsektor: Det er i alt 24 medlemmer fra instituttsektoren. Disse fordeler seg på 19 ulike institutter.
Kjønn og alder: Det er 49 prosent kvinner og 51 prosent menn blant styremedlemmene, og aldersspennet er fra 32 til 66 år, med en gjennomsnittsalder på 52 år.
Habilitet: For å være beslutningsdyktig må minst halvparten av medlemmene være habile og delta i beslutningen. Styresammensetning har en bredde som vil ivareta dette.
Kilde: Forskningsrådet
Men nå kommer det kritikk fra flere hold.
Forskningsrådet har oppnevnt 115 medlemmer til 10 styrer. Rådet skriver i en pressemelding at medlemmene «representerer en stor
bredde av faglig og strategisk kompetanse, institusjoner, sektorer og erfaring
fra alle deler av forsknings- og innovasjonssystemet.»
Men forskningsinstituttene mener de er for dårlig representert. Fra instituttsektoren er det 24 medlemmer, altså drøyt 20 prosent.
Samtidig viser Forskningsrådets egne tall at instituttsektoren er den som mottar mest penger fra Forskningsrådet.
Instituttsektoren fikk i fjor 38 prosent av tildelingene (4,3 milliarder kroner, inkludert grunnbevilgninger), litt mer enn universitets- og høgskolesektoren (4,2 milliarder). Andelen for instituttene har falt fra 44 prosent i 2013 til 38 prosent i 2022.
Nederst i saken kan du se oversikt over alle medlemmene i porteføljestyrene.
Konsernsjef i forskningskonsernet Norce, Camilla Stoltenberg, mener det er naturlig at sammensetningen reflekterer brukerne av Forskningsrådet, både i det enkelte styre og totalt. Dette for å sikre en balansert bruk av Forskningsrådets virkemidler fra grunnforskning til næringsrettet forskning.
— Forskningsinstituttene er en stor bruker og er helt avhengige av å hente mesteparten av prosjektene sine i åpen konkurranse. Dette gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad i styrene slik de foreligger nå, sier Stoltenberg.
Carina Hundhammer, som er daglig leder for
forskningsalliansen Norin, er også kritisk til sammensetningen.
— Jeg hadde kanskje håpet at balansen i porteføljestyrene gjenspeiler de som er mest avhengig av, og som historisk sett har hentet mest penger fra Forskningsrådet, sier hun
— Vi er derfor litt bekymret for om Forskningsrådets virkemiddelbruk vil dreie når det blir en slik ubalanse mellom aktørene i de ulike porteføljestyrene. Hvilke konsekvenser får dette for instituttsektoren på sikt?
Hundhammer minner om at den norske modellen legger opp til at instituttsektoren har en lav grunnfinansiering og må hente forskningsmidler i samarbeid med andre aktører i åpen konkurranse. Derfor er innretningen på virkemidlene sentralt, sier hun.
Hvis sammensetningen av porteføljestyrer vil påvirke at andelen virkemidler for samarbeid går ned, vil dette gjøre det mer krevende for instituttsektoren å ha tilgang på forskningsmidler på sikt, mener hun.
— Alle har med seg en erfaringsbakgrunn
Aagnes Landstad, som er leder for Forskningsinstituttenes fellesorganisasjon (FFA), mener sammensetningen bør reflektere ulike sektorers bruk av Forskningsrådet.
— Alle som sitter i et styre og råd vil jeg tro har en ambisjon om å ha et helhetsperspektiv. Men det er klart at en har med seg en erfaringsbakgrunn som en reflekterer ut ifra. Jeg tror det er en styrke med en god og balansert sammensetning, sier Landstad.
FFA ligger under NHO-foreningen Abelia.
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet sier i en kommentar at porteføljestyrene først og fremst må ha god kompetanse både om forskningen og bruken av forskning på det området de har ansvar for.
— Samlet sett representerer de nye porteføljestyrene god balanse i fag- og systemkompetanse og god spredning på geografi og sektor. Porteføljestyrenes medlemmer er personlig oppnevnt som medlem av et styrekollegium og representerer ikke institusjoner, sektorer, organisasjoner eller bedrifter, sier hun.
Tveit sier videre at representasjonen fra instituttsektoren har økt. 22 prosent av styremedlemmene kommer nå fra instituttsektoren, mens i forrige periode var andelen rundt 14 prosent.
Mari Sundli Tveit, direktør i Norges forskningsråd, ier at Tveit sier videre at representasjonen fra instituttsektoren har økt fra 14 til 22 prosent.Ketil Blom Haugstulen
Kommunene er også kritiske
Kommuneorganisasjonen KS mener kommunene er for dårlig representert.
— Det er bekymringsverdig at kommunesektoren ikke er representert i flere av Forskningsrådets porteføljestyrer, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS i en pressemelding.
Hun sier at kommunesektoren er helt avgjørende for at Norge skal lykkes i møte med samfunnsutfordringene, men at tradisjonen for å involvere sektoren i forskning og utvikling likevel er svak, og ikke står i forhold til dens betydning.
Hun viser til at mindre enn fem prosent av medlemmene kommer fra kommunesektoren.
— KS
har derfor lenge etterlyst bedre representasjon fra kommunesektoren i
Forskningsrådets porteføljestyrer, og er derfor overrasket over at man ved
inngangen til en ny periode igjen velger å se bort fra det helt nødvendige
samspillet mellom de som eier behovene og de som utfører forskningen, sier Wieland.
I alt kommer 11 prosent av styremedlemmene fra offentlig sektor (utenom offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren). Kommunene er representert i fem porteføljestyrer, sier Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
— Det har vært mange hensyn som har vært vektlagt i sammensetningen av de nye porteføljestyrene: høy og bred faglig kompetanse, erfaring hvor flere av de oppnevnte har med seg en bred kompetanse fra flere sektorer, kjønn, samiske perspektiver, fordeling på sektor og institusjon og geografi, sier hun i en kommentar.
— Oslo-dominansen øker
Professor Tor Eledevik ved Universitetet i Bergen har sett nærmere på sammensetningen i porteføljestyrene. I et innlegg i Khrono skriver han blant annet:
Tor Eldevik, Universitetet i BergenBjørnar Morønning
Øst-Norge, i praksis Oslo-regionen, styrker sin dominans og får nå nesten halvparten av styremedlemmene, vesentlig opp fra knappe 40 prosent i de avtroppende.
Næringslivets deltakelse i porteføljestyrene er sterkt redusert, fra ca. 30 til 20 prosent. Fra klart å være nest største sektor i styrene, er de nå forbigått av instituttsektoren, hvis tilstedeværelse øker omtrent det samme. Veksten i instituttsektoren skyldes imidlertid at to forskningsinstitutter øker sin tilstedeværelse, nemlig Sintef og Nina. Offentlig sektor vokser også.
Universitet og høyskoler (UH) er størst med drøye 40 % av medlemmene, som før.
Eldevik spør seg hvorfor det har blitt slik: «Det hadde være opplysende å kjenne NFRs (Forskningsrådets) vurderinger knyttet til forskyvningen av styrenes tyngdepunkt. I hvilken grad var den et kriterium for prosessen? I hvilken grad ble det bare slik? Og burde i så fall noe vært korrigert for underveis?»
Her er oversikten over alle medlemmene i de nye porteføljestyrene:
Porteføljestyret for forskningssystemet
Styret har ansvaret for forskningsinfrastruktur, internasjonalt samarbeid, tverrgående policyområder som åpen forskning (inkl. deling og gjenbruk av forskningsdata), kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere samt forskningsintegritet og etikk.
De fleste av medlemmene i dette porteføljestyret inngår også i et av de øvrige porteføljestyrene.
Tanja Storsul, OsloMet (leder)
Sandrine Benard, Miljødirektoratet (Klima og miljø)
Rebekka Borsch, NHO (Demokrati og utvikling)
Astri Dankertsen, Nord universitet (Samisk kultur og samfunn)
Rune Dahl Fitjar, UiS (Innovasjon)
Magnus Gulbrandsen, UiO (Muliggjørende teknologier)
Ingeborg Palm Helland, NINA (Energi og transport)
Marit Lofnes Mellingen, Distriktssenteret — Kompetansesenter for distriktsutvikling (Velferd og utdanning)
Dagfinn Myhre, Telenor
Tove Klæbo Nilsen, Helse Nord RHF (Helse)
David Budtz Pedersen, Aalborg universitet (Banebrytende forskning)
Sven Stafström, Linköpings universitet
Ågot Aakra, SINTEF Industri (Mat og bioressurser)
Porteføljestyret for demokrati og global utvikling
Styret har ansvar for innsats overfor store samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen skal skape kunnskap om hvordan Norge kan opprettholde og videreutvikle et velfungerende, demokratisk og trygt samfunn, med evne til å møte kriser.
Cecilie Daae, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (leder)
Tobias Alfvén, Karolinska institutet/ Sachs' Children and Youth Hospital in Stockholm
Rebecca Borsch, NHO (Forskningssystemet)
Eirik Holmøyvik, UiB Sissel Haugdal Jore, UiS
Einar Jørstad, Drammen kommune
Ivar Kolstad, NHH
Kristin Skare Orgeret, OsloMet
Stig Rune Sellevåg, FFI
Ane-Marte Solheim Skar, Folkehelseinstituttet
Indra de Soysa, NTNU
Camilla Tenna Nørup Sørensen, Det danske forsvarsakademi
Porteføljestyret for banebrytende forskning
Styret har ansvaret for å fremme langsiktig, grunnleggende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet, uavhengig av fag og tema.
Terje Lohndal, NTNU (leder)
Annette Bayer, UiT
Marianne Fyhn, UiO
Cathrine Holst, UiO
Inge Jonassen, UiB
Rasmus Larsen, Danmarks Tekniske Universitet
Barbara van Loon, NTNU
Tine Uberg Nærland, IFE
David Budtz Pedersen, Aalborg Universitet (Forskningssystemet)
Marie Rognes, Simula Research Laboratory
Inger Skjelsbæk, UiO
Magne Olav Sydnes, UiS
Jarle Trondal, UiA
Porteføljestyret for energi og transport
Styret har ansvaret for innsats for miljøvennlig energi, lavutslipp, petroleum, maritim virksomhet og transport. Innsatsen retter seg i stor grad mot samfunnets og næringslivets behov for omstilling til et nullutslippssamfunn, grønn konkurransekraft og bærekraftig utnyttelse av landets ressurser.
Marit Brandtsegg, Statens vegvesen (leder)
Elisabeth Birkeland, Equinor
Torjus Bolkesjø, Statkraft
Martin Smedstad Foss, IFE
Inge Gran, SINTEF Energi
Sonja Vernøy Hansen, Corvus energy
Ingeborg Palm Helland, NINA (Forskningssystemet)
Merete Madland, UiS
Asgeir Thomasgard, NTNU
Bjørn-Johan Vartdal, DNV
Hans Erik Vatne, Vianode
Porteføljestyret for helse
Styret har ansvar for hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging, via diagnostikk, behandling og rehabilitering, til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene.
Ole A. Andreassen, UiO (leder)
Dawit Shawl Abebe, OsloMet
Erik Abildsnes, Kristiansand kommune
Tone Frost Bathen, NTNU
Eric Breit, Handelshøyskolen BI
Ole Jesper Dahlberg, Curida
Sameline Grimsgård, UiT
Bettina Husebø, UiB
Tove Klæbo Nilsen, Helse Nord RHF (Forskningssystemet)
Susanna Siri, UiT
Frode Strisland, SINTEF Digital
Joakim Sundnes, Simula
Marte Kvittum Tangen, Norsk forening for allmennmedisin
Annica Øygard, Folkehelseforeningen
Porteføljestyret for innovasjon
Styret har systemansvar og ansvar for å fremme bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i forskningen, uavhengig av fag, tema og anvendelse, og legge omstilling til et lavutslippssamfunn til grunn for sitt arbeid. Dette inkluderer innsats for grønne verdikjeder i samarbeid med andre styrer og i virkemiddelapparatet.
Ralph W. Bernstein, SINTEF Digital (leder)
Gry Alsos, Nord Universitet
Wenche Synnøve Pedersen Dehli, Trondheim kommune
Karen Dolva, No Isolation
Rune Dahl Fitjar, UiS (Forskningssystemet)
Trond Furu, Norsk Hydro
Eirik Gjelsvik, Backe
Anne Karin Hamre, Vestlandsforsking
Brit Helle, EUREKA-nettverket
Lars Klevjer, Equinor Venture
Bjørn Platou, Decon-X
Porteføljestyret for klima og miljø
Styret har ansvar for grunnleggende og sektorovergripende innsats overfor klima, miljø, natur og sirkulær økonomi og overordnet ansvar for forskning for polare områder.
Styrets portefølje omfatter mat og bioressurser fra både hav og land. Styret har ansvaret for innsats for bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden.
Eva Falch, NTNU (Leder)
Anne Bøen, Mattilsynet
Erik Olav Gracey, Biomar
Jon Erik Henriksen, Fiskeridirektoratet
Geir Huse, Havforskningsinstituttet
Arne Karlsen, Gunnar Klo AS
Merete Nygaard Kristiansen. Akvaplan-niva
Marianne Elisabeth Lien, UiO
Espen Rimstad, NMBU
Hans Asbjørn Sørlie, Norges Skogeierforbund
Nils Vagstad, NIBIO
Anne Cathrine Whist, TINE
Ågot Aakra, SINTEF Industri (Forskningssystemet)
Porteføljestyret for muliggjørende teknologier
Styret har ansvaret for IKT, nano- og bioteknologi, som har et bredt spekter av anvendelsesområder og potensial til å bidra til store endringer for individ, samfunn og næringer.
Pinar Heggernes, UiB (Leder)
Lars Ailo Bongo, UiT
Andreas Brekke, NORSUS
Siri Bromander, Mnemonic
Magnus Gulbrandsen, UiO (Forskningssystemet)
Hanne Haslene-Hox, SINTEF Industri
Kristin Hollung, NOFIMA
Cathrine Phil Lyngstad, NAV
Helge Myklebust, Laerdal Medical
Ingrid Schjølberg, NTNU
Solveig Steinsland, Elkem
Dhayalan Velauthapillai, HVL
Porteføljestyret for velferd og utdanning
Styret har ansvaret for innsats overfor velferdssamfunnets sosiale og økonomiske bærekraft og skal bidra til et mangfoldig samfunn med høy tillit og begrenset utenforskap, et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv og en kompetent befolkning som deltar aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv, heter det i Forskningsrådets beskrivelse.
I tillegg til disse 10 porteføljestyrene, er det et porteføljestyre for samisk kultur og samfunn. Det ble ikke valgt medlemmer til dette porteføljestyret nå, men dette er medlemmene:
Lill Tove Fredriksen, Universitetet i Tromsø (leder for
porteføljestyret)
Anne Lene Turi Dimpas, SANKS, Finnmarkssykehuset
Astri Dankertsen, Nord universitet
Fransisca K. Herbst, Hattfjelldal kommune
John-Marcus Kuhmunen, Samisk høyskole
Morten Melgaard, Grønlands Universitet og Københavns Universitet
Oddmund Andersen, Árran Lulesamisk senter
Raimo Valle, Troms og Finmark fylkeskommune
Stine Rybråten, Norsk institutt for naturforskning
Ulf Mörkenstam, Universitetet i Stockholm
Observatører: Katri Somby, Sametinget og Nancy Vibeke Olsen, Kommunal- og distriktsdepartementet
(KDD)
Endringslogg 18. desember kl. 19.49: Oppdaterte med opplysninger om Porteføljestyret for samisk samfunn og kultur.
Griegakademiet, Nygårdshøyden Sør og nytt HF-bygg. Dette er prosjekt som ligger inne i Universitetet i Bergen (UiB) sin nåværende masterplan for areal. I august blir det innspillsmøte om revidering av denne planen. Det melder UiB på egne nettsider.
Der heter det at endringer i statlige rammebetingelser og den økonomiske situasjonen gjør at man nå vil vurdere status for universitetets oppfølging av eksisterende Masterplan for areal.
Et utvalg, ledet av nåværende viserektor Gottfried Greve, har sett på eksisterende og fremtidige arealbehov. I tillegg ønsket universitetsledelsen blant annet tydelige prioriteringer i og mellom prosjekter.
Innspillsmøtet arrangeres 15. august, og er åpent for både studenter og ansatte.
Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet. Nå kommer resultat fra forskningsprosjektet Arven etter Nansen i bokform.
Både biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side. De har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet.
– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.
Han er en av redaktørene av boken The Barents Sea system – gateway to the changing Arctic.
Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.
Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.
Prisen er på 10.000 kroner.
To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.
Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.
Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.
Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.
Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.
Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.
Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.
Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.
Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.
Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.
– Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.
Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.
– Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.
Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.
I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.
– Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.
Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.
Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).
– Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.
Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.