Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid

— Det er et skifte mellom generasjonene. Før så man på forskning som et kall, nå ser man mer på det som en jobb, sier leder Anders T. Hjertø Lind i Organisasjonen ferske forskere (OFF). 

Etter at professor Tony Burner gikk ut i Khrono og hevdet at særlig uavhengig stilling, som mange i vitenskapelige stillinger har, er misbruk av ansatte, rykket godt etablerte forskere ut med varmt forsvar av denne stillingskategorien. De hevdet at særlig uavhengig stilling gir dem en frihet de vil kjempe for med nebb og klør, og de vil tenke på forskning når de vil. 

— Det er ikke mulig å skille mellom jobb og fritid på en meningsfull måte og derfor vil jeg ikke ha en rigid arbeidsplan, sa professor Arve Hjelseth.

Anders T. Hjertø Lind understreker at organisasjonen han leder ikke har tatt stilling til hvilke stillingskategorier som er best. Men unge forskere vil ha et liv utenom jobben, sier han.

— Også unge forskere tenker på forskning og jobber på fritida, men de har et sterkere ønske om å leve et liv utenfor arbeidstid. 

Må jobbe i pinsen

Lind peker på at universiteter og høgskoler har endret seg. Det var lettere å kombinere forskning og fritid da det var mer tid og mindre konkurranse. I dag skal doktorgraden fullføres på normert tid, de unge forskerne vil ha fast jobb på universitetet og må da ha publisert en del, og konkurransen er blitt mer formalisert. 

— Dette påvirker og gjøre det vanskeligere å leve et vanlig liv ved siden av forskerlivet, som yngre folk føler at de har behov for. Vi ønsker at det skal være mulig å være en ung forsker og også ha et liv med familie, barn og gjøre andre ting enn å sitte på kontoret og forske, sier Lind.

Han ser det som et problem at noen vil ha forskere tilgjengelig hele døgnet. Som et eksempel viser han til Forskningsrådets utlysninger med frist 27. mai. 

— Det er like etter pinse, noe som gjør at søkerne må bruke langhelg og fridager på å jobbe og få ferdig søknader. På den fronten kunne man gjort noe for ikke å legge fristene slik. Da blir det litt sånn at hvis de skal lykkes, må de trø til å jobbe på røddager og helgedager.

arbeidstid

Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte

— Holdning på retur

Karl Henrik Storhaug Reinås leder Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er inne på noe av det samme som Hjertø:

— Noen mener at forskning er en livsstil og et kall, men jeg tror dette er ei holdning på retur. 

Heller ikke Stipendiatorganisasjonene har tatt stilling til om de vil ha den ene stillingskategorien eller den andre. 

Reinås tror trenden er at flere som tar ei forskerutdanning eller er i andre midlertidige stillinger, mener at det skal gå an å forske uten å måtte ofre alt av fritid og store deler av den våkne tida de har. 

— Det har litt å gjøre med hva slags ambisjoner de har. Tenker vi å nå langt i akademia, så tenker man kanskje at familieforpliktelser, fritid og hobby er noe de må ofre. 

arbeidstid

Vil være uavhengig: — På nippet til å droppe jobben hvis jeg skulle miste det

Forsiden av medaljen

Det er mye som står på spill hvis de skal kvalifisere seg videre i akademia, ifølge Reinås. Samtidig går bevilgningene ned og ekstern finansiering er lavere enn før. Da blir det færre stillinger og prosjekter å søke på. 

— Dette fører til at konkurransen blir hardere. Mange føler at det blir for tøft å være i akademia og vil ikke ofre så mye som de føler at de må. Dette er en viktig debatt å ta, hvor mye skal man kreve av dedikasjon hvis man vil bli forsker?

Tidsbruksundersøkelser viser at mange jobber altfor for mye i akademia. Reinås tror at særlig internasjonale forskere i midlertidige stillinger fort kan forske mer enn hva godt er fordi de ikke har et nettverk og blir overlatt til seg selv. 

— Vo gjør da karriere, men det er en fare for at det blir altoppslukende og går utover helsa. Det er et tveegget sverd. Er vi dedikerte og bruker all tid på forskning, så kan vi bli utbrente og miste motivasjonen og gleden ved å være forsker. Dette kan knekke karrieren på lang sikt, advarer han. 

Det er ofte bare forsiden av medaljen vi ser, mener Reinås. Vi ser de som lykkes, publiseres mye og får fast jobb.

— Men man ser kanskje ikke at alt det mange har ofret og ikke fått tid til, som familieliv, nok tid til barna, egentid eller å få hentet seg inn. 

Arbeidsmiljø

26.000 brudd på regler om arbeidstid på tre år. — Massivt press

— Ikke generasjonstegn

Marte Emilie Sandvik Haaland er leder for Akademiet for yngre forskere (AYF). Hun er ikke overbevist om at debatten som pågår betyr at unge forskere er mer opptatt av fritid enn eldre forskere. AYF mener heller ikke noe om hvorvidt særlig uavhengige stillinger er bedre enn andre stillingskategorier. 

— Debatten er mer et symptom på at arbeidspresset er stort, mens de økonomiske rammene blir trangere. Forskere, både unge og gamle, opplever at de får flere oppgaver enn før. Da kan det å jobbe når du vil, oppleves som et krav til å jobbe når du kan. 

Ifølge Haaland er det ikke et spørsmål om styring av arbeidstid, men om mangel på ressurser. 

— I denne typen stillinger der tenking er en sentral del av jobben, er det vanskelig å sette en tidsramme, men det er uheldig om det brukes som et påskudd for å gi forskere stadig flere oppgaver. 

Hun slår fast at unge forskere har like mange meninger om stillingskategori som det eldre forskere har. 

— Jeg tror ikke dette er et generasjonstegn, men at det er stor individuelle forskjeller og livssituasjoner. I Akademiet for yngre forskere opplever vi at unge forskere brenner for faget sitt.