Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte

Mange vitenskapelig ansatte er plassert i kategorien særlig uavhengig stilling. Dette betyr at de i stor grad kan bestemme over egen arbeidstid. Ansatte som Khrono har snakket med, mener denne kategorien er blitt en klamp om foten som følge av stadig flere administrative oppgaver og større arbeidspress. De arbeider ikke så fritt som før, og de arbeider mye mer. 

Tony Burner er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og mangeårig tillitsvalgt i Forskerforbundet. Han er sterkt kritisk til hvordan universiteter og høgskoler definerer stillingene til vitenskapelig ansatte som særlig uavhengige. 

— Det er et misbruk av særlig uavhengig stilling, og dette er noe som gjør at den enkelte arbeidstaker ikke har krav på overtid og jobber mer enn det man skal. 

Hvis dette skulle ha foregått korrekt, burde vitenskapelig ansatte ikke hatt noen arbeidsplaner for arbeidet og total frihet innenfor stillingene, argumenterer Burner. 

— Men med så mye forskning, undervisning og prosjekter som disse ansatte i dag må gjøre, så er de ikke særlig uavhengige. 

Om lag halvparten av de statlige universitetene og høgskolene i Norge bruker særlig uavhengige stillinger i dag (se faktaboks).

Statistisk sentralbyrås tidsbruks­undersøkelse for 2025 viser at de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler i gjennomsnitt jobber over 43 timer i uka. Professorer og faglige ledere jobber mest.

arbeidsliv

Forskeren druknet i skjema og søknader — sa opp jobben

Jobbet på kveldstid

Seniorforsker Kristian Etienne Einarsrud arbeidet tidligere som professor ved NTNU. Høyt arbeidspress og lange dager gjorde at han takket ja da han fikk tilbud om jobb i Sintef. Da ble arbeidshverdagen mer overkommelig. Det var den ikke alltid som NTNU-ansatt.

— Det var lange perioder med stor arbeidsbelastning, der en del av arbeidet måtte tas på kveldstid. Skillet mellom arbeid og fritid ble fullstendig erodert. Dette fikk helsemessige konsekvenser for min egen del og førte til at jeg ikke kunne være så mye til stede for familien som jeg følte at jeg trengte å være, sier han.

Einarsrud forteller at han alltid var pålogget og delvis mentalt på jobb. 24/7. 

En arbeidsdag på sitt verste gikk ut på at han startet med forelesning på morgenen. Da var han allerede i høyberedskap tidlig på dagen. Når forelesninga var ferdig to timere seinere, så var det å gå rett videre til neste sett av forelesninger som kunne vare til klokka 14.00. 

— Da var mye av batteriet konsumert allerede. 

Svarte på e-post i senga

Etter forelesningene var det ofte møter før han mottok e-poster på tampen av dagen  der han måtte svare på noe, med en tidsfrist som gjerne var neste dag. 

— Når jeg da var hjemme, var det oftere enn ikke at jeg måtte arbeide når kona og barna hadde lagt seg. Jeg lå i senga med mobilen tilgjengelig og svarte på e-post og tenkte på det som skulle gjøres dagen etterpå. Da hadde det gått i ett, mens jeg egentlig skulle hatt fri og fått hvilt meg. 

Einarsrud sier at lange arbeidsdager ikke var noe som eksplisitt var forventet fra arbeidsgiver. Det var ikke slik at han fikk beskjed om at det er slik vi jobber her. Han tror hans erfaringer ikke gjelder alle ansatte, heller. Kanskje opplever de som ikke har små barn at presset ikke er like stort? undres han.

— Men for min del ble det et følt press og en forventning om at vi må gjøre det slik for å få det til å gå rundt. Inntrykket mitt er at de aller fleste jobber etter arbeidsdag, i helger og i feriene. 

Særlig uavhengig stilling

Nord: Ingen særlig uavhengige. NTNU: Alle er særlig uavhengige

Vil ha timeregistrering

— Hvordan burde det ha vært?

— Med fare for å banne i kirka, så tror jeg det hadde vært hensiktsmessig at vi førte timer. Det er befriende at vi har det slik i Sintef. Da vises det i systemet at jeg har gjort den innsatsen som er tiltenkt. Fellesforståelsen er at kvaliteten varierer ut fra antall timer som er satt av til prosjektet. Er det satt av 10 timer, så går vi ikke så dypt som når det er satt av dobbelt så mange timer. 

Dette var fraværende på NTNU, sier Einarsrud. Men noen føringer er det. Det er anslått hvor mange timer som skal brukes på for eksempel undervisning. 

— Ressursfordelinga var ikke alltid realistisk, særlig ved et nytt emne. Det er mye som ikke blir synliggjort. 

Alle de ekstra oppgavene gikk utover Einarsruds egen forskning. 

— Nå forsker jeg mye mer som seniorforsker i Sintef. Det er midt i blinken, men paradoksalt at jeg ikke hadde tid til å jobbe så mye med forskning som professor. 

Debatt ● Svenn-Erik Mamelund

For meg er forskning en livsstil

— Intellektuell dugnad

Einarsrud bruker et begrep som sosial dumping om det som skjer i akademia. Alt det gratis overtidsarbeidet vitenskapelig ansatte gjør, kunne blitt ekstra stillinger fylt opp av flere ansatte. 

— Men da måtte universitetet betalt for disse stillingene, og det er nok penger som ikke finnes. 

— Er alt bygd opp slik at universiteter er avhengige av at dere jobber for mye uten å få ekstra betalt?

— Ja, det er nesten basert på intellektuell dugnad. Jeg skal ikke si at de utnytter oss, men de skor seg godt på det faktum at man gløder for faget sitt og er villig til å yte en ekstra innsats. 

Store endringer har skjedd i arbeidshverdagen til Einarsrud etter at han skiftet jobb. En av dem er at han legger fra seg jobbtelefonen når arbeidsdagen er over. Da slipper han å jobbe hjemmefra.

Også tidligere NTNU-ansatt Pål-Terje Storli fortalte nylig i Khrono hvor befriende det var å slippe unna særlig uavhengig stilling da han forsvant til privat næringsliv. 

Arbeidsmiljø

26.000 brudd på regler om arbeidstid på tre år. — Massivt press

— Skal ha normalarbeidsuke

— Vår erfaring er at de fleste faste ansatte i særlig uavhengige stillinger er fornøyde med den friheten og fleksibiliteten som denne stillingstypen gir, skriver direktør Bjørn Haugstad ved NTNU i en e-post til Khrono. 

Han sier at NTNU, i likhet med flere andre universiteter, har vurdert det slik at vitenskapelige stillinger er særlig uavhengige. Disse ansatte har en høy grad av faglig selvstendighet og styrer i stor grad arbeidsdagen selv. Derfor mener universitetet at vitenskapelige stillinger oppfyller vilkårene som loven stiller. 

— Det at ansatte har særlig uavhengige stillinger, medfører at de ikke trenger å registrere arbeidstiden sin, men de har likevel på lik linje som alle ansatte rett til en forsvarlig arbeidstidsordning, og de skal ha en normalarbeidsuke på 37,5 timer. 

Ifølge direktøren er det viktig for både arbeidstaker og arbeidsgiver at det er balanse mellom oppgavene og tida som er satt av til å utføre dem. Det er leders ansvar å sørge for at arbeidet er organisert slik at ansatte har en forsvarlig arbeidsmengde og arbeidstid. Dette gjelder uavhengig av stillingstype og om den ansatte registrerer arbeidstida.

— Selv om ansvaret ligger til arbeidsgiver, har også ansatte et ansvar for å si fra hvis de opplever at arbeidsmengden blir for stor. Overtid kan være et tiltak i et begrenset tidsrom, men ikke som en fast ordning for å kompensere en vedvarende for høy arbeidsmengde.

— Hva tenker NTNU om forskere som sier at de heller vil ha timeregistrering med overtid?

— Hvorvidt den ansatte registrerer arbeidstida eller ikke, får ingen betydning for ansvaret til arbeidsgiver. Hvis ansatte ønsker å registrere arbeidstida fordi de har for mye å gjøre, eller for å synliggjøre arbeidsbelastninga for arbeidsgiver, må nærmeste leder sammen med den ansatte iverksette andre tiltak for å få ned arbeidsmengden slik at arbeidsmiljøet blir forsvarlig, slår Bjørn Haugstad fast. 

— Forskning krever frihet

Universitetet i Oslo (UiO) er ett av universitetene som også har vitenskapelig ansatte i særlig uavhengige stillinger. 

— Forskning krever stor grad av individuell frihet i arbeidsorganisering, som ikke lar seg forene med ordinær regulering av arbeidstid. Mange av UiOs arbeidstakere vil av den grunn falle inn under det lov- og tariffmessige begrepet særlig uavhengig stilling, skriver rektor Ragnhild Hennum til Khrono. 

Dette innebærer at disse som hovedregel ikke har rett på overtidsgodgjøring siden de selv i stor grad styrer arbeidstida. Unntaksvis kan de likevel med hjemmel i hovedtariffavtalen kompenseres for overtid inntil 300 timer i kalenderåret, opplyser Hennum. 

— Vilkår er at overtidsarbeidet er pålagt av leder, som også må kunne utføre nødvendig kontroll. Det avgjørende er altså at arbeidstakeren har en leder med reell mulighet til å bedømme det faktiske behovet for overtid, samt til å kontrollere og bekrefte utførelsen av overtidsarbeidet, sier hun.

— Ikke fordel for ansatte

Universitetet i Sørøst-Norge har ingen vitenskapelig ansatte i særlig uavhengig stilling. Tony Burner forteller at de har en arbeidsplan, der 1687,6 timer i året er fordelt på et visst antall timer undervisning, forskning og prosjekter. Jobber de overtid, har de krav på betaling.

— Hvis man som vitenskapelig ansatt tror at det er en fordel å være særlig uavhengig, gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Arbeidsgiver slipper å betale overtid, det finnes ikke en arbeidsplan, det er ingen rammer for jobben, og de ansatte får ikke betalt for jobben heller i form av overtid. 

— Er det ikke slik at denne kategorien gir vitenskapelig ansatte stor frihet? De kan jobbe med fagfeltet på kveldstid hvis de får lyst til det, og så kan de for eksempel komme seinere på jobb neste dag?

— Dette er en klar misforståelse. Det er mange stillinger som er fleksible, men ikke særlig uavhengige. Har du klart definerte oppgaver med antall timer som skal brukes på disse, så er du ikke særlig uavhengig og du får heller ikke så høy lønn som ledere i samme kategori. Dette er ikke smart for den enkelte arbeidstaker. 

Debatt ● Birgitta Haga Gripsrud

Jeg vil være en langsom professor. Vil du?

Vil ha vekk kategorien

Burner er opptatt av at særlig uavhengig stilling skal det stå i arbeidskontrakten. Det er ikke noe som skal defineres muntlig eller på et møte. 

— Bør sektoren kvitte seg med kategorien særlig uavhengig stilling for vitenskapelig ansatte?

— Absolutt. Og hvis det ikke står i arbeidskontrakten din, så sørg for at arbeidsgiver ikke prøver å snike det inn i et dokument. I tillegg må tillitsvalgte på de ulike arbeidsplassene sørge for at dette ikke blir misbrukt. 

— Det er utrolig hvordan arbeidsgivere ved enkelte andre universiteter har misbrukt særlig uavhengig stilling og unntatt ordinære ansatte fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, sier Tony Burner.