26.000 brudd på regler om arbeidstid på tre år. — Massivt press

25.798. Det er antallet avvik plukket opp av timeføringssystemene til de 21 statlige universitetene og høgskolene over tre år fra 1. januar 2023 til 31. desember 2025, viser tall Khrono har innhentet.

Bak hvert av avvikene er det en teknisk eller administrativt ansatt som har jobbet mer enn det arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid åpner for.

Det betyr mer enn 13 timer i løpet av et døgn eller mer enn 48 timer på sju dager (se faktaboks).

Blant de som har sendt Khrono mer detaljerte oversikter, går spennet fra et kvarter til mer enn 30 timer mer enn loven åpner for på en uke. Det vil si over 40 overtidstimer på sju dager.

På dagbasis varierer det fra 10 minutter til sju timer, noe som betyr arbeidsdager på opptil 20 timer. Da er pålagte overtidspauser trukket fra.

— Dette vitner om et massivt press på ansatte, så her må vi se på løsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig over tid, sier Øyvind Bakke Reier, leder av Norsk tjenestemannslag (NTL) sin fraksjon for universiteter og høgskoler. 

— Det er åpenbart at det er for mange oppgaver i forhold til antallet ansatte. Vi må diskutere om sektoren er rett bemannet, og om vi bruker tiden vår på de riktige oppgavene, sier han.

arbeidsmiljø

Varsler om vedvarende belastning på NTNUs ansatte. — Helt vanvittig

Gratisarbeid

— Vi ser at personer som sluttet ikke blir erstattet, og da blir det mer arbeid på de som er igjen. For mange blir løsningen lange dager.

Reier stiller blant annet spørsmål ved kravene til rapportering, samt arbeidet som administrativ støtte i forbindelse med vitenskapelige ansattes søknader og rapporter.

— Det er så mange kontrollmekanismer at det virker vanskelig å få ned arbeidsbelastningen. Tilbakemeldingene vi får er at våre ansatte løper fortere og har mer å gjøre. Jeg er redd for at dette kan bli den nye normalen.

Og, påpeker Reier, det er ikke alle lange dager som kompenseres heller.

— Mange som pådrar seg masse plusstimer mister de jo ved nyttår. Så hva er totalen av gratisarbeidet? Vi får et problem hvis normalarbeidsdagen blir for belastende over tid.

Arbeidstid

7000 brudd på arbeidstids­regelverk ved NTNU siste tre år

NTNU topper listen

Klart flest brudd på arbeidstidsbestemmelsene er det NTNU som står for, med overr 7000 brudd på tre år, slik Khrono tidligere har omtalt. NTNU topper også listen over antall brudd per årsverk per år med 0,87.

— Jeg er redd det er mange som sliter seg ut for å levere på de arbeidsoppgavene de har, sa Aleksander Høiland da Khrono omtalte NTNU-tallene.

Han er tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) og leder for arbeidsmiljøutvalget ved NTNU i oddetallsår. Høiland mener det er alvorlig at så mange jobber så mye for mye, og fikk støtte fra NTNUs HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes.

— Selv om antallet har gått ned, er det fremdeles for høyt. Det er alvorlig, sa Hestnes til Khrono.

Nest flest brudd er det Universitetet i Oslo som har med 4328 på tre år, men med en jevn nedgang i perioden. Tredjeplassen går til UiT Norges arktiske universitet, med 3096 brudd på tre år. 

Målt i gjennomsnittlig antall brudd per teknisk-vitenskapelig årsverk per år er Arkitektur- og designhøgskolen på delt førsteplass sammen med NTNU, med 0,87 brudd, mens tredjeplassen går til Oslomet med 0,73 brudd per årsverk.

Forskning

Mener studenters rettigheter går på bekostning av forskning

— Alvorlig bekymring

Ved UiT økte antallet brudd fra 882 i 2023 til 1108 i 2024, før det gikk ned til 1106 i 2025. I samme periode økte antall tekniske og administrative årsverk med 56. I snitt var det 0,7 brudd per år per ansatt.

— Tallene som kommer fram her, er svært høye og gir grunn til alvorlig bekymring, sier Marit Dahle, hovedtillitsvalgt for NTL ved UiT.

— Hverken arbeidsmiljøutvalget eller de hovedtillitsvalgte har vært informert om dette. Lokale ledere får informasjon om enkeltbrudd jevnlig, men universitetet har ikke hatt en samlet, overordnet oversikt over omfanget.

De tillitsvalgte vil nå ta opp saken med arbeidsgiversiden og kreve at det settes i verk tiltak for å redusere belastning og risiko for de ansatte.

— Hensikten med arbeidstidsbestemmelsene er å verne arbeidstakere mot helsebelastning og uforsvarlig arbeidstid. Vi må nå gå grundig inn i tallmaterialet og kreve full oversikt over omfang og årsaker, sier Dahle.

Arbeidsavtaler

Mener ny stilling til direktør fremstår som en sluttavtale

UiT: — Ikke hatt systematisk sentral oppfølging

— UiT er glad for å ha fått disse spørsmålene om brudd på arbeidstidsbestemmelsene fra Khrono, skriver Jan Ove Mortensen seksjonssjef for organisasjons- og personalutvikling ved UiT til Khrono.

— Vi jobber nå med å forstå alvorlighetsgraden av dette og vil gå i dialog med enhetsledere der bruddene har vært og fremdeles er jevnt gjentagende.

På spørsmål om hvorfor de ikke har klart å få ned antallet brudd de siste tre årene, svarer Mortensen at de ikke har hatt noen form for oversikt på sentralt nivå.

— Vi har ikke hatt en systematisk sentral oppfølging av disse bruddene. Vi ser på flere tiltak for oppfølging av disse bruddene hvor vi får langt færre brudd enn det vi har i dag. Bruddene varsles enkeltvis til nærmeste leder og ansatt, og det vil fremover bli rapportert og foretatt analyser til hjelp for enhetene, skriver Mortensen.

De foreslår blant annet at det fremover skal diskuteres opplæring i bruk av verktøy for tidsanalyse, kvartalsvis rapportering til arbeidsmiljøutvalget og drøftingsmøter mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene, opplæring i arbeidstidsbestemmelsene og, for enheter med gjentagende brudd over tid, se på arbeidsplaner og ressursstyring.

Styrearbeid

Betalte ut over 34 millioner i styrehonorarer i 2025