7000 brudd på arbeidstids­regelverk ved NTNU siste tre år

1744 ganger gikk alarmen i NTNUs timeregistreringssystem i 2025. I over tusen av tilfellene var det fordi noen hadde jobbet mer enn de 48 timene loven tillater på en uke (se faktaboks). Den nest vanligste årsaken var arbeidsdager på over 13 timer, noe som også er brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og utløste 356 alarmer.

De siste tre årene har det vært til sammen over 7000 alarmer som har gått av i timeregistreringssystemet som passer på hvor mye de rundt 2500 teknisk-administrativt ansatte ved universitetet jobber.

Det viser saksdokumenter fra arbeidsmiljøutvalget ved NTNU.

— Jeg er redd det er mange som sliter seg ut for å levere på de arbeidsoppgavene de har, og de tiltakene universitetet har foreslått skyver bare ansvaret over på de ansatte, sier Aleksander Høiland, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) og leder for Arbeidsmiljøutvalget ved NTNU i oddetallsår.

arbeidsliv

Forskeren druknet i skjema og søknader — sa opp jobben

Mener NTNU ikke tar ansvaret alvorlig nok

I sakspapirene til arbeidsmiljøutvalget er det nemlig informasjon på intranettet, oppfølging av arbeidstid og avvikling av fleksitid, samt e-opplæring for ansatte som listes opp som tiltak for å bedre situasjonen.

Forholdet mellom antall arbeidsoppgaver og antall ansatte berøres ikke. 

— Det er for så vidt fornuftig å oppdatere ledere og ansatte på gjeldende regelverk, men det må gjøres andre ting i tillegg. Det kan ikke være opp til den enkelte ansatte å påse at en ikke jobber for mange timer når en har for mange arbeidsoppgaver som skal jeg gjøres. Her synes jeg ikke NTNU tar sitt ansvar tilstrekkelig på alvor, sier Høiland.

Til den kritikken svarer universitetets HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes at han er «noe spørrende».

— Vi trenger mer kunnskap om årsakene til de høye tallene før vi trekker konklusjoner. Tiltakene som er drøftet i arbeidsmiljøutvalget handler blant annet om mer systematisk oppfølging av arbeidstiden og bedre oppfølging av kontoene for fleksitid. Det er typiske lederoppgaver som handler om hvordan arbeidet organiseres, oppgaver fordeles og utarbeiding av planer for avspasering med mer, sier han.

universitetet i innlandet

Skal behandle sak om ordning for arbeidstid på nytt

— Alvorlig

Bakgrunnen for saken er, ifølge saksfremlegget, at det i forbindelse med HMS-rapporten i 2024 ble hentet ut en oversikt over arbeidstiden til de de teknisk-administrativt ansatte.

«Oversikten viste at det forekommer en del brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, herunder brudd på overtidsbestemmelsene, for denne gruppe ansatte», skriver NTNU og viser til «kapasitetshensyn» som begrunnelse for hvorfor det har tatt så lang tid å komme i gang med oppfølgingen av dette.

Og mens oppfølgingen lot vente på seg falt antallet alarmer for brudd på arbeidsmiljøloven fra 3165 i 2024 til 1744 i 2025.

Det tas forbehold i saksframlegget om at en enkelthendelse der en ansatt jobber for mye ved ett tilfelle, kan utløse brudd på både daglig, ukentlig og årlig tak for arbeidstid, og dermed gi tre alarmer.

— Det er alvorlig at det er så mange som arbeider så mye, det er det ikke tvil om. Arbeidsoppgaver skal gjøres innenfor normert arbeidstid, og når det er så mange brudd så viser det at det er for mange oppgaver som legges til hver enkelt ansatt, sier Høiland.

— Mange yter ekstra for å få det til å gå rundt og har et genuint ønske om å bidra til at det leveres gode resultater. I tillegg er mitt inntrykk at det er en kultur for å jobbe ekstra for å kunne vise til større leveranser.

— Er dette også et uttrykk for at fleksitidsordningen blir brukt til å kamuflere overtid?

— Ja, det vil jeg påstå. En ser jo ofte når det nærmer seg jul og regnskapet skal gjøres opp at mange sliter med å få tatt ut timene og har flere timer på konto enn de har lov til å føre over til neste år.

Ved årsskiftene strykes alle fleksitimer over 50.

— Det blir jo gratisarbeid som til sjuende og sist går utover arbeidsmiljøet. Arbeidsoppgavene forsvinner jo ikke selv om folk jobber for mye, sliter seg ut og blir borte fra jobb i perioder. Det blir jo bare fordelt på de øvrige ansatte. Jeg er bekymret for hva det har å si for arbeidsmiljøet, sier Høiland.

Pendling

Fagforening mener pendler­avtaler viser NTNUs arroganse

— For høyt

Også HR- og HMS-direktøren er enig i at et så høyt antall brudd er alvorlig.

— Selv om antallet har gått ned er det fremdeles for høyt. Det er alvorlig, sier Hestnes.

Han peker på at de bakenforliggende årsakene blant annet handler om manglende oppfølging når det gjelder prioriteringer og tid satt av til arbeidsoppgaver, samt at ikke alle ansatte er klare over grensene for arbeidstiden.

— Generelt vet vi også at NTNU er lavt bemannet på teknisk-administrativ side sett i forhold til sammenlignbare universiteter. Samtidig er vi i en organisasjon hvor det er sterk kultur for frihet til å planlegge arbeidsdagen individuelt og jobbe til ulike tider slik at hverdagen går best mulig opp.

Ifølge Hestnes er dette en fleksibilitet de erfarer at de ansatte ønsker, og noe som oppleves som et gode. 

— Og om en da tar igjen arbeidsoppgaver en ikke rakk i løpet av normalarbeidsdagen, for eksempel på grunn av omsorgsoppgaver, litt utpå kvelden eller på en søndag ettermiddag, så registreres dette som et brudd i systemet, selv om det ikke trenger å bety brudd på samlet arbeidsbelastning.

— Tiltakene dere foreslår handler stort sett om å informere og bevisstgjøre om regler, men er ikke problemet her at det er for mange arbeidsoppgaver på for få folk?

— Jeg vil understreke at notatet som Khrono viser til med tiltak er et foreløpig og organinternt notat, som HR- og HMS-avdelingen ikke har gitt Khrono innsyn i. Notatet er et første arbeidsdokument der vi skisserer noen mulige tiltak som vi inviterte Arbeidsmiljøutvalget til å kommentere, svarer Hestnes.

Han mener problemet først og fremst handler om organisering av arbeidet, ikke verken antall ansatte eller arbeidsoppgaver.

— Et av hovedtiltakene vi trekker frem i notatet er bedre oppfølging fra leder, slik at ansatte avspaserer fleksitiden de har opparbeidet seg. Det er viktig for den samlede arbeidsbelastningen. 

kunstig intelligens

Politihøgskolen brukte falske KI-tall: — Jeg legger meg flat

Gjelder også de frie og de uavhengige

Ved NTNU er alle vitenskapelig ansatte ansatt i særlig frie og uavhengige stillinger, noe som gjør at oversikten bare omfatter de tekniske og administrative ansatte. 

Saksfremlegget understreker likevel at regelverket også gjelder for de vitenskapelige ansatte, samt de i særlig ledende stillinger.

Det er «forutsatt at de skal en normalarbeidsdag og normalarbeidsuke, men har en større fleksibilitet i hvordan og når arbeidet utføres,» skriver universitetet, og viser til Tidsbruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå fra 2025 som viser at vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høgskoler i snitt jobber 43 timer per uke. 

NTLs representant i Arbeidsmiljøutvalget er klar på at også denne gruppen ansatte skal kunne gjennomføre sitt arbeid på de tilmålte timene i en normalarbeidsuke.

— Jeg legger til grunn at også de skal ha tid til å gjennomføre arbeidsoppgavene sine, både hva gjelder forskning og undervisning, innenfor normalarbeidsdagen, sier Høiland.

Også Hestnes er klar på at alle ansatte, også de vitenskapelige, skal ha forsvarlig arbeidstid.

— For denne gruppen er arbeidsplaner et viktig verktøy. Arbeidsbelastning er også tema i medarbeidersamtaler og oppgavefordeling generelt ved instituttene, sier han.