lønnsoppgjør

Lønns­forhandlingene er i gang: Dette krever partene

I 2024 ble konklusjonen at man skulle ha flere ulike tariffavtaler — fram til 2026. Nå blir det omkamp, varsler statens personaldirektør.

Partene stiller opp på gruppebilde ved åpningen av lønnsoppgjøret i staten i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets lokaler. F.v. Jens B Jahren (YS Stat), Christer Wiik Aram (Akademikerne Stat), statens personaldirektør Bente Johanne Kraugerud, Elisabeth Steen Onshus (LO Stat) og Steinar A. Sæther (Unio stat)
Publisert Sist oppdatert

Torsdag startet lønnsforhandlingene i staten, som blant annet omfatter alle de ansatte ved statlige universiteter og høgskoler.

De fire hovedsammenslutningene har overlevert sine krav til motparten, staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Alle hovedsammenslutningene er enige om at de ønsker reallønnsvekst, altså høyere lønnsvekst enn prisstigningen. 

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at man ikke bare diskuterer lønn, men hele tariffavtalen.

En vanskelig floke er nettopp hvor mange tariffavtaler man skal ha i staten.

I 2024 sto staten hardt på at den ville tilbake til én tariffavtale i staten, slik det var før 2016. Eller mer presist fire likelydende avtaler. 

Dette ønsker også hovedsammenslutningene LO og YS. 

Men Unio og Akademikerne motsetter seg dette sterkt. 

Uenigheten førte til at flere tusen statsansatte i Akademikerne og Unio gikk ut i streik våren 2024.

Striden om tariffavtaler endte til slutt i Rikslønnsnemnda, som bestemte at Unio og Akademikerne fikk beholde egen avtale fram til 2026.

Staten vil unngå forskjellsbehandling 

Nå blir det omkamp.

— Staten går inn i årets oppgjør med krav om fire likelydende tariffavtaler, sier statens personaldirektør Bente Kraugerud til Khrono.

— Det andre er at vi er opptatt av å holde oss til frontfagsmodellen, sier hun.

— Hvorfor ønsker dere fire likelydende avtaler?

Statens personaldirektør Bente Kraugerud vil ha fire likelydende avtaler.

— Det er viktig at staten kan ha en samlet lønnsdannelse og lønnsfordeling. Virksomhetene der ute har én lønnspolitikk. Og for å kunne bruke den godt, trenger de fire likelydende tariffavtaler i bunn. I tillegg er det viktig å ikke bruke for mye ressurser. Ulike tariffavtaler krever mye administrativt merarbeid, og det er det et poeng å unngå. Og endelig må vi ikke komme i en situasjon hvor ulik lønn bare skyldes organisasjonstilhørighet.

— Hvor viktig er dette kravet for dere?

— Det er så viktig at vi fremmer det og har det som vårt krav nå.

I dag er det fire hovedtariffavtaler i staten. Innholdet i Unios og Akademikernes avtaler er identisk. Det er også avtalene til LO og YS. Det er altså to sett med likelydende avtaler.

Dette er forskjellen på avtalene 

Under Unio og Akademikerne ligger fagforeninger som Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Tekna og Samfunnsviterne. Uorganiserte er også omfattet av denne avtalen, siden dette er den største avtalen.

Et viktig hovedskille er at Unio og Akademikerne vil at all lønnsvekst skal fordeles gjennom kollektive forhandlinger lokalt, for eksempel på det enkelte universitet.

Slik er det i Unio/Akademikerne-avtalen. I den andre avtalen har mye av lønnsveksten blitt fordelt sentralt. Men de siste to årene har det vært en vridning, og mesteparten har blitt fordelt lokalt også i LO/YS-avtalen. 

Særlig LO ønsker store sentrale tillegg for å jevne ut lønnsforskjeller. I årets lønnsoppgjør krever LO at de disponible midlene i hovedsak gis som et sentralt generelt tillegg.

Steinar Sæther, som er leder av Unio stat, uttalte til Khrono onsdag at han synes det ville «vært veldig trist om vi ender med å kaste bort tiden på en omkamp».

— Jeg er optimistisk og tror vi kan få til noe. Men det blir veldig spennende å se hvor hardt staten står på at man skal ha fire likelydende avtaler, sier Sæther, som også er leder av Forskerforbundet. 

Villig til å streike 

Han sier Unios erfaring er at deres medlemmer kommer bedre ut nå, når de har en felles avtale med Akademikerne, enn da de hadde en felles avtale med LO og YS før 2022.

— Det ble streik over dette for to år siden. Er dere villige til å gå til streik igjen?

Steinar Sæther er klar for streik om han må.

— Hvis vi blir tvunget til det, er vi jo klare for det. Men vi håper at vi slipper.

Fungerende leder for Akademikerne Stat, Christer Wiik, sier til Khrono:

— Jeg må si jeg er litt forundret over at det er så stort fokus på en eller to avtaler i staten. Vi ser at resten av arbeidslivet klarer seg veldig fint med både en, to, tre og flere avtaler.

— Hvorfor er dere så opptatt av at alt skal fordeles lokalt?

— Fordi da kan arbeidsgiverne og ansatte der ute sammen finne gode løsninger, ut fra hva de lokale behovene er. Det er veldig vanskelig for oss fem sentrale parter å identifisere behov ute i de statlige virksomhetene. Det er rundt 200 ulike virksomheter med ulike behov, som ligger geografisk spredt og som har ulike rekrutteringsutfordringer. Det er lokalt utfordringene ses best, ikke hos oss i Oslo.

— Fagforening skal ikke avgjøre lønn 

Både for LO og YS er det viktig med like avtaler for alle statsansatte.

— Det er viktig fordi vi ser at det oppstår forskjellsbehandling på tvers av avtalene, sier leder av LO Stat Elisabeth Steen Onshus.

— Vi mener at det er ulikhet i oppgaver og ansvar som skal danne grunnlaget for ulik avlønning i staten, og ikke hvilken fagforening man er medlem av.

Leder av LO Stat Elisabeth Steen Onshus vil ha lik avtale for alle statsansatte.

— Dette var også det store stridsspørsmålet for to år siden. Hvordan ser dere på muligheten til å komme fram til en felles løsning?

— Nå skal vi forhandle, så får vi se. Jeg kan i hvert fall love at LO Stat skal være konstruktiv og lete etter felles løsninger.

På spørsmål om hvor vanskelige forhandlingene blir, svarer personaldirektør Bente Kraugerud:

— Det er jo et hovedoppgjør. Da er det mye som er på bordet i utgangspunktet. Jeg pleier å si at da åpner vi hele boka. Det øker kompleksiteten. Derfor er hovedoppgjørsforhandlinger alltid harde. Organisasjonene representerer medlemmene sine på en god måte. Men jeg forventer konstruktive forhandlinger. Jeg opplever at vi har et godt samarbeidsklima. Det er god tillit mellom partene. Så skal vi klare å snakke om dette på en god måte.

Powered by Labrador CMS