Rikslønnsnemnda: Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale

Onsdag kom avgjørelsene fra Rikslønnsnemnda om lønnsoppgjøret i staten. Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav, mens LO tapte.

Rikslønnsnemnda har bestemt at:

• Akademikerne og Unio får beholde sine egne hovedtariffavtaler.
• LO blir tvunget over på YS sin hovedtariffavtale med staten.

Dette er en seier for Unio og Akademikerne, som i vår gikk til streik for å beholde sine avtaler. Og det er et tap for LO, som i Rikslønnsnemnda krevde betydelige endringer i YS-avtalen for at de skulle bli en del av den. Dette vant LO ikke fram med.

Staten fikk ikke viljen sin om likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningen.

Slik er reaksjonene

— Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind i en pressemelding. 

 — Skuffende, men målet er fortsatt å få til en likelydende avtale i staten, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug i en pressemelding. 

 — Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig, sier hun.

—  Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at nemnda gir oss medhold. Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

— For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

lønn

Se hvem som tjener best i akademia: — Ganske lav lønn i Norge

LO sa nei i uravstemningen

Rikslønnsnemnda fastslår imidlertid at det for Akademikerne og Unio skal forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7 prosent av lønnsmassen, og ikke 2,9 prosent som de krevde.

YS var den eneste hovedsammenslutningen som klarte å bli enige med staten om en hovedtariffavtale. LO Stats forhandlere sa først ja til denne avtalen, men LO Stat sa nei i uravstemningen. NTL, som er LO Stats største fagforening, oppfordret sine medlemmer til å stemme nei. De protesterte mot at 75 prosent av lønnstilleggene i den nye avtalen skulle fordeles lokalt, og at lønnstrinnene ble fjernet. 

LO Stat gikk med på at tvisten skulle løses gjennom frivillig lønnsnemnd, altså behandling i Rikslønnsnemnda. 

Men nå blir altså LO tvunget over på avtalen som de opprinnelig sa nei til, der mesteparten av lønnsveksten fordeles lokalt. 

Utbetaling tidligst i februar

At lønnsoppgjøret endte i Rikslønnsnemnda, gjør at lønnsøkningen fra årets lønnsoppgjør blir kraftig forsinket. 

Fri fagbevegelse skriver at direktoratet DFØ opplyser at utbetalingen av de sentrale tilleggene først vil skje i februar 2025.

Nå som det sentrale oppgjøret er i havn, skal partene ved det enkelte universitet og den enkelte høgskole forhandle om den lokale fordelingen. 

lønnsoppgjør

— Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig