Forskerforbundet ønsker ikke omkamp — det gjør NTL

— Det ville vært veldig trist om vi ender med å kaste bort tiden på en omkamp, sier Steinar Sæther, leder av Forskerforbundet og hovedsammenslutningen Unio stat, før årets lønnsoppgjør sparkes i gang klokken 10.00 torsdag formiddag.

Sist det var hovedoppgjør i staten endte det med streik for Unio etter at staten nektet å gå med på at sammenslutningen (se faktaboks) fikk beholde sin egen hovedtariffavtale.

Enkelt forklart ønsker Unio og Akademikerne å beholde sine avtaler som sikrer størst mulig lokal lønnsdannelse, mens LO, som forhandler for blant annet Norsk Tjenestemannslag (NTL) sine medlemmer, og YS har avtaler der en stor del av lønnsfastsettelsen skjer gjennom sentrale forhandlinger.

Staten på sin side mener det mest hensiktsmessige er at alle avtaler er likelydende, og satte hardt mot hardt for å få også Unio og Akademikerne bort fra at hele lønnsfordelingen skal skje lokalt og over på en andel sentrale tillegg.

Statens personaldirektør, Bente Kraugerud, bekrefter overfor Khrono at dette også er statens klare holdning inn i årets forhandlinger.

— Staten ønsker likelydende tariffavtaler, men samtidig er ikke det noe vi kan gjennomføre alene. Vi er en av fem parter i disse forhandlingene, og forhandlinger handler om kompromisser der alle må gi og ta. Likelydende avtaler ett av forholdene det skal forhandles om når oppgjøret starter, sier hun.

Debatt ● sju tillitsvalgte i NTL

Planlegg tariff­oppgjøret og meld fra hvor du går

NTL og Forskerforbundet på kollisjonskurs

— Regjeringen har vært veldig tydelige på at de ønsker fire likelydende avtaler i staten, men vi ser ikke helt det store problemet med ulikelydende avtaler. Det handler jo også om prinsippet om avtalefrihet, og at vi skal ha mulighet til å forhandle på de avtalene som er inngått, sier Sæther.

Han håper at staten, ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, lar kjepphesten hvile i stallen under årets forhandlinger.

— Jeg håper vi slipper å ta den diskusjonen på nytt. For oss er det viktigste at vi får brukt tiden på å få til et best mulig økonomisk resultat slik at våre medlemmer får en solid lønnsvekst, samt å bruke tiden på å gjøre avtalen vår enda bedre. De ansatte i staten er mye mer opptatt av lønn og arbeidsvilkår, enn hvor mange tariffavtaler som finnes.

Men der Unio og Forskerforbundet ønsker at årets oppgjør ikke skal handle om likelydende avtaler, går deres kolleger i NTL stikk motsatt vei.

— Lønnsforskjellene mellom universitetsansatte er altfor store. Forskjellene i oppgaver og ansvar kan ikke rettferdiggjøre 800.000 kroner i forskjell fra en professor til en annen, eller 300.000 mellom to rådgivere. De med lavest lønn tjener for lite, og taper på en politikk for større forskjeller, smeller det fra Ellen Dalen, første nestleder i NTL.

De går derfor inn i forhandlingene med krav om like avtaler for alle ansatte, og at avtalene skal inneholde kollektive reguleringer.

— For å jevne ut forskjeller, og i hvert fall forhindre at de vokser, må alle få noe. Hvis utjevningen skal overlates til lokale parter kan ingen garantere utfallet, sier Dalen.

— Det er et paradoks at private bedrifter i frontfagsoppgjøret, uavhengig av økonomiske forutsetninger, klarer å sikre alle en lønnsvekst på 12.000 kroner, mens staten ikke engang klarer å sikre at alle ansatte får en eneste krone.

Fagforening

Bytte fagforening? Da bør du gjøre det før 1. mai

Ønsker mer lokalt selvstyre

Hva gjelder mulige tekstendringer har Unio med seg en solid bunke med oppsparte forslag fra så langt tilbake som 2022, ettersom de aldri rakk å diskutere slikt under hovedoppgjøret i 2024.

— Det er mange gode idéer til hvordan vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår og lønn for ansatte, sier Sæther.

Detaljene er han dog sparsomme med. Hva forslagene konkret går ut på blir først kjent når partene overleverer sine krav torsdag, men han kan si så mye som at mye handler om mer makt lokalt.

— Vi mener at det er mye som blir bedre når partene blir enige lokalt. For eksempel skal alle statlige virksomheter ha en lokal lønnspolitikk, og da må partene lokalt ha virkemidler og bestemmelser som gjør det mulig å følge opp denne. Så det er i den retningen våre krav går — større innflytelse til arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt, ut fra en betraktning om at det er ganske stor variasjon mellom de forskjellige statlige virksomhetene, sier han.

Bakteppet for årets lønnsforhandlinger i staten er en enighet om et lønnstillegg på 4,4 prosent i frontfagsoppgjøret.

Fristen for årets oppgjør i staten er ved midnatt torsdag 30. april. 

Endringslogg: Saken er oppdatert torsdag 16. april klokken 09:43 med kommentar fra statens personaldirektør.