Debatt ● sju tillitsvalgte i NTL
Planlegg tariffoppgjøret og meld fra hvor du går
Men de som vurderer å organisere seg bør også vite hva de ulike organisasjonene prioriterer.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Selv om påsken er overstått, gjelder fremdeles fjellvettregel nr. 1 om å planlegge turen og melde fra hvor du går. Dette kan også være en god rettesnor for fagforeninger som nå skal i gang med årets tariffoppgjør.
I løpet av mars har det utviklet seg en, etter vår mening, sunn debatt i Khrono om tariffpolitikk mellom ulike forbund i UH-sektoren. Både Akademikerne og Forskerforbundet har etter innlegg fra NTL rykket ut til forsvar for egen tariffpolitikk. NTL ønsker debatten velkommen, for vår erfaring er at mange medlemmer i disse organisasjonene ikke er klar over hva denne politikken innebærer og at de ville vært bedre tjent med en annen.
Først: vi er enige med representanter fra Forskerforbundet som i et innlegg i Khrono 15. mars skriver at samarbeid mellom fagforeningene er viktig. Å påpeke forskjeller mellom og fordeler av ulik organisasjonstilhørighet burde ikke være til hinder for samarbeid.
Forskerforbundet fremhever i sitt innlegg at vi bør samarbeide om å øke organiseringsgraden i sektoren. Ingen er uenig i dette.
Men de som vurderer å organisere seg bør også vite hva de ulike organisasjonene prioriterer. Å karakterisere diskusjon om tariffpolitikk som «nedrakking» er her en lite fruktbar innfallsvinkel fra Forskerforbundet.
Alle forbund bør ta ansvar for å melde fra om hvor de går i tariffpolitikken. Uten denne kunnskapen kan potensielle medlemmer ikke gjøre et informert valg, hvilket fører tilbake til vårt opprinnelige poeng: det er ikke likegyldig hvilken organisasjon man er medlem av.
Det kommer også tydelig frem i et innlegg i Khrono 14. mars der representanter fra Akademikerne argumenterer mot NTLs ønske om å fordele mer av rammen for lønnsoppgjøret sentralt for å sikre alle ansatte lønnsvekst. De skriver at «alt som gjøres sentralt, kan gjøres bedre lokalt», men innrømmer også at «det er sant at det ikke er streikerett på resultatet av lokale forhandlinger».
Her er vi egentlig ved kjernen av uenigheten mellom oss.
Mens Akademikerne (og Forskerforbundet som er på samme avtale) ser ut til å ta for gitt at de alltid vil klare å bli enig med arbeidsgiver om en fornuftig fordeling av midlene lokalt, gjør ikke NTL det. Kanskje har det sammenheng med at Akademikerne oftere har sammenfallende syn med arbeidsgiver enn hva NTL har om fordeling av midlene?
NTL setter uansett pris på ærligheten når Akademikerne innrømmer at de mener at streikeretten ikke trengs lokalt fordi de jo alltid møter en «ansvarlig lokal part». Men spørsmålet om hva de gjør den dagen det ikke lenger stemmer, blir fremdeles stående ubesvart.
Å streike i de sentrale lønnsforhandlingene for at lønnsforhandlingene hovedsakelig skal skje uten streikerett lokalt framstår, tross Forskerforbundets og Akademikernes forsikringer om det motsatte, som kontraproduktivt. Joda, anekdoter om vellykkede krav i lokale forhandlinger finnes. Men som med alle anekdoter bør de ikke gis for stor vekt. Risikoen for overlevelsesbias er stor.
Statlig lønnspolitikk er et nullsumspill. Uansett hvordan man vrir og vender på det, blir lønnsrammen fastsatt sentralt.
Det å prioritere en gruppe i lønnsforhandlinger vil nødvendigvis innebære å nedprioritere en annen gruppe. Forskerforbundet og Akademikernes intensjon er god: å gjøre arbeidsplasser i akademia mer attraktive. Men i praksis vil det si å ta fra de lavtlønte og gi til de høytlønte i sektoren.
Prinsipielt burde dette oppleves ubehagelig. Det svekker i hvert fall påstanden om at forskere generelt sett er venstrevridde.
Det er misvisende når Forskerforbundet i sitt innlegg hevder at de har «forhandlet fram en tariffavtale som legger til rette for bedre lønnsutvikling for statsansatte med høy utdanning». Det de har gjort er å legge til rette for bedre lønnsutvikling for et mindretall av disse – de som kan vinne frem i lokale forhandlinger. Det vil også mange med høy utdanning tape på.
Vi oppfordrer alle ansatte i UH-sektoren til å melde seg inn i en fagforening som står for det du mener er en riktig lønnspolitikk før 1. mai.
I NTL kjemper vi for at alle skal ha en lønn å leve av og sikres lønnsvekst over tid. Lønnen skal først og fremst avspeile arbeidsoppgaver og ansvar. Både formell utdanning og realkompetanse skal verdsettes. Hvis vi ikke blir enige med arbeidsgiver om en fornuftig fordeling av lønnsrammen, vil vi gå til streik.
NTL har planlagt tariffoppgjøret og meldt fra hvor vi går. Nå er det opp til deg om du vil være med på turen eller ta sjansen på at du er blant vinnerne i lønnslotteriet lokalt.
Skrevet av:
Nils Ivar Agøy, professor på USN
Sigbjørn Hervik, professor og hovedtillitsvalgt NTL-UiS
Kåre Letrud, førsteamanuensis og leder i NTL INN
Ingeborg Ribu, førsteamanuensis på OsloMet og styremedlem i NTL Universiteter og høgskoler
Ola Teige, førsteamanuensis og styremedlem NTL på Høgskulen i Volda
Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis og styremedlem NTL på USN
Tina Åsgård, førstelektor på HVL og styremedlem i NTL Universiteter og høgskoler
Nylige artikler
Planlegg tariffoppgjøret og meld fra hvor du går
Pasientene trenger oss — vi har ingen menn å miste
Hun forsket i eget felt
Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig
Aasland ble ikke «grillet» om studiestøtte. — Kanskje vi har løst det?
Mest leste artikler
Stipendiatens tidligere veileder krevde at avhandlingen skulle underkjennes
Store forskjeller mellom de mest og minst fornøyde studentene i sykepleie
Disse henter mest og minst fra Forskningsrådet
Konferansen avslørte KI-bruk med ny metode. Avviste 500 artikler
Forskningsetikk: Dette synes forskere er mest uakseptabelt å gjøre