Norge trenger akademisk samarbeid med Kina Forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner og forskere har sine utfordringer. Aktsomhet er påkrevd, men panikkreaksjoner som krever at alt akademisk samarbeid med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra å reise til Kina, er kontraproduktivt.
Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise At tilsynssensor omstøter konkrete karakterer som er gitt, ser ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, mener Jørgen Lund.
Forvitrar fundamentet for forsking? Står vi overfor ei svekking av sjølve grunnmuren i forskingssystemet vårt, forskingsressursane til og i universitets- og høgskulesektoren? Eg trur dessverre det.
Vi trenger et akseleratorprogram for forskningstunge bedrifter Vi må skape flere bedrifter fra offentlig finansiert forskning. Større investeringer til teknologioverføringskontorer er ikke løsningen alene.
Når vitenskapelig utført forskning feilaktig forkastes fordi den er utført på oppdrag, er det fare på ferde For å sikre at relevant og viktig kunnskap tas i bruk som en del av samfunnsoppdraget, trengs det en langt bredere gjennomgang og systematisering av eksisterende forskningskunnskap enn vi hittil har sett.
Vi må tenke annerledes om offentlig innovasjon Den norske velferdsstaten står overfor en rekke gjenstridige problemer. Kapasitetsutfordringen i offentlig sektor er gammelt nytt, men vi sitter fortsatt uten gode svar og løsninger.
Høyresiden i studentpolitikken finnes, men er underrepresentert. Hvorfor? En særere og mer radikal studentpolitikk er neppe det som trengs for å få gjennomslag på institusjonen, samskipnaden, kommunen, Stortinget og regjeringen.
Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken Vi er sjokkerte over hvor lite ydmykhet og refleksjon OsloMet viser i sitt tilsvar til vår bekymringsmelding. Svaret opplever vi som en tåkelegging av det vesentlige i saken.
Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel? Språkkravet er en liten justering som kan ha store negative konsekvenser for ansatte i rekrutteringsstillingene og dermed forskningen som produseres i Norge.
Russland er et farlig sted Holdt foredrag om regimekritiker under privat besøk i Russland. «Ingen betenkeligheter» med verken turen eller foredraget, sa den norske ambassadøren i forkant av turen. De sendte selv en representant til festivalen, skriver Ivar Bjørklund.
Akademisk boikott som følge av militær okkupasjon: når er det berettiget? Hvorfor er det så vanskelig å erkjenne denne langvarige ulovlig situasjonen og ta klart avstand fra israelske myndigheters systematiske undertrykking av palestinske utdanningsinstitusjoner, akademikere og studenter over flere tiår, spør Gentian Zyberi.
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses Debatten om universitetssektorens nedgang - der få universitetsfolk deltar - tyder på at landet har fostret professorer som trenger en oppstrammer til forsvar for institusjoner som nå er under sterkt press.
En konstruktiv debatt om utdanningskvalitet: noen elementære forutsetninger Vi har valgt å være åpne om vår bekymring. Reaksjonene på våre uttalelser er egnet til å skape nye lag av bekymring.
Politihøgskolens ledelse: Studiestedet i Bodø består Et innlegg i Khrono debatt signert to ansatte ved Politihøgskolen avdeling Bodø, kan gi inntrykk av at den kommende omorganiseringen av høgskolen fratar dem oppgaver og muligheter de har i dag. Det medfører ikke riktighet. Studiestedet Bodø består, og er fortsatt tiltenkt en viktig rolle.
OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen OsloMet er opptatt av å sikre at studentene får en rettferdig vurdering og at eksamensresultatet står i forhold til kravene i undervisningsemnet, skriver helsedekanen ved OsloMet.
Åpent brev til OsloMet: Varsler om at faglige krav fra sensor settes til side med et trylleslag av administrasjonen OsloMet valgte etter vår mening å kamuflere et særdeles svakt resultat ved i ettertid å endre terskelverdiene for karakterskalaen, skriver tre eksterne sensorer ved universitetets fysioterapiutdanningen.
Å si kjære kamerat eller ikke - Høyresiden er her Vi er alle enige i at studentpolitikken ikke skal være ensidig, og da er det enda godt at det ikke er realiteten.
Er Humbolts universitetsidé fortsatt et levende ideal ? Detaljstyring utfordrer institusjonenes autonomi og den akademiske friheten, mens strategisk og overordnet styring kan nettopp sikre autonomi og frihet, skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen.
Mange misforståingar om norskopplæring i akademia Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.
Ferdig utdannet, ja. Men ikke for teknologibehovene i kommunene Teknologiens raske utvikling har skapt et gap mellom arbeidslivet og innholdet i helseutdanningene. Studentene må få mer teknologisk kompetanse
Hvor er høyresiden i studentpolitikken? Høyre er populært blant studenter, men lite til stede i studentpolitikke. Hvorfor, spør to fra Høyres studenter.
Cheating ourselves with AI. A response to Atle G. Guttormsen If we agree that the writing process is more important than its result, we understand that using AI for structuring one’s thoughts amounts to shooting oneself in the foot.
Tid er penger og penger er tid Har du vanskeligheter med å fatte deg i korthet? Er det for mange til stede i et møte? Vi må tørre å utfordre oss selv og våre kolleger på om vi bruker arbeidstida vår godt nok, skriver fakultetsdirektør.
Konstruktiv kvalitetsdebatt. Svar til Eide og Storstad Vi tror på konkrete og konstruktive forslag til kvalitetsforbedringer i sektoren, for eksempel ved å rette oppmerksomheten mot karakterer, arbeide utviklingsorientert og styrke fulltidsstudenten.
Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiseringsutvalget Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.
Emeritusens innholdsløse retorikk Tidvis har debatten om universitetsstatus vært god og konstruktiv, tidvis har den vært det motsatte. Det siste innspillet fra Bernt Hagtvet står for meg som et (foreløpig) lavmål, skriver Gunnar Furseth Klinge.
Hva er et universitet i 2024? Et svar til Bernt Hagtvet Bernt Hagtvet skriver ut fra en foreldet forståelse av universiteter og høgskoler og arbeidsdelingen mellom dem.
Kva for kunnskap gjer læraren til ein god profesjonsutøvar? Det dominerande tankemønsteret i utdanninga fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det, skriv fire lærarutdannarar.
The struggle of learning a new language is real Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.
Vi er alle tjent med god akademisk lederopplæring Ledelse er en viktig faktor for å lykkes i akademia, men yngre forskere mangler ofte akademisk lederopplæring. Vi er bekymret for at det som eksisterer av lederopplæring blir noe av det første som ryker i trangere økonomiske tider.
Enkelt grep kan skape flere grønne bedrifter fra forskning Det haster med å skape flere bedrifter fra offentlig finansiert forskning. Det er nødvendig for å bygge nytt, kunnskapsbasert, grønt og eksportrettet næringsliv.
Ikke sett ideologi foran studentenes beste Studentsamskipnaden i Oslo har den laveste dekningsgraden av alle samskipnader i landet. Dette viser nødvendigheten av at andre aktører også får lov til å bygge studentboliger.
Me må våga å satsa på fleksible lærarutdanningar Høgskulen på Vestlandet sit på entusiasme, kompetanse og kunnskap om fleksibel grunnskulelærarutdanning på Stord og i Sogndal. Høgskulen har ikkje råd til å leggja det ned.
Vi spurte studentene om hva de tenker om bærekraft — dette svarte de I økende grad integrerer handelshøyskoler bærekraft i sine læreplaner når de utdanner fremtidens beslutningstakere. Men hvor mye bryr studentene seg egentlig om bærekraft, og hva lærer vi dem?
Hvorfor det er viktig å løfte kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det Forskningsrådets evaluering av kjemifaget i Norge viser at situasjonen er utilfredsstillende. For å endre dette, trenger vi god finansiering, forutsigbarhet og bedre strategisk planlegging fra kjemi-Norge.
Studenter nå til dags — verre enn før? Påstander om problemene med dagens studenter er like utbredte som påstander om problemene med dagens ungdom alltid har vært. Men hva er egentlig sannheten om dagens studenter, og hva er myter uten empirisk dekning?
Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser Norske institusjoner står overfor vanskelige valg når akademisk boikott diskuteres. I denne kronikken peker forfatterne på noen grunnleggende prinsipper som institusjonene bør ta utgangspunkt i.
Den store akademiske svekkelsen som har hjemsøkt vårt land Er vi vitne til en akademisk svekkelse, med redusert kvalitet, i det norske skole- og utdanningssystemet? Vi er blant dem som har tatt til orde for at så er tilfelle. Når vår bekymring ikke tas på alvor, men møtes med bagatellisering og avvisning selv fra ledelseshold, gir det grunn til ytterligere bekymring.
University of Storhove? Systemet vi har fått nå, består av en saus av halvgode stankelbensuniversiteter som sliter med å holde sine tynne doktorgradsprogrammer ved like, skriver Bernt Hagtvet.
Metodeopplæring i lærarutdanninga — behov for breidde og djupne. Svar frå Engelsen Som lærarutdanningsinstitusjonar skal vi hjelpa studentane med å byggje ein solid vitskapleg basis, også når det gjeld det overordna og det praksisorienterte. På sikt vil det gje utdanningane ein tydelegare og sterkare vitskapleg profil.
Rammeplaner virker konserverende og hindrer kvalitetsutvikling En ekspertgruppe foreslår nå å redusere antallet rammeplaner innen lærerutdanningene. Vårt utgangspunkt er at de burde avskaffes. Rammeplaner ikke er et ønsket styringsverktøy for universiteter og høyskoler.
Vern universitetene og styrk fagskolene Flere har reagert på Aftenpostens forslag om danske tilstander, men vi trenger mer arbeidsdeling og mangfold i utdanningen. Og fagskolene kan levere på det som er bakgrunnen for endringene som har blitt gjennomført i Danmark.
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre Er karakterer alene en god indikator på om man blir en god ph.d.-student? Når vi vet at fullføring av et doktorgradsløp krever ulike former for kompetanse, bør vi tenke nytt om egnethet til en forskerkarriere.
Hva er fusk med KI? Å avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med å nekte bruk av ordbøker i språkstudier. Verden utvikler seg, og det gjør også måten vi lærer og jobber på.
Maktesløs politikk for næringslivsforskning Regjeringens strategi for mer forskning i næringslivet er ambisiøs og maktesløs på samme tid. Derfor er den et ønske og ikke en strategi.
Kjære Institutt for lærerutdanning ved NTNU, jeg er skuffa Vi vil ha kunnskap om lærevansker, atferdsproblemer, psykisk og fysisk helse i skolen, digitalisering og mobbing, ikke å sitte å lytte til svevende teorier i forelesning, skriver student.
Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Omtale holder ikke — det trengs mer forskningsmidler til naturfare Den ferske stortingsmeldingen om flom og skred beskriver godt alvoret Norge står overfor knyttet til naturfare og naturskadeforebygging. Men de forpliktende tiltakene — også når det gjelder forskning — mangler.
Masteroppgaven trenger ikke å fremmedgjøre studentene og utbytte praksisfeltet Det tar tid for studentene å utvikle et godt metodisk og teoretisk ganglag som kan bidra til at de utvikler nyskapende forskning. En buffet av vitenskapsteori og forskningsmetoder kan være mer hemmende enn fremmende i dette arbeidet.
Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre «Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.
Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby Stadig flere tar nå høyere utdanning, og studentene kommer med ulike forventninger og forutsetninger. Noen skylder på studentene, andre skylder på skolen. Vi tror noe av svaret ligger hos universitetene selv.
Kunnskapsfiendtlig argumentasjon i Aftenposten skremmer Et forslag om å kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.
Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser Vi ser at studentgruppen som velger fleksible profesjonsstudier både øker og er i endring. Dette kan potensielt gå på bekostning av søkning til heltidsutdanningene, skriver tre Nifu-forskere.
Kutt, oppsigelser og attraksjonen i offentlig sektor Hvorfor skal man fortsatt jobbe i offentlig sektor når man kan tjene mer penger i privat sektor for samme risiko og samme pensjon?
Engelsen kjem med unyanserte og tabloide generaliseringar Kven skal eigentleg ha definisjonsmakt til å avgjere kva som er ei rimeleg metodisk balanse innan alle dei svært ulike fagområda i lærarutdanninga?
Det er på tide å trekke i bremsen Vi må stille strenge krav for å bli universitet, og breddeuniversitetenes rolle må sikres. Det er viktig å ikke sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet.
Universitetspolitisk fabling — et svar til Jonathan Jonsson Nå tilhører vi neppe noen ‘komfortabel elite’, slik Jonsson beskriver det, men har i denne omgang likevel stemt imot akademisk boikott ved UiB. Her er grunnene til det, skriver studentrepresentantene i UiB-styret.
— Jeg er redd for at «porteføljestyring» er et fremstøt som vil svekke FFIs posisjon Ledelsen ved Forsvarets forskningsinstitutt må skape forståelse for hva som kan utrettes med forskning og kunnskap. Slik kan FFI tre inn i den rollen instituttet var tiltenkt.
Nedlegging av studiet av praktisk kunnskap: — Nord universitet sagar av greina det sit på Utan å tenke gjennom konsekvensane på sikt, vil Nord universitet vedta nedlegging av masterprogrammet i praktisk kunnskap, skriv fire tilsette i eit ope brev.
Samfunnsansvar på alvor i nord Klima, spionasje og sikkerhet. Nordområdene byr på alt fra de store geopolitiske til de lokale interessekonfliktene. — Og det er akademiske institusjoners oppgave å ta de krevende debattene, skriver UiTs rektor.
Arbeidslivsrelevans — hvor langt har vi egentlig kommet i Norge? Gjennom mer internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner og disipliner, tror vi studentenes opplevelse av «relevans i utdanningen» og «nærhet til arbeidslivet» vil kunne øke.
KI gjør oss mer kreative, men studenter ser baksidene Ungdommelig kreativitet styrkes av kunstig intelligens. Samtidig stiller studentene sunne, kritiske spørsmål til hva hjelpemiddelet gjør med utdanning og læring.
Døv i høyere utdanning? Vær klar for å kjempe! Systemet svikter, og døve studenter må kjempe på to fronter: Én for tilstrekkelig tilrettelegging fra utdanningsinstitusjoner, og én for tilgang på kvalifiserte tolker.
— Det er blitt så mange ledere at det er vanskelig å få øye på kjernevirksomheten for bare ledelse I UH-sektoren har vi gjort oss avhengige av at ledere skal tenke for oss. Og vi klarer ikke å komme oss ut av uføret fordi ledere selv ser seg tjent med ideologien.
Jeg, en «kontroversiell» forsker? Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.
Når universitetslederne ikke vil ta ansvar, må studentene stille opp Vi er langt forbi «utenrikspolitikk». Spørsmålet om boikott handler om grunnleggende moral. Men norske institusjoner i UHR fraskriver seg sitt institusjonelle ansvar mens Gaza reduseres til grus. Er det rart at studenter setter opp telt og okkuperer bygninger i desperasjon?
Det rekrutteres ikke mangfoldig nok til høyere utdanning Deler av de unge i Oslo klarer ikke å se for seg en fremtid innen høyere utdanning. Men vet de egentlig hva som foregår bak våre røde murvegger? Slik eksperimenterte vi med varierte former for rekruttering.
Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft. Om hvorfor midlertidighet er en trussel mot den akademiske ytringsfriheten.
Stå for egne prioriteringer, Unio. Svar til Skjøstad Forskerforbundet ved UiO hevder at undertegnede sprer usannheter når jeg påpeker at Unio holder enkelte medlemmer utenfor de lokale oppgjørene, skriver Axel Hjelme ved NTL UiO.
Hvordan få A på masteroppgaven? Kanskje vi har et karakter-inflasjonsproblem som kan løses med frikobling av veilederen?
NTL og det utdaterte golvet. Svar til Hjelme og Kjelsberg Grunnproblemet for «laget» av universitetstilsette er at gjennomsnittleg lønnsvekst er lågare enn frontfaget. Slik kan vitskaplege og tekniske stillingar sakke akterut. Her har ikkje LO vore mykje til støttespelar sentralt.
Forskning uten tillit At folk har mistillit til forskning er faktisk ikke det største problemet, problemet oppstår når pseudovitenskap får blind tillit. Som forskere har vi et ansvar for å fremme kunnskap og lære folk flest å være kritisk.
Derfor trenger vi forskning på og utdanning rettet mot de små skolene Et godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører.
NTL jobber for hele laget av utdanningsgrupper Verken NTL eller Forskerforbundet bestemmer egenhendig lønnsnivået i staten, men NTLs avtale har bidratt til å sikre et gulv for alle ansatte, skriver to NTL-tillitsvalgte i et svar til Steinar Vagstad i Forskerforbundet.
Om å forstå verden fra en lærers synsvinkel Det er stort behov for økt kunnskap basert på materiale fra læreres og elevers erfaringer om «livet» i skolen. Å presentere forskningsintervjuet som belastende og rituell forskning, er oppsiktsvekkende.
Clemets retoriske knep Jeg lever godt med at Norges mest ideologiserte politiker mener at jeg står for «argumentatorisk forfall som vi heldigvis ikke ser så mye av på universitetet», særlig fordi min kritikk av Clemet går nettopp på hennes egne retoriske knep.
Ja, vi må tenke nytt om språkfagene Vi jobber nå målrettet for å få på plass samarbeid for å kunne tilby studentene en dobbeltgrad hvor fremmedspråk inngår, som skal kunne kvalifisere til to ulike mastergrader.
Streiken, Høyre, og tariffkampen fremover Ønsker en et system som legger opp til individuell lønnskonkurranse og økende forskjeller, eller et som legger opp til gode fellesløsninger og minkende forskjeller? spør Katharina Sass i NTL.
Unio ønsker å løfte alle sine medlemmer lønnsmessig. Svar til Hjelme Axel Hjelme sprer usannheter om lønnsoppgjøret i vår avtale i Khrono, skriver hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO.
Lønnsoppgjør, streik og klima — en brannfakkel etter streiken Streiken er over. Nå er det på tide å utvide perspektivet og se på lønnskamp og streik i en større sammenheng. I et globalt perspektiv lever både medlemmer av Akademikerne og Unio/Forskerforbundet samt NTL-medlemmene på jordas solside.
Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg? Inntil nylig skulle forskningen være fremragende, verdensledende og internasjonalt orientert. Nå skal forskningen være tilgjengelig, tas raskt i bruk og sikre nasjonale hensyn. Har vi gitt opp ambisjonene, eller har de bare endret seg?
Hvorfor denne streiken har gitt meg en vond smak i munnen Jeg er ansatt som renholder på UiT Norges arktiske universitet. Vi er en viktig del av fellesskapet og bidrar med vår del av verdiskapingen som universitetet gjør i samfunnet. Men vi har ikke høyere utdanning. Skal vi derfor fremstilles som snyltere i lønnsoppgjøret?
Helhetlig forskningssystem: Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig Vi må utnytte den nasjonale kunnskapsbasen vår bedre. Samtidig må vi beskytte kunnskap og løsninger som kan utnyttes av fremmede stater til å svekke nasjonal sikkerhet.
Konspiratorisk stråmannsargumentasjon. Clemet svarer Gundersen At jeg ikke mener det som Gundersen insinuerer at jeg mener, visste Gundersen før han skrev innlegget sitt til Khrono, skriver Kristin Clemet.
NTL og streiken i staten Steinar Vagstad, Forskerforbundet, svarar i debatten om streiken og lønnsoppgjeret.
Sats på norsklæraren og ekte intelligens Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst — i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?
Styrerom med duften av sigar Det er en alvorlig brist ved styringssystemene i det offentlige. Mye av makten sitter hos mennesker som ikke er demokratisk valgte og som mener at deres makt helst bør utøves uten innsyn, mener Kristian Gundersen.
Ti råd for forskningens fremtid En mer urolig og uoversiktlig verden truer forskningssamarbeidet. Samtidig er det viktigere enn noen gang å finne sammen om globale løsninger.
Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio? Unios budskap i denne streiken er at de ønsker å løfte «utdanningsgruppene», men det er høyst uklart hvem de med det egentlig sikter til, skriver NTL-medlem ved Universitetet i Oslo.
Kutt i Helsebiblioteket er en motsatt demokratiseringsprosess I snart 20 år har Helsebiblioteket vist at felles avtaler innebærer store økonomiske og administrative besparelser. Nå er biblioteket kuttet til et minimum. Det taper AS Norge på.
Difor kan eg ikkje støtta streiken Eg har venner og kollegaer i begge avtaleområda, og vil helst unngå å uttala meg i parolar om streiken til Unio og Akademikerne. Når eg likevel uttalar meg om grunnlaget for streiken og kvifor eg meiner han er usolidarisk, vil eg ta utgangspunkt i meg sjølv.
Man kan ikke bare være flue på veggen. Om aksjonsforskning, endring og innovasjon Som aksjonsforsker har jeg bidratt til endring og innovasjon. Det gjorde jeg ikke som flue på veggen.
Kroner eller prosent? Det er ikke overraskende at man er uenige om hvilken profil lønnsoppgjøret bør ha. Derimot er det underlig at mange ser ut til å være uenige om ting det burde være lett å finne ut av. Bli med på pub i Arve Hjelseths eksempel.
Bekjennelser fra en lokal lønnsforhandler I flere medieoppslag angripes lokale lønnsforhandlinger med stort engasjement og sterkt ideologisk preget retorikk. Derfor vil jeg forklare den litt mystiske prosessen, skriver forhandlingsleder for Akademikerne på NTNU.
Det nasjonale publiseringsutvalget har utredet fremtidig innretning av publiseringsindikatoren, publiseringsstatistikken og kanalregisteret. Her er utvalgets anbefalinger Fortsatt behov for forskerinvolvering og kvalitetsorientering
Kroner, prosent og kjøpekraft i dyrtid De med relativt sett lavere inntekt har hatt en «realinflasjonsøkning» som er mye større enn de med relativt sett høyere inntekt. Denne virkeligheten forsvinner i Forskerforbundets enkle prosentregning, skriver NTL-medlem.
Hele laget i streik I Forskerforbundet er vi mange som ikke kjenner oss igjen i Katharina Sass sine beskrivelser. Våre bibliotekarer, arkivarer, studiekonsulenter og konservatorer er med i streik!
Studenter har alltid vært vårt moralske kompass — Palestinaleirer er intet unntak De har arvet en verden preget av urettferdighet. Men disse studentene er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden.
Styrking av offentlig sektor gjennom en moderne lønnspolitikk Etter to år med vår nye avtale er vi overbeviste om at vi tok det riktige valget i Forskerforbundet. Nå er det på tide at alle parter i arbeidslivet anerkjenner og tilpasser seg denne moderne tilnærmingen til lønnsdannelse.
Sass (og NTL?) og bakkekontakten I Forskerforbundet er det kjøpekraft og reallønn som står i fokus, ikkje kor mange kroner ein får, svarar Steinar Vagstad på frontalangrepet frå Katharina Sass i NTL.
Tenk stort om akademisk fridom, tenk smått om boikott Å hevda at akademisk boikott er akademisk fridom er etter mitt syn nytale, altså ein leik med ord som freistar å gjera usanningar sanne, skriv Terje Skjerdal i eit svar til Hege Hermansen.
Vi trenger (fortsatt) en nasjonal portal for doktorgradskurs Det er lett gjennomførbart, ikke kontroversielt, og med potensial til å skape en stor forbedring i livet til stipendiatene. Men det er fortsatt ikke iverksatt. Klarer vi å få det til i 2024?
Lokale lønnsforhandlinger ivaretar ikke «alle». Svar til Forskerforbundet Professorer hører til de øverste samfunnsklassene, og er blant de mest privilegerte mennesker i samfunnet. En kan få inntrykk av at deler av dette miljøet har mistet bakkekontakten, skriver Katharina Sass i et svar til Forskerforbundet.
Språkstudier gir dobbeltkompetanse. Svar til språkstudent Ellen Lerum Det er vanskelig å se hvordan et samarbeid mellom språkfag og andre fagfelt om en type dobbeltkompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet, kan realiseres. Men språkeksperter forstår det andre ikke forstår.
En streik for rettferdighet Ved å påstå at Unio og Akademikerne streiker for enda større ulikhet, så gjentar Katharina Sass statsrådens fortelling. Men denne streiken handler ikke direkte om penger, den er mer prinsipiell.
En streik for at utdanning skal lønne seg Forskerforbundet er i streik fordi vi mener utdanning må lønne seg. Også på lønnsslippen i staten.
En streik for enda større lønnsulikhet Forskerforbundet og Akademikerne streiker nå for enda større ulikhet. Hvordan havnet vi her?
How to bring the theory of happiness into practical teaching After studying the happiness theory, I tried using it to achieve happiness in my class activities during teaching. It served my students as well as myself.
Flere vil utdanne seg til den aller viktigste jobben Barn skal møte trygge og profesjonelle voksne i barnehagen uavhengig av hvor de bor i landet.
Vi skal strekke oss så langt vi kan for å hjelpe studenter i vanskelige situasjoner Som en stor samskipnad møter vi ofte studenter i ulike sårbare situasjoner. Vi skal strekke oss så langt vi kan, men vi må også holde oss innenfor rammene, skriver styreleder og direktør i Sammen.
Digitaliseringsminister på feilspor Å love bedre, tryggere og enklere tjenester er ikke annet enn naiv KI-optimisme. Den bærekraftige veien mot forsvarlig KI ser ut til å være gjennom forklarlig KI. Troverdige forklaringer vil gjøre mange av de etiske utfordringene mer håndgripelige.
Tenk nytt om språkundervisningen Rene språkstudier er lite fleksible og samtidig ofte ikke nok for å skaffe seg en jobb. Nå må universitetene og høyskolene gripe muligheten til å gjøre språkstudiene mer attraktive for å sikre deres fremtid.
Akademisk boikott er et prinsipielt standpunkt Det er ingen som har argumentert for akademisk boikott fordi Israels skår på demokratiindekser gjør universitets- og forskingssamarbeid umulig, skriver Hege Hermansen i et svar til Terje Skjerdal.
Fjordbok: En nødvendig avklaring for ansatte og studenter Svarer Eric Nævsal: Etter flere år med økonomisk usikkerhet, fallende salg på grunn av endret kundeadferd og i det siste underskudd, mente styret at det var nødvendig med en endelig avklaring for fremtiden til Fjordbok.
Roller, ansvar og myndighet i rekruttering For å sikre rekrutteringen av de best mulig kvalifiserte søkerne er det avgjørende at innstillende myndighet foretar en helhetlig vurdering. Derfor er det ikke overraskende at rangeringen kan avvike fra sakkyndig komites rangering.
Lite fremtidsrettet profesjonsmelding Burde det ikke heller dreie seg om kvalitet? Profesjonsmeldingen har ikke søkelys på hva som kan gjøre sykepleierutdanningen bedre, som økt bruk av simulering og opprettholdelse av karakterkravet.
Selektiv akademisk aktivisme Kvifor ropar ikkje fleire om akademisk boikott av Rwanda? Fordi pressgruppene for boikott er selektive og ikkje lukkast i å tenkja prinsipielt om universitetssamarbeid og akademisk fridom.
Fra en «skuffet aktivist» i Palestinacampen. Et svar til Clemet Når Kristin Clemet kaller meg en «skuffet boikott-aktivist» er jeg uenig med ordbruken. Jeg foretrekker rasende. Desperat. Fortvilet. Og når jeg ligger i teltet mitt på natten med tårer i øynene spør jeg meg selv — kunne jeg ha gjort mer?
Fagleg kvalitet i by og bygd Krava i høgare utdanning er dei same for alle studentar med studiekompetanse frå vidaregåande skule. For fleircampus-institusjonar er oppdraget å tilby forskingsbasert utdanning av høg kvalitet i både bygd og by.
Sykepleien må ikke avakademiseres Vi vet at utvikling av ny praksis og forskningsbaserte tjenester har en positiv innvirkning på pasienters helse. Derfor kan vi ikke gå med på en avakademisering av et av de viktigste yrkene i Norge.
En studiestøtte som ikke strekker til — heller ikke i utlandet En ny rapport viser at studiestøttens kjøpekraft har gått betydelig ned de siste årene. Vi sjekket hvordan det lå an med våre utenlandsstudenter, skriver lederen av Den norske veterinærforenings studentforening.
Ikkje engstelege, men usamde Eggen må gjerne få kalle dette «nytenking», men vi har ikkje tru på at dette er vegen å gå, svarar Folkestad og Ryssevik. — Den vidaregåande skulen bør ikkje forsterke ei veksande individualisme.
Samarbeidsforskning gir resultater, men krever ny satsing på forskningsetikk Når forskere og arbeidslivet samarbeider tettere, kan vi løse samfunnsproblem bedre og raskere. Samtidig utfordrer det forskernes etikk og integritet i langt større grad enn tidligere.
Ønsk dei nye Nesna-studentane velkomne Når dei nye studentane blir ønskt velkomne til oppstart i august, må ordførarar og fagansvarlege for oppvekst og skole kjenne si gjestingstid: Møt opp, det kan bidra til å løyse eit nasjonalt problem.
Kristin Clemet svarer: Studenter i telt truer ingen Universitetet er, og bør være, en arena for fri meningsbrytning, svarer Kristin Clemet. — Men det er en trussel mot demokratiet og den akademiske friheten dersom styrerepresentanter lar seg presse til å fatte et vedtak mot egen overbevisning.
Lederen av Studentparlamentet har misforstått hva akademisk frihet er I motsetning til akademisk boikott, forhindrer ikke den akademiske friheten meningsmotstandere fra å handle slik de selv synes er riktig. Denne vesensforskjellen virker ikke Studentparlamentets leder å ha forstått.
Det er ikke studenter i telt som er trusselen, Clemet Til tross for en to uker lang kampanje der vi informerte UiOs styremedlemmer om hva akademisk boikott betyr, så ble spørsmålet presentert i en form som bevisst feilrepresenterer alle våre krav, skriver boikott-aktivist og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Undervisning på universitetet svikter studentene Hvorfor skal vi drive med varierte arbeidsformer og differensiere undervisning på studiespesialiserende linjer i videregående skole når universitetene legger opp til forelesninger?
Nei til å tenke nytt. Svar til Folkestad og Ryssevik Folkestad og Ryssevik er engstelige for å forandre norsk utdanning, skriver Per-Odd Eggen i sitt svar. — Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen.
Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.
Akademisk boikott er akademisk frihet Det må være en del av den akademiske friheten å avslutte samarbeid med de aktørene universitetet ikke lenger vil samarbeide med, skriver lederen av Studentparlamentet ved UiO.
Akademisk restitusjon Kroppen trenger også hvile for å prestere godt. Men i akademia presser vi hjernen hardt nesten hele tiden. I perioder sliter det meg ut, skriver Svenn-Erik Mamelund, som slår et slag for forskersabbaten: en form for akademisk restitusjon.
Gi studentene tilgang til tekstkontroll før innlevering I stedet for den fryktbasert trusselen om at «vi tar deg i plagiatkontrollen hvis ikke du passer deg», kan studentene få en konkret tilbakemelding på om oppgaven inneholder problematiske tekstlikheter.
Mener regjeringen at vi ikke trenger filologer i dette landet, kun ingeniører? I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?
Nyeste artikler
Han er en av åtte menn på studiet. 70 er kvinner
Anne Borg blir styremedlem i EU-institutt for innovasjon
Kjempet for å få tilbake vitnemålet — nå har han tapt i to rettsinstanser
Sommerlektyre for genier
Kritisk mangel på studentboliger i Norge
Mest lest
Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire mastergrader
Vedtok endring av rasistiske plantenamn. — Eg er glad, stolt og letta
Kan Kaptein Morf lære barn om de minste delene av språket?
« … det handler ikke bare om å utdanne en elite …»
Forskere sperrer innsjekk på Gardermoen