Emne: meninger

Her er Høyres alternative budsjett: — Omprioriterer forskningsmillioner og freder SFU

Er studenter mindre resiliente enn før?

Rekrutteringsarbeidet til realfagstudier starter i grunnskolen

I dag presenteres resultatene fra PISA-undersøkelsen. Fortsetter nedgangen i resultater for norske 15-åringer i naturfag? Det vil i tilfelle være alvorlig for Norge.

Boikott-debatten: Boikott av israelsk akademia står fram som ein uakademisk idé

Liv Ingrid Aske Håberg svarar Hege Hermansen i debatten om akademisk boikott av Israel.

Fortsatt bred støtte for samordning av masteropptak?

En samordning av masteropptak vil gi samfunnet besparelser i størrelsesorden mange titalls millioner per år.

ChatGPTs mørke side: — Dette er den etiske diskusjonen vi må ha om kunstig intelligens

KI-eksplosjonen er bygget på tyveri, sløsing med ressurser og utbytting av arbeidere i lavkostnadsland. Er det verdt prisen?

Skulle Norges musikkhøgskole ha ligget i Bergen?

I år feirer Norges musikkhøgskole i Oslo sitt 50 års jubileum. Samtidig kjemper Griegakademiet i Bergen for sitt hardt tiltrengte nybygg, en kamp som har pågått i mange år.

Karriere-veileder med blinde flekker

NOR-CAM to år etter: I UHRs «Veileder for vurdering i akademiske karriereløp», finnes ikke ordet «student». Hvorfor er arbeidet som kreves for å få studenter til å trives, lære og utvikles så usynlig i karriereutvikling?

Ansatt på innstegsvilkår — hadde ikke råd til å bli syk

Da fastlegen til Justin Valasek anbefalte sykemelding, takket han først nei. Som ansatt på innstegsvilkår ved NHH, følte han at han ikke hadde råd til å ta fri om han skulle innfri retningslinjene i kontrakten.

Internasjonale studenter: — UiO tar det største kuttet i sektoren, og svekker universitetets økonomi

Kutt som følge av studieavgift for internasjonale studenter forsterker en langvarig økonomisk svekkelse av Universitetet i Oslo. I en tid hvor kunnskap er samfunnets viktigste kraft, er dette svært bekymringsfullt.

Samarbeid eller boikott av israelsk akademia?

Gjennom kontakt og dialog kan vi få innsikt og visdom. Denne boikotten ikkje min boikott, og som akademikar ønsker eg at oppropet om boikott av israelsk akademia blir lagt langt bort.

Boikott-debatten: Vi må verne om vår akademiske frihet og ikke gi biter av den bort

Debatten om akademisk boikott: Jeg mener at det er på tide at norsk akademia på ny blir bevisst hva akademisk frihet er og hvorfor den er viktig å ivareta, skriver Mikhail Gradovski i et svar til Hege Hermansen.

Grunnbeløpet er slutten på den evige diskusjonen om studiestøtte

Grunnbeløpet er kanskje ikke noe vi studenter forholder oss noe til. Det får ikke blodet til å bruse, og blir sjeldent et diskusjonstema over et glass på studentpuben. Men det burde det absolutt være — vi skal fortelle deg hvorfor.

Flercampus­institusjoner og budsjettkutt gir farlige tider

I den nye UH-loven legges det opp til at nedleggelse av studiesteder skal opp til politisk behandling, ikke vedtas av universitetene selv. Ronny Kjelsberg fra NTL mener det er naivt å tro at universitetsstyrene ikke driver med politikk og kamp om ressurser.

— UiBs nye retningslinjer for hjemmekontor lyser av mistro og ønske om kontroll

Hva om universitetenes ledere tenker på nytt: Har vi ikke lært at hjemmekontor kan være en kjempegod løsning for universitetsarbeid?

Akademia kan bidra i regjeringens nye Afrika-strategi

Et bredt partnerskap med afrikanske land må inkludere en tung satsing på humaniora og samfunnsfag. Det kan bidra til å utvikle demokrati og styrke lokalt forankret kunnskap i møte med internasjonale interesser.

Nå dør de siste høgskolene

Med de nye kravene, kan Nord universitet velge å avvikle et doktorgradsprogram i stedet for å sette inn det remmer og tøy kan holde for å berge det av formelle årsaker.

Studiepoeng­fabrikken

Studiepoengfabrikkene spytter ut ettertraktede kandidater av høy kvalitet på løpende bånd. Men noen ganger trenger vi innovasjon og samarbeid på tvers av fabrikkgrenser for å skape nye typer kandidater tilpasset fremtidens samfunnsmaskineri.

Lønnsdebatten fortsetter: Steinar Vagstad svarer NTL

Forskerforbundet UiB er en fagforening og som fagforeninger flest prøver vi å bedre lønn og arbeidsvilkår for dem som faktisk er medlem av foreningen.

Forsknings-Norge med stille aksept til etnisk diskriminering

Norce har bestemt å stenge dørene for forskere fra «røde land». Dette går mot våre liberale kjerneverdier, men ingen bryr seg.

Derfor ville jeg være med i ME-studie

Da pasient Lena Kjempengren-Vold skulle delta i en NTNU-studie om ME, ble hun kastet ut. Her beskriver hun hvorfor hun ønsket å delta.

NTL svarer NITO: Alles kamp mot alle — på fellesskapets bekostning?

NITOs syn på lønnsoppgjøret kan i ytterste konsekvens føre til at vi havner i en situasjon hvor statlige enkeltvirksomheter, i en alles kamp mot alle, forsøker å presse opp egne lønnsbudsjetter på fellesskapets bekostning.

NSO-leder: — Vi må gjøre det attraktivt å studere igjen

Møtt-tallene Khrono presenterte i går, viser at vi er 1800 studenter fattigere i år enn i fjor. Samtidig er vi 1500 færre internasjonale studenter. I en tid der kompetansebehovet kun øker er dette urovekkende.

14 stipendiater og postdoktorer: — Ikke en institutt­leder verdig

Å varsle om kritikkverdige forhold som stipendiat er svært krevende og medfører stor risiko. Med sine utsagn bidrar Leif Egil Hem til å undergrave tilliten til varslingssystemet. Det svekker også tiltroen til at alvorlige tillitsbrudd får tydelige konsekvenser.

Ja takk til «krysskulturelle» prosjekter drevet fram av teknologiutvikling

Forskningsrådet står ovenfor en krevende oppgave med å blidgjøre et stort og aktivt KI-miljø i Norge. Vi håper at eksemplene på vellykket samarbeid mellom humanister og teknologer kan være til inspirasjon i prosessen

Forskningsbaserte innkjøps­kontrakter kan bidra til bærekraft

Grønnere bygg, møbler og catering. Universiteter og høgskoler bidrar med store klima- og miljøavtrykk gjennom egen virksomhet. Hvordan kan man endre dette? En del av svaret er bærekraftige offentlige innkjøp.

Lønnsoppgjør ved et veiskille — et svar til Steinar Vagstad

Det er fint å høre at Unio har omsorg å by på, men i NTL strekker vi oss lengre. Vi kjemper for at lavt- og høytlønte i akademiske, tekniske og administrative stillinger skal ha en lønn å leve av i fremtiden.

Vil vi lykkes i EU uten å satse nasjonalt?

Lav støttegrad i en del EU-programmer og manglende mulighet til å bygge kompetanse og aktiviteter nasjonalt, kan gjøre at Norge på sikt taper i konkurransen med andre nasjoner. EU forventer synergier med nasjonale program — men akkurat der er vi ikke i mål.

Vi trenger kreative utdanninger

Utsynsmeldingen er tydelig på behovet for mer- og rett kompetanse, som svarer på samfunnets behov. Men meldingen omtaler ikke de kreative utdanningene særskilt, slik den gjør med mange andre utdanninger. Dette mener Høyre er en stor mangel ved meldingen.

NFFO: — Forståelsen for det litterære kretsløpet i UH-sektoren er for svak

Bragepriser kommer ikke av seg selv.

Forskningspolitikk er sexy

Les debattinnlegget som ble refusert av NRK Ytring, VG, Aftenposten og Dagsavisen.

Tilgangen til globale plattformers data må utnyttes

Globale plattformer er portvoktere for den offentlige samtalen. Digital Services Act (DSA) sikrer innsyn i dataene og algoritmene. Dette er en mulighet som bør utnyttes av forskere.

NITO-leder om lønnsoppgjøret: — Når politikk står i veien

De siste sentrale oppgjørene med lavtlønnsatsing og likelønnsatsninger har ikke har truffet UH-sektoren. Pengene må fordeles lokalt for å løse lokale utfordringer, skriver NITO i et svar til NTL.

Nå må (A)kademikerne våkne

Oppdatert eller utdatert? Utdanning har vært en god garanti mot ledighet, men ikke nødvendigvis nå lengre. Hva kan fagforeningene og interesse­organisasjonene gjøre for medlemmene i møte med kunstig intelligens?­

Akutt behov for kraftige tiltak mot lærermangelen i utkantene

Dersom regjeringen og departementet ikke handler raskt, vil lærermangelen bli dramatisk i utkantene i årene framover. Vi må kvitte oss med karakterkravet, og samtidig innføre økonomiske insentiver.

Lønnsoppgjøret ved universitetene sett fra Forskerfor­bundet ved UiB

Natalia Zubillaga skriver godt og klart om fakta rundt lønnsoppgjøret. Men de to tingene hun kritiserer, nemlig fokuset på dem som skal være i organisasjonen en stund framover og bruken av prosenttillegg, står vi fullt og fast ved.

Også kunstfaglig ansatte fortjener fast jobb

Ved flere norske kunstutdanninger er halvparten av underviserne uten fast jobb. Nå skal saken opp i Stortinget.

Akademisk boikott er et etisk standpunkt - et svar til Gradovski

Mikhail Gradovski argumenterer mot akademisk boikott langs fire linjer. Ingen av dem overbeviser Hege Hermansen om at det ikke er på høy tid å prøve dette virkemiddelet.

Akademisk boikott vil ikke bare straffe israelsk akademia, men også en selv

Boikott er en kollektiv straff som rammer flere enn tiltenkt, og er en ineffektiv måte å reagere på det som skjer i Midtøsten på.

Replikk til Regjeringsadvokaten: Statsmakt, motmakt og fornuft

Replikk til Regjeringsadvokaten: — Jeg er klar over hva staten kan si. Det jeg håper å forstå er hva statsråden vil gjøre, og hvorfor.

Høyres studenter: — Flere må søke seg til barnehagen

Skal vi forbedre bemanningssituasjonen i både barnehagene og skolene våre, er vi avhengige av å mobilisere alle gode krefter, men også gjøre noe med de grunnleggende utfordringene — også i utdanningen.

Offentlig sektor trenger bedre evaluering — Indonesia viser hvordan

Evaluering er kritisk for læring og ansvarliggjøring i offentlig sektor. Allikevel er min påstand at mye evaluering i dag ikke treffer. Det kan vi fikse. Vi må bare lære av Indonesia.

NTL-leder: Misvisende om lønnsoppgjøret

Det er bra at Khrono tar opp lønnsoppgjøret i sektoren. Men da må alle fakta — og de riktige fakta — være med i diskusjonen.

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?

For å håndtere fremtidens behov for helsetjenester, trenger vi helsepersonell som søker dybdekunnskap. Likevel må vi ofte forsvare betydningen av master- og doktorgradskompetanse på vårt felt.

Utenlandsstudentene: Vi må gå sammen for en bærekraftig LIS-ordning

De få LIS1-stillingene i Norge utgjør en flaskehals som alle medisinstudenter må gjennom. Dette er til skade for studentene, legene, og — sist men ikke minst — pasientene.

Feil om Regjerings­advokaten og sakskostnader

I Khrono-innlegget om studentenes gruppesøksmål mot Universitetet i Oslo fremkommer det enkelte påstander om Regjeringsadvokatens rolle i rettssaken som det er behov for å korrigere.

HVL-rektor: Nytt finansierings­system med veikskapar

I Utsynsmeldinga la Regjeringa fram at det nye finansieringssystemet samla sett burde vera resultatutsett i om lag same grad som i dag. Framlegget til statsbudsjettet for 2024 viser at slik blei det ikkje.

SFI-ordningen bør inkludere humaniora og samfunnsfag

Når SFI-V skal utlyses i 2024, bør ordningen inkludere sentre som har en bredere forståelse av innovasjon og nyskapning og hvor humaniora og samfunnsfagene også kan bidra.

Rettslig urett: i skyggen av studentenes gruppesøksmål

Skal økonomisk makt veie tyngre enn retten til å utfordre statens beslutninger? I studentenes gruppesøksmål mot Universitetet i Oslo bygger staten ned sentrale rettslige idealer.

Feil kurs

At det kun dreier seg om å sette tidsriktige og muligens mer salgbare ord på et gammelt kurs er ikke bare morsomt. Det er en tilslutning fra et av Norges ledende universiteter til et av de mest uutholdelige trekkene ved norsk politikk.

Statsbudsjettet skaper en krise for fleksibel læring

Regjeringen kansellerer i praksis den nasjonale satsingen på fleksibel læring og digitalisering i høyere utdanning. Kompetansen blir borte akkurat nå som vi trenger den mest.

Helseprofesjoner: NTNU fyller ikke samfunns­oppdraget sitt

Universiteter og høyskoler har fått en tydelig bestilling fra nasjonale myndigheter: å styrke helseprofesjonsutdanningene. Vi opplever nå at det er det motsatte som skjer.

Sykepleie- og lærerutdanning: Et valg for både hjertet og hjernen

Velger vi utdanning med hjertet eller med hjernen? Noen fremhever hjertet som den viktigste rettesnoren for utdanningsvalg, mens andre mener hjernen skal bestemme. Hva bør vi råde de som velger utdanning til å velge ut ifra — dersom vi blir invitert med på råd?

Forpliktende fantasi i akademia — viktigere enn noensinne

Yngvar Løchen advarte i 1993 mot at forskere gjør seg avhengig av bindinger og krefter, enten det dreier seg om forskningsråd, selvdyrkende miljøer eller bindinger i forskeren selv. Er vi fortsatt i samme situasjon?

KI er svaret — hva var spørsmålet?

Hva viser forskningen rundt ChatGPT og GPT-4? Hvorfor presterer GPT-4 overraskende bra på en norsk medisineksamen? Og hvorfor har pedagogiske grunnpilarer fått sin renessanse med kunstig intelligens sin inntreden?

Vi trenger flere samisktalende lærere for å unngå kollaps i grunnskolen

Hvis du er ung og nyutdannet samisktalende lærer, kan du velge og vrake i jobbtilbud. Vi klarer ikke å utdanne nok samisktalende grunnskole- og barnehagelærere til å dekke behovene i samfunnet.

Akademisk boikott og akademisk frihet

Å hevde at akademisk boikott er i strid med akademisk frihet, og at boikott undergraver kritisk dialog, er en overfladisk og lettvint måte å avfeie debatten på. Her er tre punkter som nyanserer dette ståstedet, skriver Hege Hermansen.

Åpent spørsmål til Kongsberg Gruppen: Blir det brukt norsk våpenteknologi i Midtøsten?

Universitetet i Sørøst-Norge har et samarbeid med Kongsberg Gruppen rundt forskning og studier. Jeg spør derfor: Kan Kongsberg Gruppen garantere at ingen av deres produkter er i bruk i krigen mellom Hamas og Israel?

KI-milliarden må brukes på en rettferdig grønn og digital omstilling

Kan vi egentlig tillate oss å bruke KI-milliarden til noe annet enn å sikre en mest mulig effektiv og rettferdig grønn omstilling — nasjonalt og globalt?

Har nasjonal eksamen auka kompetansen til nyutdanna sjukepleiarar?

Nasjonal eksamen i sjukepleie og medisin spør i stor grad etter kompetansar som kan målast og talfestast, på kostnad av andre viktige kompetansar. Faren er at utdanningane sitt breie samfunnsmandat ikkje vert verdsett.

Forskningskultur på avveie: om toppforskning og publiseringsjag

Hvordan kan vi være bekjent med en forskningskultur som stilltiende aksepterer intellektuell trakassering av blivende forskere, av en kultur som legger opp til overdrevne medforfatterskap og slurvete utført forskning?

Hjerneflukt, bærekraft og medisinsk pedagogisk forskning

Vi må forske på utdanning og undervisning for å forstå hvordan vi kan utdanne helsepersonell som kan være med på drive helsevesenet i Norge på en bærekraftig måte i fremtiden.

Kompetanse kan ikke være gratis

Ungdommen oppfordres til å ta seg samfunnsnyttig utdanning, men hva vil skje med rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten når sentrale yrker viser seg å gi relativt sett dårlig avkastning? Vi er i ferd med å besvare spørsmålet.

Legeutdanningen ved UiO må trappes opp

Norge har økonomi, kompetanse og kapasitet til selv å utdanne de fleste legene vi trenger i vår fremtidige helsetjeneste. Universitetet i Oslo mener at vi snarest må få et klart oppdrag fra myndighetene for å løse denne store samfunnsutfordringen.

Världen behöver fler som kan ställa bra frågor

Att lära sig att ställa goda frågor är en alltför viktig del av universitetsutbildning, för att studenterna ska erbjudas färdiga problemformuleringar.

Lars Erling Dale: Bedre en Nostradamus?

Skolen og vitenskapen går i en autoritær og teknisk retning. Hørt det før? Ja, pedagogen Erling Lars Dale skrev om dette på 1970-tallet. En gruppe forskere har lest hans prediksjoner om akademia 50 år etter.

UHR og NSO reagerer på SFU-kutt: — Regjeringen kaster barnet ut med badevannet

De nasjonale konkurransearenaene er svært ettertraktede ordninger som har bidratt til å sette kvalitet på kartet. Derfor reagerer NSO og UHR kraftig når regjeringen uten særlig gode grunner velger å kutte ut ordningen for utdanning.

We ask you, again, to stand with your Palestinian colleagues

Due to the ongoing military aggression by the Israeli occupation forces, activity at university campuses in Palestine are severely disrupted. We would like to share with Norwegian academics how we are affected by the situation.

Arkeologi i ny finansierings­struktur: kvalitet er ikke alltid enkelt

Skal vi tilby arbeidslivsrelevante og moderne arkeologi- og konserveringsutdanninger som produserer gode fagfolk, trenger vi forutsigbare økonomiske rammer.

Petter Aasen: Hvilke roller og funksjoner bør fremtidens forskningsråd ha?

Nå skal regjeringen gå gjennom og legge fram en melding om hele det norske forskningssystemet, herunder Norges forskningsråds rolle og oppgaver. Hvilke rolle og funksjoner bør ett nasjonalt forskningsråd ha i forskningssystemet?

Hva med samfunns­oppdraget, rektor Hanne Solheim Hansen?

Som øverste leder har rektor et samfunnsoppdrag, og bør lytte til egen fakultetsledelse, fagforeninger og fagmiljø. Om ikke, får vi håpe at styret ved Nord universitet viser klokskap i morgendagens styremøte.

Lærerutdanning i Nord: Kan forslaget forbedres?

Rektoratets forslag til styret innebærer at Nordlands to lærerutdanningstilbud blir så like at de kan konkurrere hverandre i hjel, med enda færre lærere som resultat.

Økt studiestøtte er en investering i framtidens velferds­samfunn

Sammenhengen mellom økonomi og psykisk uhelse er klar. Når hver tredje student forteller at de har en psykisk lidelse, er det på tide å ta situasjonen på alvor: økt studiestøtte er mer enn en økonomisk støtteordning.

Ved lærer­utdanninga på OsloMet overdriver vi ikke

Lærerutdanningene må ha forutsigbare budsjetter. De utdanningene som har mange studenter, må kunne få uttelling for de årene vi utdanner flere enn minstekravet som er satt til oss. Det nye finansieringssystemet har tatt fra oss den eneste økninga som vi som har mange studenter kunne dra nytte av.

Forskere må lære seg politikernes språk

Forskere må knekke koden om hvordan forskning bør formidles for å nå fram til politikere og beslutningstakere. Et viktig steg er å inkludere opplæring om formidling og politiske beslutningsprosesser inn i doktorgradsprogrammene.

En kontroversiell og berettiget pris fyller 20 år

Holbergprisen markerer i år sitt 20-årsjubileum. Prisen har ført til økt oppmerksomhet om humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi, samt større vekt på kvalitet og internasjonalisering på disse fagområdene.

Forskning og fotball — tid for et taktikkskifte?

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er tydelig på at sektorprinsippet må gjennomgås i arbeidet med systemmeldingen. Sektorprinsippet har ligget fast og vært til diskusjon flere ganger, men står vi nå ved et veiskille?

Nokre merknadar om innovasjonsideologien

Atle Møen går i rette med innovasjonsideologien i Khrono. Men passar Møen sitt ideologikart med terrenget?

Forskningsrådet har naturfare på agendaen

Forskningsrådet har jobbet for å styrke forskningen på klimatilpasning og naturfarer, skriver Mari Sundli Tveit i et svar til tre forskere fra Norges Geotekniske Institutt.

Kunst­utdanningene forsvinner fra departementets bord

Utdanningene våre er dyre, men samtidig svært viktige for vår nasjonale identitet. Vi trenger en betydelig satsing også på offentlig utdanning på feltet for å kunne fortsette å være banebrytende både nasjonalt og internasjonalt.

Dei regionale forskingsfonda må styrkast, ikkje avviklast

I framlegget til statsbudsjett for 2024 føreslår regjeringa å avvikle dei regionale forskingsfonda. I ei tid der store utfordringar står i kø, treng vi verkemiddel som kan bidra til omstilling og innovasjon over heile landet. Å avvikle verkemiddel som nettopp bidreg til dette, er særs uheldig.

Bergen-Khartoum: 60 år sammen i krig og fred

Universitetet i Bergen og Universitetet i Khartoum har samarbeidet tett siden 1963. Nå sender den brutale krigen i Sudan kolleger på flukt. Hva er fremtiden til dette eldste samarbeidet UiB har med et universitet i den ikke-vestlige verden?

— Vi treng ein debatt om dei kostbare søkarane som ikkje nyttar studieplassen

Kvart einaste år vel ein betydeleg del av søkarar som har fått tilbod om studieplass å ikkje nytte plassen. Det er ei utfordring vi må sjå nærare på.

Kommunal­departementet sparer på skillingen, men lar daleren gå

På jusutdanninga i Oslo har studentene de siste åra lært å skrive lover og juridiske tekster som alle kan forstå. Nå vil Kommunal- og distriktsdepartementet sette en stopper for denne opplæringa.

Fire studentledere: Direkte flaut for Kunnskaps-Norge å avvikle SFU-ordningen

Skal vi klare å dyrke fram disse fremragende fagmiljøene som hevder seg på internasjonalt toppnivå, kan vi ikke skrote den viktige konkurransearenaen SFU-ordningen utgjør, skriver fire studentledere.

Hvor ble det av tilliten?

I statsbudsjettet for 2024 anes konturene av hva regjeringen legger i tillitsreformen for vår sektor. NTL ønsket et kraftfullt oppgjør med mål- og resultatstyring, men også denne reformen ble halvhjertet og tam.

Ti grunner til å bruke forhåndsdefinerte problemstillinger i masteroppgaven

Studenters motivasjon for masteroppgaven handler om mer enn hvem som har laget problemstillingen. Her er ti grunner til at inkludering av master­studenter i større faglige fellesskap kan skape et ønske om å lære mer.

Eit forsøk på å forstå den einauga fornuft

Det finst ein overhengande fare for den vitskaplege fornufta, nemleg den ideologiske førestillinga om «innovasjon».

Vi må samarbeide om KI i utdanning og læring

Undervisere og studenter må sammen utforske og forstå hvordan bruk av intelligente teknologier påvirker kunnskapsarbeid og læring, og hva som er læringsfremmende og ansvarlig bruk av teknologien

Ein nobelpris til begjær

Heming H. Gujord melde forfall til møtet om KI i humaniora og sette seg til kakebordet. For sårbare humanistar er dette uvanleg kost. At Jon Fosse fekk nobelprisen i litteratur — det er nesten ikkje mogleg å seie.

Mer forskning i næringslivet krever økt offentlig innsats

Regjeringen vil at næringslivet skal doble sine investeringer i forskning og utvikling. Men de viktigste pilene peker tilbake på staten.

Fremragende utdanning bør stimuleres, og SFU-ordningen bør derfor ikke avvikles

Lytt til sektoren og la Senter for fremragende utdanning-ordningen bestå. Vi bidrar gjerne med forslag til hvordan ordningen kan videreutvikles.

Kunstnerisk forskning trenger ekstern finansiering

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til å avvikle kunstfagenes eneste ordning for eksternt finansiert forskning. Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid må ikke fases ut, det bør heller styrkes.

— Eksportkontroll drar akademikere inn i en krigsforberedende tankegang

— Å invitere årets vinner av Nobels fredspris, fysikeren Narges Mohammadi, til et vitenskapelig foredrag ved vårt universitet ville vært helt umulig. Det nye regelverket for eksportkontroll sprer mistenkeliggjøring og mistillit.

Når skal palestinske akademikere få oppleve et liv uten okkupasjon?

Nok en gang forsøker jeg å finne ut av om mine kolleger i Gaza lever, eller om de er bombet i stykker. Institusjoner i høyere utdanning i Palestina har alltid operert under okkupasjon — det er på høy tid at dette endres.

Nok en grå høstdag for energi­forskningen

Det er oktober og lansering av regjeringens forslag til statsbudsjett. Klima, energi og arbeidsplasser er sentralt, men hvorfor snakker ikke flere om det som skjer med næringsrettet energiforskning?

Fremtidens høyere utdanning trenger en oppgradering — ikke budsjettkutt!

Vi frykter at en avvikling av SFU-programmet vil føre til at vi må vende tilbake til kateteret og at det viktige og nyskapende forsknings- og utviklingsarbeidet i høyere utdanning vil strande.

Forhånds­definerte problem­stillinger bør unngås i masteroppgaven

Studentene ønsker ofte at faglærerne skal oppgi forhåndsdefinerte problemstillinger til masteroppgaven. Hvorfor er ikke det en god idé?

Arbeidslivs­praksis i høyere utdanning trenger langsiktighet

Vi har et skrikende kompetansebehov, og ingen steder er det mer utfordrende enn her i Nord-Norge, skriver UiT-lektor. Han mener at arbeidslivspraksis må finne sin plass i universitetenes grunnbevilgninger.

Ble vårt «lille land» nå litt mindre?

Innføring av studieavgift for ikke-europeiske studenter har ført til et fattigere grunnlag for å forstå verden rundt oss. Innser regjeringen konsekvensene av dette?

Ingen satsing på studenters psykiske helse

I fjor kuttet regjeringen tilskuddet til velferdstingene. Når vi vet at hver tredje student oppfyller kravet for diagnose på psykisk lidelse, er vi rystet over at kuttet ikke reverseres i budsjettet fremlagt i dag.

Forsvarsforsk­ningen bør heller bli et eget område i Forskningsrådet

Vi trenger mer samarbeid mellom sivil sektor og forsvarssektoren fremover. Derfor er det en god ide at midlene som tildeles forskning over forsvarsbudsjettet i forsvars- og sikkerhetssektoren konkurranseutsettes.

Fire rektorer: God start, statsråd Sandra Borch!

De fire rektorene i Vinst-alliansen av flercampusinstitusjoner er fornøyde. Dette statsbudsjettet bidrar med å styrke den nødvendige finansieringen av flercampusinstitusjoner, skriver de.

Blir du stipendiatenes statsråd, Sandra Borch?

Nylig kom gladnyheten om at stipendiater får forlenget stipendiatperioden også for kortere sykefravær. Neste skritt må være å få på plass retten til dagpenger. Fikser du det, Sandra Borch?

Stråmenn, argumentasjon og integritet. En sluttreplikk til Møen

— Møen burde se mer kritisk på egen argumentasjon heller enn å angripe meg, skriver Leif Ove Larsen. Han håper på en mer fruktbar debatt rundt grenseflatene mellom universitetet og samfunnet.

Kritisk og selvstendig tenking med ChatGPT

Student Henriette Høgvold er bekymret for at ChatGPT kan føre til overforenkling og mangel på dyp læring. Jeg tenker det motsatte: at muligheten for kritisk tenkning vil kunne utvides radikalt.

Når skal Forskningsrådet satse på klimatilpasning og naturfare?

Skal vi lykkes med å tilpasse oss et klima i endring, må vi utvikle nye, kostnadseffektive løsninger gjennom forskning og utvikling. Men siden 2021 har ikke Forskningsrådet bevilget forskningsmidler på naturfare.

Vrangsyn, stråmenn og tvisyn. Eit svar til Leif Ove Larsen

— Sensor Leif Ove Larsen har vurdert meg til stryk. Men hans arge tilsvar er retta mot ein tekst som eg ikkje har skrive, svarar Atle Møen i ein replikk til UiB-kollegaen. Og medgir feil på eitt punkt.