Emne: meninger

Rektor ved UiB bør ikke velges på walkover

Fellesskap og solidaritet er løsningen, Hagtvet

Det er plass til alle tre! Om fagskolen i utdanningsfloraen

I diskusjonen om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolen) skal få sin egen utdanningssøyle virker det som enkelte universitet og høgskoler er engstelige for denne utviklingen. Bør de være det?

Byråkratiet seinkar Universitetet på Vestlandet

Nokut set universitetssøknaden til Høgskulen på Vestlandet på vent i trekvart år. Arbeidet har hopa seg opp i det statlege forvaltingsorganet. «Liggetid» har blitt formalisert rutine.

Hva kan du gjøre hvis du er godt voksen og får tilbud om sluttpakke?

Jeg hører folk snakker på en annen måte om jobbene sine enn før. En følelse av usikkerhet har sneket seg inn hos noen av dem jeg snakker med: Har jeg jobb til neste år?

Skolen er avhengig av ei god lærer­utdanning på campus

Vi ser med bekymring på en utvikling av en lærerutdanning kun basert på samlinger og nettundervisning. Gode lærere utvikles best gjennom fysiske menneskemøter, skriver åtte Levanger-rektorer.

Mottaksuke og fadder­ordning

Med et godt mottak og oppfølging utover det første studieåret trives og mestrer studentene bedre. Resultatene bedres, flere består sine eksamener og over tid gjennomfører flere studiet.

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

Det finnes mange muligheter for utveksling, og det er gode grunner til at flere skal studere i utlandet — både i Europa og utenfor. Men det er rom for at enda flere tar steget ut.

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

Kvalitet i allmennmedisinsk videre- og etterutdanning

Regjeringen foreslår å droppe minimumskravet i spesialistutdanningen om at veileder selv skal være spesialist. Men å være lege gjør deg ikke automatisk til en inspirerende underviser eller kompetent veileder.

Regjeringen burde ikke forskjellsbehandle universitetene

Statsråd Oddmund Hoels uttalelser skaper en merkelig dikotomi i sektoren. Regjeringen kan ikke forskjellsbehandle universitetene på den måten.

Hagtvets universitet

Bernt Hagtvets mange utfall mot det han oppfatter som forfallet ved norske universiteter hviler på et premiss om at alt var mye bedre før. Her er noen personlige erfaringer.

Hev kravet til masteroppgaven gjennom ny vurderingsordning

Innspillet vårt om å fjerne bokstavkarakterer på masteroppgaven må betraktes som ett av mange tiltak for å opprettholde tilliten til høyere utdanning og løfte relevansen av masteroppgaven.

Tvungen samskriving er både skadelig og unødvendig

Tvungen samskriving av bacheloroppgaver ved Høgskolen i Innlandet er ikke bare skadelig, det fremstår også unødvendig. Det finnes alternativ som ikke er «langt verre», men som tvert imot er bedre og akseptable.

Kunnskaps­beredskap i heile landet

Ein kunnskapsberedskap på vitale samfunnsområde må stå imot svingingar i studenttal. Det trengst ein offensiv for høgare utdanning og forsking i heile Noreg. I arbeidsdelinga i universitets- og høgskulesektoren er det grunnleggjande viktig med institusjonar som tek geografisk ansvar.

Hvem eier fadderuken, og har det betydning for student­mottaket?

Fadderuken er over for denne gang. På Kristiania har et maskineri av studenter, ansatte og samarbeidspartnere samarbeidet gjennom et helt år som likeverdige parter. En slik organisering krever mot til å tenke annerledes.

En sommer med «morning pages»

Når en akademisk deadline strammer sitt ubarmhjertige grep, kan kreativiteten virke som en flyktig drøm — vanskelig å fange, nesten umulig å mane frem. En sommer i Kroatia ble mitt forsøk på å smelte sammen arbeid og ferie.

Kunst og kultur utelatt fra alle perspektiv­meldinger

En urovekkende fellesnevner blant nye offentlige meldinger er at kunst og kultur ikke tas seriøst med i betraktningen. Vi bør heller se til Bogotá, Lviv og Stockholm og utvide politikken, skriver Kunsthøgskolens rektor.

Mastersyken er et misforstått begrep

Det er på tide å endre synet på master- og videreutdanning. I stedet for å bruke nedsettende termer som «mastersyken», bør vi studenter få anerkjennelse og støtte.

Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men alle erfaringer trenger ikke være egenopplevde

Er det slik at studenter tenker på det som praksiserfaring hvis en lærer forteller selv, men ser på det som tørr teori hvis fjorten lærere har fortalt om sine erfaringer til en forsker?

Norge trenger kunnskaps­beredskap når kriser inntreffer

Terrorangrep har flere ganger rystet det norske samfunnet, og vi har nylig opplevd en alvorlig pandemi. Det er krig i mange deler av verden, også i Europa. Det er nå vi må legge grunnlaget for å håndtere neste pandemi og neste katastrofe ved å utvikle en tydelig kunnskapsberedskap i Norge.

Tidvis respektløs debatt overfor nyutdanna, flotte lærere

Har gamle surpompers autoritet gått ut på dato?

Vi må bygge yrkesveien ferdig

Vi håper at Kunnskapsdepartementet og statsråd Oddmund Hoel legger merke til at en samlet studentbevegelse og utdanningssektor nå slutter seg til at fagskolene må få opprykk, og at det må bygges to ulike søyler.

«Konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane. Slik er Støre-regjeringa sin politikk.»

No begynner vi å sjå mønsteret i Støre-regjeringa sin politikk for omstrukturering av høgare utdanning: konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane.

Ikke arrogant og nedlatende i universitets­debatten, men trist og skuffet

Universitetsdebatten dreier seg om vår evne til å danne demokratisk tenkende medborgere. Derfor er kvalitetsfallet de siste 20 år så dramatisk farlig. Bernt Hagtvet svarer sine kritikere.

Lønnet praksis for sykepleierstudenter?

Når studenter må gå dagvakter i praksis og kveldsvakter på deltidsjobben samme dag, er det noe som er feil. Men løsningen er nok ikke å tilby lønnet praksis, mener studentleder i Norsk Sykepleierforbund.

Strenge oppmøtekrav for journalistikk­studentene

Er tanken at vi skal møte opp i 5—7 timer i forelesning hver dag, lese pensum, gjøre oppgaver, ha en deltidsjobb, og i tillegg leve det sosiale og aktive studentlivet? Personlig kommer jeg ikke til å holde ut den hverdagen lenge.

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk

Kvifor har regjeringa fastsett krav om norskopplæring for stipendiatar og postdoktorar som ikkje kan norsk, sjølv om ei rekkje representantar frå sektoren protesterer? Statsråden svarar på kritikken.

Bør vi begynne å gi studenter lønnet praksis?

Når myndighetene og arbeidslivet ber om mer praksisnær utdanning, blir det problematisk hvis hele den økonomiske byrden legges på studentene. Forskning viser at studenter som får betalt praksis har det bedre enn studenter uten.

NTNU må revurdere avtalen med Kongsberg Gruppen i lys av den siste ICJ-uttalelsen

Kjennelsen i den internasjonale straffedomstolen skaper behov for en ny vurdering av NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen. NTNU må derfor fryse samarbeidsavtalen inntil selskapet kan fremlegge tilstrekkelig bevis for at deres våpen ikke blir brukt i folkemord eller for opprettholdelse av okkupasjonen.

Kunnskaps­sektoren utryddes i Gaza — norske institusjoner må handle

Vi som jobber med utdanning, kan ikke stille oss nøytrale ovenfor overgrepene som skjer mot utdanningssystemet i Gaza. Alle barn og unge skal ha rett til utdanning og beskyttelse i krig. Derfor mener vi at utdanningssektoren i Norge må bidra mer.

UiO-studentene og BI-studentene mener: Studiestøtten må knyttes til folketrygden

Gjør vi studenttilværelsen for nådeløs, blir det færre studenter som fullfører studiene. Dette vil minke tilførselen av kvalifiserte arbeidstakere til et arbeidsmarked i vekst. Nå er tiden inne for å knytte studiestøtten til folketrygden.

Kvanteteknologi: USA, Kina og EU har milliard-satsninger som får KI-milliarden til å blekne. Hva burde Norge gjøre?

Kvanteteknologier har potensial til å omvelte verdenssamfunnet på en måte som vil få inntoget av ChatGPT til å virke som en fis i vinden. Det er på høy tid at vi som nasjon tar del i den andre kvanterevolusjonen som verden nå er inne i.

Pålegg om norskopplæring er populistisk politikk

Den nye forskriften om pålagt norskopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer er populistisk symbolpolitikk som skader de mest sårbare, uten å ha en forutsigbar effekt på det norske fagspråket.

Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia

Erasmus-programmet er fantastisk, men fører til at norske utvekslingsstudenter hovedsakelig reiser til Europa. Fremover bør vi legge bedre til rette for at flere nordmenn drar på utveksling til andre verdensdeler.

Offentlige anskaffelser i UH-sektoren og Israels brudd på folkeretten

Det bør ikke herske tvil om UH-sektorens plikter og ansvar relatert til offentlige innkjøp etter folkeretten og norsk rett.

Lærerdekningen stuper uten dispensasjoner fra mattekravet

Dispensasjoner fra opptakskravet er nødvendig i lys av helheten i situasjonen, mener Karl Øyvind Jordell, som her presenterer en kontrafaktisk fremskrivning som polemikk mot aktører i «Sky-Lapp-Land».

UNIO-studentene: Vi trenger kunnskapsberedskap

Skal ferdigutdannede politifolk stå for helsehjelpen til bestemor når hun ikke lenger greier seg selv? Eller lære barnet ditt å lese? Med dagens løsninger er vi på vei dit.

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost.

Så mye koster kravet om norskopplæring, ifølge fysikkprofessor

Jeg tror ikke at de som har utarbeida forslaget til krav om norskopplæring har tenkt grundig gjennom konsekvenser og potensielle problem.

Nei, lærere ved norske universiteter underviser ikke mindre

Den særnorske (og absurde) praksisen for telling av årsverk i sektoren gjør en direkte sammenlikning av norske tall for undervisere per student med andre OECD-land uhensiktsmessig.

Studenter straffes der forskere går fri

Den nye universitets- og høyskoleloven legger i prinsippet opp til at studenter fortsatt skal straffes for feiltrinn forskere enten får rette opp, eller går fri for. Utdanningsinstitusjonene kan likevel gjøre noe med dette, hvis de ønsker det.

Det er på høy tid å vurdere å droppe karakterer

Det kan bidra til å fjerne insentivene for juks og gjøre studentene mer selvstendige, mener professor i arbeidslivsvitenskap.

Krise: Ingen vil bli lærer. Krise karrierevalg. Krise fremtid. Krise.

Jeg har valgt å bli økonom. Jeg kunne valgt å bli lærer, jeg har fått høre at jeg kunne ha passet som det, men gjorde det ikke. Noe må skje for at flere unge velger læreryrket, skriver Tormod Harbo i en hyllest til læreren.

Etterlyst: Politikere med sans for kvalitet

Det har skjedd en dreining i kunnskapspolitikken, mot nye mål og forventninger. Men hva skjer med kvaliteten på forskning og utdanning når politikerne aldri prioriterer noe ned?

Ikke gjør som Mímir sier

Til dagens og fremtidens studenter: Du eksisterer ikke for å være et tannhjul i samfunnsmaskineriet. Lok i vei.

Naivt å hevde at me klarer oss utan medisinsk fagspråk på norsk. Svar til Jønnes og Eskeland

Me må ha ambisjon om å sikre at studentane sitt læringsutbytte inkluderer evne til å kommunisere kunnskap til dei som treng å høyre det. Enten det er ein internasjonal fagfelle eller den kreftsjuke jenta og mor hennar.

Doktorandens dilemma: Hvordan publiseringssystemet truer karrieren

Sett fra stipendiatenes perspektiv er det gode grunner til å anta at tiden etter disputas ikke kommer til å gå så bra. Hovedårsaken ligger i et tregt og urettferdig publiseringssystem kombinert med en kort og midlertidig arbeidskontrakt.

Debatten om norsk fagspråk i akademia må nyanseres

Vi må greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.

Når studiestart begynner med et «rødt flagg»

Til årets studiestartfestival lanserer Universitetet i Agder kampanjen «Rødt Flagg». Der fokuserer vi på å ansvarliggjøre utøverne av seksuelle krenkelser, i stedet for å legge ansvaret på ofrene.

Alle «besudles» vi av oljepenger

Hver femte ansatt innen høyere utdanning og hver femte lærer i barneskolene får i praksis sin lønn fra oljefondet. Gjør det dem uegnet til å undervise i klimaspørsmål?

Seinsommarens vakraste tid er her

Fleire tusen nye studentar kjem no til Høgskulen på Vestlandet (HVL). I Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og på Stord vil me ta imot dei på beste vis.

Styrk kunnskapssektoren og bevar mangfoldet

UHR mener at det bør utvikles to parallelle søyler i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, ett for fagskolene og ett for universitet og høgskoler.

Er akademisk språk dømt til å være tørt og lite engasjerende? Ikke nødvendigvis

Som unge forskere, så sitter vi med erfaring om at de beste artiklene vi har lest, er de der god språkføring formidler viktige funn.

Kompleksitet og mangfold. Svar til Hagtvet fra stankelbein­land

Universitets- og høgskolesektoren har mange problem og utfordringer. Disse problemene hadde det vært enklere å diskutere på gode måter hvis Hagtvet ikke hadde brukt en så nedlatende og arrogant tone, skriver to representanter fra «stankelbeinland».

Henge med midt i arbeidslivet: Kurs, erfaringskort eller samarbeid?

Hvorfor klore oss fast og frenetisk fornye oss gjennom kurs vi ikke utøver lærdommene fra fremfor å innrømme først som sist at det kan butte imot midt og sent i det akademiske arbeidslivet og at samarbeid mellom eldre og yngre krefter kanskje er å foretrekke?

Var alt så mye bedre før, Hagtvet?

Hagtvet har rett i at det er mye som kan bli bedre i norsk høyere utdanning. Men, hans helsvarte beskrivelsen av situasjonen treffer ikke like godt, skriver Nokuts direktør, Kristin Vinje.

Akademisk ytringsfrihet – rammer og premisser for å gripe inn i denne

Poenget med vår kronikk var nettopp ikke å ta stilling for eller imot akademisk boikott av israelske universiteter, men å skissere opp premissene for diskusjonen om en eventuell akademisk boikott, skriver Hellestveit, Nystuen og Strømme i sitt svar til Zyberi.

Tre ulike debatter om språk

Hvis vi vil være orientert om det som skjer innen våre fagfelt, vil det være naturlig å kunne lese faglitteratur på fremmedspråk.

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning

Vi forsker (nesten) ikke på 20 prosent av befolkningen. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Kva har skjedd med dei praktiske og estetiske faga i grunnskulen?

Dei praktiske og estetiske faga har i dei siste tiåra hatt kummerlege vilkår i grunnskulen. Det er lite att av kunst og handverk, musikk, dans, kroppsøving, husstell/mat og helse og drama.

Kunstutdanning og demokrati

Hvor går grensen mellom offentlig revitalisering av demokrati og i UH-sektoren? Hva består en demokratisk kompetanse i, spør Theodor Barth professor i teori & skriving ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Over 20 år med samfunnsnyttig prosjektforskning

Forskningsprogrammet Concept driver forskning på prosjekter som angår oss alle: Veger og andre samferdselsanlegg, IKT systemer, forsvarsmateriell og statlige bygg.

Utdanning er en investering i helse og livskvalitet

Det er nettopp her eldre kan høste den største gevinsten av utdanning. Dessuten kan utdanning bidra til at livet føles mer meningsfullt.

Angrep på amerikansk akademia

Den framvoksende treenigheten mellom politikk, penger og KI-utviklere må tegnes inn i et større bilde.

Den moralske grense for samarbeid med Kina, hvor går den?

Kina er dessverre en samlepott for påførte menneskelige tragedier.

Norge trenger akademisk samarbeid med Kina

Forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner og forskere har sine utfordringer. Aktsomhet er påkrevd, men panikkreaksjoner som krever at alt akademisk samarbeid med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra å reise til Kina, er kontraproduktivt.

Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise

At tilsynssensor omstøter konkrete karakterer som er gitt, ser ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, mener Jørgen Lund.

Vi trenger et akseleratorprogram for forskningstunge bedrifter

Vi må skape flere bedrifter fra offentlig finansiert forskning. Større investeringer til teknologioverføringskontorer er ikke løsningen alene.

Når vitenskapelig utført forskning feilaktig forkastes fordi den er utført på oppdrag, er det fare på ferde

For å sikre at relevant og viktig kunnskap tas i bruk som en del av samfunnsoppdraget, trengs det en langt bredere gjennomgang og systematisering av eksisterende forskningskunnskap enn vi hittil har sett.

Vi må tenke annerledes om offentlig innovasjon

Den norske velferdsstaten står overfor en rekke gjenstridige problemer. Kapasitetsutfordringen i offentlig sektor er gammelt nytt, men vi sitter fortsatt uten gode svar og løsninger.

Høyresiden i studentpolitikken finnes, men er underrepresentert. Hvorfor?

En særere og mer radikal studentpolitikk er neppe det som trengs for å få gjennomslag på institusjonen, samskipnaden, kommunen, Stortinget og regjeringen.

Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken

Vi er sjokkerte over hvor lite ydmykhet og refleksjon OsloMet viser i sitt tilsvar til vår bekymringsmelding. Svaret opplever vi som en tåkelegging av det vesentlige i saken.

Russland er et farlig sted

Holdt foredrag om regimekritiker under privat besøk i Russland. «Ingen betenkeligheter» med verken turen eller foredraget, sa den norske ambassadøren i forkant av turen. De sendte selv en representant til festivalen, skriver Ivar Bjørklund.

Akademisk boikott som følge av militær okkupasjon: når er det berettiget?

Hvorfor er det så vanskelig å erkjenne denne langvarige ulovlig situasjonen og ta klart avstand fra israelske myndigheters systematiske undertrykking av palestinske utdanningsinstitusjoner, akademikere og studenter over flere tiår, spør Gentian Zyberi.

Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses

Debatten om universitetssektorens nedgang - der få universitetsfolk deltar - tyder på at landet har fostret professorer som trenger en oppstrammer til forsvar for institusjoner som nå er under sterkt press.

Politihøgskolens ledelse: Studie­stedet i Bodø består

Et innlegg i Khrono debatt signert to ansatte ved Politihøgskolen avdeling Bodø, kan gi inntrykk av at den kommende omorganiseringen av høgskolen fratar dem oppgaver og muligheter de har i dag. Det medfører ikke riktighet. Studiestedet Bodø består, og er fortsatt tiltenkt en viktig rolle.

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

OsloMet er opptatt av å sikre at studentene får en rettferdig vurdering og at eksamensresultatet står i forhold til kravene i undervisningsemnet, skriver helsedekanen ved OsloMet.

Å si kjære kamerat eller ikke - Høyresiden er her

Vi er alle enige i at studentpolitikken ikke skal være ensidig, og da er det enda godt at det ikke er realiteten.

Er Humbolts universitetsidé fortsatt et levende ideal ?

Detaljstyring utfordrer institusjonenes autonomi og den akademiske friheten, mens strategisk og overordnet styring kan nettopp sikre autonomi og frihet, skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.

Hvor er høyresiden i studentpolitikken?

Høyre er populært blant studenter, men lite til stede i studentpolitikke. Hvorfor, spør to fra Høyres studenter.

Cheating ourselves with AI. A response to Atle G. Guttormsen

If we agree that the writing process is more important than its result, we understand that using AI for structuring one’s thoughts amounts to shooting oneself in the foot.

Konstruktiv kvalitetsdebatt. Svar til Eide og Storstad

Vi tror på konkrete og konstruktive forslag til kvalitetsforbedringer i sektoren, for eksempel ved å rette oppmerksomheten mot karakterer, arbeide utviklingsorientert og styrke fulltidsstudenten.

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.

Emeritusens innholdsløse retorikk

Tidvis har debatten om universitetsstatus vært god og konstruktiv, tidvis har den vært det motsatte. Det siste innspillet fra Bernt Hagtvet står for meg som et (foreløpig) lavmål, skriver Gunnar Furseth Klinge.

Hva er et universitet i 2024? Et svar til Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet skriver ut fra en foreldet forståelse av universiteter og høgskoler og arbeidsdelingen mellom dem.

Kva for kunnskap gjer læraren til ein god profesjonsutøvar?

Det dominerande tankemønsteret i utdanninga fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det, skriv fire lærarutdannarar.

Vi er alle tjent med god akademisk lederopplæring

Ledelse er en viktig faktor for å lykkes i akademia, men yngre forskere mangler ofte akademisk lederopplæring. Vi er bekymret for at det som eksisterer av lederopplæring blir noe av det første som ryker i trangere økonomiske tider.

Enkelt grep kan skape flere grønne bedrifter fra forskning

Det haster med å skape flere bedrifter fra offentlig finansiert forskning. Det er nødvendig for å bygge nytt, kunnskapsbasert, grønt og eksportrettet næringsliv.

Me må våga å satsa på fleksible lærarutdanningar

Høgskulen på Vestlandet sit på entusiasme, kompetanse og kunnskap om fleksibel grunnskulelærarutdanning på Stord og i Sogndal. Høgskulen har ikkje råd til å leggja det ned.

Vi spurte studentene om hva de tenker om bærekraft — dette svarte de

I økende grad integrerer handelshøyskoler bærekraft i sine læreplaner når de utdanner fremtidens beslutningstakere. Men hvor mye bryr studentene seg egentlig om bærekraft, og hva lærer vi dem?

Hvorfor det er viktig å løfte kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det

Forskningsrådets evaluering av kjemifaget i Norge viser at situasjonen er utilfredsstillende. For å endre dette, trenger vi god finansiering, forutsigbarhet og bedre strategisk planlegging fra kjemi-Norge.

Studenter nå til dags — verre enn før?

Påstander om problemene med dagens studenter er like utbredte som påstander om problemene med dagens ungdom alltid har vært. Men hva er egentlig sannheten om dagens studenter, og hva er myter uten empirisk dekning?

Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser

Norske institusjoner står overfor vanskelige valg når akademisk boikott diskuteres. I denne kronikken peker forfatterne på noen grunnleggende prinsipper som institusjonene bør ta utgangspunkt i.

University of Storhove?

Systemet vi har fått nå, består av en saus av halvgode stankelbensuniversiteter som sliter med å holde sine tynne doktorgradsprogrammer ved like, skriver Bernt Hagtvet.

Metodeopplæring i lærarutdanninga — behov for breidde og djupne. Svar frå Engelsen

Som lærarutdanningsinstitusjonar skal vi hjelpa studentane med å byggje ein solid vitskapleg basis, også når det gjeld det overordna og det praksis­orienterte. På sikt vil det gje utdanningane ein tydelegare og sterkare vitskapleg profil.

Vern universitetene og styrk fagskolene

Flere har reagert på Aftenpostens forslag om danske tilstander, men vi trenger mer arbeidsdeling og mangfold i utdanningen. Og fagskolene kan levere på det som er bakgrunnen for endringene som har blitt gjennomført i Danmark.

Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre

Er karakterer alene en god indikator på om man blir en god ph.d.-student? Når vi vet at fullføring av et doktorgradsløp krever ulike former for kompetanse, bør vi tenke nytt om egnethet til en forskerkarriere.

Hva er fusk med KI?

Å avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med å nekte bruk av ordbøker i språkstudier. Verden utvikler seg, og det gjør også måten vi lærer og jobber på.

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

Regjeringens strategi for mer forskning i næringslivet er ambisiøs og maktesløs på samme tid. Derfor er den et ønske og ikke en strategi.

Kjære Institutt for lærerutdanning ved NTNU, jeg er skuffa

Vi vil ha kunnskap om lærevansker, atferdsproblemer, psykisk og fysisk helse i skolen, digitalisering og mobbing, ikke å sitte å lytte til svevende teorier i forelesning, skriver student.

Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid

Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.

Omtale holder ikke — det trengs mer forskningsmidler til naturfare

Den ferske stortingsmeldingen om flom og skred beskriver godt alvoret Norge står overfor knyttet til naturfare og naturskadeforebygging. Men de forpliktende tiltakene — også når det gjelder forskning — mangler.

Masteroppgaven trenger ikke å fremmedgjøre studentene og utbytte praksisfeltet

Det tar tid for studentene å utvikle et godt metodisk og teoretisk ganglag som kan bidra til at de utvikler nyskapende forskning. En buffet av vitenskapsteori og forskningsmetoder kan være mer hemmende enn fremmende i dette arbeidet.

Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre

«Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.

Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby

Stadig flere tar nå høyere utdanning, og studentene kommer med ulike forventninger og forutsetninger. Noen skylder på studentene, andre skylder på skolen. Vi tror noe av svaret ligger hos universitetene selv.

Kunnskapsfiendtlig argumentasjon i Aftenposten skremmer

Et forslag om å kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.