Emne: meninger

Tillit til forskning krever åpenhet om risiko. Svar til Jörn Klein

Mangfald skjer ikkje av seg sjølv — Kif-komiteen er framleis naudsynt

Frem for monografien!

Den artikkelbaserte avhandlingen spriker i innhold og tilnærming, med kappen som et lappeteppe. Monografien, derimot, skaper struktur, rom for fordypning og utvikling av et sammenhengende argument.

Sjokket i Ås — la det aldri skje igjen?

Det kan se ut som om NMBU er kommet i skade for å utnevne et eksternt styremedlem som kjenner sektoren. Det må ikke skje igjen, skriver Arve Hjelseth med skråblikk på universitets­demokratiet.

Høyesterett og debatten mellom Klemsdal og Selnes

Vyrjes oppfatning bygger tilsynelatende på en isolert lesning av én enkelt setning som i beste fall blir anstrengt når konteksten tas i betraktning, skriver Eivind Kolflaath.

Mot en nasjonal forpliktelse. UH-sektorens ansvar for sannhet og forsoning

Norske universiteter bør enes om et sett av gullstandarder for godt arbeid med sannhet og forsoning.

Når KI bestemmer eksamens­karakteren

Premature forsøk på å sensurere eksamensoppgaver ved hjelp av kunstig intelligens undergraver tilliten til en allerede presset sensurordning. Dette må hver enkelt sensor og utdanningsinstitusjonene ta på alvor.

Fusk er også et rettslig spørsmål. Svar til Selnes og Klemsdal

Også innholdet i den tekst som gjenbrukes kan ha betydning, skriver Magnus Stray Vyrje i et svar til Selnes og Klemsdal.

Senterpartiets isolasjonisme gjør oss fattigere

Senterpartiet innfører skolepenger for internasjonale studenter, svekker IB-linjen og kutter i stipend til studenter i utlandet. Det er ikke bare usolidarisk, men gjør også samfunnet vårt fattigere.

Ikke tilbake til — men fremdeles også penn og papir!

Vi skal ikke tilbake til penn og papir, men bør fremdeles ta det i bruk. La oss ikke tømme barnet ut med badevannet!

Vi bør slutte å snakke om KI

Og vi bør snakke om målene før midlene.

«Man skal skrive selv.»

Det er visst ingen grenser for hvor lenge vi skal diskutere hvorvidt det noen ganger kan være greit å stjele andres tekst. Men én gang må den evinnelige nyanseringen ta slutt.

Forskning er ikke innovasjon

Forskning og innovasjon blir ofte omtalt i samme setning, men det er to relativt ulike begreper. Denne forskjellen er ikke bare teoretisk; den må få større konsekvenser for hvordan vi tenker og jobber med innovasjon.

Kjerkol-vedtaket i Felles klagenemnd er gyldig

Klausen og Bernt mener § 35 i forvaltningsloven stenger for vedtak som Felles klagenemnd har truffet for Ingvild Kjerkol. Altså skulle fuskerens karakter og mastertittel opprettholdes som gyldig. Jeg deler ikke en slik vurdering, skriver jurist Ørnulf Rasmussen.

Balansere risiko og tillit. Et svar til Stig S. Frøland

Stig S. Frølands innlegg om gain-of-function research belyser reelle problemstillinger, men han risikerer samtidig å bidra til mistillit til vitenskapen.

Lær av finanseliten: Sats i dårlige tider!

Undervisning er en kjernevirksomhet i akademia, og det som gir institusjonene inntekter. Men nå, i vanskelige økonomiske tider, er undervisningen utsatt for store kutt. Her er altså muligheten for å sage over den greina man sitter på, i høyeste grad til stede.

Meritterte undervisere: Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Meritterte undervisere må gis større muligheter til å være reelle pådrivere for forandring og nødvendig omstilling i sektoren.

Overspent gestikulering fra Selnes

Vi mener det er god grunn for klagenemnda til å utvikle sitt vurderings­grunnlag og sin praksis med å innlemme faglige vurderinger i sin juridiske behandling.

Bevar balansen i forskningssystemet

Svekket økonomi hos universitetene må ikke føre til ytterligere oppgaveglidning mellom universiteter og forskningsinstitutter.

Gjentak av eksamener: Eksamensavgift er feil medisin for et reelt problem

Ja, omfattende gjentak er et problem, men eksamensagift kan bidra til sosiale ulikheter og medfører betydelige kostnader. Vi foreslår noen alternativer.

Vi er i ferd med å utvikle et barnevern som styres av regelryttere

Min bekymring er at både feltet og utdanningen i stadig større grad blir mer forvaltningsorientert. Er vi i ferd med å utvikle et barnevern som styres av regelryttere?

Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen

Lekkasje av farlige mikrober som følge av laboratorieuhell er langt hyppigere enn mange er klar over, skriver sakprosaforfatter og professor.

Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning

Selv om vi liker å si at driver med forskningsbasert utdanning, er organiseringen av forskning og utdanning gjerne plassert i ulike siloer, skriver Alexander Refsum Jensenius.

Handler fagforeningen din i tråd med samvittigheten din?

Vi lever i dyrtid som rammer alle. Vi må kjempe for alle stillingsgrupper sin lønnsutvikling, både lavtlønte og de med høyere utdanning. Det kan vi ikke gjøre samtidig som vi setter disse gruppene opp mot hverandre.

Små, sårbare fagmiljø forsvinner. Hva var det vi sa?

I vår advarte vi mot at små sårbare fagmiljø forsvinner og viktige kunstfaglige utdanninger legges ned. Nå er det nettopp dette som skjer.

Få juridiske rammer for KI

Det finnes mange etiske retningslinjer for KI, men det finnes få juridiske rammer. Hva kan vi lære av miljølovgivning?

Når musikken stilner

Nå kuttes kirkemusikkutdanningen ved NTNU, i kirkehovedstaden Trondheim. Hva trenger du egentlig en kirkemusiker til?

Kvalifiseringsløpene: Forskjellen må utgjøre en forskjell

Nor-Cam-arbeidet må bli mer balansert og i samsvar med de to kvalifiseringsstigene — ikke et motstøt.

Volda: Departementet kan ikkje oppheve mistillit

Formelle feil trumfar alle andre feil. Utviklinga med at jussen trenger seg inn overalt har ikkje gjort livet enklare for folk, særleg ikkje når det er konfliktar, skriv Tor-Johan Ekeland om konflikten i Volda.

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Kan det fysiske læringsmiljøet reddast, spør Klaus Mohn.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

Kort svar til Selnes

Replikk om sjusk og fusk i norske fagmiljøer.

Har Kunnskaps­departementet lest opptrappings­planen for psykisk helse?­­

Kunnskapsdepartementet har misforstått hva som kreves for å utdanne flere psykologer i Norge. Psykologutdanningen er viktig, og må finansieres.

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Noen fagmiljøer i Norge må ta et oppgjør med sin høyst problematiske oppfatning av at visse former for teksttyveri ikke er juks, skriver Gisle Selnes.

Forskere føler seg lurt

Avviklingen av NORPART-programmet etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene.

Få fart på utdannings­kvaliteten

Den kompetansen, kunnskapen og ferdighetene de ferdige kandidatene kommer ut av høyere utdanning i inn i arbeids- og samfunnslivet med på årlig basis er det største samfunnsbidraget fra høyere utdanning, skriver professor Nicoline Frølich.

Jeg savner mer mangfold i akademia

Jeg har ofte opplevd at personer med min bakgrunn er underrepresentert blant professorer og forskningsledere, noe som kan føre til tvil om egne evner og muligheter for å lykkes.

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

Kampen om sannheten

For å ta vekk grunnlaget for alternative og konspiratoriske sannheter, bør vi selv slutte å snakke om sannhet og stole mindre på oss selv.

Når unntaket blir regelen

I et kortsiktig jag etter å pynte på søkertallene til lærerutdanningen gjør regjeringen det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.

Når ministeren holder seg for ørene

Hva er det ministeren ikke forstår, når han sier at det ikke er krise? Sannheten er at vi allerede ligger nede nede. Og så kommer regjeringa med nådestøtet.

Myter om hvem som representerer de med høyere utdanning

Det er selvsagt ikke slik at lavtlønte renholderne og teknikere «stjeler» lønn fra høytlønte ledere og professorer.

Rektorvalget ved UiO: Samiske perspektiver i universitetets virksomhet

Hvordan planlegger rektorkandidatene å lede arbeidet med å få på plass samiske perspektiver i UiOs virksomhet?

La Akademi for scenekunst få fortsette

Vi ser med stor bekymring på forslaget om å legge ned Akademi for scenekunst, og oppfordrer Høgskolen i Østfold å beholde studietilbudet.

Relevant forskning, høy kvalitet

Det er svært viktig for oss å finansiere relevant forskning av høy kvalitet, skriver Forskningsrådet i et svar til Mari Elken.

Forskeropprop: Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet

Vi forventer at Norge nå benytter forskningen som det norske samfunnet har investert i, skriver 27 naturforskere i et opprop.

Rektorvalg: Musikkhøgskolen trenger et alternativ til Kvalbein

Etter snart fire år med sittende rektor har vi i dag en institusjon som blir møtt med hevede øyenbryn i musikklivet. På nyåret er det rektorvalg igjen.

Campus­bokhandleren sitt samfunnsoppdrag teller

Det er raskt gjort å rive ned strukturen med gode fagbokhandlere på campus, men ikke enkelt å finne kompetansen og investeringsviljen til å bygge opp igjen om det forsvinner.

Utdanning over hele landet — styrk samarbeidet med bibliotekene

Med desentralisert og fleksibel utdanning kan folkebiblioteket bli det nye campus.

Lektorutdanninga i eit mangfaldig lærarutdannings­landskap

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske. Der er framleis ei arbeidsdeling ved at lærarutdanningar er ulikt orienterte. Lektorutdanninga ved UiB feirar 20 år.

Styrk din institusjon ved å satse på alumni

Tidligere studenter, alumner og tilpassede alumni-aktiviteter utført av alumni-organisasjoner kan bidra til å styrke institusjonene innen høyere utdanning. Denne ressursen som alumner utgjør, bør universiteter og høgskoler ta godt vare på.

Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader

Borten Moe og Listhaug vil spare tid og penger, men løsningene de foreslår kommer til å bli dyre. Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles.

Vi vil endre på omtalen av språkkrav

At stipendiater og veiledere ikke er kjent med fakultets praktisering av de gjeldende utfyllende reglene for ph.d. ved vårt fakultet, hører etter fakultetets erfaringer til sjeldenhetene, skriver dekan og rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo.

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Som dekan mener Hanne Harbo at et norsk tidsskrift ikke er internasjonalt nok. Som rektorkandidat bør Hanne Harbo redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

Diskusjoner om kvalitet i forskning blir ofte redusert til et spørsmål om siteringer eller utsagn av typen «Jeg gjenkjenner kvalitet når jeg ser det». Men kvalitet er ikke et entydig begrep, og bør derfor ikke behandles som det.

Forskningslederen er den viktigste forvalteren av akademisk frihet

Det er ikke gangbart at Granskingsutvalget og redelighetsutvalgene har forskjellig oppfatning om prosjektlederrollen, skriver ledere for tre forskningsetiske utvalg.

Lærerutdanning og endrede opptakskrav

Debatten om opptakskrav til lærerutdanning dreier seg i stor grad om de femårige lærerutdanningene. Den største utfordringen er derimot et svekket opptaksgrunnlag til PPU-utdanningen, som igjen kan bli en snarvei til lærerstilling i grunnopplæringen.

Forskningens relevans bør ikke vurderes administrativt

Forskningsrådet bør være åpnere om hvordan de vurderer søknaders relevans. Det holder ikke å gjemme svaret i interne retningslinjer og administrativ saksbehandling.

Hovden-saken setter kvalifikasjons­prinsippet i fare

Min klare konklusjon er at den omstridte ansettelsessaken ved UiB ikke må få skape presedens for hvordan kriteriet «personlig egnethet» brukes i slike prosesser.

De nasjonale strateger — hvor ble de av?

Fra Frederik Stang, Einar Gerhardsen og Gro Harlem Brundtland, til de franske gule vestene, Donald Trump og Elon Musk. Rune Slagstad tar for seg de lange linjene på jakt etter dagens toneangivende samfunnsbyggere.

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

Går vi mot et klassedelt helsevesen?

Unge som sliter med psykisk lidelse faller stadig oftere mellom to stoler i det norske helsevesenet, og må selv betale om de skal få hjelp. Er vi på vei mot et klassedelt helsevesen?

Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig.

Er NTNU rustet til å fremme uavhengig kritisk tenkning i fremtidens universitet?

Hva blir til slutt igjen av universitetets samfunnsoppdrag, når akademisk frihet og kritisk tenkning får trangere kår?

Vet ikke Oslo-politikerne hva en fagskole er?

Oslos byråd foreslår å kutte i driftsstøtten og rasere fagskoletilbudet i Oslo. Er de uvitende om hvilke verdier fagskolen står for og hvilken kompetanse den forsyner norsk arbeidsliv med?

Det er ikkje sludder eller pirk. Det er fusk.

Då eg las kapittelet såg eg fort at delar av kjeldematerialet var forfalska og at framstillinga var tendensiøs, skriv historikar Yngve Skjæveland, som er barnebarnet til Eivind Vågslid og den som melde bokkapittel om nynorskmannen inn til USN/HINN som eit mogleg brot på anerkjende forskingsetiske normer.

Universitetene kan bedre!

Skal norske universiteter reise seg igjen etter tiår med mislykkede eksperimenter og ukritisk tro på byråkratisering og stadig mer egenmektige sjefer, så må det tas drastiske grep. Her er fem forslag.

Norge, en kunnskaps- og fredsnasjon? Noen refleksjoner etter et statsbudsjett

Statsbudsjettet bør styrke, heller enn svekke, universitetssamarbeid mellom det globale sør og Norge.

Eksamensavgift er et forsøk på å avvikle gratisprinsippet

På vegne av 15.000 ingeniør- og teknologistudenter, er jeg bekymret for hvilke utslag eksamensavgift kan få, skriver leder i NITO Studentene.

Debatt om publisering på norsk: Tidsskriftet duger

Det kan se ut til at fakultetet setter likhetstegn mellom utenlandsk og internasjonalt, mens innenlandsk dessverre bare kan være nasjonalt, skriver ni professorer ved Avdeling for allmennmedisin.

Læringsanalyse, hvor ble det av deg i all studiekvaliteten?

Personvern står ikke i veien for effektiv læringsanalyse. Det største hinderet er derimot å få folk som kan etikk, jus, IT og pedagogikk til å prate sammen og dra i samme retning.

Helse og teknologi på Lillestrøm: En realitets­orientering

Debatten i dag handler stort sett om studieplasser og kontorer, og lite om forskning, drift, laboratorier og verksteder, og langsiktig finansiering av drift på internasjonalt nivå. Vi trenger større visjoner.

Nye perspektiver på psykisk helse gjennom inter­nasjonalisering i utdanning

Internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til å møte migranters behov for psykisk helsehjelp på en bedre måte. Erfaringene fra et Erasmus+-finansiert Blended Intensive Program (BIP) ved OsloMet gir oss noen svar.

Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring

Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten. Her er noen tips.

Universiteter i Ukraina bombes i hjel mens vi snakker

Nå må vi våkne og kjenne på nøden og desperasjonen som pågår akkurat nå — ved flere av universitetene i Ukraina. For støtte til ukrainsk akademia handler også om utrusting av bomberom så de kan overleve fra dag til dag.

Ja, eksamensavgift er en veldig dårlig idé!

Innføring av en eksamensavgift vil ikke gi løsningene som regjeringen eller Oda Oline Omdal håper på.

Forskningsrådet: Vi vil fremme relevant forskning av høy kvalitet

Vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover.

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet

Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid er likestilt i lova, men på langt nær i praksis. Kvifor er det slik? Etter mange år som altfor usynleg, er det på tide at kunstnarleg utviklingsarbeid blir reflektert inn i forskingssystemet og lagt inn under Forskingsrådet.

Å lære samarbeid skjer ikke av seg selv

Vi må ha kompetente ledere og ansatte for å lykkes med tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring.

Norge trenger en bedre demokratisk prosess for kunstig intelligens

Når vi går inn i den KI-drevne fremtiden, er spørsmålet ikke bare hvordan KI vil endre oss. Det virkelige spørsmålet er: Vil vi forme KI, eller vil KI forme oss?

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Europa-tildelingar: Relevans for kva og for kven? Svar til Rieker

Pernille Rieker si kritikk av Europa-tildelinga står fram som eit klagemål frå ein forskar som ikkje fekk pengar. Men det bør likevel ikkje forhindre oss i å rette eit felles fokus mot NFR sin prosess rundt vurdering av relevans.

Fire fundamentale problemer med digital læring. Svar til Kasumacic

Nedim Olsson Kasumacic oppfordrer oss til å gripe teknologienes muligheter. Men hvilken målestokk og hvilke kritiske perspektiver legges til grunn hvis utdanning blir en vare fremfor en menneskerett?

Ingen kvantesprang uten problemer å løse

For å utnytte kvanteteknologi fullt ut, må vi identifisere de konkrete problemene den kan løse. Dette krever tett forskningssamarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

Ph.d.-løpet: en dannelsesreise gjennom det ukjente

Ph.d.-løpet, som kanskje i utgangspunktet virker som en lineær sti, viser seg i virkeligheten å være et nettverk av stier som krysser hverandre — ukjente farvann der kursen ikke alltid er klar.

Studenter med barn må få bedre vilkår

For studenter med barn kan det å balansere studieløp, omsorgsansvar og økonomiske utfordringer bli en umulig oppgave — spesielt når det kommer til praksis. FO-studentene krever bedre vilkår.

Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina

Norge skal gjennom Nansen-programmet støtte Ukraina med minst 135 milliarder kroner fram til 2030. Utdanning og forskning er viet liten oppmerksomhet, men vil være avgjørende for Ukrainas videre utvikling.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Ønsker ikke Forskningsrådet å fremme relevant forskning?

Stortinget besluttet at vi trenger mer forskning på Europa og Russland. Men i Forskningsrådets tildelinger er det få spor etter denne intensjonen. Hvilke prosedyrer sikrer at politiske føringer fra Stortinget og departementene faktisk blir ivaretatt?

Student, påvirk din hverdag

Uten studentinvolvering, hadde det kanskje ikke vært knagger på do. Om ikke studentene sier ifra om hva de mener, så blir man heller ikke lyttet til. Nå trenger vi at flere deltar.

Profesjonsstudiet i psykologi risikerer å bli den store taperen i det i nye finansieringssystemet

Skyldes det en misforståelse?

Etter dommen i Høyesterett fremstår departementets anke enda mer uforståelig

Kunnskapsdepartementet bør nå ta initiativ til en gjennomgang av saker der studenter er utestengt for gjenbruk, med vurdering av omgjøring til gunst for studentene.

Norge sakker akterut

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er alvorlig bekymret over regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025. Nok en gang ser vi at universiteter og høyskoler utsettes for kutt, i allerede pressede budsjetter.

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Hva med litt selvransakelse?

Mange klager på statsbudsjettet. Men det er dette som er utviklingen vi må forberede oss på.

Rektors jobb er å prioritere. Svar til Saksvik

Eg vil ikkje jobben til kollegaene mine i administrasjonen ved ILU til livs. Det eg vil, er at rektor tek initiativ til å vurdere kva som er viktigast no, og undersøkjer kva for funksjonar som kan nedprioriterast — i heile organisasjonen.

Kunstig intelligens er en avsporing

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige frem­skrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi trenger ikke pie-in-the-sky-KI, men heller et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger.

Det hellige tallet tre i doktorgradsløpet

Det ser ut til å ha vokst fram en slags stilltiende forståelse av at for å oppnå god kvalitet i en doktorgrad så er det det hellige tallet tre som råder. Hvorfor det?

Får stipendiatar som fuskar like streng straff som andre studentar?

UHR er i ferd med å kartleggja praksis når det gjeld handsaming av fusk ved institusjonane. Det er viktig at dei inkluderer stipendiatane.

Når forskning går ut over studentene

I trange økonomiske tider blir ikke frikjøpsmidler i forskningsprosjekter kanalisert til undervisning, noe som rammer studentene direkte.

Rettigheter uten plikter

Gjør din plikt, krev din rett, het det. I dag har studenter en rett til å klage på sine karakterer uten en tilsvarende plikt til å begrunne klagen.

Felles fiende, felles kamp

Det er trist å lese at enkelte vitenskapelig ansatte på mitt institutt synes min jobb er bortkastede samfunnsressurser.

Skatvik, Hessen og opphavsrett

Det er opphavsrettslig uproblematisk at Dag O. Hessen gjenbruker formuleringer fra sitt eget essay.

Vil Høgre reversere sletting av studielån i distrikta?

Høgre forsøker å skape usikkerheit om eit av dei viktigaste distriktstiltaka på lang tid. Men det er ingen grunn til uro.

Denne campusprofilen bør OsloMet velge på Lillestrøm, mener studentene

Det er kun én profil som har et stort potensial for et godt læringsmiljø på nye campus Lillestrøm. Profilen er en investering i fremtiden, hvis OsloMet og Kunnskapsdepartementet tør å satse.

Er virkelig fagskolene statsbudsjettets store vinner?

I HØY registrerer vi at det i universitetssektoren er sterk misnøye med statsbudsjettet, og at fagskolene skal være den store vinneren. Så kan en argumentere for at det er fetere å tape semifinalen i Champions League enn å vinne miniturnering på lilleputtnivå.