Emne: meninger

Hvorfor utdannes det ikke flere lektorer i psykologi?

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Karakterkrav må gjeninnføres

Fagfellevurdering er viktig og meritterende arbeid

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

Fra fragmentering til fart og retning i forskning og innovasjon

Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

Karakterkrav i lærerutdanningen: Det er ingen skam å snu

Chatboter og læring

Tilrettelegging: Universitetene strekker ikke til

Om det er ei språkkrise, er det ei felles utfordring

Oftere engelsk enn norsk på pensum

Knapt femti prosent av pensum på bachelornivå er på norsk. Andelen pensum på engelsk har steget siden tusenårsskiftet. Andre språk, også de andre skandinaviske, har nærmest forsvunnet. Norsk betyr bokmål: Kun fire prosent av pensum på norsk er på nynorsk.

Styrka beredskap krev også praktisk kompetanse

Når straumen går, treng vi ikkje ein professor i statsvitskap — vi treng fagfolk med kompetanse og utstyr til å fikse problemet.

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

De nasjonale forskningsfinansiørerne i Norden og NordForsk har en unik mulighet til å samarbeide om utprøving av nye metoder for evaluering av søknader i KI-tidsalderen.

Akademisk frihet: Ulike utfordringer viser behov for flere stemmer

USNs viserektorer svarer i debatten om akademisk frihet.

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?

Nå skaper Trumps korstog mot klimaforskning usikkerhet rundt et av verdens viktigste og mest vellykkede internasjonale forskningssamarbeid: Argo-programmet. Det påvirker Norge direkte.

Akademisk frihet er ikke bare et prinsipp — det er et handlingsrom

Den avgjørende utfordringen i universitets- og høyskolesektoren i dag handler ikke først og fremst om formell frihet, men om reell autonomi. Svar til Ormstad og Hamberg.

Når data ikke er nok

Hvorfor globale utfordringer krever nye former for integrert forskning.

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

USNs viserektorer tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».

Er det studentene eller universitetene som ikke strekker til?

Dagens debatt risikerer å forsterke en forestilling om at økningen i rapporterte diagnoser er et problem i seg selv, og at løsningen ligger i å sile, teste og vurdere på individnivå stadig tidligere og hardere.

Universitetsadministrasjon er ikke en støttefunksjon

Et universitet kan være fullstendig administrerbart, og likevel gradvis miste evnen til å styre seg selv. Forskjellen ligger i om administrasjonen behandles som en kostnad man kutter, eller som institusjonelt forvalterskap.

Er KI på hjemmeeksamen det egentlige problemet?

Spørsmålet handler ikke først og fremst om hvorvidt studenter bruker KI — men om dagens vurderingsformer faktisk måler det vi ønsker at de skal måle.

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Når institusjoner i økende grad prioriterer samfunnsoppdrag, praksisnær forskning og konkrete samfunnsutfordringer, dukker det også opp spørsmål fra ansatte: Går dette utover min akademiske frihet? Dette spørsmålet fortjener å bli tatt på alvor.

Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivs­forskning

Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen, skriver seks forskningsorganisasjoner i et svar til Jan Terje Andersen.

Å gi opp hjemmeeksamen fordi problemet er krevende, er ikke et svar. Det er en kapitulasjon.

Hva skjer med høyere utdanning i Norge hvis hjemmeeksamen forsvinner? For mange studenter er svaret enkelt. Da forsvinner også muligheten til å studere.

Lærerdekning — det går oppad, men ikke alle steder

Med søkertallene i bakhodet, bør man være tilbakeholden med kampanjer for å få flere til å søke barnehagelærerutdanning — det kan gå utover grunnskolen.

Når deling av tidligere forskning blir et krav — men infra­strukturen mangler

Før det utvikler seg enda et lag med press og rapporteringskrav for forskere og forskningsinstitusjoner, bør vi kanskje grave dypere i hvorfor en stor del av forskningen ikke deles i dag.

Malthe-Sørensen-utvalget slår inn åpne dører. Likevel tar de ikke i hardt nok.

Vil KI undergrave høyere utdanning? Et innovasjons­faglig perspektiv

Å lære å lære med KI er viktigere enn å skrive uten KI

Debatten om kunstig intelligens i høyere utdanning har i for stor grad handlet om fusk, forbud, kontroll og hvem som egentlig har skrevet teksten. Det er på tide å våkne!

Velkomstuken som viktig integrerings­tiltak

Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial.

For meg er forskning en livsstil

For meg er forskning livsstil, det vil si at jeg ofte benytter fritiden til å forske og at jeg ikke ønsker sjefer som forteller meg at jeg skal logge av og jobbe mindre i julen.

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er interessant. Men det er noe som skurrer.

Banebrytende grunnforskning åpner dører for samarbeid og selskapsetableringer.

Fem råd til sektoren ved ansettelser og opprykk

Under én av fem har hørt om matrisen for vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring, NOR-CAM. Dette burde få varsellamper til å blinke.

Vi jobber fortsatt i to parallelle verdener

Vitenskapelige og administrative ansatte står på hver sin side av et system som ikke har klart å integrere dem.

Hva signaliserer det at «spesialpedagog» ikke er en beskyttet yrkestittel?

Spesialpedagoger er verdifulle i klasserommet, i én-til-én-undervisning og i skolens systemarbeid. Nettopp derfor bør stillingstittelen forutsette mer enn ett enkeltemne.

Fellesskapsdimensjonen i lærerutdanninga er kanskje viktigere enn noen gang tidligere

I en tid der lærerutdanninga opplever sviktende rekrutteringsgrunnlag, kan det være grunn til å reflektere over hva lærerutdanninga faktisk kan tilby samfunnet.

Totalberedskap krever kunnskap

Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare.

Digital apokalypse no!

Vi står mest truleg framføre ei like drastisk endring av kunnskapen som innføringa av trykkekunsten på slutten av 1400- talet medførte. Og etter mi meining er det slik at vi står midt oppi ein slags undergang eller apokalypse for den vitskapelege sanninga.

Slutter vi å skrive, slutter vi å lære

Ja, KI er her, men vi må ikke la teknologien komme i veien for selve kjernen i akademisk læring: evnen til å skrive, tenke og forstå selv.

Er studentar med norsk som andre­språk uskikka til å bli sjukepleiarar?

At mange ungdomar med innvandrarbakgrunn ønskjer å bli sjukepleiarar, er godt nytt for oss som skal bli gamle i Noreg.

Forsknings­politikken starter i barnehagen

For å sikre at fremtidens politikere ser verdien av forskning, må vi begynne tidlig — allerede i barnehagen — med å formidle historier som viser hvordan nysgjerrighetsdrevet forskning kan endre verden.

NTNU trenger ingen avtale med våpenprodusenter

NTNU trenger ingen avtale med våpenproduserende konsern for å være et ledende teknologisk universitet.

Mer forsknings­midler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.­

Norge trenger et forsknings- og innovasjonsløft. Her er tre tiltak som kan hjelpe.

Det er på høy tid med en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk

«Alle skal med», sier vi. Men i den norske skolen blir barn som trenger ekstra hjelp stående alene. Det er på høy tid å handle: stille tydelige krav til lærernes spesialpedagogiske kompetanse og få på plass en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk med felles forskrift og retningslinjer.

Kompetanse, lokal lønns­dannelse og handlefrihet trengs for å skape fremtiden

Der NTL fremhever sentral lønnsdannelse som en garantist for rettferdighet og solidaritet, mener Tekna at fremtiden krever mer handlefrihet lokalt.

KI har kommet for å bli, men på hvilke premisser?

Er KI til hjelp eller hinder for læring? Nylig gjennomførte vi en pilotundersøkelse av studenters erfaringer med og holdninger til bruk av KI i forbindelse med studiene. Dette viser resultatene.

NTLs halvsannheter gagner ingen

LO ønsker å ta tilbake plassen som størst i staten. Da bør de først og fremst informere om hva de selv står for — ikke presentere halvsannheter og direkte misvisende påstander om andre.

Hvem får definere hva som er legitim kunnskap?

I møte med autoritære praksiser må akademia stå fast ved at kunnskapens rolle ikke er å berolige makten, men å utfordre den.

Hvordan vinne tillit til vitenskapen?

I debatten om uenigheten mellom Jon Helgheim og Elisabeth Myhre Lie stiller Forskerforbundets Steinar Sæther et viktig spørsmål på spissen: Hvordan kan vi stole på vitenskapsformidlingen? Jeg har fire kommentarer.

KI-utvalget: Skal teknologien få overta vurderings­arbeidet?

Det er ikke åpenbart at Malthe-Sørenssen-utvalget tar rett om forvaltningsretten når de anbefaler forsøk med KI i sensurarbeidet i høyere utdanning.

Fra kontroll til utforskning

Malthe-Sørensen-utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll, skriver Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler.

Mye utvikling, men lite kommersiali­sering

Noen tanker om Norges forskningsråds tildeling til åtte nye SFI-sentre.

Er det mulig å være en «langsom ph.d.-stipendiat»?

Hvor realistisk er ideen om å være en «langsom professor» for noen i akademia uten tryggheten av en fast stilling?

Muntlig eksamen: KI og quick fix

Mange fagmiljøer innfører nå muntlige eksamener for å møte KI-juks. Muntlig eksamen kan gi verdifull innsikt i studenters forståelse. Men den passer ikke i alle fag eller for alle studenter. Vi trenger kloke, kontekstuelle valg.

Hva betyr det at noe er «godt» lest?

Det er denne mangelen på differensiering som er problemet, skriver Arve Hjelseth i debatten om liks og forskningsformidling.

Akademisk frihet er vår tids viktigste styreproblem. Svar til Mohn

Derfor er utvidet myndighet til universitetssamfunnet problemstillingen som bør gi form til debatten om styringssystemer i norsk akademia.

Studentleder: Ikke legg ned Akademisk dugnad

Det vil svekke oss som institusjon. Det er alvorlig å avvikle tiltak som skaper varige endringer i menneskers liv.

Oppklaring om styre og rektor

Hatlebakk sine resonnement er ikkje eigna til å rokke ved min hovudkonklusjon: Nytt styre bør tilsette ny rektor.

Nasjonale eksamener i sykepleie sikrer pasientene

Det virker som regjeringen ikke forstår behovet for flere nasjonale eksamener i sykepleierutdanningen.

Ja til kritisk langsomhet i norsk akademia

De som er systemkritiske, kan kanskje virke klagete — eller til og med sutrete.

Eg vil vere ein langsam ambulansesjåfør

Eg skulle ønske at norske akademikarar av og til tenkjer på korleis vi ser ut frå utsida.

La oss tenke større enn Mohn. Rektor kan være langt mer enn en administrator

Styringsstrukturene i akademia må avspeile vår tids utfordringer — og styrke det faglige selvstyret

Når forskningen snakker, men politikken ikke hører

Forskeren arbeider over lange horisonter; politikeren i øyeblikk som krever retning og handlingsrom. Mellom disse universene finnes det ingen automatisk oversettelse.

Troverdigheten i UNESCO svekkes når vi kutter en nøkkel­aktør for global utdanning

Norge har fått en lederrolle i UNESCOs arbeid for FNs bærekraftsmål 4 — utdanning for alle. Samtidig fjernes støtten til ICDE, den eneste UNESCO-partneren med sekretariat i Norge. Resultatet? En politikk som undergraver egne ambisjoner.

Akademisk aktivisme svekker forskningen og forskningens legitimitet

Akademisk aktivisme under en innbilning om at the science is settled — og at neste oppgave for forskeren er politisk forkynnelse — svekker forskningen og forskningens legitimitet.

Florida og den akademiske boikotten av Israel

MFs og Civitas professor Torkel Brekke stiller seg i praksis på samme side som den autoritære ytre høyresiden som nå truer både den akademiske friheten og det liberale demokratiet i Europa.

Bedre vilkår for tannlege­utdanningen krever forståelse av sektoransvar

«Unødvendige skyts og nye misforståelser». Berggreen og Hadler-Olsen svarer Kvalheim, Bårdsen, Rønold og Virtej i debatten om fremtidens tannhelse og tannlegeutdanning.

Floridas boikott avslører en dypere krise i internasjonal høyere utdanning

Floridas beslutning om å boikotte norske universiteter på grunn av deres holdning til Palestina bør ikke skremme norsk akademia. Den bør gjøre oss modigere.

To nyanser i Helgheim-debatten

Å kritisere forskning er ikke et angrep på akademisk frihet. Men ikke be forskerens arbeidsgiver om «å rydde opp».

Det er ingen grunn til begeistring for forskningsarbeid som forklares på ti sekunder

Hele offentligheten beveger seg mot det korte, det stramme, det umiddelbare. Det siste miljøet som burde falle på kne for dette, er akademia.

Det amerikanske ekkoet i Helgheim-debatten

Skal vi unngå utviklingen vi nå ser i USA, må akademia bygge en kultur for presis og redelig formidling, ikke stemple enhver politisk innvending som et angrep på akademisk frihet.

150 år med ingeniørutdanning er historia om menneska som bygger Noreg

«Teknikken» i Bergen feirar 150 år. Lange linjer frå Bergen tekniske skole til det kommande Universitetet på Vestlandet viser seg. Men korleis har utviklinga verka inn på samfunnsoppdraget?

Tre enkle tiltak for å satse på russiskfaget

Har du studert russisk og kan sikkerhetsklareres, får du lett jobb. Samtidig synker studenttilstrømmingen til russiskfaget. Her er tre enkle og billige tiltak.

Faglige innlegg forsvinner i en fragmentert debatt

Jon Helgheim har fått saklige svar på sine påstander, men den fragmenterte debatten gjør det vanskelig å få dem med seg. Her har også de riksdekkende mediene et ansvar for å vurdere hva som er i offentlighetens interesse og for å sikre en opplyst debatt.

Kritikken bommer. Vår analyse av tannhelsetjenesten står støtt

Debatten om tannhelse er viktig for både pasienter og profesjon. Vår kronikk har blitt kritisert på feilaktig grunnlag, og vi vil her presentere fakta som gir et mer korrekt bilde av utfordringene og veien videre.

At forskning er en nyttig ting kan ingen komme fra

Regjeringen har varslet en instituttgjennomgang. Det er både viktig og nødvendig, skriver Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Her er deres forventninger til regjeringens gjennomgang.

Universitetene skal ikke bli beredskaps­motorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen

Universiteter og høgskoler må kunne bidra til samfunnets beredskap uten å gi fra seg forskningens frihet.

Norge kan hente mer samfunns­verdi ut av Horisont Europa

Vi mangler et tydelig mottakerapparat og virkemidler som fanger opp ny kunnskap fra EU-prosjektene norske forskningsmiljøer deltar i for å omsette dem til politikk, forvaltningsutvikling og næringsutvikling. Det kan koste oss dyrt.

Lever meritterings­ordningen opp til prinsippene?

Konstruktive innspill til Universitetet i Oslo i det videre arbeidet med å fremme utdanningens status ved universitetet.

La oss snakke om student­økonomien, ikkje om meg

Eg er ikkje eit offer. Eg føler meg ikkje krenka. Eg opplevde ikkje situasjonen som ubehageleg, og dette er ikkje saka, skriv studentleiar Ada Margrethe Seim.

Tre er én for lite i det norske partssamarbeidet

Skal Norge lykkes med omstilling til en kunnskapsøkonomi, må forskning og innovasjon inn i kjernen av den norske modellen.

Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige

Når studenter møter utslitte på vakt og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig — både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.

Vi må unngå ansvarsvakuum i internasjonalt forsknings­samarbeid

Hvor går grensene for forskningsetiske vurderinger? Og, hvilket ansvar har institusjonene for å sikre etisk forsvarlig samarbeid?

Det er lite trakassering i akademia

At tallene for trakassering i akademia er lave har ingen av oss turt å si.

Norge trenger en ny realfags­strategi som inkluderer alle realfagene

Vi må få flere elever i videregående til å velge realfag. Da har vi behov for lærere som kan undervise disse elevene.

Fremtidens tannhelsetjenester og tannlegeutdanning. Et svar

Gode utdanningsbetingelser er en nøkkel for å sikre at vi får uteksaminert tannleger og tannpleiere av god kvalitet i Norge. Men innlegget fra ansatte ved de tre odontologiske læresteder inneholder en rekke misvisende påstander og feil.

Fremtidens studentvelferd må være fleksibel

Det er på tide å tenke nytt om hvordan samskipnadenes velferdstjenester utformes og synliggjøres, slik at alle studenter får et relevant tilbud — uansett hvor og hvordan de studerer.

Er de unge overfølsomme for profesjonell uenighet?

Vi må tørre å si det høyt: Generasjonen som nå fyller akademia, har vokst opp i en kultur der emosjonell komfort har blitt en norm, og der ubehag ikke bare er noe man skal håndtere, men noe man skal rapportere.

Er akademia i ferd med å miste sin sjel?

Da jeg begynte i akademia for snart 20 år siden, så jeg for meg en verden preget av nysgjerrighet, åpenhet for nye tanker og tid til å utforske, reflektere, danne og dannes. Men noe har skjedd. Noe er i ferd med å gå tapt.

Den menneskelige interaksjonen må ivaretas

Simulering må utvikles med personsentrert fokus hvis det skal fungere som en erstatning for praksis. Svar til tre studentledere.

En skjebnetid for forskningsinstituttene er en skjebnetid for Norge

Norske forskningsinstitutter ønsker konkurranse velkommen. Når både staten og næringslivet kutter i forskningssamarbeid, står vi ikke først og fremst overfor en skjebnetid for forskningsinstituttene. Det er en skjebnetid for Norge.

Kvinneretten: En faglig suksess, en mulighet for fremtiden

Kvinneretten, med sitt formål om å beskrive, forstå og forbedre kvinners stilling i retten og samfunnet, har eksistert som et eget fag ved UiO i 50 år. Hvorfor har det vært en suksess — og hvordan skal faget gå inn i fremtiden?

Derfor blir det politisk streik for Palestina

Torsdag 27. november streiker medlemmer av NTL-UiO og NTL-OsloMet i solidaritet med det palestinske folket og for å kreve oljefondet helt ut av den israelske okkupasjonen.

Like vilkår i høyere utdanning

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 utfordrer et grunnleggende prinsipp som hittil har sikret kvalitet og rettferdighet i sektoren.

Tre visjoner for fremtidens forskning

Norsk og internasjonal forskning står overfor store utfordringer som forplikter oss til å løfte blikket og se fremover. Her er Akademiet for yngre forskeres tre visjoner for fremtidens forskning.

Nøkternt om abort?

En professor i moralfilosofi bør også spørre om hvilke premisser — hvilke forforståelser og holdninger — som ligger til grunn for ens egen intervensjon. Sluttreplikk til Espen Gamlund.

Blir lærer­mangelen borte om få år?

Statistisk sentralbyrå venter at tilbudet av grunnskolelærere i fremtiden kan «bidra til å redusere dagens lærermangel i grunnskolen». Det kan faktisk gå enda bedre, skriver Karl Øyvind Jordell.

Jeg vil være en langsom professor. Vil du?

Min erfaring med sykdom ble et vannskille. Den lærte meg å forske på det gode livet, det som gir glede og vitalitet, og rom for hvile. Når jeg senker tempoet, kan jeg være en annerledes kollega, leder, veileder og forsker.

SV vs. NLA: Engasjementet er prisverdig, men argumentasjonen er det ikke

Påstanden om at SV truer NLAs akademiske frihet er misvisende. Med offentlige midler følger det krav, så enkelt er det.

Kanarifuglen i gruven

Desinformasjon, hybride trusler, sårbar infrastruktur, og ikke minst klimaendringer og geopolitiske spenninger. Utfordringer treffer oss i nord først, men vil treffe andre etter hvert. Da kan våre erfaringer være gode å ha.

Ja til EUs nye rammeprogram

Norge og norske fagmiljøer må være med når EU utvikler morgendagens kunnskap og styrker Europas konkurranseevne gjennom forskning og innovasjon.

Gjør vi universitetene til beredskapsmotorer, svekker vi både forskning og sikkerhet

Universitetenes rolle er ikke å samordne sektorer, lede krisehåndtering eller inngå i kommandolinjer mellom sivile og militære strukturer.

Forskerforbundet gjør forskningen en bjørnetjeneste

Forskerforbundet har helt misforstått hva min kritikk gikk ut på og hva akademisk frihet er.

Det første som slår meg når jeg tenker på fagbevegelsen, er takknemlighet

«Jeg tror på at vi i et forpliktende fellesskap går sammen for å temme og tøyle destruktive krefter.» Les Hilde Gunn Slottemos tale under Forskerforbundets 70-årsfeiring.

Vi må tenke nytt om sykepleie­praksis

Det hjelper ikke sykepleiermangelen å opprette flere studieplasser når praksisplassene ikke finnes. Når plassene ikke strekker til og praksis­kvaliteten presses ned, må vi tørre å tenke nytt om hvordan praksis kan gjennomføres.

SVs NLA-kutt angriper akademisk frihet og mangfold

SVs kuttforslag er et økonomisk pressmiddel overfor en institusjon som har et annet verdigrunnlag enn SV. Det er et grovt angrep på den akademiske friheten og den norske samfunnsmodellen.

Burde vi tenke helt nytt om hvordan vi utdanner profesjonsutøvere?

Barnehagelærerutdanningen kan ha mye å lære av yrkesfaglige utdanningsløp og profesjonsutdanninger som våger å organisere studiene annerledes.

Forskere bør være mer presise enn det vi nå ser

Svar til Andreas Høstmælingen om bløff og straff.

Nei, vi bør ikke stoppe KI i kunnskapsarbeidet

Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.

SV og NLAs plass i kunnskaps­samfunnet

Dersom statens finansiering gjøres avhengig av ideologisk samsvar med skiftende politiske majoriteter, etableres en presedens som er problematisk både for minoriteter, for akademia og for demokratiet.

Verdens­politikken endrer forsknings­­politikken

De geopolitiske endringene vi står midt oppe i, tvinger fram større endringer i forskningspolitikken enn vi har tatt inn over oss.

Styrk støtten til fordrevne forskere

Krig og konflikt kanskje den mest konkrete trusselen mot fri forskning og undervisning i verden i dag. Derfor har det akademiske fellesskapet et særlig ansvar for å støtte fordrevne forskere.

Vi trenger ikke flere mastere i beredskap

Beredskap har blitt alles ansvar. Men skal vi stå imot kriser, holder det ikke med beredskapsvenner og lagre med suppepose. Universitetene må få en tydeligere rolle i totalberedskapen.

Vi trenger mer forskning på språkmodeller i Norge

Den akademiske forskningen på språkmodeller representerer på mange måter en motvekt til de store kommersielle selskapene.

Vi må styrke universitets rolle som samfunns­aktør

Universitetet i Innlandet har nå mulighet til virkelig å sette innovasjon, samskaping og samfunnsrelevans øverst på agendaen. Ett sted å starte er å stoppe avviklingen av Østlandsforskning.

Tannhelse fortjener mer enn politisk kosmetikk

Likestilling i helsetjenesten starter ikke med støtteordninger — den starter med utdanningen. Skal munnhelse sidestilles med annen helse, må også rammevilkårene følge med.

Tillitsvalgte og verneombud er olja i partssamarbeids­maskineriet

Det er ikke mulig å ha ansatte som trives uten et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Da må tillitsvalgte og verneombud aktivt bidra til å olje partssamarbeid-maskineriet.