Innovasjon starter i utdanningene. Da må studentene stå ved roret

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi må gå fra undervisning for studentene til undervisning med studentene. Slik blir de også endringsagenter når de kommer i jobb.

Tjenesteutvikling og innovasjon bør være en integrert del av de fleste utdanninger. I sykepleierutdanningen, som vi kjenner best, skal vi ikke bare utdanne dyktige klinikere. De må også bli endringsagenter. Hvilken bransje eller utdanning har råd til å la være, når vi ser samfunnets behov?

Vi ønsker engasjerte studenter. Det kan vi få til ved å la dem forme undervisningen. På sykepleierutdanningen ved NTNU i Gjøvik har vi en medvirkningsgruppe med 13 studenter. Her deltar de aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen i emnet Faglig ledelse og tjenesteutvikling.

Debatt ● Norsk Sykepleierforbund

Sykepleier­mangelen løses ikke med sentralisering, tvert imot

Tjenesteutvikling og innovasjon læres best gjennom praktiske og erfaringsbaserte metoder. I undervisningen benytter vi casearbeid, simulering og innovasjonsverksteder. Her skal studentene utforske faglige utfordringer. De har med seg egne erfaringer fra praksisfeltet (halvparten av treårig sykepleierutdanning foregår i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste). Studentene diskuterer for eksempel problemer rundt samhandling og med fragmenterte pasientforløp. Så skal de gi forslag på løsninger på disse utfordringene.

Når studentene er med på å planlegge slike læringsaktiviteter, blir undervisningsopplegget bedre tilpasset deres nivå. Dette gir høyere læringsutbytte. Studentene forteller at det er studentaktive metoder som gir best læring. Deres innspill tilpasses i samarbeid med emnets lærere, og eksempler er bruk av de Bonos tenkehatter og rollespill i samarbeidsmøter.

Studentmedvirkning styrker også relasjonen mellom studenter og lærere. Vi snakker bedre sammen, og får lik forståelse av hva tjenesteutvikling og innovasjon er i praksis.

Når studentene får bidra med egne erfaringer, øker både relevans og engasjement. De vet hvor skoen trykker – og de har verdifulle perspektiv.

Tokovska og Jermstad skriver i Khrono 30. september at UH-sektoren skal utvikle trivsel, tilhørighet og faglig kvalitet. De er opptatt av mangold. Dette må også speiles i undervisningens innhold. Sett fra vårt ståsted er ikke studentinvolvering bare pedagogisk riktig – det er strategisk klokt. For når studentene kommer i arbeid i kommunehelsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste, skal de være gode på pasientnær omsorg og kliniske ferdigheter.

Men de må kunne mer. Og her er vi ved poenget: De må forstå systemer, identifisere forbedringsområder og bidra til utvikling og implementering av nye løsninger. Tjenesteutvikling og innovasjon er derfor en nødvendig integrert del av sykepleierutdanningen.

Det er kun seks år siden Den nasjonale retningslinjen for sykepleierutdanning slo fast at studenten skal kunne delta i innovasjonsprosesser og reflektere over utvikling av helsetjenester. Dette skal skje i tråd med brukernes behov og samfunnets krav, og er en respons på utfordringene helsetjenesten står overfor.

For å få til dette må dobbeltkompetanse inn. Dette er evnen til å kombinere klinisk innsikt med forståelse for organisering, ledelse og kvalitetsforbedring. Altså gjøre arbeidet sitt – og å forbedre det.

Flere helseforetak har mål om at ansatte skal ha denne kompetansen, og utdanningene oppfordres til å integrere den i sine fagplaner. Men det går ikke fort nok.

Debatt ● Linnéa K. Jermstad og Miroslava Tokovska

Når alle tenker likt, tenker ingen nytt

Skal vi utdanne helsearbeidere som kan møte fremtidens utfordringer, må vi gi dem verktøy til å forstå systemene de jobber i – og til å forbedre dem. Dobbeltkompetanse er ikke et tillegg, det er en forutsetning.

Tjenesteutvikling og innovasjon i helsetjenesten handler først og fremst om å endre arbeidsprosesser, organisering og samhandling – ikke bare å ta i bruk nye verktøy og teknologi. Da må ansatte ha systemforståelse. De må lære å se helheten: hvordan pasientforløp, ressursbruk, kompetanse og kvalitet henger sammen.

Studentene må rustes til å stille kritiske spørsmål til dagens praksis, forstå sammenhenger mellom ulike deler av helsetjenesten og delta aktivt i systematisk forbedringsarbeid. For det er mye å ta tak i: fragmenterte tjenester, manglende koordinering og lite forebygging. Kommunene sliter med å oppfylle forventningene i Samhandlingsreformen. Det er silotekning og mangel på helsepersonell. Samtidig vokser antallet eldre.

Skal vi løse systemproblemer, er utdanningen et godt sted å starte.

Opptak

Rekordoppmøte på sykepleier­utdanninger