Emne: debatt

Utenforskapsfloken og høyere utdanning

Sykehusene må rigges for fremtiden

Avslører KI i akademia et brukket system? Svar til Gjærde

Når det er krig i Europa, må forsknings­politikken endres

NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener

Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

Nei til nedleggelse av ultralyd­utdanning for jordmødre ved NTNU

Grande, hvorfor i all verden skal det være så vanskelig?

Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet

Vi trenger skjermpåbud på campus

Ja takk til mer og bedre nordisk forsknings­samarbeid

KI har ikke erstattet universitetet — den har avslørt det

Kunstig intelligens utfordrer hvordan vi underviser og vurderer. Men forestillingen om at universitetene har glemt kritisk tenkning, er et feilspor. KI har ikke gjort universitetet irrelevant, den har gjort svakhetene i våre vurderingsformer umulige å overse.

Skjermbruk: Det handler om studentenes læringsmiljø, ikke om teknologimotstand

Vi må kunne diskutere hvordan undervisningsrommet best kan brukes til læring av kunnskap, ferdigheter og faglig fellesskap. I den diskusjonen bør skjermbruk forstås som et pedagogisk spørsmål, ikke som et spørsmål om for eller imot teknologi.

Kast prorektorene over bord — slipp dekanene løs

Når vi sentraliserer beslutninger, umyndiggjør vi de kollegene som står tettest på resultatene. Vi må fjerne de lagene som kun fungerer som forsinkende mellomstasjoner.

Slik kan vi unngå matematikkangst

Regjeringen skal i 2027 legge frem en strategi for å øke realfagskompetansen i samfunnet. Dette er et etterlengtet og viktig arbeid, med flere fallgruver. Her er fem råd på veien.

Når læringen responderer på tidens digitale muligheter

Institusjonene søker nå tilbake til rom, gjenstander og kroppslige erfaringer — en slags gjenoppfinnelse av stue og salong som kunnskapsrom. Theodor Barth gis oss et sideblikk i bakspeilet til kunstutdanningen.

Framtiden for islamstudier i Norge

Norske universiteter har satset lite på å bygge fagmiljøer som kombinerer språkkompetanse, teoretisk analyse og tekstnære forståelse. Vi mangler derfor systematisk kunnskap om islamsk litteratur og dens kontekst.

Vi trenger mer privat forsknings­finansiering, ikke mindre

Når politikere omtaler privat finansiert forskning som korrupsjon, undergraver de norsk kunnskapsutvikling. Det er ikke næringslivets engasjement i forskning som er problemet — det er fraværet av det.

Skjermforbud: Et pedagogisk problem eller føre-var-prinsippet?

Vi bør selvsagt ikke avvise skjermene helt, eller innføre totalforbud mot å bruke dem. Men vi må snakke om utfordringen. Å avvise diskusjonen om skjermforbud med et enkelt nei, er lite fruktbart.

Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer

Mens KI redefinerer spillereglene for kunnskap og læring, klamrer norsk akademia seg til en forretningsmodell fra middelalderen. Problemet er ikke studenter som jukser, men systemet som har sviktet.

Skjermforbudet stenger studenter ute

For mange av oss er skjermen ikke en distraksjon, men en forutsetning for å lære.

Vi utdanner til arbeidsledighet mens helsetjenesten mangler bioingeniører

Norge utdanner hvert år store kull innen biologi, bioteknologi, biovitenskap og biomedisin. Mange av disse studentene tror utdanningen kvalifiserer dem til å jobbe i sykehuslaboratorier — noe den ikke gjør. Samtidig mangler helsetjenesten autoriserte bioingeniører.

Premisser for en folkerettslig duell. Svar til Einarsen

Cecilie Hellestveit svarer Terje Einarsen i debatten om folkerett og om når norske universiteter kan bli militære mål i en væpnet konflikt.

Studentboliger er ikke bare velferds­tiltak. De er en forutsetning for studentbyen

Det blir vanskeligere for studenter å finne et trygt og rimelig sted å bo. For Bergen betyr det at byen nå står ved et veiskille som studentby, skriver Sonja Dyrkorn i studentsamskipnaden Sammen.

Kunnskap er vår viktigste beredskap

Når fakta trues, må kunnskapen forsvares. Forskning og statistikk er grunnmuren for beslutninger og bidrar til et åpent og velfungerende samfunn.

Podkast som vurderingsform

Når forskning viser at podkast gir like godt eller bedre vurderingsgrunnlag enn tradisjonelle former, er tiden moden for å bruke den i høyere utdanning, mener Odil Sætertrø og Gunn Eva Solum Myren.

Studentenes rettssikkerhet, personvern og opphavsrett skal ivaretas

NLA Høgskolen svarer Magnus Stray Vyrje.

KI-detektorer: Hva om sensor fusker?

Etter å ha bistått en rekke studenter i fuskesaker om KI, har jeg sett hvordan institusjonene stilltiende aksepterer sensorenes bruk av deteksjonsverktøy, skriver advokat Magnus Stray Vyrje.

Internasjonale doktorstudenter faller utenfor

Norske utdanningsinstitusjoner kan bedre arbeidsforholdene til internasjonale doktorstudenter med parallellinformasjon på engelsk og tverrkulturelle møtepunkter.

Sykepleier­utdanningen er allerede i dialog med fremtiden

Prodekan Yngve Røe maler med for bred pensel, skriver avdelingsleder på OsloMets sykepleierutdanning.

Ja, det er ulovlig å bombe norske universiteter – men spiller det noen rolle i rovdyrenes tid?

Folkeretten er ofte klarere enn hva mange tror, men det er alltid mer komfortabelt å støtte makten istedenfor retten, mener Terje Einarsen.

Demokrati er beredskap

Det er på tide å spørre hva beredskapsbegrepet og beredskapstenkningen gjør med oss, med det norske samfunnet og med det norske demokratiet.

Kommunesektoren trenger mer kompetanse på forskning

Samspillet mellom kommunesektoren og uavhengige, nasjonale kunnskapsmiljøer, som forskningsinstitutter, bør systematiseres.

Nei, SV, oppdrags­forskning er ikke «korrupsjon»

Forstår SVs Ingrid Fiskaa alvoret når hun velger å omtale et forskningsprogram ved NHH som et «skolebokeksempel på korrupsjon»?

Skal vi «slå opp» med de kommersielle forlagene?

Nå er det på tide å bryte med de store profittaktørene i forlagsbransjen, men vi må gjøre det som et kollektiv.

Tre tiltak for en mer forsvarlig bruk av KI ved hjemme­eksamen

Det bør innføres en obligatorisk egenerklæring, promptene bør inngå i vurderingsgrunnlaget og sidehenvisninger bør inkluderes i alle referanser.

Ettårige mastergrader kan være et målrettet virkemiddel for å tette gapet mellom akademia og arbeidsliv

Lengre utdanning gir ikke automatisk bedre kompetanse

Studentene tar ansvar. Når skal universitetene følge etter?

NSO gjorde forrige helg det mange universiteter fortsatt vegrer seg for. Det handler faktisk om hvorvidt norsk akademia er villig til å handle i tråd med verdiene vi selv sier vi står for.

Et slag for avslaget

Som en ung forsker med erfaring fra både gode og mindre gode jobb­søkingsprosesser er min bønn til alle som rekrutterer og ansetter, denne: Husk å gi avslag til jobbsøkere som har vært på intervju.

Hvordan sørger vi for at forskningen tas i bruk?

Vi foreslår at Kunnskapsdepartementet tar et nytt initiativ til å skape bedre dokumentasjon av bruken av kunnskap i samfunnet.

Studentene er redde for å bli beskyldt for KI-fusk. Det er vårt ansvar

Det er alltid vi faglærere som har bevisbyrden på vår side hvis vi beskylder studenter for fusk. Det er aldri studenten som må bevise sin uskyld.

Nei, en professor bør ikke tillate seg utidige person­angrep

Professorer og dosenter fremstår ofte som rollemodeller. Innimellom bør vi derfor spørre oss selv hvilke verdier våre professorater hviler på.

Vi må lære å forstå teknologien «skriftspråk»

La oss ikke glemme å lære studentene hvordan de kan bruke skriving til å utvikle seg intellektuelt.

Trond Mohn og jakten på den hellige gral

Trond Mohn er ikke bare en rik velgjører, men en samfunnstopp som legger premisser for norsk forskning. Han fortjener forskere som tør å fortelle den ubehagelige sannheten.

Kan norsk akademia bli et mål i en eventuell krig? En folkerettslig analyse

Målutvelgelsesreglene i krig binder alle stater, skriver Cecilie Hellestveit i denne analysen av det folkerettslige grunnlaget som ligger til grunn for diskusjonen om universitetene kan bli bombemål.

Det har aldri vært viktigere å ha norske studenter i USA

Å dra på utveksling i verdens mektigste demokrati er en mulighet som knapt eksisterer, mens det er en komplett katalog av skoler i Europa.

Spørsmålet er ikke om studentene jukser med KI

Vi vet ikke hva studentene skal lære. Vi må tenke nytt, og det er det vi bør snakke om, skriver Atle Guttormsen i et svar til Bjørn Myskja.

Intensjoner fritar ikke fra ansvar, Selbekk

Selbekks uttalelser om MF og islam må tas på alvor og møtes med kunnskapsbasert analyse, skriver 15 stipendiater og ansatte ved den vitenskapelige høyskolen.

Et råd uten utdannings­sektoren gir dårligere kompetanse­politikk

Norge står midt i en utvikling som vil stille helt nye krav til kompetanse. Ny teknologi, grønn omstilling og raskere endringer i arbeidslivet gjør livslang læring til et av våre viktigste politikkområder.

Svarer Atle Guttormsen: Om «KI-fusk»

Jeg vil at studentene skal tenke og skrive selv. Det er blant annet for selv å kunne forstå de tekstene de senere bruker KI til å skrive. Det ser ut til å kreve at KI-bruken avgrenses målrettet i undervisningen.

Planlegg tariff­oppgjøret og meld fra hvor du går

Men de som vurderer å organisere seg bør også vite hva de ulike organisasjonene prioriterer.

Pasientene trenger oss — vi har ingen menn å miste

For få menn søker sykepleie, og for mange av dem som begynner, slutter underveis. Respekt og inkludering — både faglig og sosialt — kan bli en viktig del av løsningen.

Akademisk frihet krever akademisk ansvar

Akademikere må ikke bare spørre om kunnskapen er faglig korrekt, men også for hvem den er nyttig, på bekostning av hvem, og hvilke strukturer den støtter opp under.

Ingen lik rett til utdanning uten gratisprinsippet

Høyere utdanning står i fare for å få økte klasseskiller blant studentene, skriver NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Hvem skal bli fremtidens tannleger?

I dag må du ha økonomisk støtte hjemmefra eller ha stor arbeidskapasitet for å bli tannlege. Det gjør at ikke alle som har evnene til å bli tannlege, har mulighet til å bli det.

Når ingen forventer noe av studentene, gjør vi det heller ikke selv

— Jeg vil være en del av et fagmiljø som brenner for faget sitt, så behandle oss deretter, skriver psykologistudent i debatten om studentenes tidsbruk og kvalitet i høyere utdanning.

Jeg har fått fire barn. Jeg forlater ikke akademia

Neste gang noen spør meg: «Er mannen din støttende når du reiser så mye?» skal jeg puste, smile og svare: Ja. Selvfølgelig. Det er 2026.

Det lover ikke godt for MF at ansatte ikke ser forskjell på rasisme og islamkritikk

Avisen Dagen er uenig med ledelsen ved MF om kristendommens posisjon ved institusjonen. Det er ingenting diskriminerende, fordomsfullt eller rasistisk med det, skriver ansvarlig redaktør Vebjørn Selbekk.

Reservister bra, men mobiliserbare kapasiteter står klare

De teknisk-industrielle instituttene i Norge representerer en betydelig, og umiddelbar, gripbar og mobiliserbar ressurs for forsvaret og forsvarsindustrien, skriver Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv.

Skoleeksamen har et ufortjent dårlig rykte

Karikaturen av en gammeldags og «puggeorientert» vurderingsform hvis eneste hensikt er kontroll stemmer dårlig overens med det vi vet om hvordan læring foregår.

Debatten trenger klarere begreper

Avviser vi europeiske referanserammer av frykt for akademisering, risikerer vi det motsatte av det vi ønsker: mindre mobilitet, svakere anerkjennelse og dårligere karriereveier for fagskolestudentene, mener Kristoffer Myklebust Egset.

Fra frie katter til lydige sauer?

Gjeter man ikke lenger katter i akademia? «Lederismen» har fått fotfeste: En blind tro på at mer ledelse, mer styring og mer kontroll er løsningen på ethvert problem, skriver Trond Blindheim og Tom Karp.

Sidetall — et enkelt grep mot KI-fusk

I en tid der KI kan produsere overbevisende, men ofte overfladiske og til dels feilaktige tekster på sekunder, blir kravet til dokumentasjon viktigere enn før. Nøyaktige henvisninger, med sidetall, kan fungere som et viktig verktøy.

Religionspolitikk og teologi i akademia

Et forsøk på å forstå debatten om MF og islam gjennom Jürgen Habermas og Anthony Smith.

Smalere opptaks­grunnlag vil svekke både fagskolene og arbeidslivet

Et forslag om å begrense opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning til fagbrev eller tilsvarende realkompetanse bryter med arbeidslivets behov og med virkeligheta og utviklinga i norsk fagskolesektor.

Barnehagen taper for skolen — mange flykter, få søker

Rekruttering av lærere til barnehage og grunnskole er nært forbundet. En ny rapport og nye tall fra Samordna opptak viser hvor nært.

Også teknisk/­administrativt ansatte bør kunne være veiledere

Det skarpe skillet mellom vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte i universitetsmiljøene representerer et foreldet syn.

«Forsknings­reservister» kan sikre vår kunnskaps­beredskap

Hvordan kan vi sikre tilstrekkelig forsknings- og innovasjonskraft i krig? Én mulig løsning er å etablere en ordning med «forskningsreservister».

Antimuslimske budskap er ikke legitim institusjons­kritikk

Debatten om MF vitenskapelig høyskole og Zeshan Ullah Qureshi inngår i en velkjent islamofob diskurs og gjenspeiler konspirasjonsforestillingen om muslimsk ‘overtakelse’.

Opprop: Kritisk front mot KI i offentlig sektor

Opprop: Vi trenger en kritisk og faglig debatt om KI som også løfter frem de samfunnsmessige, psykologiske, miljømessige og sikkerhetsmessige kostnadene av å ta i bruk teknologien, skriver 313 akademikere.

Noen juridiske betraktninger om akademisk frihet i Grunnloven

Og noen kommentarer til to av landets rektorer.

Offentligheten trenger flere militære perspektiver

Vi blir ikke bedre opplyst av at den som kombinerer operativ erfaring, profesjonsinnsikt og akademisk metode forsvinner. Tvert imot.

Kunnskap utvikles også i praksis

Hvordan skal fagskolene utdanne fagfolk for et arbeidsliv i rask omstilling hvis de må vente på forskning fra akademia?

Hva skal stå igjen etter deg?

Hva har du skrevet som kommer til å bli lest om femti år? E-poster?

Kunnskap svekkes ikke av mangfold, Selbekk

MF er ikke en menighet, det er en vitenskapelig institusjon, skriver tidligere student etter utspillet fra Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Jeg er forsker, ikke imam

Jeg har vært usikker på om jeg skulle svare på kritikken fra Vebjørn Selbekk eller ikke. Men gitt hvor mye debatt dette har ført til, og misforståelsene det har skapt, har jeg kommet fram til at jeg er nødt til å si noe om meg selv, min bakgrunn og min forskning.

Studiebarometeret: Bak hvert tall står en student

Når Studiebarometeret legges frem, brukes det ofte som et fasitsvar på tilstanden i høyere utdanning. Men hva skjer når vi som faktisk studerer, får forklare hva tallene betyr i praksis?

Høye FoU-ambisjoner, men innsatsen faller

Regjeringen vil ha mer forskning og utvikling. NHO etterlyser sterkere konkurransekraft. Draghi advarer Europa mot å tape terreng. Samtidig viser de nyeste tallene fra SSB at FoU-innsatsen i Norge faller. Norge snakker om mer FoU, men prioriterer det ikke.

Universitetsbibliotekene er en del av vår samfunnsberedskap

Universitetsbibliotek er ikke lovfestet. Det kan sette dem i en sårbar posisjon dersom økonomien presses eller nye politiske vinder får tak i Norge.

Nordisk samarbeid om kvanteteknologi er høyt prioritert

Kvanteteknologi påvirker industriell konkurransekraft, nasjonal sikkerhet og langsiktig samfunnsberedskap, skriver Sigrun Aasland.

Når vi bruker penger på sensur, mister studentene noe annet

Eksamen og sensur er en viktig og nødvendig kvalitetssikring av undervisningen — men det er likevel en kvalitet som er underordnet primæroppgaven ved undervisningen, mener Olsen og Ødegård.

Den paradoksale anskaffelseslogikken i forsknings­politikken

Et regelverk som er laget for markeder, er ikke nødvendigvis det beste verktøyet for å organisere kunnskap.

BOTT-rektorene har rett. Forlagsavtalene må vekk.

Tiden er overmoden for nye publiseringsmodeller.

KI i utdanning: spørsmålene vi må ta på alvor

Kritisk digital infrastruktur i utdanningssektoren kan ikke bygges opp rundt en ensidig avhengighet av utenlandske, kommersielle aktører. Svar til Jan Frode Haugseth.

Forskning former fremtiden — fagskoler former fagfolk

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må speile to ulike oppdrag. Den nye strukturen i rammeverket bør derfor bygges på tre sentrale prinsipper.

Mine spøkelsesår i akademia

Tidlig i karrieren hadde jeg en tung spøkelsesperiode med få artikler publisert. Det kunne ha ført til tidlig exit i akademia, men heldigvis gikk det ikke slik.

Hjelp oss å kvalifisere flere unge til ingeniør­utdanning­

Alternative opptaksveier til ingeniørstudier er et viktig og målrettet redskap for å øke rekrutteringen til realfag og teknologi, men de økonomiske rammevilkårene må styrkes.

Fagskoler i glatt utforbakke

Kommentar til Kari-Anne Jønnes, Hege Bae Nyholt og Kristoffer Myklebust Egset om å forankre den nye yrkesfaglige søylen i det europeiske området for høyere utdanning.

Mer KI, mer universitet

Kunstig intelligens tvinger ikke universitetet til å bli noe nytt, men til å forstå tydeligere hva det allerede er.

Vi er historiene vi forteller om oss selv

Majse Lind mottar årets Nils Klim-pris. Det er en velfortjent anerkjennelse av en forsker som peker mot noe vi trenger å forstå bedre: hva som skjer når livsfortellingen ikke finner sin form, eller bryter sammen.

Symbolpolitikk om kvante­satsing fra nordiske statsministre

Jeg håper at statsminister Jonas Gahr Støre eller forskningsminister Sigrun Aasland kan fortelle hva den norske regjeringen tenker å gjøre for å følge opp statsministererklæringen fra mai 2025 om kvantesamarbeid i Norden.

Nøkler til bedre undervisning

Oppgitte studenter. Misfornøyde forelesere. Hva skal til for at universitetsundervisningen faktisk fungerer — for begge parter?

Verden trenger kunnskap om og fra Svalbard

Regjeringen har lagt fram en ny strategi for vitenskapelig aktivitet på Svalbard, aktivitet som skaper kunnskap med global betydning.

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

Når vi innfører nye teknologier raskt og bredt, risikerer vi at verdivalgene ikke tas — de bare skjer, innbakt i hvilken teknologi vi velger og hvordan vi bruker den.

Bedre for deg, bedre for kunnskaps­samfunnet

Forskerforbundets lønnspolitikk og tariffavtale verdsetter kompetanse, både for den enkelte og for samfunnet, skriver 15 tillitsvalgte i Forskerforbundet i et svar til NTL.

Stø kurs inn i fremtiden

Flertallet ønsker en fortsatt modernisering av tariffsystemet i staten, ikke en tilbakevending til fortidens sentraliserte løsninger, skriver to tillitsvalgte i Akademikerne som svar til NTL.

Kunnskapsløshet om doktorgrader

Når departementet og politikerne sier at de er opptatt av dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, er de reelt sett i gang med å se på mulighetene for å redusere omfanget av universitetenes forskningsaktivitet.

Heller nye vurderingsformer enn skoleeksamen

Tror NTNUs styremedlemmer at arbeidsgivere i Norge søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver?

Tosensorordning: Rett diagnose, feil medisin

I stedet for mer rettferdige vurderinger ved hjelp av to sensorer, fortsetter man med enesensur, og emnesammensetningen er blitt ytterligere fragmentert.

Er det ingen hjemme i rektoratet på NTNU?

En av pliktene for en leder er å si nei. Vi må si nei til ønsker som går utover den jobben vi er satt til å gjøre, skriver Johan Berg Pettersen om NTNU-direktørens nye styreverv.

Ap vil innskrenke den akademiske friheten «i en ny tid»

Det er vel og bra at Arbeiderpartiets representanter mener den akademiske friheten er verdt å ta vare på. Men de glemmer noe viktig: Muligheten til selv å definere forskningstema. Det er der skoen trykker, og det handler om penger.

Helsevesenet sløser med kompetanse

Et helsevesen som roper etter kvalifisert arbeidskraft, har ikke råd til å la kompetanse gå til spille

Å prioritere er å ta verdivalg

Kan strategiske prioriteringer ved Universitetet i Sørøst-Norge begrense akademisk frihet og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling?

Stortinget må slå ring om den frie vitenskapen

Tiden er inne for å gi den frie vitenskapen et sterkere vern. Stortinget må grunnlovsfeste akademisk frihet.

Partssamarbeidet når fler­campus­modellen er under press

Dette er de tillitsvalgte i VINST-alliansens krav for framtida.

169 UiO-ansatte: Vi ønsker et universitetsstyre som ivaretar vårt forsknings­etiske og folkerettslige ansvar

At til sammen tolv toppledere ved UiO ikke forholder seg til at det her foreligger reelle forskningsetiske og folkerettslige dilemmaer, er svært bekymringsfullt.

UiOs ledere tar ikke forskningsetikk på alvor

Det er bekymringsfullt når sentrale representanter for ledelsen ved Universitetet i Oslo fremviser svak forståelse for retningslinjene de selv skal forvalte.

Akademisk boikott: Universitetet må ta ansvar

Universitetet i Oslo kan ikke gjemme seg bak en absolutt forståelse av akademisk frihet.

Stråmanns­argumentasjon fra maktens tinder

Spørsmålet som dekanene burde ha reist og som vi kunne ha lært noe av, er om det rammer akademisk frihet å si at man ikke kan inngå eksternt finansierte prosjekter med partnere ved Israelske universiteter.

Ja til akademisk boikott

Kjære dekaner ved UiO: Hvordan dere har gått glipp av debatten rundt akademisk boikott de siste tre årene, forundrer meg. Et enkelt Google-søk kunne reddet dere fra denne pinligheten.

UiO-styret har en plikt. Styremedlem svarer dekanene om akademisk boikott

Som styremedlem ved UiO mener jeg: Ved reell risiko for medvirkning til folkerettsbrudd har styret plikt til å vurdere ulike tiltak, slik som akademisk boikott.

Nå trenger Norge nitten forsknings­ministre

I dag møtes regjeringen til budsjettkonferanse. I år er det større grunn enn på lenge til å prioritere investeringer i kunnskap.

Likestillings­kampen virker. Men vi er ikke i mål

Likestilling handler ikke bare om at kvinner skal inn der menn tradisjonelt har dominert. Det handler også om å utfordre mønstre som gjør enkelte arbeidsområder systematisk kjønnsdelte — og ulikt verdsatt.

Når vi sparer penger på sensur, betaler studentene prisen

Å kutte fra to til én sensor per oppgave virker som et enkelt sparetiltak for universitetene, men det har en høy kostnad for kvaliteten på vurderingen.

UiO-dekanene har sovet i timen

Utspillet om akademisk boikott fra UiOs dekaner bommer på hva diskusjonen ved Universitetet i Oslo faktisk handler om.

Skikket én gang — skikket for alltid?

Antallet tvilsmeldinger om studenters skikkethet i høyere utdanninger fortsetter å øke. Likevel er det grunn til å spørre om vi fortsatt vurderer for snevert, særlig når master- og videreutdanninger for lærere i stor grad faller utenfor skikkethetsordningen.

Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskaps­utviklingen

Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.