Emne: debatt

Nordisk samarbeid om kvanteteknologi er høyt prioritert

Når vi bruker penger på sensur, mister studentene noe annet

Den paradoksale anskaffelseslogikken i forsknings­politikken

Den digitale gaukungen i lærarutdannings­reiret

BOTT-rektorene har rett. Forlagsavtalene må vekk.

KI i utdanning: spørsmålene vi må ta på alvor

Forskning former fremtiden — fagskoler former fagfolk

Hvorfor konkurrerer universiteter og forsknings­institutter?

Mine spøkelsesår i akademia

Hjelp oss å kvalifisere flere unge til ingeniør­utdanning­

UiO trenger en ny politikk for «fast midlertidige» forskere

Fagskoler i glatt utforbakke

Kommentar til Kari-Anne Jønnes, Hege Bae Nyholt og Kristoffer Myklebust Egset om å forankre den nye yrkesfaglige søylen i det europeiske området for høyere utdanning.

Mer KI, mer universitet

Kunstig intelligens tvinger ikke universitetet til å bli noe nytt, men til å forstå tydeligere hva det allerede er.

Vi er historiene vi forteller om oss selv

Majse Lind mottar årets Nils Klim-pris. Det er en velfortjent anerkjennelse av en forsker som peker mot noe vi trenger å forstå bedre: hva som skjer når livsfortellingen ikke finner sin form, eller bryter sammen.

Innstegsstillinger: Tydelig karrierevei eller falsk trygghet?

I den nye forskriften til UH-loven utvides bruken av innstegsstillinger fra postdoktorer til førsteamanuensis. Dette kan sende forskere ut i midlertidighet helt frem til professornivå.

Symbolpolitikk om kvante­satsing fra nordiske statsministre

Jeg håper at statsminister Jonas Gahr Støre eller forskningsminister Sigrun Aasland kan fortelle hva den norske regjeringen tenker å gjøre for å følge opp statsministererklæringen fra mai 2025 om kvantesamarbeid i Norden.

Nøkler til bedre undervisning

Oppgitte studenter. Misfornøyde forelesere. Hva skal til for at universitetsundervisningen faktisk fungerer — for begge parter?

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

Når vi innfører nye teknologier raskt og bredt, risikerer vi at verdivalgene ikke tas — de bare skjer, innbakt i hvilken teknologi vi velger og hvordan vi bruker den.

Bedre for deg, bedre for kunnskaps­samfunnet

Forskerforbundets lønnspolitikk og tariffavtale verdsetter kompetanse, både for den enkelte og for samfunnet, skriver 15 tillitsvalgte i Forskerforbundet i et svar til NTL.

Stø kurs inn i fremtiden

Flertallet ønsker en fortsatt modernisering av tariffsystemet i staten, ikke en tilbakevending til fortidens sentraliserte løsninger, skriver to tillitsvalgte i Akademikerne som svar til NTL.

Kunnskapsløshet om doktorgrader

Når departementet og politikerne sier at de er opptatt av dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, er de reelt sett i gang med å se på mulighetene for å redusere omfanget av universitetenes forskningsaktivitet.

Sykestipendet handler om å slette gjeld — ikke gi mer støtte

Lånekassens sykestipend innebærer at lån og stipend blir gjort om til stipend for perioden du er syk. Ordningen er ikke en ekstra utbetaling, men skal hindre at sykdom fører til mer studiegjeld.

Heller nye vurderingsformer enn skoleeksamen

Tror NTNUs styremedlemmer at arbeidsgivere i Norge søker etter noen som kan sitte alene med papir og blyant og løse oppgaver?

Tosensorordning: Rett diagnose, feil medisin

I stedet for mer rettferdige vurderinger ved hjelp av to sensorer, fortsetter man med enesensur, og emnesammensetningen er blitt ytterligere fragmentert.

Er det ingen hjemme i rektoratet på NTNU?

En av pliktene for en leder er å si nei. Vi må si nei til ønsker som går utover den jobben vi er satt til å gjøre, skriver Johan Berg Pettersen om NTNU-direktørens nye styreverv.

Ap vil innskrenke den akademiske friheten «i en ny tid»

Det er vel og bra at Arbeiderpartiets representanter mener den akademiske friheten er verdt å ta vare på. Men de glemmer noe viktig: Muligheten til selv å definere forskningstema. Det er der skoen trykker, og det handler om penger.

Helsevesenet sløser med kompetanse

Et helsevesen som roper etter kvalifisert arbeidskraft, har ikke råd til å la kompetanse gå til spille

Å prioritere er å ta verdivalg

Kan strategiske prioriteringer ved Universitetet i Sørøst-Norge begrense akademisk frihet og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling?

Stortinget må slå ring om den frie vitenskapen

Tiden er inne for å gi den frie vitenskapen et sterkere vern. Stortinget må grunnlovsfeste akademisk frihet.

Partssamarbeidet når fler­campus­modellen er under press

Dette er de tillitsvalgte i VINST-alliansens krav for framtida.

169 UiO-ansatte: Vi ønsker et universitetsstyre som ivaretar vårt forsknings­etiske og folkerettslige ansvar

At til sammen tolv toppledere ved UiO ikke forholder seg til at det her foreligger reelle forskningsetiske og folkerettslige dilemmaer, er svært bekymringsfullt.

UiO-dekanene svarer: Boikott er en klar begrensning av våre ansattes akademiske frihet

Et eventuelt vedtak om akademisk boikott av Israel vil i praksis kun ramme de forskerinitierte prosjektene og våre ansattes mulighet til fritt og på faglig grunnlag å kunne velge samarbeidspartnere.

UiOs ledere tar ikke forskningsetikk på alvor

Det er bekymringsfullt når sentrale representanter for ledelsen ved Universitetet i Oslo fremviser svak forståelse for retningslinjene de selv skal forvalte.

Akademisk boikott: Universitetet må ta ansvar

Universitetet i Oslo kan ikke gjemme seg bak en absolutt forståelse av akademisk frihet.

Stråmanns­argumentasjon fra maktens tinder

Spørsmålet som dekanene burde ha reist og som vi kunne ha lært noe av, er om det rammer akademisk frihet å si at man ikke kan inngå eksternt finansierte prosjekter med partnere ved Israelske universiteter.

Ja til akademisk boikott

Kjære dekaner ved UiO: Hvordan dere har gått glipp av debatten rundt akademisk boikott de siste tre årene, forundrer meg. Et enkelt Google-søk kunne reddet dere fra denne pinligheten.

UiO-styret har en plikt. Styremedlem svarer dekanene om akademisk boikott

Som styremedlem ved UiO mener jeg: Ved reell risiko for medvirkning til folkerettsbrudd har styret plikt til å vurdere ulike tiltak, slik som akademisk boikott.

Nå trenger Norge nitten forsknings­ministre

I dag møtes regjeringen til budsjettkonferanse. I år er det større grunn enn på lenge til å prioritere investeringer i kunnskap.

Når vi sparer penger på sensur, betaler studentene prisen

Å kutte fra to til én sensor per oppgave virker som et enkelt sparetiltak for universitetene, men det har en høy kostnad for kvaliteten på vurderingen.

Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskaps­utviklingen

Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.

Er tiden kommet for et oppgjør med måten vi i dag publiserer?

Veien videre for vitenskapelig publisering og forlagsavtaler

Understrømmene som endret norsk akademia

Når universitetet reduseres fra et verksted for sannhetssøken, samfunnsdebatt og meningsdannelse til en fabrikk for måloppnåelse og individuell karriereoptimalisering.

Nei til akademisk boikott

Akademisk boikott er et dypt problematisk virkemiddel på grunn av prinsippet om akademisk frihet. Det er bekymringsfullt at universitetsstyret ved UiO ikke står samlet i forsvaret av våre ansattes akademiske frihet.

Ingen skam å snu før lønnsoppgjøret

NTL ønsker å sikre alle medlemmene lønnsvekst, og for å oppnå dette arbeider vi for å få store sentrale tillegg. Det er det to grunner til.

En universitetsdrøm krever realistiske rammer

Skal Kristianias universitetsmål være troverdig, må det baseres på reelle investeringer i de ansattes forskningstid. Ikke på en forventning om at de ansatte skal dekke inn ressursgapet gjennom merarbeid.

Når studenter blir straffet for å være syke

Som alvorlig syk student mistet jeg støtte, trygghet og studieprogresjon samtidig. Systemet som skulle beskytte meg, gjorde krisen dypere.

Når KI sitter i veggene

Er det rart at studentene bruker KI til å ta lese- og skrivesnarveier når vi konstant blir rakt så mange hjelpende robothender?

Arbeidsdelingen mellom høyere utdanning og fagskolene bør ivaretas

Vi bør vi utvikle utdanningstypene i tråd med samfunnets behov for ulik type kompetanse, ikke forsøke å gjøre dem mest mulig like.

Når jussen stenger veien til masteroppgaven

Barnevernets fremtid avgjøres ikke bare i lovtekster og domstoler, men i hvordan vi utdanner de som skal utøve det. Nå risikerer vi at det sosialfaglige langsomt koloniseres av rettens logikk.

Berg boka mens det ennå er mulig

Fag som krever dybdelesing står i fare for å bli ødelagt av manglende leseevne, produksjonslogikkens hastverk, digitale maskiner og en ideologi som styrer mot bokløs fremtid, advarer førsteamanuensis Håkon Fyhn.

Samme forskningssystem — men hvor er viljen til kompromiss?

Det er ikke mangel på ambisjon som preger norsk forskningspolitikk. Det er mangel på fremtidsrettet kompromiss.

Historielause namn på NTNU-bygg

Når både bygg og busstopp har namn som nærast verkar KI-genererte, skaper det eit inntrykk av at vi har lite å vera stolte av – ja, lite å fortelja om, skriv professor.

Grunnforskninga kan få enorme ringvirkninger, og ikke bare for sjeldenfeltet

Det vil være en genistrek for det norske samfunnet å investere i grunnforskning. Vi som jobber med dette må bli flinkere til å forklare hvorfor.

Ørjasæter kaller det paranoia — jeg kaller det et forsvar for det humanistiske fagfelt

Nei, selv er jeg verken såret eller krenket. Men NMBU-reklamen fremmer en unødvendig retorikk som forsterker negative holdninger til humanistiske utdanninger.

Forskningsrådets nye krav kan bidra til å undergrave demokratiske og kritiske stemmer

Når Norge søker å være en trygg havn for internasjonal forskning, må vi også sikre at våre egne prosedyrer ikke bidrar til mer usikkerhet for de vi ønsker å samarbeide med.

Administrator? En forutsetning. Svar til Michael Seltzer

I mitt arbeid er ikke administrasjonen et hinder. Den er grunnen til at forskningen min i det hele tatt lar seg gjennomføre.

Kva gjer norsk akademia for Palestina?

I Gaza er det ingen institusjonar igjen. Likevel held fagmiljøa delar av verksemda i live. Vi vil rette innsatsen mot dei områda der behova er størst.

Ikke fiks noe som ikke er ødelagt

Regjeringens forslag om å innføre et kapitalelement for universiteter bør legges bort, mener Ragnhild Hennum og Johannes Falk Paulsen.

Formuesskatt og varsling

Vår vurdering er at debatten har beveget seg utover det som kan karakteriseres som en normal offentlig fagdebatt, skriver to NHH-professorer.

– Det er tid for å satse målrettet på forskning

Plan for Norge trenger forskning, mener Tor Grande og Lars Andresen. De etterlyser langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon.

– Å avgrense er ikke å utelate

Kritikken av vår rapport om forskning på samfunnssikkerhet og beredskap reiser viktige spørsmål. Men den overser forskjellen mellom en bred fagpolitisk kartlegging og en metodisk avgrenset rapid review.

Administrator? «Bullshit jobs»

Jeg kan ikke huske noen tilfeller der jeg trengte tilsyn eller hjelp fra en forskningsadministrator for å utføre forskning.

Aaslands forskningspolitikk

I statsrådens verden er det politikere, departementer og Forskningsrådet som driver forskningen framover ved å definere hva det skal forskes på og så gi dyktige forskere rom og tid til å drive forskning.

Tre utfordringer til framtidas Høyre

Kan en ny ledertrio revitalisere kunnskapspartiet Høyre?

Vi må ta tak i realitetene i lærings- og vurderings­formene i høyere utdanning

Hvordan skal vi som undervisere være i aktiv dialog med studentene når fleksibilitet i studiesituasjonen blir viktigst?

Hull i oversikt over forskning på samfunns­­sikkerhet og beredskap

Det kan virke som en rekke aktuelle forskningsaktiviteter og publiseringer ikke har blitt fanget opp da AFI fikk i oppdrag å lage en hurtig-rapport om eksisterende forskning på samfunnssikkerhet og beredskap.

Vil Unge Høyre egentlig studentenes beste?

Handler Unge Høyres forslag om å gi mindre studiestøtte til «tullestudier» egentlig om studentenes beste, eller om å gjøre valgfrihet til et privilegium for dem som allerede kommer fra ressurssterke hjem?

Regjeringen snakker mye om beredskap, men glemmer kunnskaps­beredskapen

Norge satser tungt på totalberedskap, tilfluktsrom og militære kapasiteter. Likevel overses den mest grunnleggende forutsetningen for å håndtere kriser: kunnskapsberedskapen.

Masteroppgavens verdi ligger i selve arbeidet — ikke kun i det ferdige produktet

Debatten om masteroppgavens «manglende relevans» hviler på en for snever forståelse av hva masteroppgaven kan og bør være.

Slik kan vi få flere forskere

Samfunnet trenger flere folk med doktorgrad, for å styrke vår evne til omstilling og innovasjon. Her er fem råd til å lykkes.

Vår moderne tids heksejakt

En anklage uten håndfaste bevis, en mistanke som er nok i seg selv, og skyld som må avkreftes og ikke bevises. Menneskelig arbeid etter KI har fått en skygge hengende over seg, nemlig tvilen.

Varslingssaken ved NHH er et krisetegn

Uenigheter av denne typen bør man ta vare på. Et varsel om andres vitenskapelighet er å rettsliggjøre faglig uenighet. Det er en krise for den akademiske kulturen.

Master­oppgaven kunnskapsministeren ønsker seg finnes allerede

«Masteroppgaven må bli mer praksisnær,» sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til landets lærerutdannere. Men løsningen finnes allerede — den heter entreprenørielle master­oppgaver.

Det som telles, teller. Et svar til HK-dir

Vi har et felles ansvar for å sikre at målingene faktisk speiler fagskolesektoren slik den er, ikke slik den en gang var. Et svar til Sveinung Skule og Therese Røst i HK-dir.

Kom opp av skyttargrava, Nammo!

Informasjonsdirektør Thorstein Korsvold i Nammo kjem med skarp skyts mot boka Krigens laboratorium som bommar kraftig på målet, svarar Unni Eikeseth.

Alle utdanningers mor fyller 200 år

Nå er lærerutdanninger som demokratisk beredskap viktigere enn noen gang.

Yrkesfaglig utdanning er ikke billig, uansett nivå

Effektivitet har blitt et annet ord for underfinansiering, sier Jens Christian Thysted. Han mener finansieringen per studieplass må økes.

Universitetet i Innlandet har også del av ansvaret for morgendagens offentlighet

Når strategien for Universitetet i Innlandet formes, formes samtidig universitetets rolle som premissleverandør for norsk demokrati.

Digital omstilling skjer i praksis med fagarbeidarane

Teknologi skaper først verdi når ho blir teken i bruk. Fagskulane har ei nøkkelrolle i å omsetje teknologi til praktisk verdiskaping i arbeidslivet.

Kan du sende saltet til økonomi­analysen?

I analysen av økonomien i UH-sektoren sammenlignes epler og appelsiner.

Automatisert sensur er galskap

Malthe-Sørenssen-utvalgets foreløpige anbefalinger åpner døra for språkmodellenes inntog på sensurværelset. Den bør resolutt slenges igjen.

Stipendiatenes klagesang, vers to

Vi må snakke om arbeidsløshet etter doktorgraden. Jeg har søkt om lag 100 stillinger og ikke kommet til ett eneste intervju. Hvor irrelevant jeg fremstår for alle arbeidsgivere fascinerer meg dypt.

Forskere bør samarbeide med forsvarsindustrien – og være stolte av det

Forsker Unni Eikeseth mener at akademia ikke bør involvere seg i forsvarsindustrien – av moralske grunner. Vi har en annen tilnærming: Det å sette vestlige demokratier i stand til å forsvare seg er både livsviktig og moralsk riktig.

Felles rammeplan: Eit farleg forslag

Intensjonane i forslaget til ny felles rammeplan for lærarutdanninga er kanskje gode, men når lektorkrava forsvinn frå alle program risikerer vi å tape det mest grunnleggjande på vegen.

Skal utenlandske forskere bli, må vi styrke finansieringen av norsk forskning

Det er ikke rart at utenlandske forskere velger andre land, hvor det satses mer på forskning.

Vågn op, Norge: Tiden er inne for digital uavhengighet

Mens norske rektorer orienterer seg mot Europa, fortsetter vi å bygge vår digitale infrastruktur på amerikansk grunn. Det henger ikke sammen.

En glemt skatteordning kan styrke norsk innovasjonsevne

I Norge stimuleres samarbeid mellom næringsliv og akademia i hovedsak gjennom søknadsbaserte støtteordninger. Et eksisterende, men lite brukt skatteinsentiv kunne økt omfanget av slikt samarbeid og gjort det mer forpliktende, løpende og forutsigbart.

Ex.phil. for fremtiden etter KI

Fra høsten skal rundt 1700 studenter per år kun vurderes gjennom muntlig eksamen i ex.phil. ved UiT, både på campus og på nett. Derfor gjør vi det.

Ansvaret for tilrettelegging i høyere utdanning bør styrkes

Trolig er det for få studenter som får nødvendig tilrettelegging og ikke for mange.

Regjeringen svikter ferske forskere

En fersk rapport fra NIFU beviser det mange av oss allerede visste. Mange av de som skal bære norsk forskning inn i fremtiden sliter. Statsråd Aaslands svar til Stortinget om funnene viser en regjering blottet for handlekraft.

SFF-miljø ved UiO styres mot nedleggelse

Det er problematisk når store offentlige SFF-bevilgninger ikke blir brukt i tråd med intensjonen: å bygge opp, styrke og ivareta internasjonalt ledende fagmiljøer, også på lang sikt. Det trengs bedre styring fra Forskningsrådets side av fakultetenes fordelingspolitikk.

Akademias usynlige murer

Debatten om administrasjon og akademisk frihet peker egentlig mot et enda dypere problem, mener dekan Ahmet Soylu.

Får studenter og ansatte faktisk opplæring i bruk av KI?

Mens KI allerede er en del av arbeidslivet, mangler høyere utdanning fortsatt helhetlige pedagogiske modeller for hvordan KI skal undervises i, brukes og vurderes.

Regjeringen må sikre anerkjennelse og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning

Tiden er inne for å bygge et utdanningssystem som både snakker til fremtiden og snakker med Europa.

Bør forskere optimalisere forsknings­resultater for KI?

Verktøy som bygger på store språkmodeller bruker mange ord for å si veldig lite. Vi bør frykte at det som virkelig betyr noe forsvinner i en sky av KI-genererte fyllord.

Fagskoler i minus – et system i utakt med virkeligheten

En økonomisk svekket privat fagskolesektor er et varsko. Hvis vi mener alvor med livslang læring, må også systemene rundt fagskolene moderniseres.

«Kapitalelementet» vil svekke nøktern eiendoms­forvaltning ved universitetene

Vi håper våre erfaringer kan tjene som en advarsel mot å innføre et system som rokker ved en velfungerende modell.

Hva kan vi gjøre for forskernes søvnproblemer?

Når hver tredje forsker er plaget av søvnproblemer, er ikke løsningen melatonin. Forskernes psykososiale arbeidsmiljø må tas tak i politisk.

Målingar frå Språkrådet hjelper oss lite i arbeidet med å fremje nynorsk på UiA

I år kjem vi ikkje til å leggje vekt på statistikkane frå Språkrådet over bruken av nynorsk. Målingane er for upresise. Vi skal heller jobbe med å gjere nynorsk meir synleg.

Rapport med vesentlige feilslutninger

Forskningsrådet har fått utarbeidet en rapport om økonomien i UH-sektoren. Dessverre inneholder rapporten vesentlige mangler. Dette gjør at flere av konklusjonene blir feilaktige.

Skal vi tette kompetanse­gapet, må vi satse på folkene

Digitaliseringen endrer arbeidslivet i rekordtempo. Skal vi holde tritt, trenger vi bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og kompetanse­hevingstiltak som fungerer.

Partene må bli hørt om ny finansiering av universitets­bygg

LO og NTL ber statsråden ta universitetenes bekymringer på alvor, særlig frykten for at en ny finansieringsmodell vil gå utover både utdanningstilbudet og den ordinære driften.

Har ledelsen ved UiT sovet i timen?

UiT-ledelsen videreformidler myter om akademisk boikott av Israel. Etter over to år med debatt forventer vi mer redelighet fra norske universitetsledere

Skal sykepleiere utdannes på dugnad?

Halvparten av sykepleierutdanningen er praksis, men helse- og omsorgstjenestene får knapt penger for å ta imot studenter. Resultatet er dårlige praksisplasser, økt frafall og nyutdannede som ikke føler seg forberedt på yrket.

Skal lærer­utdanninga drive med videregående opplæring?

Lærerutdanningene er allerede underfinansiert. Hva skjer når stadig mer av ressursene skal gå til å heve grunnkompetanse som egentlig hører hjemme i videregående skole?

Nye vurderings­former når ChatGPT flytter inn

Disse tre prosjektene gjør UiT klar for KI-revolusjonen.

Mine 370 studentar har fått bruke KI til akademisk skriving. Skrivepedagogisk er det ikkje ei drøymereise

Det er spanande å jobbe med bruk av språkmodellar til skriveundervisning, men etter å ha brukt ChatGPT i tre år vil eg framleis påstå at det er litt kaotisk.

Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?

Å legge ned Østlandsforskning er ikke en uunngåelig nødvendighet. Det er et valg. Et valg som ikke harmonerer særlig godt med egne strategiske ambisjoner for Innlandets lenge etterlengtede universitet.

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kompetanse er en forutsetning for å lykkes med digital omstilling og forme framtiden. Høyere utdanning kan bli viktigere enn noen gang i en verden der det kan virke som om en maskin har alle svarene.

Et heiarop til forskere

«Forsker danket ut Klæbo og ble Årets trønder». Overskrifta hos Khrono får meg til å trekke på smilebåndet. Ikke fordi jeg er så opptatt av å vinne over Johannes Klæbo, men fordi det er enormt oppmuntrende at en forsker får flest stemmer i folkets kåring.

Berg-Hansen og jeg

Det må bli slutt på at vi pålegges å bruke reisebyrå selv for helt enkle reiser. Når jeg reiser for egne driftsmidler i forbindelse med jobben, kan jeg heldigvis fortsatt bestille selv. Med Berg-Hansen blir det av og til litt mer komplisert.

Universitetene bør ikke være statens byggebank

Det siste Norge trenger nå, er vitenskapelige institusjoner som tvinges til å kutte i forsking og utdanning fordi vi blir påført en ny stor økonomisk risiko i bygge- og vedlikeholdsprosjekt.

Spørsmålet er ikke hvem vi slipper inn, men hvordan vi underviser

Debatten om svake lærerstudenter handler for ofte om sortering fremfor kvalitet. Når studenter med ulike forutsetninger møter standardisert undervisning, er det ikke rart at noen faller fra.

Sosial mobilitet krever politisk prioritering

Institusjoner med studenter som trenger mer — mer tid, mer oppfølging og mer tilrettelegging — forventes å levere de samme resultatene, med de samme ressursene. Det er naivt. Og det er risikabelt.

Ikke bygg ned lektorutdanningene

Det som skulle være en forenkling av rammeplaner for lærer- og lektorutdanninger har blitt en forflatning hvor lektorutdanningenes særpreg og navn settes i spill.

Beredskap begynner med kunnskap

Den viktigste beredskapen kan ikke pakkes i bokser og lagres i boden. Den må sitte i hodene våre. Kunnskapsberedskap må bli like selvfølgelig som vann, ved og hermetikk.