Emne: debatt

Stortinget må sikre fremtiden for kirkemusikk­utdanningen

Forskningsrådets søknads­behandling holder god kvalitet

Yrkesdidaktikk må inn i all lærer­utdanning

Abort og formidling

De største henger etter

Evig liv i elfenbenstårnet

Vi står i fare for å miste en generasjon forskere

Når supplement blir substitutt

Helgheims bløff

Oljefritt universitet, nå!

Havforsknings­floskler og andre havfloskler

Stans kuttet i distriktenes innovasjonskraft

Regjeringen foreslår å fjerne en ordning som bidrar til innovasjon og konkurransekraft i bedrifter over hele landet. Det har ikke Norge råd til.

Israel-samarbeid: UiB bedrar eget verdigrunnlag og gjør skam på sine studenter

«UiB, med sin stolte historie, preger samtiden og former framtiden» hevdes det. Men hvilken framtid er det som presenteres for oss studenter, når vårt eget universitet ikke fremstår som et godt eksempel som preger samtiden i tydelig grad, og fremmer den akademiske friheten og mangfoldet det holder så høyt?

Rektorene må ut av strategi­workshopene, og inn i samfunnsdebatten

Rektorene har visjonene, direktørene har systemene, kommunikasjons­avdelingene har strategiene og de faglige har auditoriene. Men hvem har egentlig sannheten om hvordan unge mennesker tenker og velger utdanning?

Svarer på listekritikk: Khrono vil fortsatt skrive om forskerne som publiserer mest

At Khrono velger å lage journalistikk på offentlig statistikk burde ikke overraske noen, skriver redaktør Tove Lie.

Stipendiater, stå opp mot politisk fryktretorikk og for den akademiske friheten

Helgheim har selvsagt rett til å ytre sin uenighet. Men formen på kritikken kan bidra til at unge forskere vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten og dele sin kunnskap og forskning.

Er Forskningsrådet tilliten verdig?

Hvis Forskningsrådet skal oppfylle sitt mandat og ha tillit i forskersamfunnet spesielt og samfunnet generelt, må de endre sin praksis. Ett viktig grep vil være å følge normal akademisk praksis for fagfellevurdering.

Svaret på sykepleiermangelen er å utdanne flest mulig sykepleiere

Tomme studieplasser gir oss ikke flere sykepleiere. Derfor må vi ta grep for å fylle studieplassene og utdanne flere sykepleiere.

De svarte pengene bak UiO-medaljenes gull

Anders Jahres medisinske priser er ikke bare en velfortjent hyllest til fremragende nordiske forskere. De er også en problematisk tributt fra UiO til Anders Jahre.

Når makt blir et våpen mot kunnskap og kompleksitet

Når ble det en del av komitélederens mandat å drive offentlig personforfølgelse av forskere?

Trenger vi Khronos lister over mestpubliserende forskere?

Det er en dissonans mellom Khronos mange saker om krisen i publiseringssystemet, og den årlige listen over forskerne som publiserer mest.

Fremtidens utdanningssystem har to søyler

I Norge får vi nå to likeverdige søyler, med distinkt egenart, begge koblet til ECTS. Bolognarammeverket er åpent for dette, og fagskolestudentene ser ingen grunn til at HYU i Norge skal ligge utenfor Bolognasamarbeidet.

Gjeldssletting må ikke skje på bekostning av institusjonenes handlingsrom

Mange kommuner har rekrutteringsbehov. Men er det gjeldssletteordning som gir mest effekt?

Å bruke studiestøtten som politisk styringsverktøy truer Lånekassens samfunnsoppdrag

Å bruke studiestøtten som politisk styringsverktøy truer et av de mest grunnleggende samfunnsoppdragene til Lånekassen: å sikre like muligheter til utdanning.

Fra lærebok til chatbot — hva skjer med fagkunn­skapen?

Hvordan skal fremtidens lærere og sykepleiere lære faget sitt? Konsekvensene kan bli alvorlige for oss alle om vi ikke lenger har læremidler på norsk.

Sigrun Aasland, har du tid til en deltidsjobb?

Aasland, du sa det så fint da du selv var student; at sultne studenter studerer dårligere, og at travle studenter studerer mindre. Har du glemt deg bort, eller vil du fortsatt hjelpe oss?

Et publiserings­system under press

Når publiseringslandskapet endrer seg så raskt, er vi enda mer avhengige av at fagmiljøene engasjerer seg i arbeidet med å identifisere gode tidsskrifter i eget fag, stiller opp på dugnaden og engasjerer seg i våre fagorganer.

Innovasjon starter i utdanningene. Da må studentene stå ved roret

Skal vi utdanne helsearbeidere som kan møte fremtidens utfordringer, må vi gi dem verktøy til å forstå systemene de jobber i – og til å forbedre dem, skriver Åslund og Larsen.

Slik kan studentene lære å eie sin egen kompetanse

Fra usikker til selvsikker student.

En mer visjonær lege­utdanning vil styrke Norge

I framtiden trenger vi leger som ikke bare er gode til å behandle hjerteinfarkt og urinveisinfeksjoner, men som også forstår faget på sitt mest grunnleggende nivå og forske fram nye løsninger. Kan vi lære av Weizmanninstituttet?

Hvor ble det av rettsvitenskapen?

Jusstudentene lærer juridisk metode, men nesten ingen lærer hva slags vitenskap de egentlig studerer. Kanskje er det et uttrykk for at den juridiske profesjonen — bevisst eller ubevisst — beskytter sitt eget kunnskapsmonopol.

Neste kapittel i læringen

Utdanningssektoren trenger en eksperimenteringskultur — ikke et forsvar for papir. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.

Når vitenskapen rammes av krig

I dag treffer krig og konflikt bokstavelig talt forsknings­institusjoner — laboratorier ødelegges, unge forskere drives på flukt, og akademiske fellesskap fragmenteres. Dette et reelle dilemmaer — med to lærdommer for Norge.

Eit statsbudsjett som svekkar innovasjonskrafta på Vestlandet

Noreg og Vestlandet treng omstilling, mot grønare næringar og arbeidsplassar. Difor er det alvorleg at regjeringa kuttar i ordningar for forsking og innovasjon, som bidreg til verdiskaping og omstilling på Vestlandet.

Stabile rammer — sentraliserande grep

Med framlegget til statsbudsjett for 2026 har regjeringa sikra ei stabil økonomisk ramme for høgare utdanning og forsking. Det er positivt. Men realitetane er òg eit budsjett der ressursar vert sentraliserte og der utdanning, forsking og kompetansebygging i store deler av Noreg vert svekka.

Tre kjedelige og tre interessante spørsmål om mastersyke

Vi må slutte å diskutere det vi vet svaret på, og begynner å diskutere de ekte dilemmaene.

Keiseren i Orwells speil: KI og vurderingens dobbelttenk

Kunstig intelligens har blåst litt liv i diskusjonen om vurdering. Frykten for å miste kontroll har vokst frem som den styrende kraft — i stedet for å spørre hvordan teknologien kan berike læringen, spør vi hvordan vi kan beskytte vurderingen mot den.

Hvorfor jeg skammet meg slik over studieavgiften for internasjonale studenter.

Hvorfor jeg skammet meg slik over studieavgiften for internasjonale studenter. Og hva som bør gjøres.

Velle fortjener mer enn pekefinger

Simen Velle er fraksjonsleder for Norges nest største parti. Når han uttaler seg om utdannings- og forskningssektoren, er det verdt å lytte

Hvorfor frykter akademia fornyelse mer enn frafall?

Midt i en digital revolusjon velger mange fagmiljøer fortsatt å undervise som om vi befinner oss på et universitet anno 1995.

En nederlandsk inspirasjon til ny retning

Universitetene står midt i en nødvendig omstilling. Hvordan sikrer vi at forskning og utdanning forblir faglig sterke, samtidig som de er relevante for samfunnet? En ny rapport fra Nederland tilbyr en tydelig retning.

Samfunnsfagene er ikke fienden, Velle

Simen Velle har helt rett når han peker på utfordringen rundt at vi mangler studenter innen realfag. Men hvor skal de tas fra?

Norske unge vil ha yrkesfag — det må lærer­utdanningen gjenspeile

Skal lærerutdanningene forbli relevante, må de speile den virkeligheten de utdanner for. Det betyr å ta yrkesfagene på alvor og å anerkjenne at kunnskap ikke bare skapes i bøker, men også gjennom praksis, samarbeid og skapende arbeid.

Sykepleiermangel er et nasjonalt problem

Studentleder Brenna velger imidlertid å bygge sin argumentasjon på uriktige premisser, og det tjener ikke saken som vi alle er enige om — nemlig at det trengs å utdannes flere sykepleiere, skriver dekan og instituttleder.

Salzmann og Wasson sover i timen

Det er åpenbart behov for et KI-sikkerhetsinstitutt.

Kalde fakta: Om tall og realiteter i utdanningsdebattene

Diskusjoner om hvilke utdanninger som er nyttige eller ikke, er ofte mer preget av synsing og ideologi enn faktakunnskap. Jeg vil derfor løfte fram noen fakta som er relevante å ha med seg i slike diskusjoner.

Overfylte auditorier i Oslo skal bli fullere når studieplasser flyttes

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen 155 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene i Oslo. Da jeg først leste dette, tenkte jeg: Så bra — da følger det sikkert med friske midler! Lite ante jeg hvor feil jeg tok.

Goddag, Lund økseskaft!

Bruker vi KI riktig, vil det løfte akademia. Gjør vi det galt og ukritisk, svekker vi hjernens utvikling og undergraver kunnskapssamfunnet. Uansett KI-bruk, må vi alle fremdeles lese lange tekster selv.

Det er viktig for Norge at regjeringen løfter teknologi­forskningen

En offensiv satsing på teknologirelevant forskning er nødvendig hvis Norge skal henge med i teknologikappløpet.

Fortsatt forsknings­­samarbeid med statlige israelske universiteter?

Norske universitetsledere har abdisert fra sitt lederansvar under Israels folkemord og okkupasjon. Det kan rokke ved tilliten til universitetene.

Vi snur steiner for å få utdannet flere samisklærere

Skolen trenger mange samisklærere, og med god språklig og pedagogisk kompetanse. Slik jobber vi for å få dette til ved UiT.

Et forsvar av papirboken — ikke læringen

Det å lese mange sider er ikke det samme som å forstå. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.

Simen Velle og den intellektuelle fattigdommen

Fjerningen av stipend for enkelte fag vil gir de resterende fagene et ufortjent fortrinn. Dette underkjenner selve grunnlaget som driver samfunnet fremover: fagmangfoldets egenverdi.

KI-forskere svarer: Akademia i Norge har ikke sovet i timen

Silvjia Seres burde ha litt mer tillit til arbeidet og forståelsen av KI i norske forskningsmiljøer.

Akademivettregler for en ny utdanningspolitiker

Ha tillit til kunnskapen og respekt for fri forskning. SAIH hjelper den ferske utdanningspolitikeren Simen Velle med fire nyttige huskeregler.

Distriktene betaler prisen når politiske visjoner ikke følges opp

Regjeringen kutter finansiering av 100 studieplasser i sykepleie i Nord-Norge og i Nordmøre og Romsdal. I stedet opprettes nye studieplasser i Oslo-gryta. Det er ikke bærekraftig politikk.

Tillit, relevans og akademiske verdier

Dersom akademia klarer å kombinere det beste fra to verdener — kritisk dybde og praktisk relevans — kan vi både gjenreise tilliten til høyere utdanning og samtidig styrke dens rolle som samfunnets viktigste kunnskapsmotor.

Det siste man bør kutte i er timelærerne

Uten timelærerne og gjesteforeleserne blir arbeidslivsintegrert læring kun en frase.

Et trehodet kvalitetstroll

Hva gir god og — eventuelt — bedre kvalitet i undervisning og læring? I dette spørsmålet er det en spenning mellom individuell ferdighet som underviser og systemtrekk ved design, organisering og faglige ressurser.

Vi trenger et forsknings­institutt for KI-sikkerhet

Kunstig intelligens blir vår neste samfunnsinfrastruktur. For å kunne stole på den, må vi forstå hvordan den lærer, resonnerer og påvirker oss tilbake. Norge bør opprette et forskningsinstitutt for KI-sikkerhet — ikke som tilsyn, men som en arena for innsikt, verdier og robust samfunnsforståelse.

Kritikken av dagens studenter: Nå er det vår tur til å svare, skriver NSO

Dagens studenter har fått unngjelde i den siste tids debatter. Men vi ber ikke om å slippe billig unna. Vi ber bare om realistiske rammer og gjensidige forventninger.

Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring

Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskapning

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskapning. Vi ber regjeringen ta fem konkrete grep.

Da Jens var student, kunne han være student på ordentlig

Da Jens Stoltenberg var student, lå studiestøtten på et relativt høyere nivå (rundt 1,5 G). Det ga rom for å være student på ordentlig. Nå foreslår han å ytterligere svekke studiestøtten.

Unge mennesker må få muligheten til å forme sin egen utdanning og sin egen yrkeskarriere

Kandidatundersøkelsen vår viser at våre studenter i humaniora velger fag med hjertet, og ender opp med å bidra der samfunnet trenger dem mest.

Total kapitulasjon om opphavsrett skjer ikke av hensyn til læring

Sammenblanding av juridiske og læringsmessige spørsmål tåkelegger begge deler, uten å ta hensyn til en av de sentrale utfordringene med KI som læringsverktøy: I studentenes kognitive avlasting er det ofte selve læringen som avlastes.

KI: Studentenes tekstlige identitetskrise?

Hva skjer egentlig når man styrer unna den langtekkelige lesingen mange nok ganger?

Kan en forsker være aktivist?

Skillet mellom forskning og politisk engasjement kan neppe bli perfekt. Derfor er det essensielt at forskeren er maksimalt åpen om sitt engasjement og politiske ståsted, så man kan ta dette i betraktning.

Nye Horisont Europa kan bety kvadrupel skvis for norske forsknings­budsjetter

EUs neste rammeprogram blir større og viktigere enn noen gang. Det betyr at det blir dyrere å være med - men å stå utenfor vil være enda mer kostbart.

Gi kunnskap lavere rente

Utdanning skal være tilgjengelig for alle og studiestøtte må gi forutsigbarhet.

Bruk av KI kostet de beste studentene toppkarakteren

Vi trodde studenter som brukte KI ville få bedre resultater. Overraskende gikk det motsatt vei for dem som vanligvis presterer best.

Det er på tide å modernisere utdannings­sektoren

Hva om det ikke er studentene som er i utakt, men akademia og forlagene som henger igjen i gamle formidlingsformer?

Kva gjer UiB for å støtte palestinsk akademia?

I strategien til Universitetet i Bergen står det at vi «står sammen internasjonalt med kolleger og studenter for akademisk frihet.» Akkurat no ser denne setninga ut til å vere tomt preik, skriv ti tilsette ved universitetet.

Det er ikke stjeling å lære

Det handler ikke om å velge mellom papir og KI, men om å møte studentene der de faktisk lærer. Nekter vi dem det, risikerer vi å gjøre norsk faglitteratur irrelevant, skriver høyskolelektor Karl Philip Lund.

Nytt styre bør rekruttere ny rektor

Noko av det første eit nytt styre burde gjere er å tilsette den rektoren dei i ettertid skal samarbeide med.

Kutt også i ledelsen

Den største feilen ledere ofte gjør, er å tro at endring er noe man påfører andre. Endring handler minst like mye om en selv.

Akademia er ikke en KI-skjermet sone

Kunstig intelligens (KI) utfordrer både undervisning, forskning og formidling. Skal universiteter og høyskoler forbli relevante, må vi bruke KI til å øke effektivitet, forskningsproduktivitet og læringskvalitet — ikke bare til plagiatkontroll.

Trumfer feminisme alt?

Når man vet hvor skarp konkurransen er for å få penger er det klart at man tar en risiko om man ikke tar med kjønn selv der det ikke er naturlig.

Slik kan oppgaven bli studentenes beste jobbsøker­verktøy

De fleste eksamensoppgaver havner rett i søpla etter at karakteren er satt. Men med små grep kan de bli gull verdt for studentenes CV og portefølje og samtidig vise omverdenen hva høyere utdanning faktisk leverer.

Vi må stille de virkelige spørsmålene: om integritet, relevans og kunnskapens sanne verdi

Universiteter er mer enn produksjonslinjer; de er steder for tilhørighet, skapelse og ansvar. Likevel truer sterk politisk styring og tomme prestisjebekymringer med å redusere forskning til rutine.

Du må bruke KI mye mer

Hver gang jeg leser en skuffende oppgave, tenker jeg: «Skulle ønske du hadde kjørt dette noen runder i en KI-modell først».

KI: Retts­sikkerheten til studentene står på spill

Vi trenger et nasjonalt rammeverk som gjør at lignende fag på tvers av utdanningsinstitusjoner har lik praksis for bruk av KI.

Kvalitetssystemene ble bedre, men hva med under­visningen?

Vi har skrudd på systemet i åtte år. Hvor mye bedre ble undervisningen etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet? Et nytt storting og en ny regjering bør justere kursen: færre og skarpere mål — mer læring.

Antisemittisme: Klar grense, fri debatt

Vi må bekjempe antisemittisme uten å kneble Israel-kritikk.

Anonyme fagfeller er best

Jeg har fått noen forespørsler som fagfelle om mitt navn kan bli kjent for forfatteren, og jeg sier konsekvent nei til det. Jeg vil heller ikke anbefale yngre forskere å skrive navnet sitt på fagfellevurderinger.

Det var litt enklare før

Å klage på studentane, er å skrape forsiktig i overflata.

Takk for meg!

Om underfinansieringen av universitetene og om det å holde fanen høyt for grunnforskning.

Kjønnsforskjeller er vitenskapelige problemstillinger

Jeg er uenig med Kristian Gundersen. Behovet for å fortsette å se på kjønnsrelevans er i stor grad der.

Akademisk ytringsfrihet — også et lederansvar

Etter ett år som sjef ved Sjøkrigsskolen har jeg gått fått et nytt syn på hva denne friheten og dette ansvaret innebærer, og hvorfor det er avgjørende for både utvikling og tillit.

Glatt og generelt om havforskning

Er forslagene til prioriteringer i norsk havforskning det som skal til?

Ideal og virkelighet i høyere utdanning

Vi kan gjerne ønske oss studenter som ikke opplever høyere utdanning som en forlengelse av skolen — men da må kanskje høyere utdanning selv bli mindre skolepreget.

Studentenes våpen mot frafall og desinformasjon

Forskning sier at studenter som bruker biblioteket får bedre karakterer, oftere fullfører, og står sterkere i møte med desinformasjon. Bibliotekene må styrkes i en tid der fakta utfordres.

Begrunnelser uten krav til student­involvering gir liten læring

Dagens praksis innebærer at studentene kan be om begrunnelse på karakter uten at det stilles noen krav til dem. Vi mener at en slik praksis er uheldig og bør endres da den er til hinder for læring, for både studenter og faglærer.

Når 1 av 4 dropper ut: Et univers av muligheter

Kronikk fra vinnerne av Utdanningskvalitetsprisen: Frafall i høyere utdanning er ikke en naturlov — det er en utfordring vi kan håndtere hvis vi tør tenke nytt om hvordan teknologi kan styrke læringsprosessen fremfor å true den.

Ingen arbeidslinje uten utdanningslinje

Flere må i arbeid. Og flere må få den kompetansen arbeidslivet etterspør. Da er det ikke nok å gjøre høyere utdanning tilgjengelig i hele landet. Det må også gjøres tilgjengelig for hele befolkningen.

Unjustified Criticism in Khrono

My case will be handled by the National Committee for the Investigation of Research Misconduct. But since the criticism has been made public, I will comment on some of the errors that characterize the presentations in Khrono.

Den evige «tulledebatten» og universitetenes autonomi

Universitetene er ansvarlige for å utdanne den arbeidsstyrken Norge trenger. Dersom det ikke skjer, tror jeg folk har liten forståelse for vår autonomi, og politikerne vil gripe inn.

Fantasifullt om ekstern sensur

Håkon Erikson har rett i én ting: Det er ikke snakk om noen dugnad. Sensur for eksterne institusjoner er ekstraarbeid, naturligvis uten overtidsbetaling. Og det gjelder langt mer enn sensur.

Mellom forelesningene har du ikke fri — det er da du studerer

Som student er du ikke en elev som får alt servert.

NTNU må rydde opp i Kongsberg-skandale

Rektor fortsetter å feilinformere om Kongsberg-avtalen. Nå må NTNU-styret og NTNU-ledelsen rydde opp.

Nå er vi midtveis i FNs hav­forskningstiår — hva skal til for å nå målene?

Vi er midtveis i FNs havforskningstiår, men er vi halvveis til mål? Til tross for en rekke globale og nasjonale forpliktelser, er bærekraftsmål 14 — Livet i havet — fortsatt det minst finansierte av alle FNs bærekraftsmål.

Lærermangelen i Trøndelag — en regional krise som krever felles handling

Alle barn i regionen har rett til kvalifiserte lærere — uansett hvor de bor.

Overfylte auditorier utdanner ikke flere sykepleiere

I år var det rekordhøye opptakstall til sykepleierutdanningene. Disse studentene trenger kvalifiserte undervisere, oppfølging, veiledning og praksisplasser. Noe det er stor mangel på i dag.

Hvor mange andre kaller seg dugnadsarbeidere når de mottar lønn for jobben de gjør?

Saken om Justin Parks setter en akademisk selvmotsigelse på spissen. Vi sier sensuroppdrag må «regnes som en del av jobben», men mener samtidig at det ikke kan regnes for å være dekket av grunnlønnen.

Etterlyst: Større ambisjoner for norsk forskning og innovasjon

Vi gratulerer Arbeiderpartiet med gjenvalg i regjering. Nå trengs en tyngre satsing på forskning, utvikling og innovasjon.

Uenighet blant fageksperter er en del av et vel­fungerende forskningssystem

All vurdering av forskningsidéer innebærer et element av subjektivitet.

For å forstå vår tid, må vi møtes i lysningen

Vår tids største utfordringer — fra klimakrisen til fremveksten av ekstremisme — lar seg ikke forstå eller løse innenfor én disiplin. Skal akademia være relevant, må vi rydde flere lysninger der fag møtes.

Forsker­utdanningen treffer ikke godt nok

Utfordringen med en god nok tilpasning mellom forskerutdanningen og behovene i samfunnet kan ikke løses av de gradsgivene institusjonene alene.

Likebehandling av søknader er ikke valgfritt og bør måles

Forskningsrådet sier at de «har gode prosedyrer for å fange opp og korrigere feiloppfatninger og fordommer». Men hvordan vet de at tiltakene faktisk fungerer?

Hilfe bitte! Om språkfaga i høgare utdanning

Det er krise for fleire av dei sentrale framandspråka våre. Fag og program kan vere så gode dei berre vil, men fakta på bakken er at dei manglar studentar. Då er tida inne for å snakke høgt også om dei reelle problema vi står overfor.

McCarthy hjemsøker Berkeley

Føljetongen om Trump-administrasjonens aggressive innstramming mot propalestinsk aktivisme, internasjonale studenter og akademisk frihet på universiteter over hele USA, har nådd et nytt lavmål.

Look to Denmark!

Fremmedspråkene i høyere utdanning er under sterkt press. Men i Danmark satses det nå på fremmedspråk for å styrke landets språklige beredskap i en stadig mer urolig verden.

Entreprenørskap er mer enn et fag

Entreprenørskap handler om å utvikle ferdigheter og holdninger som hele arbeidslivet etterspør. Det kan vi ikke overlate til tilfeldige arrangementer eller studentorganisasjoner.

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

Et mer tilgjengelig Arktis vil ha konsekvenser for sikkerhet og geopolitikk, samt folkerettslige rammeverk. Forskningsprosjektet Polhavet 2050 favner alle disse problemstillingene.

Saklig forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering

Forskjellsbehandling av søkere med utenlandsk statsborgerskap må ha en solid juridisk forankring. Men den må også følges opp med god kommunikasjon.

Når stipendiatene skammer seg fordi de leser (for) sakte

Lesing krever tid fordi erkjennelse krever levende tid du ikke kan komprimere eller timeplanfeste. Og noen ganger er det risikabelt.

Krafttak for palestinsk høyere utdanning

Norske myndigheter bør, når vi skal fylle anerkjennelsen av Palestina med innhold, gi høy prioritet til universitets- og høyskolesektoren i Palestina — bærebjelker i utviklingen av palestinsk identitet og den palestinske nasjonen.