Emne: debatt

Kunstnerisk utviklingsarbeid: Hva venter vi på?

Norge kan hente mer samfunns­verdi ut av Horisont Europa

Lever meritterings­ordningen opp til prinsippene?

La oss snakke om student­økonomien, ikkje om meg

Tre er én for lite i det norske partssamarbeidet

Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige

Overfølsomme ferske forskere?

Vi må unngå ansvarsvakuum i internasjonalt forsknings­samarbeid

Det er lite trakassering i akademia

Norge trenger en ny realfags­strategi som inkluderer alle realfagene

UiO må slutte med strutsepolitikk

Fremtidens tannhelsetjenester og tannlegeutdanning. Et svar

Gode utdanningsbetingelser er en nøkkel for å sikre at vi får uteksaminert tannleger og tannpleiere av god kvalitet i Norge. Men innlegget fra ansatte ved de tre odontologiske læresteder inneholder en rekke misvisende påstander og feil.

Fremtidens studentvelferd må være fleksibel

Det er på tide å tenke nytt om hvordan samskipnadenes velferdstjenester utformes og synliggjøres, slik at alle studenter får et relevant tilbud — uansett hvor og hvordan de studerer.

Det er på tide med en seriøs nytenkning rundt høyere utdanning

Hvis vi ikke fornyer undervisningsformene våre, risikerer vi at kvaliteten på utdanningen svekkes. Ikke fordi studentene har endret seg, men fordi vi fortsetter å undervise som om verden ikke har gjort det.

Er de unge overfølsomme for profesjonell uenighet?

Vi må tørre å si det høyt: Generasjonen som nå fyller akademia, har vokst opp i en kultur der emosjonell komfort har blitt en norm, og der ubehag ikke bare er noe man skal håndtere, men noe man skal rapportere.

Er akademia i ferd med å miste sin sjel?

Da jeg begynte i akademia for snart 20 år siden, så jeg for meg en verden preget av nysgjerrighet, åpenhet for nye tanker og tid til å utforske, reflektere, danne og dannes. Men noe har skjedd. Noe er i ferd med å gå tapt.

Den menneskelige interaksjonen må ivaretas

Simulering må utvikles med personsentrert fokus hvis det skal fungere som en erstatning for praksis. Svar til tre studentledere.

Kvinneretten: En faglig suksess, en mulighet for fremtiden

Kvinneretten, med sitt formål om å beskrive, forstå og forbedre kvinners stilling i retten og samfunnet, har eksistert som et eget fag ved UiO i 50 år. Hvorfor har det vært en suksess — og hvordan skal faget gå inn i fremtiden?

Er studentene kunder eller kollegaer i morgendagens læringsmiljø?

Kundeperspektivet på høyere utdanning sniker seg inn — som en slags taus kontrakt ingen eksplisitt har signert, men som vi allerede handler etter.

Derfor blir det politisk streik for Palestina

Torsdag 27. november streiker medlemmer av NTL-UiO og NTL-OsloMet i solidaritet med det palestinske folket og for å kreve oljefondet helt ut av den israelske okkupasjonen.

Like vilkår i høyere utdanning

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 utfordrer et grunnleggende prinsipp som hittil har sikret kvalitet og rettferdighet i sektoren.

Tre visjoner for fremtidens forskning

Norsk og internasjonal forskning står overfor store utfordringer som forplikter oss til å løfte blikket og se fremover. Her er Akademiet for yngre forskeres tre visjoner for fremtidens forskning.

Nøkternt om abort?

En professor i moralfilosofi bør også spørre om hvilke premisser — hvilke forforståelser og holdninger — som ligger til grunn for ens egen intervensjon. Sluttreplikk til Espen Gamlund.

Blir lærer­mangelen borte om få år?

Statistisk sentralbyrå venter at tilbudet av grunnskolelærere i fremtiden kan «bidra til å redusere dagens lærermangel i grunnskolen». Det kan faktisk gå enda bedre, skriver Karl Øyvind Jordell.

Jeg vil være en langsom professor. Vil du?

Min erfaring med sykdom ble et vannskille. Den lærte meg å forske på det gode livet, det som gir glede og vitalitet, og rom for hvile. Når jeg senker tempoet, kan jeg være en annerledes kollega, leder, veileder og forsker.

SV vs. NLA: Engasjementet er prisverdig, men argumentasjonen er det ikke

Påstanden om at SV truer NLAs akademiske frihet er misvisende. Med offentlige midler følger det krav, så enkelt er det.

NLA-debatten handler om noe annet enn meningsbrytning

En institusjons tros- og meningsfrihet er ikke viktigere enn barns rettigheter og lærernes samfunnsmandat.

Kanarifuglen i gruven

Desinformasjon, hybride trusler, sårbar infrastruktur, og ikke minst klimaendringer og geopolitiske spenninger. Utfordringer treffer oss i nord først, men vil treffe andre etter hvert. Da kan våre erfaringer være gode å ha.

Ja til EUs nye rammeprogram

Norge og norske fagmiljøer må være med når EU utvikler morgendagens kunnskap og styrker Europas konkurranseevne gjennom forskning og innovasjon.

Forskerforbundet gjør forskningen en bjørnetjeneste

Forskerforbundet har helt misforstått hva min kritikk gikk ut på og hva akademisk frihet er.

Det første som slår meg når jeg tenker på fagbevegelsen, er takknemlighet

«Jeg tror på at vi i et forpliktende fellesskap går sammen for å temme og tøyle destruktive krefter.» Les Hilde Gunn Slottemos tale under Forskerforbundets 70-årsfeiring.

Norges rolle som global kunnskaps­nasjon og bro­bygger står i fare

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 forsterker en utvikling der internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid bygges ned.

Vi må tenke nytt om sykepleie­praksis

Det hjelper ikke sykepleiermangelen å opprette flere studieplasser når praksisplassene ikke finnes. Når plassene ikke strekker til og praksis­kvaliteten presses ned, må vi tørre å tenke nytt om hvordan praksis kan gjennomføres.

SVs NLA-kutt angriper akademisk frihet og mangfold

SVs kuttforslag er et økonomisk pressmiddel overfor en institusjon som har et annet verdigrunnlag enn SV. Det er et grovt angrep på den akademiske friheten og den norske samfunnsmodellen.

Kunnskap er ikke det samme i morgen

Akademia må ta ansvar for å forme den nye kunnskapsøkologien før andre gjør det for oss. Vi kan ikke gå baklengs inn i KI-fremtiden.

Burde vi tenke helt nytt om hvordan vi utdanner profesjonsutøvere?

Barnehagelærerutdanningen kan ha mye å lære av yrkesfaglige utdanningsløp og profesjonsutdanninger som våger å organisere studiene annerledes.

Forskere bør være mer presise enn det vi nå ser

Svar til Andreas Høstmælingen om bløff og straff.

Nei, vi bør ikke stoppe KI i kunnskapsarbeidet

Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.

Verdens­politikken endrer forsknings­­politikken

De geopolitiske endringene vi står midt oppe i, tvinger fram større endringer i forskningspolitikken enn vi har tatt inn over oss.

Vi trenger mer forskning på språkmodeller i Norge

Den akademiske forskningen på språkmodeller representerer på mange måter en motvekt til de store kommersielle selskapene.

Vi må styrke universitets rolle som samfunns­aktør

Universitetet i Innlandet har nå mulighet til virkelig å sette innovasjon, samskaping og samfunnsrelevans øverst på agendaen. Ett sted å starte er å stoppe avviklingen av Østlandsforskning.

Tannhelse fortjener mer enn politisk kosmetikk

Likestilling i helsetjenesten starter ikke med støtteordninger — den starter med utdanningen. Skal munnhelse sidestilles med annen helse, må også rammevilkårene følge med.

Tillitsvalgte og verneombud er olja i partssamarbeids­maskineriet

Det er ikke mulig å ha ansatte som trives uten et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Da må tillitsvalgte og verneombud aktivt bidra til å olje partssamarbeid-maskineriet.

Sykepleierutdanningen er mer enn Oslo-gryta

I forslag til statsbudsjett tilfører Kunnskapsdepartementet 155 studieplasser i sykepleie, hvorav 100 av disse flyttes fra nord til sør i Norge. Kritikken virker å være betimelig og vi minner om at ikke alle desentraliserte studieplasser er flyttet sørover.

Millioner til eliteakademi — null til ferske forskere

I regjeringens forslag til statsbudsjett gis et eliteakademi med 40 medlemmer millionstøtte mens landets eneste medlemsorganisasjon for forskere tidlig i karrieren, det vi kaller ferske forskere, ikke får en krone.

Helgheim vs. Politihøgskolen: Forskere må svare saklig på kritikk

Debatten mellom Jon Helgheim og forskere ved Politihøgskolen har vært heftig. Men akademisk frihet innebærer også akademisk ansvar for å forholde seg saklig til kritikk. Hvordan kan man forsvare akademiske verdier og samtidig unngå polarisering?

Forskere bør ikke måtte klage for å få en reell fagfellevurdering

Saksbehandlingsfeil kan skje i ethvert system, men her er det mye som tyder på systemiske svakheter.

Varsellampene blinker

Nå starter forhandlingene om neste års statsbudsjett i Stortinget. NTL foreslår tre grep til forhandlingsdelegasjonene.

Mens KI-verdenen beveger seg i ukesykluser, opererer universiteter og høgskoler fortsatt i årssykluser

Når pensum er utdatert før trykk, lærere står uten praksis og eksamen er basert på gårsdagens verktøy, kan nyutdannede raskt bli teknologiske analfabeter i morgendagens arbeidsmarked.

Fornyelse for fornyelsens skyld. Svar til Øystein Gjermshusengen

Øystein Gjermshusengens halvkvedede viser om elfenbenstårn og motvilje mot endring må konkretiseres. Hva er galt, og hva slags rolle — helt konkret — skal universitetet spille i fremtiden?

Norge taper når gode ideer ikke blir til nye bedrifter

Stortinget ba i vår regjeringen om å komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning. I budsjettforslaget kvitteres det ut uten tiltak, og regjeringen foreslår isteden kutt til forskergründere.

Abortdebatten er storm i et vannglass

I sum mener jeg at kritikken mot meg er både uinteressant og urimelig. I verste fall kan den etterlate et inntrykk av at jeg ikke viser tilstrekkelig respekt for kvinner som sårbar part.

Stortinget må sikre fremtiden for kirkemusikk­utdanningen

Kirkemusikk er mer enn orgel på søndager. Den er lyden av et levende, inkluderende og mangfoldig kulturliv. 4 millioner til NTNU er derfor en investering i hele landet.

Forskningsrådets søknads­behandling holder god kvalitet

Svar på professor Ragnhild Sollund og forskningsrådgiver Per Jørgen Ystehedes debattinnlegg den 7. november i Khrono.

Abort og formidling

Jeg mener ikke at Gamlund ikke har lov til å ytre seg. Det jeg, som senterleder, mener det er grunn til å problematisere, er de redaksjonelle vurderingene som UiB har gjort i denne saken.

De største henger etter

Når det snakkes om at næringslivet investerer for lite i forskning, peker pilen feil vei. Det er ikke bredden som svikter — det er toppen.

Evig liv i elfenbenstårnet

Det er ingen synd å elske stedet man arbeider. Men når akademisk liv blir et liv i ett og samme hus, må man tørre å spørre om dørene fortsatt står åpne.

Når supplement blir substitutt

Færre studenter møter til forelesninger; færre kjøper og leser pensumbøker; og mange opplever usikkerhet når de må forholde seg til to lærerstemmer – appen og faglæreren.

Helgheims bløff

Hvis stortingsrepresentant Jon Helgheims (FrP) argument om at straff fungerer godt for ungdomskriminelle får lov til å feste seg, risikerer vi å gjøre vondt verre.

Oljefritt universitet, nå!

De største universitetene her til lands kaster både den akademiske friheten og sitt samfunnsansvar på dør når de tar imot penger fra Equinor.

Havforsknings­floskler og andre havfloskler

Greit nok at vi kanskje ikke skrev tidenes spisseste tekst. Men når Ellen Krefting og Gard Paulsens beskylder komiteen for å presentere «forskningsfloskler forkledd som prioriteringer», så serverer de selv noen nokså lunkne og generaliserende utsagn.

Israel-samarbeid: UiB bedrar eget verdigrunnlag og gjør skam på sine studenter

«UiB, med sin stolte historie, preger samtiden og former framtiden» hevdes det. Men hvilken framtid er det som presenteres for oss studenter, når vårt eget universitet ikke fremstår som et godt eksempel som preger samtiden i tydelig grad, og fremmer den akademiske friheten og mangfoldet det holder så høyt?

Rektorene må ut av strategi­workshopene, og inn i samfunnsdebatten

Rektorene har visjonene, direktørene har systemene, kommunikasjons­avdelingene har strategiene og de faglige har auditoriene. Men hvem har egentlig sannheten om hvordan unge mennesker tenker og velger utdanning?

Svarer på listekritikk: Khrono vil fortsatt skrive om forskerne som publiserer mest

At Khrono velger å lage journalistikk på offentlig statistikk burde ikke overraske noen, skriver redaktør Tove Lie.

Stipendiater, stå opp mot politisk fryktretorikk og for den akademiske friheten

Helgheim har selvsagt rett til å ytre sin uenighet. Men formen på kritikken kan bidra til at unge forskere vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten og dele sin kunnskap og forskning.

Er Forskningsrådet tilliten verdig?

Hvis Forskningsrådet skal oppfylle sitt mandat og ha tillit i forskersamfunnet spesielt og samfunnet generelt, må de endre sin praksis. Ett viktig grep vil være å følge normal akademisk praksis for fagfellevurdering.

Vi har ikke bare dårlig råd — vi er fattige!

Statsbudsjettets økning i studiestøtte fører til lite endring, og sørger for at studenter fortsatt lever godt under den relative fattigdomsgrensen i Norge.

UiB bortforklarer abortdebatten

At en konservativ ungdomspolitiker moraliserer over kvinner som tar abort, er én ting. At en forsker ved Universitetet i Bergen gjør det samme, er noe ganske annet. Det gir grunn til bekymring.

De svarte pengene bak UiO-medaljenes gull

Anders Jahres medisinske priser er ikke bare en velfortjent hyllest til fremragende nordiske forskere. De er også en problematisk tributt fra UiO til Anders Jahre.

Trenger vi Khronos lister over mestpubliserende forskere?

Det er en dissonans mellom Khronos mange saker om krisen i publiseringssystemet, og den årlige listen over forskerne som publiserer mest.

Fremtidens utdanningssystem har to søyler

I Norge får vi nå to likeverdige søyler, med distinkt egenart, begge koblet til ECTS. Bolognarammeverket er åpent for dette, og fagskolestudentene ser ingen grunn til at HYU i Norge skal ligge utenfor Bolognasamarbeidet.

Gjeldssletting må ikke skje på bekostning av institusjonenes handlingsrom

Mange kommuner har rekrutteringsbehov. Men er det gjeldssletteordning som gir mest effekt?

Å bruke studiestøtten som politisk styringsverktøy truer Lånekassens samfunnsoppdrag

Å bruke studiestøtten som politisk styringsverktøy truer et av de mest grunnleggende samfunnsoppdragene til Lånekassen: å sikre like muligheter til utdanning.

Fra lærebok til chatbot — hva skjer med fagkunn­skapen?

Hvordan skal fremtidens lærere og sykepleiere lære faget sitt? Konsekvensene kan bli alvorlige for oss alle om vi ikke lenger har læremidler på norsk.

Sigrun Aasland, har du tid til en deltidsjobb?

Aasland, du sa det så fint da du selv var student; at sultne studenter studerer dårligere, og at travle studenter studerer mindre. Har du glemt deg bort, eller vil du fortsatt hjelpe oss?

Et publiserings­system under press

Når publiseringslandskapet endrer seg så raskt, er vi enda mer avhengige av at fagmiljøene engasjerer seg i arbeidet med å identifisere gode tidsskrifter i eget fag, stiller opp på dugnaden og engasjerer seg i våre fagorganer.

Innovasjon starter i utdanningene. Da må studentene stå ved roret

Skal vi utdanne helsearbeidere som kan møte fremtidens utfordringer, må vi gi dem verktøy til å forstå systemene de jobber i – og til å forbedre dem, skriver Åslund og Larsen.

Nytt stortingsvalg, nye representanter og ny forsknings­politikk … eller?

Vil et «godt og blandet» storting få til stø kurs?

En mer visjonær lege­utdanning vil styrke Norge

I framtiden trenger vi leger som ikke bare er gode til å behandle hjerteinfarkt og urinveisinfeksjoner, men som også forstår faget på sitt mest grunnleggende nivå og forske fram nye løsninger. Kan vi lære av Weizmanninstituttet?

Hvor ble det av rettsvitenskapen?

Jusstudentene lærer juridisk metode, men nesten ingen lærer hva slags vitenskap de egentlig studerer. Kanskje er det et uttrykk for at den juridiske profesjonen — bevisst eller ubevisst — beskytter sitt eget kunnskapsmonopol.

Neste kapittel i læringen

Utdanningssektoren trenger en eksperimenteringskultur — ikke et forsvar for papir. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.

Når vitenskapen rammes av krig

I dag treffer krig og konflikt bokstavelig talt forsknings­institusjoner — laboratorier ødelegges, unge forskere drives på flukt, og akademiske fellesskap fragmenteres. Dette et reelle dilemmaer — med to lærdommer for Norge.

Stabile rammer — sentraliserande grep

Med framlegget til statsbudsjett for 2026 har regjeringa sikra ei stabil økonomisk ramme for høgare utdanning og forsking. Det er positivt. Men realitetane er òg eit budsjett der ressursar vert sentraliserte og der utdanning, forsking og kompetansebygging i store deler av Noreg vert svekka.

Tre kjedelige og tre interessante spørsmål om mastersyke

Vi må slutte å diskutere det vi vet svaret på, og begynner å diskutere de ekte dilemmaene.

Keiseren i Orwells speil: KI og vurderingens dobbelttenk

Kunstig intelligens har blåst litt liv i diskusjonen om vurdering. Frykten for å miste kontroll har vokst frem som den styrende kraft — i stedet for å spørre hvordan teknologien kan berike læringen, spør vi hvordan vi kan beskytte vurderingen mot den.

Tør du melde tvil?

Det må være trygt å si ifra, og lærestedene må legge til rette for at de som vurderer å melde tvil, opplever den tryggheten.

Velle fortjener mer enn pekefinger

Simen Velle er fraksjonsleder for Norges nest største parti. Når han uttaler seg om utdannings- og forskningssektoren, er det verdt å lytte

Sykepleier­mangelen løses ikke med sentralisering, tvert imot

Det er ikke mangel på utdanningsplasser i Oslo som er problemet — det er mangel på sykepleiere i distriktene.

Hvorfor frykter akademia fornyelse mer enn frafall?

Midt i en digital revolusjon velger mange fagmiljøer fortsatt å undervise som om vi befinner oss på et universitet anno 1995.

En nederlandsk inspirasjon til ny retning

Universitetene står midt i en nødvendig omstilling. Hvordan sikrer vi at forskning og utdanning forblir faglig sterke, samtidig som de er relevante for samfunnet? En ny rapport fra Nederland tilbyr en tydelig retning.

Norske unge vil ha yrkesfag — det må lærer­utdanningen gjenspeile

Skal lærerutdanningene forbli relevante, må de speile den virkeligheten de utdanner for. Det betyr å ta yrkesfagene på alvor og å anerkjenne at kunnskap ikke bare skapes i bøker, men også gjennom praksis, samarbeid og skapende arbeid.

Sykepleiermangel er et nasjonalt problem

Studentleder Brenna velger imidlertid å bygge sin argumentasjon på uriktige premisser, og det tjener ikke saken som vi alle er enige om — nemlig at det trengs å utdannes flere sykepleiere, skriver dekan og instituttleder.

Kalde fakta: Om tall og realiteter i utdanningsdebattene

Diskusjoner om hvilke utdanninger som er nyttige eller ikke, er ofte mer preget av synsing og ideologi enn faktakunnskap. Jeg vil derfor løfte fram noen fakta som er relevante å ha med seg i slike diskusjoner.

Overfylte auditorier i Oslo skal bli fullere når studieplasser flyttes

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen 155 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene i Oslo. Da jeg først leste dette, tenkte jeg: Så bra — da følger det sikkert med friske midler! Lite ante jeg hvor feil jeg tok.

Beredskap er mer enn forsvar

For å stå bedre rustet i neste krise må vi ha en beredskap bygget på kunnskap, samarbeid og åpenhet.

Goddag, Lund økseskaft!

Bruker vi KI riktig, vil det løfte akademia. Gjør vi det galt og ukritisk, svekker vi hjernens utvikling og undergraver kunnskapssamfunnet. Uansett KI-bruk, må vi alle fremdeles lese lange tekster selv.

Det er viktig for Norge at regjeringen løfter teknologi­forskningen

En offensiv satsing på teknologirelevant forskning er nødvendig hvis Norge skal henge med i teknologikappløpet.

Simen Velle svarer: Enkelte retninger må prioriteres fremfor andre

Vi må i større grad prioritere det viktigste først for å kunne håndtere de store samfunnsutfordringene de neste tiårene. Også innen høyere utdanning, skriver utdanningspolitisk talsperson i Frp, Simen Velle.

Vi snur steiner for å få utdannet flere samisklærere

Skolen trenger mange samisklærere, og med god språklig og pedagogisk kompetanse. Slik jobber vi for å få dette til ved UiT.

Simen Velle og den intellektuelle fattigdommen

Fjerningen av stipend for enkelte fag vil gir de resterende fagene et ufortjent fortrinn. Dette underkjenner selve grunnlaget som driver samfunnet fremover: fagmangfoldets egenverdi.

KI-forskere svarer: Akademia i Norge har ikke sovet i timen

Silvjia Seres burde ha litt mer tillit til arbeidet og forståelsen av KI i norske forskningsmiljøer.

Langlesing i skjermenes tid

Jeg håper at vi kan få en «rawdogging»-bølge når det gjelder både lesing og skriving. At vi kan la det gå sport i å sette seg ned med de lange tekstene, og bare lese eller bare skrive.

Akademivettregler for en ny utdanningspolitiker

Ha tillit til kunnskapen og respekt for fri forskning. SAIH hjelper den ferske utdanningspolitikeren Simen Velle med fire nyttige huskeregler.

Distriktene betaler prisen når politiske visjoner ikke følges opp

Regjeringen kutter finansiering av 100 studieplasser i sykepleie i Nord-Norge og i Nordmøre og Romsdal. I stedet opprettes nye studieplasser i Oslo-gryta. Det er ikke bærekraftig politikk.

Vi trenger modige forskere

Uten fri og uavhengig forskning kan ikke et demokrati fungere. Likevel er denne friheten under press. Derfor trenger vi modige forskere — som våger å si ifra også når sannheten er ubehagelig.

Det siste man bør kutte i er timelærerne

Uten timelærerne og gjesteforeleserne blir arbeidslivsintegrert læring kun en frase.

Vi trenger et forsknings­institutt for KI-sikkerhet

Kunstig intelligens blir vår neste samfunnsinfrastruktur. For å kunne stole på den, må vi forstå hvordan den lærer, resonnerer og påvirker oss tilbake. Norge bør opprette et forskningsinstitutt for KI-sikkerhet — ikke som tilsyn, men som en arena for innsikt, verdier og robust samfunnsforståelse.

Kritikken av dagens studenter: Nå er det vår tur til å svare, skriver NSO

Dagens studenter har fått unngjelde i den siste tids debatter. Men vi ber ikke om å slippe billig unna. Vi ber bare om realistiske rammer og gjensidige forventninger.

Bør vi bruke KI mye mer eller mye bedre?

Nå som KI-tannkremen er ute av tuben, må vi hver og en prøve å gjøre vårt beste i å bruke den på en måte som er til fordel for oss alle.

Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring

Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskapning

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskapning. Vi ber regjeringen ta fem konkrete grep.

Da Jens var student, kunne han være student på ordentlig

Da Jens Stoltenberg var student, lå studiestøtten på et relativt høyere nivå (rundt 1,5 G). Det ga rom for å være student på ordentlig. Nå foreslår han å ytterligere svekke studiestøtten.

Unge mennesker må få muligheten til å forme sin egen utdanning og sin egen yrkeskarriere

Kandidatundersøkelsen vår viser at våre studenter i humaniora velger fag med hjertet, og ender opp med å bidra der samfunnet trenger dem mest.

Total kapitulasjon om opphavsrett skjer ikke av hensyn til læring

Sammenblanding av juridiske og læringsmessige spørsmål tåkelegger begge deler, uten å ta hensyn til en av de sentrale utfordringene med KI som læringsverktøy: I studentenes kognitive avlasting er det ofte selve læringen som avlastes.

KI: Studentenes tekstlige identitetskrise?

Hva skjer egentlig når man styrer unna den langtekkelige lesingen mange nok ganger?

Kan en forsker være aktivist?

Skillet mellom forskning og politisk engasjement kan neppe bli perfekt. Derfor er det essensielt at forskeren er maksimalt åpen om sitt engasjement og politiske ståsted, så man kan ta dette i betraktning.

KI-utvalget må ta tak i forskernes opphavsrett

Åndsverkene til forskere piratkopieres for å trene tech-selskapenes språkmodeller. Å forsvare forskernes opphavsrett i møte med KI, må bli en oppgave for det regjeringsoppnevnte Malthe-Sørenssen-utvalget.