Emne: debatt

Yrkesfaglig utdanning er ikke billig, uansett nivå

EUs «CERN for KI» er noe helt annet

Universitetet i Innlandet har også del av ansvaret for morgendagens offentlighet

Digital omstilling skjer i praksis med fagarbeidarane

Kan du sende saltet til økonomi­analysen?

Automatisert sensur er galskap

Stipendiatenes klagesang, vers to

Faglig med­bestemmelse sikrer akademisk frihet og oversiktlig styring

Forskere bør samarbeide med forsvarsindustrien – og være stolte av det

Felles rammeplan: Eit farleg forslag

Fra kaffemaskinen til kritisk tenking: Hvorfor tverrfaglighet er vår beste investering

Tverrfaglighet er samfunnets superkraft, og den begynner ofte ved kaffemaskinen. Disse små møteplassene er ikke bare for kaffepauser; de er kjerner for innovasjon og forståelse der verdens komplekse fasetter møtes og utforskes.

Skal utenlandske forskere bli, må vi styrke finansieringen av norsk forskning

Det er ikke rart at utenlandske forskere velger andre land, hvor det satses mer på forskning.

Vågn op, Norge: Tiden er inne for digital uavhengighet

Mens norske rektorer orienterer seg mot Europa, fortsetter vi å bygge vår digitale infrastruktur på amerikansk grunn. Det henger ikke sammen.

Feil og riktig om fagskolestatistikken. Svar til Foss og Ellingsen

Kritikken fra Foss og Ellingsen bygger på noen upresise premisser om hva som faktisk måles hvor, og hvordan statistikken for fagskolene er innrettet.

En glemt skatteordning kan styrke norsk innovasjonsevne

I Norge stimuleres samarbeid mellom næringsliv og akademia i hovedsak gjennom søknadsbaserte støtteordninger. Et eksisterende, men lite brukt skatteinsentiv kunne økt omfanget av slikt samarbeid og gjort det mer forpliktende, løpende og forutsigbart.

Ex.phil. for fremtiden etter KI

Fra høsten skal rundt 1700 studenter per år kun vurderes gjennom muntlig eksamen i ex.phil. ved UiT, både på campus og på nett. Derfor gjør vi det.

Regjeringen svikter ferske forskere

En fersk rapport fra NIFU beviser det mange av oss allerede visste. Mange av de som skal bære norsk forskning inn i fremtiden sliter. Statsråd Aaslands svar til Stortinget om funnene viser en regjering blottet for handlekraft.

SFF-miljø ved UiO styres mot nedleggelse

Det er problematisk når store offentlige SFF-bevilgninger ikke blir brukt i tråd med intensjonen: å bygge opp, styrke og ivareta internasjonalt ledende fagmiljøer, også på lang sikt. Det trengs bedre styring fra Forskningsrådets side av fakultetenes fordelingspolitikk.

Klart at lærerutdanningen skal løfte skolen, ikke reduseres til videregående light

Debatten om matematikk i lærerutdanningen er viktig, og engasjementet er i seg selv et sunnhetstegn for profesjonen. Samtidig forutsetter en god debatt at vi er presise i hva uenigheten faktisk handler om.

Akademias usynlige murer

Debatten om administrasjon og akademisk frihet peker egentlig mot et enda dypere problem, mener dekan Ahmet Soylu.

Får studenter og ansatte faktisk opplæring i bruk av KI?

Mens KI allerede er en del av arbeidslivet, mangler høyere utdanning fortsatt helhetlige pedagogiske modeller for hvordan KI skal undervises i, brukes og vurderes.

Regjeringen må sikre anerkjennelse og likeverd for høyere yrkesfaglig utdanning

Tiden er inne for å bygge et utdanningssystem som både snakker til fremtiden og snakker med Europa.

Bør forskere optimalisere forsknings­resultater for KI?

Verktøy som bygger på store språkmodeller bruker mange ord for å si veldig lite. Vi bør frykte at det som virkelig betyr noe forsvinner i en sky av KI-genererte fyllord.

Som man roper i skogen, får man svar

Resultatene i rapporten om økonomien i UH-sektoren er kontroversielle og kan bidra til en splittelse i sektoren som vi synes er uheldig og kontraproduktiv.

«Kapitalelementet» vil svekke nøktern eiendoms­forvaltning ved universitetene

Vi håper våre erfaringer kan tjene som en advarsel mot å innføre et system som rokker ved en velfungerende modell.

Hva kan vi gjøre for forskernes søvnproblemer?

Når hver tredje forsker er plaget av søvnproblemer, er ikke løsningen melatonin. Forskernes psykososiale arbeidsmiljø må tas tak i politisk.

Hvem karrer til seg mest i Innlandet?

Skal vi bli et godt universitet preget av samarbeid og inkluderende institusjonelle logikker, er et viktig første skritt at vi er ærlige og sannhetssøkende, mener Bent Sofus Tranøy.

Målingar frå Språkrådet hjelper oss lite i arbeidet med å fremje nynorsk på UiA

I år kjem vi ikkje til å leggje vekt på statistikkane frå Språkrådet over bruken av nynorsk. Målingane er for upresise. Vi skal heller jobbe med å gjere nynorsk meir synleg.

Skal vi tette kompetanse­gapet, må vi satse på folkene

Digitaliseringen endrer arbeidslivet i rekordtempo. Skal vi holde tritt, trenger vi bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og kompetanse­hevingstiltak som fungerer.

Partene må bli hørt om ny finansiering av universitets­bygg

LO og NTL ber statsråden ta universitetenes bekymringer på alvor, særlig frykten for at en ny finansieringsmodell vil gå utover både utdanningstilbudet og den ordinære driften.

Har ledelsen ved UiT sovet i timen?

UiT-ledelsen videreformidler myter om akademisk boikott av Israel. Etter over to år med debatt forventer vi mer redelighet fra norske universitetsledere

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Skal vi ta stipendiatenes psykiske helse på alvor, må vi også ta den viktigste arbeidsrelasjonen på alvor. Veiledning skal ikke gjøre stipendiater syke.

Skal sykepleiere utdannes på dugnad?

Halvparten av sykepleierutdanningen er praksis, men helse- og omsorgstjenestene får knapt penger for å ta imot studenter. Resultatet er dårlige praksisplasser, økt frafall og nyutdannede som ikke føler seg forberedt på yrket.

Skal lærer­utdanninga drive med videregående opplæring?

Lærerutdanningene er allerede underfinansiert. Hva skjer når stadig mer av ressursene skal gå til å heve grunnkompetanse som egentlig hører hjemme i videregående skole?

Skolen bør ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell

Ja til debatt om kvalitet i lærerutdanning! Det er en debatt som bør handle om mye mer enn opptakskravene.

Nye vurderings­former når ChatGPT flytter inn

Disse tre prosjektene gjør UiT klar for KI-revolusjonen.

Mine 370 studentar har fått bruke KI til akademisk skriving. Skrivepedagogisk er det ikkje ei drøymereise

Det er spanande å jobbe med bruk av språkmodellar til skriveundervisning, men etter å ha brukt ChatGPT i tre år vil eg framleis påstå at det er litt kaotisk.

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kompetanse er en forutsetning for å lykkes med digital omstilling og forme framtiden. Høyere utdanning kan bli viktigere enn noen gang i en verden der det kan virke som om en maskin har alle svarene.

Universitetene bør ikke være statens byggebank

Det siste Norge trenger nå, er vitenskapelige institusjoner som tvinges til å kutte i forsking og utdanning fordi vi blir påført en ny stor økonomisk risiko i bygge- og vedlikeholdsprosjekt.

Spørsmålet er ikke hvem vi slipper inn, men hvordan vi underviser

Debatten om svake lærerstudenter handler for ofte om sortering fremfor kvalitet. Når studenter med ulike forutsetninger møter standardisert undervisning, er det ikke rart at noen faller fra.

Sosial mobilitet krever politisk prioritering

Institusjoner med studenter som trenger mer — mer tid, mer oppfølging og mer tilrettelegging — forventes å levere de samme resultatene, med de samme ressursene. Det er naivt. Og det er risikabelt.

Ikke bygg ned lektorutdanningene

Det som skulle være en forenkling av rammeplaner for lærer- og lektorutdanninger har blitt en forflatning hvor lektorutdanningenes særpreg og navn settes i spill.

Beredskap begynner med kunnskap

Den viktigste beredskapen kan ikke pakkes i bokser og lagres i boden. Den må sitte i hodene våre. Kunnskapsberedskap må bli like selvfølgelig som vann, ved og hermetikk.

Forsking i blinde

Kulturdepartementet forventar at museum skal ha forsking som si «kjerneverksemd». Dette er nesten umogleg når forskarar i museum ikkje har tilgang til forskingslitteratur.

Kunstig intelligens, vurdering og utdanningens formål

Nye tilnærminger til vurdering fordrer at rammer og regelverk legger til rette for nødvendig endringsarbeid og for nye praksiser.

Akademisk frihet i strategiens skygge

Akademisk frihet handler ikke bare om retten til å ytre seg. Den handler om hvem som i praksis har makt til å definere hva som teller som kunnskap.

Emerita bør fases ut

Hvorfor markere kjønn på pensjonerte professorer når yrkestitler basert på kjønn stort sett er et tilbakelagt kapittel?

Fagfellevurdering er en kjerneoppgave, ikke en ekstraoppgave

Jeg har gjort fagfellevurdering drevet av nysgjerrighet og egeninteresse, som en måte å oppdatere meg på og være i forkant av feltet.

Studentene står samlet: Nå må vi få et makstak på studenter per studentombud

Et studentombud skal være en ressurs tilgjengelig for alle studentene. For at dette skal være sant i praksis, trenger vi tydelige krav til bemanning, tilstedeværelse og kapasitet

Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet

Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.

Må vi akseptere at noen dører må holdes lukket — for fellesskapets sikkerhet?

Hvem tjener på vår åpenhet, og hvem kan utnytte den? Nasjonal sikkerhetsmyndighet trekker frem fire fundamentale punkter.

Metodiske svakheter i fagskole­statistikken

Uten et helhetlig blikk risikerer man å trekke bastante konklusjoner om kvalitet og frafall på et ufullstendig grunnlag.

Samfunns­oppdraget står ved et veiskille

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr ble opprettet for å løse et konkret samfunnsproblem. Nå ser vi at ansvaret gradvis glir over til industrien, mens planene for forskningsmiljøene er uklare. Det er bekymringsfullt.

KI som sparringpartner i sensur

Da Malthe-Sørenssen-utvalget nylig publiserte sine anbefalinger, åpnet de for KI som vurderingsstøtte. Våre erfaringer sier noe om hva som skal til for at dette skal kunne lykkes.

Hvorfor utdannes det ikke flere lektorer i psykologi?

Psykologi er nå det mest populære programfaget på studieforberedende studieprogram. Hvorfor er det da ikke en eneste av landets lektorutdanninger som i dag tilbyr psykologi som undervisningsfag til sine studenter?

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.

Grunnleggeren av Samisk høgskole fyller 80 år

17. januar, fylte Jan Henry Keskitalo i Guovdageaidnu 80 år. Vi, ansatte ved Samisk høgskole, ønsker den første rektoren ved vår institusjon hjertelig til lykke med dagen.

Fagfellevurdering er viktig og meritterende arbeid

Arbeidsgivere og finansieringsinstitusjoner må ta sin del av ansvaret ved å gjøre fagfellevurdering til en synlig og verdsatt oppgave og støtte opp om tidsskriftenes redaksjonelle arbeid.

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

I dagens akademia har mange følelsen av å være fullstendig utskiftbare.

Fra fragmentering til fart og retning i forskning og innovasjon

Slik kan vi skape et mer effektivt innovasjonssystem som styrker forsvar, sikkerhet og beredskap.

Karakterkrav i lærerutdanningen: Det er ingen skam å snu

Når strykprosenten dobler seg for studenter som ikke oppfyller opptaks­kravene til lærerutdanningene, hjelper det lite at søkertallene har økt. Kravene bør gjeninnføres, men i en litt annen form.

Chatboter og læring

Det meste i diskusjonene om chatboter går ut på at det er de som er problemet, og man stiller ikke spørsmål ved utdanningssystemet og hvordan det læres der.

Tilrettelegging: Universitetene strekker ikke til

Det er ikke studentenes diagnoser som truer kvaliteten i høyere utdanning. Det er en politikk som stadig forventer mer inkludering, tettere oppfølging og bedre læringsmiljø – samtidig som den systematisk fjerner de ressursene dette arbeidet er avhengig av.

Om det er ei språkkrise, er det ei felles utfordring

Skjerping av språkkrav: Om noko skal gjerast, bør det skje gjennom å dele på ansvaret i språkopplæring og profesjonsutdanning.

Oftere engelsk enn norsk på pensum

Knapt femti prosent av pensum på bachelornivå er på norsk. Andelen pensum på engelsk har steget siden tusenårsskiftet. Andre språk, også de andre skandinaviske, har nærmest forsvunnet. Norsk betyr bokmål: Kun fire prosent av pensum på norsk er på nynorsk.

Styrka beredskap krev også praktisk kompetanse

Når straumen går, treng vi ikkje ein professor i statsvitskap — vi treng fagfolk med kompetanse og utstyr til å fikse problemet.

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

De nasjonale forskningsfinansiørerne i Norden og NordForsk har en unik mulighet til å samarbeide om utprøving av nye metoder for evaluering av søknader i KI-tidsalderen.

Ødelegger Trump et av verdens viktigste forsknings­samarbeid?

Nå skaper Trumps korstog mot klimaforskning usikkerhet rundt et av verdens viktigste og mest vellykkede internasjonale forskningssamarbeid: Argo-programmet. Det påvirker Norge direkte.

Systemet styrer forskere som hjerneløse robotsoldater

Vi bruger milliarder på forskning, men har skabt et universitetssystem præget af frygt og tavshed, hvor det rationelle valg er ikke at være for original eller kritisk.

Fire spørsmål om akademisk frihet til norske universitetsledere

Globalt brenner det på dass, for å bruke et litt uakademisk uttrykk. Svar til Ormstad og Hamberg.

Når data ikke er nok

Hvorfor globale utfordringer krever nye former for integrert forskning.

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

USNs viserektorer tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».

Universitetsadministrasjon er ikke en støttefunksjon

Et universitet kan være fullstendig administrerbart, og likevel gradvis miste evnen til å styre seg selv. Forskjellen ligger i om administrasjonen behandles som en kostnad man kutter, eller som institusjonelt forvalterskap.

Er KI på hjemmeeksamen det egentlige problemet?

Spørsmålet handler ikke først og fremst om hvorvidt studenter bruker KI — men om dagens vurderingsformer faktisk måler det vi ønsker at de skal måle.

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Når institusjoner i økende grad prioriterer samfunnsoppdrag, praksisnær forskning og konkrete samfunnsutfordringer, dukker det også opp spørsmål fra ansatte: Går dette utover min akademiske frihet? Dette spørsmålet fortjener å bli tatt på alvor.

Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivs­forskning

Flere private aktører kan bidra til å løfte den norske innsatsen, inkludert grunnforskningen, skriver seks forskningsorganisasjoner i et svar til Jan Terje Andersen.

Å gi opp hjemmeeksamen fordi problemet er krevende, er ikke et svar. Det er en kapitulasjon.

Hva skjer med høyere utdanning i Norge hvis hjemmeeksamen forsvinner? For mange studenter er svaret enkelt. Da forsvinner også muligheten til å studere.

Lærerdekning — det går oppad, men ikke alle steder

Med søkertallene i bakhodet, bør man være tilbakeholden med kampanjer for å få flere til å søke barnehagelærerutdanning — det kan gå utover grunnskolen.

Når deling av tidligere forskning blir et krav — men infra­strukturen mangler

Før det utvikler seg enda et lag med press og rapporteringskrav for forskere og forskningsinstitusjoner, bør vi kanskje grave dypere i hvorfor en stor del av forskningen ikke deles i dag.

Malthe-Sørensen-utvalget slår inn åpne dører. Likevel tar de ikke i hardt nok.

Vil KI undergrave høyere utdanning? Et innovasjons­faglig perspektiv

Å lære å lære med KI er viktigere enn å skrive uten KI

Debatten om kunstig intelligens i høyere utdanning har i for stor grad handlet om fusk, forbud, kontroll og hvem som egentlig har skrevet teksten. Det er på tide å våkne!

Velkomstuken som viktig integrerings­tiltak

Hvem som får bli fadder kan ikke bare være et entydig studentanliggende, når ordningen i seg selv har et viktig integreringspotensial.

For meg er forskning en livsstil

For meg er forskning livsstil, det vil si at jeg ofte benytter fritiden til å forske og at jeg ikke ønsker sjefer som forteller meg at jeg skal logge av og jobbe mindre i julen.

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er interessant. Men det er noe som skurrer.

Banebrytende grunnforskning åpner dører for samarbeid og selskapsetableringer.

Vi jobber fortsatt i to parallelle verdener

Vitenskapelige og administrative ansatte står på hver sin side av et system som ikke har klart å integrere dem.

Hva signaliserer det at «spesialpedagog» ikke er en beskyttet yrkestittel?

Spesialpedagoger er verdifulle i klasserommet, i én-til-én-undervisning og i skolens systemarbeid. Nettopp derfor bør stillingstittelen forutsette mer enn ett enkeltemne.

Totalberedskap krever kunnskap

Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare.

Digital apokalypse no!

Vi står mest truleg framføre ei like drastisk endring av kunnskapen som innføringa av trykkekunsten på slutten av 1400- talet medførte. Og etter mi meining er det slik at vi står midt oppi ein slags undergang eller apokalypse for den vitskapelege sanninga.

Fagfellevurderingskrisen er krise for yngre forskere

Fagfellevurdering — som er en essensiell del av akademia — kan ikke lenger behandles som en ekstraoppgave.

Jobbe smart, tenke dypt

Det er på tide at noen midlertidig ansatte tar seg tid til å bli med i debatten om langsomhet i akademia.

Når forskningen mister kontakten med den direkte erfaringen

Hvis vi mener alvor med å forstå menneskelig regulering, kreativitet, ledelse og samskaping i vår tid, er det ikke lenger tilstrekkelig å studere mennesket bare utenfra.

Forsknings­politikken starter i barnehagen

For å sikre at fremtidens politikere ser verdien av forskning, må vi begynne tidlig — allerede i barnehagen — med å formidle historier som viser hvordan nysgjerrighetsdrevet forskning kan endre verden.

NTNU trenger ingen avtale med våpenprodusenter

NTNU trenger ingen avtale med våpenproduserende konsern for å være et ledende teknologisk universitet.

Mer forsknings­midler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.­

Norge trenger et forsknings- og innovasjonsløft. Her er tre tiltak som kan hjelpe.

Det er på høy tid med en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk

«Alle skal med», sier vi. Men i den norske skolen blir barn som trenger ekstra hjelp stående alene. Det er på høy tid å handle: stille tydelige krav til lærernes spesialpedagogiske kompetanse og få på plass en profesjonsutdanning i spesialpedagogikk med felles forskrift og retningslinjer.

Kompetanse, lokal lønns­dannelse og handlefrihet trengs for å skape fremtiden

Der NTL fremhever sentral lønnsdannelse som en garantist for rettferdighet og solidaritet, mener Tekna at fremtiden krever mer handlefrihet lokalt.

NTLs halvsannheter gagner ingen

LO ønsker å ta tilbake plassen som størst i staten. Da bør de først og fremst informere om hva de selv står for — ikke presentere halvsannheter og direkte misvisende påstander om andre.

Bør kriteriene for merittert underviser vurderes i lys av stillingskategori?

Ulike vurderingsgrunnlag for ulike stillingskategorier kan føre til utilsiktede konsekvenser. En slik praksis kan i verste fall risikere å skape et A-lag og et B-lag blant meritterte.

Hvordan vinne tillit til vitenskapen?

I debatten om uenigheten mellom Jon Helgheim og Elisabeth Myhre Lie stiller Forskerforbundets Steinar Sæther et viktig spørsmål på spissen: Hvordan kan vi stole på vitenskapsformidlingen? Jeg har fire kommentarer.

KI-utvalget: Skal teknologien få overta vurderings­arbeidet?

Det er ikke åpenbart at Malthe-Sørenssen-utvalget tar rett om forvaltningsretten når de anbefaler forsøk med KI i sensurarbeidet i høyere utdanning.

Tilrettelegging og skikkethets­vurdering - må det være enten eller?

Når tilrettelegging og skikkethetsvurdering settes opp som om de står i konflikt, blir frontene raskt steile — enten er man opptatt av studentens rettigheter eller av samfunnets behov for trygge profesjonsutøvere. Men må det være enten eller?

Fra kontroll til utforskning

Malthe-Sørensen-utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll, skriver Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler.

Mye utvikling, men lite kommersiali­sering

Noen tanker om Norges forskningsråds tildeling til åtte nye SFI-sentre.

Muntlig eksamen: KI og quick fix

Mange fagmiljøer innfører nå muntlige eksamener for å møte KI-juks. Muntlig eksamen kan gi verdifull innsikt i studenters forståelse. Men den passer ikke i alle fag eller for alle studenter. Vi trenger kloke, kontekstuelle valg.

Vitenskap, politikk og aktivisme: kutt kaken annerledes!

Det er forskjell på forskningsbasert aktivisme og aktivismebasert forskning.

Akademisk frihet er vår tids viktigste styreproblem. Svar til Mohn

Derfor er utvidet myndighet til universitetssamfunnet problemstillingen som bør gi form til debatten om styringssystemer i norsk akademia.

Studentleder: Ikke legg ned Akademisk dugnad

Det vil svekke oss som institusjon. Det er alvorlig å avvikle tiltak som skaper varige endringer i menneskers liv.

NTL og de andre

Det er ikke likegyldig hvor du er organisert, skriver åtte ansatte og NTL-tillitsvalgte.

Oppklaring om styre og rektor

Hatlebakk sine resonnement er ikkje eigna til å rokke ved min hovudkonklusjon: Nytt styre bør tilsette ny rektor.

Nasjonale eksamener i sykepleie sikrer pasientene

Det virker som regjeringen ikke forstår behovet for flere nasjonale eksamener i sykepleierutdanningen.

Ja til kritisk langsomhet i norsk akademia

De som er systemkritiske, kan kanskje virke klagete — eller til og med sutrete.

Eg vil vere ein langsam ambulansesjåfør

Eg skulle ønske at norske akademikarar av og til tenkjer på korleis vi ser ut frå utsida.

Når ble forståelse og tillit til forskning en synd i akademia?

Stråmenn brenner og varmer godt i møte med kjølig forenkling av forskning.

La oss tenke større enn Mohn. Rektor kan være langt mer enn en administrator

Styringsstrukturene i akademia må avspeile vår tids utfordringer — og styrke det faglige selvstyret

Når forskningen snakker, men politikken ikke hører

Forskeren arbeider over lange horisonter; politikeren i øyeblikk som krever retning og handlingsrom. Mellom disse universene finnes det ingen automatisk oversettelse.