Premisser for en folkerettslig duell

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Terje Einarsen kommer med en fasinerende analyse av retten, verden og undertegnede i et slags svar på min oppfordring til faglig duell. Jeg kommenterer her kun de første avsnittene i Einarsens tekst, som jeg anser som det eneste som er relevant for den faglige uenigheten om målutvelgelse: når kan akademiske institusjoner bli militære mål for en motstander i en væpnet konflikt?

Einarsen deler i teksten sitt eget syn på målutvelgelsesreglene, men hvor har han gjemt de folkerettslige kildene som underbygger det Einarsen hevder er retten? 

Einarsen har kun én referanse til en bestemmelse relevant for målutvelgelse, og det er til bestemmelser i ICCs vedtekter for mellomstatlige kriger (fellesartikkel-2 situasjoner). 

Debatt ● Terje Einarsen

Ja, det er ulovlig å bombe norske universiteter — men spiller det noen rolle i rovdyrenes tid?

Bestemmelsene i Roma-statuttene som Einarsen lener seg på, er internasjonale straffebestemmelser som hviler på sedvanerettslige regler for målutvelgelse i humanitærretten. For å klargjøre hva bestemmelsene går ut på, må straffedomstoler tolke de underliggende reglene, det vil si humanitærrettens regler for stridighetene. 

Det er disse reglene jeg har presentert i min analyse i Khrono, ikke internasjonal strafferett, som Einarsen synes å gjøre. 

Hvordan vi kan holde mennesker ansvarlige for krigsforbrytelser, er et prosessuelt spørsmål. Det er et helt annet spørsmål enn hvilke regler som gjelder for selve krigføringen (materielle bestemmelser). For øvrig er det altså ikke regler om alvorlige krigsforbrytelser vi skal ta utgangspunkt i når vi skal planlegge vår egen beredskap, vårt totalforsvar eller strukturer i forskningsmiljøer som kan komme i en risikosone for angrep i en mulig fremtidig konflikt. Det er humanitærrettens regler for stridighetene, et annet folkerettslig fagfelt.

Debatt ● Cecilie Hellestveit

Kan norsk akademia bli et mål i en eventuell krig? En folkerettslig analyse

Det Einarsen og undertegnede er uenige om, er hva disse sedvanerettslige og traktatbaserte målutvelgelsesreglene i humanitærretten går ut på. 

Spørsmålet dreier seg om tolkningen av første tilleggsprotokoll til de fire Genève-konvensjonene, artikkel 52 (2), hvor det fremgår at militære mål er gjenstander og infrastruktur som «by their nature, location, purpose or use make an effective contribution to military action and whose total or partial destruction, capture or neutralization, in the circumstances ruling at the time, offers a definite military advantage». Jeg har belagt min analyse av artikkel 52(2) med humanitærrettslige kilder.

Einarsens tekst gir ingen indikasjon på hvilke humanitærrettslige kilder Einarsen har for sin (høyst) alternative forståelse. Jeg imøteser derfor en konkretisering på dette punktet. 

krig

Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig

Jeg vil minne alle om at hva vi skulle ønske at reglene for krigføring var, ikke er spørsmålet. På det punktet er det ikke umulig at Einarsen og undertegnede er ganske enige. 

Spørsmålet er hvordan statene i verden tolker målutvelgelsesreglene, og hvordan denne tolkningen kommer til uttrykk i folkerettslige kilder. Her finner vi nemlig indikasjoner på hvordan stater planlegger og gjennomfører sine militære operasjoner, samt hvordan de programmerer sine krigsmaskiner, som fremover i økende grad vil være basert på kunstig intelligens og autonomi. 

Sikkerhet

Folkerett­s­professor: — Det skal veldig mye til for at universiteter blir bombemål

Einarsens utgangspunkt synes å være at «statene bryter reglene uansett». Det er for det første ikke riktig. Men selv om vi skulle legge til grunn at Einarsens antakelse var riktig, ville det likevel ikke frita professor Einarsen fra å underbygge sine argumenter faglig. 

En folkerettslig duell foregår alltid med argumenter belagt med folkerettslige kilder. Analyser av ens faglige motstander, som Einarsen synes å legge opp til, er saken uvedkommende. 

Podkast

Strid om forskning og forsvar: — Veldig uenige om hvor farlig dette er