Sylvi Listhaug er blant studentenes statsministerfavoritter. Men helst vil de ha Jonas 6. desember 2024 - 06:56
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk 30. november 2024 - 08:59
— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle Cecilie Hellestveit har stått i stormen etter kontroversielle utsagn, men lar ikke det hindre henne i å uttale seg. — Forskning er ingen popularitetskonkurranse, sier hun.
NTNU-professor: — Pinlig, dårlig og flaut for Norge NTNU-professor Mats Ehrnstrøm er svært kritisk til det lave utdanningsnivået til norske topp-politikere. Forsker og jurist Cecilie Hellestveit mener det tvert imot er bra at det er slik.
Mener kvinner må slutte å være forsiktige og konfliktsky Forsker og jurist Cecilie Hellestveit utfordrer kvinner til å bli mer modige i samfunnsdebatten. — De er mindre modige til å ta konfrontasjoner på en ærlig og redelig måte, i åpent lende, sier hun.
Når forskningen blir straffbar Forslaget til ny forskrift om eksportkontroll ivaretar verken den akademiske ytringsfriheten eller legalitetsprinsippet på en god måte. Stortinget bør ta stilling til saken.
Forunderlig at samfunnsforskere bagatelliserer ytringskultur Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også?
—Mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen, har et ansvar for å tåle en støyt — Jeg har ikke noe imot internasjonale forskere. Om noen oppfatter at de blir såret eller vonbroten av noe som sies i en offentlig debatt, da tenker jeg at såpass må vi tåle i et land som Norge, sier Cecilie Hellestveit.
Internasjonalisering og slaget i Stavanger — Ifølge sosial identitetsteori skyldes Hellestveit sin bekymring for utlendinger ene og alene at hun er innlemmet i en sosial identitet som kalles norsk, skriver professor i sosialpsykologi Nicolay Gausel.
Internasjonale forskere og Hellestveit i debatt onsdag — Det må gå an å snakke om dette uten å bli stemplet som fremmedfiendtlig, sier UiS-rektor Klaus Mohn. Debatten om internasjonaliseringen av norsk akademia skal tas et skritt videre.
Ytringsklimaet må ønske internasjonale stemmer velkommen — En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.
Godt ytringsklima er blitt en krevende øvelse I 2022 kommer «fasit» på tingenes tilstand når det gjelder ytringsfrihet og akademisk frihet. Et viktig spørsmål er om det kan gjøres noe med et stadig tøffere ytringsklima.
Debattklima i akademia ligner mer og mer på en skyttergrav — At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.
Utenlandske forskere jobber og formidler mer enn norske forskere For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap. Utenlandske kvinner jobber aller mest.
En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne Etter høstens debatt har det satt seg et inntrykk av at jeg kritiserer internasjonale forskere. Det er ikke tilfellet. La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor.
Internasjonalisering er ikke kun et udelt gode Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forskningstalenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskapsnasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.
Sammen er vi bedre - mye bedre Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.
Viktigheten av gode norskkunnskaper i akademia Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll, som heller vil diskutere hvor viktig språkkunnskap er som forsker i Norge.
«Jeg kårer Khronos prisutdeling til Årets avsporing» Mye gikk galt da kunnskapsavisen Khrono lot en blendahvit jury med redaktøren i spissen kåre årets navn i akademia basert på et åpenbart fremmedfiendtlig utsagn, skriver professor Christian Jørgensen.
Refleksjoner over Årets navn i akademia — Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn. Personlig er jeg lite bekymret for dette, skriver Ingunn W. Jolma.
Årets navn i akademia og Khrono Utdelingen av prisen Årets navn i akademia sist fredag har skapt reaksjoner. Her er et forsøk på å rydde i debattene.
Pris skaper reaksjoner:— Bidrar til å polarisere Gratulantene var mange, men det var også kritikerne, etter at forsker og jurist Cecilie Hellestveit ble tildelt prisen Årets navn i akademia fredag.
«Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell» Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: Denne debattens mest nedslående mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.
I dag kåres en av disse tre til Årets navn i akademia 2021 Inger Skjelsbæk, Klaus Mohn eller Cecilie Hellestveit. Hvem blir årets navn?
— Ytringsfridomen bør brukast til å provosere. Ikkje til hurrarop og halleluja Cecilie Hellestveit blei stempla som fordomsfull og møtt med krav om sensur. No kan ho bli årets namn i akademia.
Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.
Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.
Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.
Ber Norge velge ny strategi for internasjonalisering:— Dette er vinn-vinn Norge bør betale nordmenn som reiser til utlandet for å ta doktorgrad, mener Oxford-stipendiat og postdoktor.
Akademikere om forelesningstrøbbel: «absurd», «skandaløst» og «skuffende» Sterke reaksjoner på «kanselleringskultur» ved Universitetet i Oslo. Rektor Stølen vil ikke forholde seg til begrepet.
Ble bedt om å ligge lavt og forsøkt fjernet som foreleser Cecilie Hellestveit har stått sentralt i høstens debatt om internasjonalisering. Åpenheten var nær ved å få konsekvenser for et oppdrag ved Universitetet i Oslo, skriver Morgenbladet.
Welcome to Norway! Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.
På dette senteret har langt de fleste bakgrunn fra utlandet Hver fjerde ansatt ved universiteter og høgskoler har utenlandsk bakgrunn. Det er høyere enn i arbeidslivet ellers.
Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell — Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.
Debatt(u)kultur — Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.
Det som driver oss fra hverandre Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.
Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.
Bør ikke stille spørsmål ved internasjonalisering, mener jussprofessor Andenæs Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
Norsk samfunnsdebatt berikes av internasjonale perspektiver Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.
Synsing om utenlandske forskere Vi undres over Hellestveits generaliseringer og hvordan hun tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.
Internasjonalt innhogg Cecilie Helletveits betimelige problematiseringer rundt internasjonalisering, er for viktig til å ende som en mini-sensasjon i rikspressen om rektoren Curt Rice som først krevde og så beklaget scenenekt, mener Jørgen Lund.
Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten Curt Rice fikk hard kritikk da han ba Cecilie Hellestveit beklage.— Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
En beklagelse fra Rice var helt på sin plass Rektorer skal ikke redigere aviser. Og ikke sensurere forskere.
Jeg beklager, Cecilie Hellestveit Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.
— Ren hersketeknikk. Rice refses av rektorkolleger Forsker Cecilie Hellestveit sprer fordommer og bør beklage, mener NMBU-rektor Curt Rice. — Nettopp slike ting som gjør at folk vegrer seg for å gå inn i samfunnsdebatten, svarer rektorkollega.
Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.
«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet Rektor Curt Rice mener pressen bør vurdere å ikke sitere forsker Cecilie Hellestveit. — Rice har kurs mot et dystopisk samfunn, svarer hun.
Provosert og fornærmet av påstander om utenlandske forskere «Elfenbensnasjonalisme», «elitistisk», «farlig». Utenlandske forskere reagerer på Cecilie Hellestveits kommentarer om utenlandske forskere i debatten om de intellektuelle.
Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett — Det bør bli betydelig større plass for kvalifisert offentlig synsing i Norge, sier Cecilie Hellestveit, ved Folkerettsinstituttet.
Nyeste artikler
Slår et slag for forskningsopphold i Europa
Khrono er kunnskapssektorens egen bråkmaker
Varm og utfordrende julefortelling
Sylvi Listhaug er blant studentenes statsministerfavoritter. Men helst vil de ha Jonas
— Foreleserne må vokte seg mer for hva de sier
Mest lest
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord