akademisk frihet

Ble bedt om å ligge lavt og forsøkt fjernet som foreleser

Cecilie Hellestveit har stått sentralt i høstens debatt om internasjonalisering. Åpenheten var nær ved å få konsekvenser for et oppdrag ved Universitetet i Oslo, skriver Morgenbladet.

Cecilie Hellestveit mener at hun ble tatt av undervisningsplakaten ved Universitetet i Oslo på grunn av ytringene i debatten om internasjonale forskere, skriver Morgenbladet.
Publisert Sist oppdatert

I mai i år fikk Cecilie Hellestveit spørsmål fra jussprofessor Cecilia Bailliet ved Universitetet i Oslo (UiO) om hun ville holde en gjesteforelesning i faget Counter terrorism and Human Rights.

Faget er et valgfag for masterstudenter, og Hellestveit svarte ja, men nå i høst ble hun bedt om å ligge lavt og fikk først beskjed om å ikke forelese, men beslutningen ble endret tilbake.

FAKTA

Dette er saken

Khrono har i flere saker satt søkelys på akademikeres rolle i samfunnsdebatten. Etter at forsker Cecilie Hellestveit tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø, har debatten gått i retning av internasjonalisering.

Det er Morgenbladet som først omtaler denne saken.

Skapte voldsom debatt

Juristen og statsviteren Cecilie Hellestveit utløste en større debatt, etter at hun i intervju med Khrono, tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø.

Ifølge Hellestveit er andelen utenlandske forskere i enkelte fag nå så stor at fagenes egenart, rolle og legitimitet i det norske samfunnet står på spill.

Utspillet fra Hellestveit har provosert flere utenlandske og norske forskere, men mange har også vært enige med Hellestveit.

Fikk plutselig tommel ned

Etter noe korrespondanse i høst tok saken en helt annen vending. Hellestveit sendte, rett nok for sent medgir hun selv, en leseliste i forbindelse med sin forelesning over til Bailliet som er ansvarlig for opplegget for disse masterstudentene.

I tillegg til leselisten sendte Hellestveit også over en samling lenker til artikler, som alle handlet om en debatt Hellestveit hadde startet i september i år.

Og etter det fikk Hellestveit beskjed om at hun burde ligge lavt og at hun likevel ikke var ønsket som foreleser. Morgenbladet skriver at de har hatt innsyn i e-post-korrespondansen i saken anledning.

Bailliet på sin side henviser til en betent konflikt på sitt institutt rundt en ansettelse der en norsk søker ble foretrukket framfor en utenlandsk, og samtidig at mange av de utenlandske ansatte på hennes institutt var for opprørt over uttalelsene til Hellestveit.

Bedt om å ligge lavt

Med dette som bakgrunn skriver Morgenbladet at Bailliet kommuniserer til Hellestveit at hun bør ligge lavt og at man trenger å «heles».

Hellestveit forteller også til Morgenbladet at hun har vært ansatt nettopp ved Det juridiske fakultet ved UiO i seks år og har siden årlig undervist på fakultetet.

Hellestveit selv står fast på at hun ble tatt av undervisningsplakaten på grunn av ytringene i debatten om internasjonale forskere. Baillet på sin side mener at hennes uttalelser rundt uttalelsene til Hellestveit ikke var koblet som sådan til forelesningen.

«Jeg har ikke hatt til hensikt å koble undervisning og debatten, det skrev jeg ettertrykkelig i oppfølgings-e-posten til Cecilie Hellestveit samme dag», svarer Bailliet, som medgir at hennes opprinnelige e-post var «uheldig», skriver Morgenbladet.

Frisk debatt på jussen

Flere ansatte ved Det juridiske fakultet har engasjert seg i internasjonaliseringsdebatten.

I et langt Facebook-innlegg skrev jussprofessor Mads Andenæs blant annet dette i sin karakteristikk av Hellestveits utspill:

«Vårt lille miljø må kvalitetsikres og konkurranseutsettes. Fremmedhat eller fremmedfrykt kan skade forskningens kvalitet».

Andre har karakterisert debatten rundt Hellestveit og internasjonalisering i akademia som «elfenbensnasjonalisme», «elitistisk» og «farlig».

Førsteamanuensis Anine Kierulf, som leder arbeidsgruppen som skal vurdere den akademiske ytringsfriheten i Norge og som også jobber ved Det juridiske fakultet ved UiO, skrev i sin spalte i Dagens Næringsliv sist helg om nettopp debatten og Hellestveit og internasjonalisering.

Der fortalte hun blant annet om at en professorkollega i fullt alvor hadde bedt henne om å vurdere om Hellestveits «xenofobe» utsagn falt inn under straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.

Får forelese likevel

«Gitt all tvil i denne saken, skal Cecilie Hellestveit få tilbud om å undervise som hun vil», skriver likevel Bailliet i en e-post onsdag denne uken, ifølge Morgenbladet.

— Jeg er glad for at jeg nå får undervise i et emne jeg har spesialkompetanse i. Et annet utfall i denne saken ville vært uakseptabelt, uttaler Cecilie Hellestveit, til avisen.

Powered by Labrador CMS