Endelig mandag. tony sandset
Debattklima i akademia ligner mer og mer på en skyttergrav
— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.
Forsker, Center for sustainable health care education ved Universitetet i Oslo på personen
Da jeg begynte som student på Blindern, kom jeg fra en bakgrunn langt unna akademia, langt på vei et produkt av arbeiderklassen. Jeg husker jeg tenkte at dette var et sted hvor det beste argumentet vinner - blant vennlig innstilte samtalepartnere som fokuserer på sak og ikke på person. Jeg tenkte at her bruker alle innestemme.
Vi har langt på vei glemt at vi er kollegaer uansett hvilket fakultet vi jobber ved, og hva slags forsknings tradisjon vi kommer ifra.
Tony Sandset
I den siste tiden har jeg lært at også utestemme og skriking er en del av den akademiske virkeligheten. Debattklimaet i akademia preges mer og mer av et polarisert ordskifte. Eksempler på debatter hvor det virkelig har gått hardt for seg er internasjonaliseringsdebatten, først anført av Cecilie Hellestveit, og ikke minst debatten rundt avkolonisering av akademia. Disse debattene er bare to eksempler hvor innestemmen for lengst har forlatt rommet, og vi står igjen med det som ser mer og mer ut som skyttergraver, med steile fronter.
Det var derfor godt å lese Øyvind Kvalnes sitt innlegg i Khrono, som tar til orde for en et vennligere debattklima i akademia. I korte trekk påpeker Kvalnes at debattene vi har i akademia tidvis preges av så harde fronter at den grunnleggende atmosfæren for dialog har blitt byttet ut med en luftkvalitet som gjør det vanskelig å i det hele tatt komme med kritikk og bryte meninger.
Kvalnes søker svar hos Arne Næss: «I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre». Løsningen ligger altså langt på vei i å legge til rette for en vennligere tone oss akademikere imellom, fremhever Kvalnes. Selv om vi kan være uenige, må det nemlig ligge til grunn et minimum av respekt og vennlighet mellom oss. Slik kan vi møtes og kritisere hverandre, fordi den underliggende tonen er at du vil meg vel.
Jeg er langt på vei enig med Kvalnes, men vil trekke det enda lengre. I dagens debattklima er det først og fremst de unge forskerne, i midlertidige stillinger, som oftest må tenke seg om to ganger før de våger å kaste seg ut i en debatt. Midlertidighet er en prekær posisjon på mange måter, og det blir ikke bedre av at diskusjoner man ønsker å delta i minner om en scene fra en apokalyptisk film.
Min frykt er at yngre forskere til slutt vil avskrekkes fra å ta del i ordskiftet i redsel for å havne i ubehagelige skuddlinjer, der man i ytterste konsekvens må bekymre seg for sin arbeidsposisjon.
Yngre forskere har naturlig nok en høyere terskel for å bli med i polemisk ladede diskusjoner, kanskje spesielt hvis de føler de står alene (noe som gjelder mange, skal vi tro utallige arbeidsmiljøstudier og kronikker, skrevet av både ph.d-kandidater og postdoktorer). At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig.
Jeg tror, som Kvalnes, at vi stadig oftere ser debatter der utgangspunktet er at deltakerne ikke vil hverandre vel og at det er her skoen trykker mest. At man ikke lenger er kollegaer, men konkurrenter – ja, sågar duellanter!
I akademia skal ideer utfordres og livsanskuelser kritiseres. Metoder og funn skal stilles under lupen. Det er bra. Men hvis atmosfæren består av fiendtlighet og mistenksomhet, ja da leses alt i verste mening og argumentene drukner.
Det er blitt sagt at vi lever i en slags postfakta-verden, der «fake news» og «alternative fakta» overtar for vanskelige og nyanserte bilder på verden. Jeg er i tillegg redd for at vi lever i en verden der de gode argumenters tid er over, eller i alle fall bør settes på rødlista. Og dette er en trussel såvel innenfor som utenfor akademia; hvis debattklimaet blir eksplosivt nok, og akademikere i stadig større grad oppmuntres til å slå i bordet med provoserende, raske og korte svar på komplekse spørsmål, så drukner idealene akademia er tuftet på.
Som rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka så godt sa det for litt siden:
«Krav til saklig argumentasjon som akademia og andre samfunnsaktører egentlig avkrever må ikke tre til siden for å få fyrt opp under «friske» debatter så vel som å få fram klikkvennlige overskrifter. Er provokasjonen viktigere enn kunnskapsgrunnlaget for utspillet?»
Akademia trenger diskusjon, debatt og kritikk. Men dette kan og bør foregå på helt andre måter enn vi ofte gjør det i dag. Er det mulig å finne tilbake til et klima der vi igjen finner gleden og inspirasjonen i å møte andre perspektiver enn de vi selv har?
Det finnes åpenbart meninger som er så motstridende at de er vanskelig å imøtekomme, men jeg våger å påstå at disse er i et mindretall. Spesielt kan vi bli flinkere til å skape et miljø der den grunnleggende innstillingen er at vi vil lytte, lære og så kritisere. Som Kvalnes sier:
«Da kan det oppstå en atmosfære hvor det kjennes greit å få til dels skarp kritikk fra andre. De er tross alt vennlige og vil meg vel».
Det siste er viktig. Vi har langt på vei glemt at vi er kollegaer uansett hvilket fakultet vi jobber ved, og hva slags forskningstradisjon vi kommer ifra. Nå er jeg verken en utopist eller fra Kardemomme by, og jeg innser at det ofte er tilsynelatende fundamentale uenigheter mellom akademikere. Men jeg vil allikevel si at det går an å insistere på et minimum av kollegial «dekorum» når vi kritiserer hverandre.
Du må gjerne være uenig med meg, og kritisere meg, men så lenge jeg vet at du til syvende og sist vil meg vel - og kanskje til og med vil at jeg skal lære noe av deg - vel, da står jeg trygt i din kritikk.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
HVL-rektoren deltok i minnemarkering i Sogndal
Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren
Argumenter mot akademisk boikott — kjente grep med lite hold
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.