Emne: akademia

Er akademia i ferd med å miste sin sjel?

Er studentene kunder eller kollegaer i morgendagens læringsmiljø?

Tre visjoner for fremtidens forskning

Jeg vil være en langsom professor. Vil du?

Kunnskap er ikke det samme i morgen

Ikke én vei til innsikt. Et svar til Øystein Gjermshusengen

Fornyelse for fornyelsens skyld. Svar til Øystein Gjermshusengen

Evig liv i elfenbenstårnet

Rektorene må ut av strategi­workshopene, og inn i samfunnsdebatten

Tillit, relevans og akademiske verdier

Dersom akademia klarer å kombinere det beste fra to verdener — kritisk dybde og praktisk relevans — kan vi både gjenreise tilliten til høyere utdanning og samtidig styrke dens rolle som samfunnets viktigste kunnskapsmotor.

Kritikken av dagens studenter: Nå er det vår tur til å svare, skriver NSO

Dagens studenter har fått unngjelde i den siste tids debatter. Men vi ber ikke om å slippe billig unna. Vi ber bare om realistiske rammer og gjensidige forventninger.

Kan en forsker være aktivist?

Skillet mellom forskning og politisk engasjement kan neppe bli perfekt. Derfor er det essensielt at forskeren er maksimalt åpen om sitt engasjement og politiske ståsted, så man kan ta dette i betraktning.

Kutt også i ledelsen

Den største feilen ledere ofte gjør, er å tro at endring er noe man påfører andre. Endring handler minst like mye om en selv.

Vi må stille de virkelige spørsmålene: om integritet, relevans og kunnskapens sanne verdi

Universiteter er mer enn produksjonslinjer; de er steder for tilhørighet, skapelse og ansvar. Likevel truer sterk politisk styring og tomme prestisjebekymringer med å redusere forskning til rutine.

Aldri har Albert Einstein vært mer savnet enn nå

Einsteins stemme minner oss om at vitenskap uten samfunnsansvar er farlig — men at samfunnsansvar uten fri tanke er tomt.

Hvor mange andre kaller seg dugnadsarbeidere når de mottar lønn for jobben de gjør?

Saken om Justin Parks setter en akademisk selvmotsigelse på spissen. Vi sier sensuroppdrag må «regnes som en del av jobben», men mener samtidig at det ikke kan regnes for å være dekket av grunnlønnen.

For å forstå vår tid, må vi møtes i lysningen

Vår tids største utfordringer — fra klimakrisen til fremveksten av ekstremisme — lar seg ikke forstå eller løse innenfor én disiplin. Skal akademia være relevant, må vi rydde flere lysninger der fag møtes.

Vitenskapen verken har eller bør ha uinnskrenket frihet

Når verden står i brann, trengs kalde hoder.

Min kollegas død er mitt brød: om angst i akademia

Vi styrer ofte akademia ut fra absurde konkurransestrategier — som åpenbart fører til usunne psykiske belastninger.

Mer arbeid — mindre papir

Vi må skape et utdanningssystem som ikke dyrker papir, men gir mennesker en reell vei inn i arbeid og deltakelse. For det vi trenger i Norge i dag, er ikke flere grader — men flere dører som åpner seg.

Akademikere over hele verden jobber mer enn de får betalt for

Akademikere over hele verden jobber mer enn de får betalt for — i ukedager, ferier, dag og natt. Tenkning er ikke noe man kan legge igjen på kontoret og hente opp igjen neste arbeidsdag. Den følger deg. Den lever i deg.

Bør vi finne tilbake til røttene?

Ledelsen ved universitetene bør gjøre det de kan for å beskytte studentene og foreleserne mot politisk innblanding og forfølgelse, skriver Per Arne Bjørkum, og henter fram en gammel oppskrift på hvordan.

Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap

Hva kjennetegner intellektuelle mennesker i et stadig mer polariserende samfunn, spør Henrik Holm i denne kronikken.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

Professorer som intellektuelle ledere i samfunnet

Akademisk målstyring gjør at professorer stadig blir likere «managers», ansvarlige for å generere inntekter og møte institusjonelle mål heller enn å engasjere seg i dyp refleksjon og kritisk analyse.

Sammenhengen mellom innovasjon, frihet og kronekurs

Norske verdier kan vi måle i velferd, og frihet – ikke kroner. Likevel er den lave kronekursen nå et enormt problem for universitets- og høgskolesektoren.

Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise

At tilsynssensor omstøter konkrete karakterer som er gitt, ser ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, mener Jørgen Lund.

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.

Skjult forfall i akademia

Åpent brev til landets rektorer fra seks professorer ved norske universiteter: — Noe alvorlig er i ferd med å skje i akademia. Vi ser tegn til urett, maktmisbruk og sløsing ved norske universiteter.

Min (akademiske) selvtillit har ofte vært høy, men selvfølelsen til tider lav

Jeg har lidd av bedragersyndromet det meste av min akademiske karriere, skriver kronikkforfatteren. Men nå skroter han hele tankesettet.

Stipendiat til salgs. 2024 modell, fleksibel og kreativ. Pris etter avtale.

Et globalt arbeidsmarked, med en global konkurranse om publisering og lønn, krever at man evner å markedsføre seg selv.

Har akademia fått fripass i arbeidet mot rasisme?

Forskningssektoren er fraværende i regjerings arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

Et virvar av administrative hasteoppgaver: — Jeg ser knapt snurten av en student

De faglige og pedagogiske oppgavene jeg er kvalifisert til kommer bare glimtvis til syne bak et virvar av hasteoppgaver av administrativ art.

Lars Erling Dale: Bedre en Nostradamus?

Skolen og vitenskapen går i en autoritær og teknisk retning. Hørt det før? Ja, pedagogen Erling Lars Dale skrev om dette på 1970-tallet. En gruppe forskere har lest hans prediksjoner om akademia 50 år etter.

Är vi helt säkra på att vi är på rätt väg? Om tävlandet inom akademin

Akademia minner mer og mer om idrett, hvor man konkurrerer i ulike grener og stadig setter nye rekorder. Ja visst er det imponerende — men til hvilken nytte, spør professor.

Der Khrono møter Kvinne­guiden

Unngår du røkelaks? Får du nok skrivetid? Mosjonerer du jevnlig? Er du egentlig verdig en plass i akademia? Stipendiat Ragnhild Laird Iversen sammenlikner tilværelsen som gravid og stipendiat i sitt svar på Einar Brattengs provokasjon.

Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon

Doktorgradsutdanningen skal skape enere innenfor sine fagfelt. De som ikke trives med det bør slutte i akademia, mener Einar Bratteng.

A plea for the 4-year PhD

«A longer PhD can improve research quality and reduce research waste»

Kansellering og formansvar

Jeg påstår uten forbehold at kanselleringskultur generelt og det meste av det som kan kalles identitetspolitisk fiksering på hvem man «er» framfor hva man sier, fullt og helt er resultat av sosiale medier. Noe som fins der og ikke andre steder.

Det dype akademiske sukket

Kutt med slagside mot humaniora og samfunnsvitskap

Det er vanskeleg å skjønne korleis regjeringa tenkjer forskings­finansiering bør fungere, skriv Åsne Høgetveit.

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

Akademias løsarbeidere

Ukulturen med bruk av «fast eksterne ansatte», også kjent som «fast midlertidig», må endres. Universitetsansatte bør ha et tilsvarende stillingsvern som andre, skriver Morten Wedege og Luliana Pedersen fra Naturviterne.

Den digitale omstillingen er tilvennings­krevende

Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av samfunn og arbeidsliv, og norske universiteter og høyskoler bør ta mål av seg til å være internasjonalt ledende på dette området.

Spenninger, nyanser og mangfold i universitets- og høgskole­pedagogikk

Det er nok mange UH-pedagogiske miljøer som ikke kjenner igjen seg at «de har nå fått en stadig større definisjonsmakt», som Torjussen skriver.

Åpenhet er hovedregelen, hemmelighet bør være unn­taket

Å lukke styremøtene går på tvers av akademias kjerneverdi om åpen meningsbryting, og jeg frykter det vil undergrave universitets­demokratiet på sikt, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson.

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær

Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.

Hvorfor gråter stipendiatene?

Jeg er stipendiat. Jeg er mann. Jeg har grått. Jeg har ikke tid til å skrive denne kommentaren.

Jeg ønsker undervisning om kjønns- og seksualitets­mangfoldet i sykepleien

Akademia har i en årrekke hatt et stort fokus på normkritikk, skeiv teori og postkolonialisme. Sykepleie henger milevis etter, skriver sykepleierstudent Daniel T. Stabu.

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

Skadelige holdninger i norsk akademia

Det er skremmende at Kristian Gundersen som professor ved UiO offentlig forsvarer Jordan Peterson og argumenterer for at Peterson verken driver med hatprat eller hets, mener biologistudent Embla Imset.

Publisering, formidling og retts­beskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?

På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia

Studenter bør få relevant arbeidslivs­erfaring for å se sammen­hengen mellom «det virkelige livet» og student­tilværelsen, mener studentpolitiker Ida Lutro.

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

Tro det eller ei, jeg liker fortsatt akademia

Byråkratisk, administrativt, og ikke lengre morsomt å dedikere karrieren til, mener mange. Her deler jeg hvorfor akademia fortsatt er stedet for meg.

Tre år etter disputasen kan eg enno bli overvelda av stress

«Eg må innrømme at på sjølve disputasdagen var eg så nervøs at eg nesten ikkje visste kvar eg skulle gjera av meg. Under sjølve disputasen stod eg og fylgde med på klokka for når det skulle ta slutt.»

Eit fjerde samfunns­oppdrag

Universitet og høgskular skal medverke til miljømessig, sosial og økonomisk berekraftig utvikling. Faren er at det kan verte lausrive, vanskeleg å implementere og lite målbart.

Emeritus Iver H. Brevik: En klasse­reise fra Toten til Trond­heim

At forskere skal gå som midlertidig ansatt i 20 år eller mer er ikke til gagn for noen i det lange løp, skriver professor emeritus Iver H. Brevik.

Professor om psykisk helse i akademia: «Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende»

Oppfatningen av hvor selvstendig og sterk man må være for å få toppkompetanse i akademia, er betydelig overdrevet. Jeg er et bevis på det, skriver professor Ellen Lexerød Hovlid.

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

«Dette er en hyllest til alle mine venner som har søkt på flere ph.d.-stillinger rundt omkring i Norge, ventet i månedsvis uten å vite hva som skjer – og likevel ikke har gitt opp.»

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunns­oppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Bærekraftbyrden i akademia er ujevnt fordelt

Transkontinental reise­virksomhet passer best for forskere med sikker finansiering, god helse og funksjons­evne, og som ikke føler et overdrevent personlig ansvar for klima­endringene.

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

Bekymringen over å kunne stå uten jobb og problemer med å betale regningene ved prosjektslutt, kan i verste fall gå utover forskningen, i følge leder i Akademikerne.

Et inkluderende aka­demia er fortsatt en utopi

«Som ung kvinnelig student i akademia kan jeg bekrefte at glasstaket enda er høyst til stede i akademia.»

Et moderne universitet med en lang historie

Christen Krogh lover å lytte til de ansatte og være en rektor for hele OsloMet.

Den einsame forskaren

Tida er overmoden for eit falkeblikk på mental helse i akademia, med eit særleg fokus på yngre forskarar som framtida til forskings-Noreg og konsekvensar av koronakrisa.

La 2022 bli et handling­ens år for språket vårt

— Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk, spør formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg.

Debatt­klima i akademia ligner mer og mer på en skytter­grav

— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.

Vi skal ta vårt ansvar i de store krisene

Fire nyttårsforsetter for 2022. Styrke opplæringen av nye forskere. Bedre digitalisering. Finne nye og utradisjonelle samarbeid. Økt fokus på bærekraftig fremtid.

Selvtvil og over­kompensering er et kollek­tivt problem i aka­demia

Det er ikke uproblematisk at bedragersyndromet er normalisert i akademia, skriver Sofie Lekve.

Kunnskap er kuren mot et splittet samfunn

— Mitt nyttårsforsett for 2022 er å gjøre et realt forsøk på å forstå mennesker med ulikt syn på verden enn mitt eget.

Norske universi­teter bør for­pliktes til å forske på norsk natur

Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.

Lessons learned from the structural discrimination seminar in Bø

One thing we've learned, is to not hold back on discussing structural discrimination in its various forms, but to embrace the challenge.

Vi må kjempe for styringsretten

Den gamle styringsformen ved universitetene åpnet for mye større rom for autonomi og kollegial styring av den akademiske praksisen enn i dag, skriver sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen.

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til menings­fulle liv

Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdannings­systemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på.

Utan fag­foreningene hadde vi ingenting

Å skilje mellom lønnsarbeider og fri forskar, slik Ole Johnny Olsen gjer, er ein falsk dikotomi.