Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg var ikke klar over at ordningen med tilsynssensor omfattet autoritet til å omstøte konkrete karakterer som er gitt, slik uttalelsen fra OsloMet her angir. 

Uansett regler og regeltolkning, ser saken ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, der forståelsen alltid har vært at kommisjon og eventuell klagekommisjon ikke har noen over seg.

Debatt ● marit kirkevold

Vi har fulgt vanlige prosedyrer for sensur

Som historisk milepæl betraktet, er imidlertid saken forutsigbar som nok et trinn i den management-kulturen som lenge har skadet eksamen, sensur og omdømmet i norsk akademia: 

Utbredelse av internsensur med stadig større egenmyndighet i hver enkelt institusjon, påfunnet med «sensorveiledninger» som i tendens reduserer ekstern sensur til et slags sekretærarbeid for eksamens-arrangøren, og den kroniske unnfallenheten som holder vitenskapelig ansatte fra å slå i bordet og kreve tilbakeføring til de prinsippene om institusjons-ekstern, autonom sensur som var en selvfølge og en gyllen regel for få tiår siden.

At vi nå for første gang får høre om direkte administrativ inngripen mot fagfolkenes vurderinger, er på denne bakgrunn bare som forventet og logisk nok. 

arbeidsvilkår

Han sa opp en fast stilling. Mener flere bør gjøre opprør

Om ikke vitenskapelig ansatte heller denne gang vet å slå i bordet og ta tilbake kontrollen, burde i det minste ledelsesapparatet ved institusjonene begripe at de slett ikke har anledning til å la denne utviklingen gå videre i en tid der hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise og knapt har noe omdømme igjen i det hele tatt.

Debatt ● Norheim, klafstad og mordt

Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken