Sigrun Aasland: — Forskere har den samme ytrings­friheten som alle andre

Det var under et debattmøte i Trondheim 21. april at NTNU-professor Bassam Hussein omtalte Hamas' angrep mot Israel 7. oktober 2023 som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

Uttalelsen er blitt møtt med skarpe reaksjoner. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier dette i en kommentar til Khrono:

— Det er ingen tvil om at angrepet 7. oktober 2023 var en terrorhandling mot Israel og det jødiske folk, som inkluderte drap, lemlestelse, fysisk, psykisk og seksualisert vold og gisseltaking, gjennomført av en terrororganisasjon. Det er fullstendig uakseptabelt å angripe sivile på den måten og å ta gisler. Norge har fordømt terrorangrepet på det sterkeste, sier hun til Khrono.

Men Aasland mener også at Hussein hadde rett til å ytre seg.

 — Forskere har den samme ytringsfriheten som alle andre, og må også — som alle andre — forvente å møte motargumenter i det offentlige rom, legger hun til.

PST

PST brukte bilde av NTNU-professor for å illustrere politisk motivert vold og ekstremisme

Gikk viralt

NTNU-professorens uttalelse falt midt i en historisk redegjørelse hvor han fra sin plass på talerstolen til Sosialistisk Forum Trondheim sa at det etter 7. oktober-angrepet ikke lenger finnes noe som heter «israelsk overlegenhet», at det viste at «uansett hvor sterk du er, så finnes det sårbarheter».

Uttalelsen gikk viralt på sosiale medier i helgen og ble blant annet plukket opp av israelske aviser, blant annet Jerusalem Post.

Sosialistisk Forum Trondheim har lagt opptak av møtet ut på Youtube, der Husseins omdiskuterte uttalelse kommer etter 59:42 minutter:

Til Stortinget

KrFs Joel Ystebø i Stortingets utdannings- og forskingskomité tar episoden opp på Stortinget. 

I et skriftlig spørsmål til forskings- og høyere utdanningsministeren skriver han:

«Når en ansatt i en slik institusjon fremsetter denne typen uttalelser, reiser det spørsmål om hvor grensene går for ytringer fra ansatte i akademia.

Saken har også betydning for tilliten til norske universiteter, og det er derfor relevant å få avklart hvordan statsråden vurderer slike uttalelser, og om det er behov for tiltak eller tydeligere retningslinjer.»

Svaret fra statsråden er ikke klart ennå.

Khrono har vært i kontakt med Bassam Hussein og NTNU ved rektor Tor Grande. Ingen av dem har hatt anledning til å svare på våre spørsmål tirsdag.

I et debattinnlegg i Universitetsavisa mandag skrev Hussein at han ikke betrakter 7. oktober som en seier eller triumf, særlig ikke i lys av de mange ofrene denne dagen og i tiden etterpå. Rektor Tor Grand poengterte overfor samme avis at Hussein deltok på det aktuelle møtet som privatperson, og at universitetet ikke overveier tjenestemessige reaksjoner overfor ham.

Gaza

Mener Tor Grande har feilinformert styret om Kongsberg-samarbeid

Forventer oppfølging fra NTNU

Monica Molvær (Høyre) i Utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget mener NTNU må foreta seg noe.

— Jeg forventer at dette blir tatt opp lokalt der. Det er en veldig uvanlig uttalelse, så jeg regner med at de må gå noen runder med seg selv og finne ut hvordan de vil håndtere det.

— Hans uttalelse er avskyelig og smakløs, uansett hvilken side man står i en sånn konflikt. Terror er aldri vakkert, sier hun.

Sander Delp Horn (Ap) i samme stortingskomité karakteriserer Bassam Husseins uttalelse som fullstendig uakseptabel.

— Det er ikke ulovlig å si det han sier, men det er langt utenfor all sunn fornuft og hva som er greit å uttrykke. Å hylle et helt forferdelig terrorangrep er rett og slett uakseptabelt.

— Men kan man likevel påberope seg ytringsfriheten i en slik sammenheng? Finnes det noen unntak, eller gjelder den uten forbehold? 

— Nei, i ytringsfrihetens navn kan man dessverre si både dumme og forkastelige ting. Det er jo nettopp det dette handler om. Samtidig er det viktig å huske at jøder i Norge er en utsatt gruppe, som ofte blir møtt med hets, beskyldninger og urettmessig kritikk. Dette er derfor helt klart forkastelig, som er det mest egnede ordet for dette, sier Delp Horn og legger til:

— Men det er likevel lov å si forkastelige ting. Samtidig skal vi også da huske at ytringsfriheten kan også brukes til å kritisere og slå hardt ned på slike uttalelser, og den retten må vi bruke.

Også SVs Sunniva Holmås Eidsvoll reagerer på professorens uttalelse.

— Det er ikke greit at han sier dette. SV har vært tydelige på at 7. oktober var en forferdelig terroraksjon, som vi fordømmer. Jeg forventer også at andre politikere er tydelige på å markere avstand til et slik type utsagn. Jeg forventer det på samme måte at det skjer på den politiske høyresida når det kommer høyre-ekstreme hatytringer, på samme måte som vi skal være det hvis det kommer fra venstresiden.

boikott

Ny kampanje oppfordrer forskere til personlig boikott av Israel-samarbeid

Ikke straffbart

Jusprofessor og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf vil ikke felle noen dom over uttalelsen i Trondheim. 

— Jeg har ikke så stort behov for å karakterisere professorkolleger som jeg verken kjenner, eller vet hvorfor uttaler seg slik de gjør. Men jeg kan som fagperson si noe om hva som er lov og ikke lov å si. 

— Ja, det var det vi håpet på. Kjør!

— Rent rettslig er det ikke i utgangspunktet straffbart å forherlige vold som allerede har skjedd, uansett hva hensikten er. I jussen skiller vi mellom forherligelse av handlinger som har funnet sted og faktisk har vært skadelige, og oppfordringer til handlinger som kan komme til å skje og være skadelige. Det siste, altså oppfordring til vold eller terror, er forbudt.

— Så når man snakker om ting i fortid, kan man nesten si hva man vil? 

— I utgangspunktet kan man det. Men det finnes situasjoner der det å omtale fortidige handlinger på en forherligende eller begeistret måte, i bestemte miljøer, kan bli oppfattet som en oppfordring til fremtidige handlinger. 

— Som for eksempel?

— Man kan for eksempel tenke seg en sentral terrorleder som sier at alle rettroende burde glede seg over et bestemt terrorangrep, og at dette er handlinger profeten ønsker. Da vil det fort ligge et element av oppfordring til fremtidige handlinger i forherligelsen av det som har skjedd. I slike tilfeller kan det bli tolket som en oppfordring, ikke bare en tilbakeskuende forherligelse.

akademisk boikott

72 norsk-israelske samarbeid i Horisont Europa. — Det er sjokkerende

Noe for Stortinget?

— Og nå får dette også et parlamentarisk etterspill, med Joel Ystebø som tar saken opp på Stortinget. Har en slik sak noe i Stortinget å gjøre? 

— Våre folkevalgte kan spørre om hva de vil, til den utøvende makt. Så det er det jo opp til dem å avgjøre. 

— Men vil det være noe klargjørende for et juridisk ståsted om den kommer opp der eller ikke?

— Fordelen med at spørretimespørsmålet kommer opp i Stortinget, er at man kan få en klargjøring av de det juridiske rammeverket for denne type ytringer. Blant mange av de tingene en del er opptatt av etter denne professorens uttalelser, så er det også spørsmål om hva som er innenfor og hva som er innenfor ytringsfriheten, sier professor Anine Kierulf.

— Må se hva som ligger bak

På NTNU får Bassam Hussein støtte av professorkollega Ulrika Mårtensson, som selv er medlem av Akademisk nettverk for Palestina, og venn av Hussein.

— Jeg forstår at uttalelsen kan høres støtende ut, og jeg forstår at mange reagerer. Men det er viktig for palestinere å få uttrykke hvordan de ser på denne saken. Her har du en person som i tillegg til å være professor i maskinteknikk også er både palestiner og aktivist. Han har lang personlig erfaring med krigen. Hans ord kan være støtende for andre, men sier noe viktig om hvordan Israels okkupasjon kan oppleves av en palestiner, sier hun.

Mårtensson peker på poenget som både Bassam Hussein selv, og Sosialistisk Forum, har fremmet i media: Det var ikke angrepet i seg selv som ble fremhevet som noe vakkert, men det at det rev ned bildet av Israel som en uovervinnelig makt.

— Vi må huske at det er en lang historie her, der palestinere gradvis er blitt fratatt hus, hjem og jord, fordi jødene ble offer for europeisk barbari, et barbari palestinerne ikke hadde noe med å gjøre, sier Mårtensson.

— Ja, det er et kontroversielt valg av ord, men vi må se på det som ligger bak. Forstå hvordan det er å være del av et folk som drives bort uten å ha gjort noe galt. Se for deg om naboene dine hadde dukket opp med automatgevær og tatt litt mer av hagen din hver dag.

Styremøte

Nytt nei til akademisk boikott av Israel ved UiO