Styremøte

Nytt nei til akademisk boikott av Israel ved UiO

Etter en omfattende diskusjon slo styret ved Universitetet i Oslo fast at forskere kan ha israelske partnere i EU-prosjekter. Men universitetet kan ikke inngå nye institusjonelle avtaler med israelske universiteter. 

Personer rundt møtebord rekker opp hånden under avstemning i møterom
Styret ved Universitetet i Oslo stemte igjen over hvilke begrensninger universitetet skal ha i sine samarbeid med israelske institusjoner.
Publisert Sist oppdatert

I seks styremøter siden februar 2024 har styret ved Universitetet i Oslo (UiO) debattert hvordan man skal forholde seg til Israels krigføring i Gaza.

Selv om spørsmålet om UiOs forhold til Israel har vært mye debattert, har ikke styret stemt over en akademisk boikott siden våren 2024. Den gang ble forslaget om en akademisk boikott stemt ned med seks mot fem stemmer.

UiO-ledelsen hadde på forhånd innstilt på å la dagens etiske retningslinjer være. Der slås det fast at akademisk boikott ikke skal brukes som virkemiddel av universitetet.

Profesor og styremedlem ved UiO, Ingrid Lossius Falkum

Styremedlem for de fast vitenskapelig ansatte, professor Ingrid Lossius Falkum, var raskt ut med å avklare at en akademisk boikott ikke var det som var ønsket av dem som vil at UiO skal ta et tydeligere standpunkt i konflikten heller. 

I stedet ønsket hun et vedtak som var tydelig på at UiO ikke skal inngå formelle avtaler med en israelsk samarbeidspartner i EU-prosjekter eller andre eksterne prosjekter.  

Dette ble til slutt, etter en to timer lang diskusjon, stemt ned med sju mot fire stemmer. 

FAKTA

Dette ble styrevedtaket

  • «Universitetsstyret tar redegjørelsen til etterretning. 
  • Styret noterer seg at Universitetet i Oslo ikke har noen overordnede institusjonelle avtaler med israelske institusjoner, og beslutter at UiO inntil videre ikke inngår nye overordnede institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske institusjoner. 
  • Eksternt finansierte prosjekter, der israelske institusjoner inngår som formelle avtalepartnere,  defineres ikke som overordnede institusjonelle avtaler, og slike avtaler kan inngås. 
  • Styret understreker at det påligger forskere og institusjonen en særskilt aktsomhet ved vurderinger av forskningsetikken i prosjekter som involverer institusjoner i stater som er i krig og konflikt. »

Sendte inn egne forslag

Det var en tydelig uenighet i styret om hvor grensen går mellom hva som defineres som forsker-til-forsker-samarbeid og hva som er en institusjonell avtale. 

Samtlige styremedlemmer var tydelige på at de ikke ønsket en akademisk boikott som rammet den enkelte forskers akademiske frihet. Men et mindretall mente at enkelte av EUs rammeprogrammer, som Horisont Europa, kan være problematiske fordi noen prosjekter er inngått som tydelige institusjonelle partnerskap.

Det er per i dag seks Horisont Europa-prosjekter ved UiO som har en israelsk partner.

Styremedlem ved Universitetet i Oslo, Emma Joanna Lengle.

Representant for de midlertidig vitenskapelige ansatte, Emma Joanna Lengle, hadde i forkant av styremøtet sendt inn sine egne forslag til vedtak.

Hun foreslo at UiO inntil videre ikke skal inngå eller videreføre institusjonelle samarbeidsavtaler med «universiteter og forskningsinstitusjoner der det foreligger en velbegrunnet risiko for at institusjonen selv begår, medvirker til eller er direkte knyttet til alvorlige menneskerettighets- eller folkerettsbrudd».

Med «institusjonelt samarbeid» mener hun samarbeid som innebærer formelle samarbeidsavtaler på institusjonsnivå.

Hun var fornøyd med at styret videreførte og fastslo at universitetet ikke skal ha overordnede institusjonelle avtaler med israelske universiteter, men er skuffet over at styret ikke tar et tydeligere forskningsetisk ansvar. 

— Jeg gikk inn i dette møtet med et ønske om at vi skal ta akademisk frihet på alvor. Det betyr også frihet under ansvar, og et etisk ansvar som er forankret i universitets- og høgskoleloven og i forskningsetikkloven, sier Lengle. 

Rettet en pekefinger

Den tydeligste stemmen blant dem som var kritiske til å gjøre et mer omfattende styrevedtak, var eksternt styremedlem Berit Reiss-Andersen. 

Den anerkjente advokaten mente at de etiske retningslinjene universitetet allerede har på plass er gode nok til å håndtere samarbeid mellom forskere ved UiO og israelske forskere. 

— Jeg vil si at det etiske regelverket er tilstrekkelig. Det er statens ansvar å ta en utenrikspolitisk posisjon og overholde det ansvar man har som stat. Borgere har et ansvar, og det er noen som mener at institusjoner burde ta ansvar, men det er ikke en juridisk realitet, sa Reiss-Andersen i styremøtet.

Hun rettet også kritikk mot pådriverne for å debattere saken. 

— Det er en ulykkelig situasjon vi har kommet i. Det drøye halvåret jeg har vært med som styremedlem har vi brukt helt uforholdsmessig mye tid på denne saken. Hva er det universitetet skal drive med? Som borger er det viktig å engasjere seg, og gi uttrykk for støtte og avsky, men som styremedlem er det min oppgave å forvalte denne institusjonens interesser.

Rektor Ragnhild Hennum er fornøyd med at styret landet på at universitetet kan delta i Horisont Europa-prosjekter med israelske institusjoner. 

— Jeg mener at noe annet ville vært i strid med den akademiske friheten, som jo er helt grunnleggende for hva et universitet er og gjør. Vi har hatt en lang og svært grundig behandling av problematikken her i styret, og det er betryggende å vite at dette ligger til grunn for vedtaket i dag, sier hun til UiOs hjemmeside.

Kan UiO straffes?

I forkant av møtet hadde UiO-ledelsen stilt spørsmål til Kunnskapsdepartementet om UiO kan holdes strafferettslig ansvarlig for forsker-til-forsker-samarbeid mellom UiOs ansatte og israelske forskere.

Departementet hadde ikke svart universitetet før styremøtet, men professor i strafferett, Jo Stigen, var hentet inn for å gi sin vurdering av om UiO kan straffeforfølges for UiO-forskeres samarbeid med israelske forskere.

Hans korte svar var «nei, det er svært lite sannsynlig at UiO kan holdes strafferettslig ansvarlig».

Han listet opp noen mulige, ekstraordinære scenarioer: 

  • samarbeidet bidrar tilstrekkelig og direkte til forbrytelser
    • en domstol statuerer straffeansvar for UiO

  • det skjer forsettelige fra forskerens side

Ifølge Stigen må forskningen bli brukt i krigsforbrytelser og være utviklet med forsett om en slik type bruk. 

— Det er vanskelig å se for seg i et akademisk samarbeid. Den akademiske friheten gjør også at UiO har begrenset adgang til å styre forskeren. I tillegg er det lang avstand fra UiO til forbrytelsene og forskningen formidler som regel generisk kunnskap, ikke operativ kunnskap, sa Stigen.

Powered by Labrador CMS