Mener akademia må våkne: — Skjermene er vårt nye folke­helseproblem

Det tok fyr på en rekke debattarenaer på Khronos hjemmeside og i sosiale medier da universitetslektor Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania i et intervju med Khrono tidligere denne uken fortalte at han forbyr studentene å bruke skjerm under hans forelesninger. 

Han sa blant annet dette, om introduksjonen av skjermforbudet:

— De første timene er studentene så jævla sure. De ser ut som alkoholikere med delirium tremens. Jeg sier til dem: «Dere er så snowflakes den generasjonen deres, det er bra dere har meg som underviser.»

— Og så går det to-tre forelesninger, så kommer de bort til meg etterpå og forteller at nå har de begynt å glede seg til forelesningene. «Hvorfor er det ingen andre som gjør dette», spør de. Og det er godt spurt. Hvorfor er det ingen andre som gjør dette? Det lurer jeg også på.

Helse

9 av 10 studenter er på mobilen etter at de har lagt seg. Slik påvirker det søvnen

Tenker på mobilen uansett

Ole Petter Hjelle, hjerneforsker, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet, er ikke bare begeistret for kollegaens utspill. Han har også data som understøtter Dehlis påstander. 

— Dette er ikke publiserte data, i alle fall ikke foreløpig, men vi har da gjort en pilotstudie med 100 bachelorstudenter i sykepleie, der halvparten fikk ha med seg mobilen inn i forelesningssalen, mens den andre halvdelen måtte legge den fra seg. Og både når vi ser på studentenes egenrapporterte data om hva de selv opplever at de får med seg, og det vi kan teste gjennom prøver, er det nærmest som natt og dag i forskjell.

— I læringsutbytte?

— Ja. Både i læringsutbytte, konsentrasjon og oppmerksomhet skårer de som ikke hadde med seg mobilen inn, 35—40 prosent bedre enn de som hadde mobil med.

— Men vet dere da at de som har mobilen, faktisk bruker den underveis?

— Ja, vi har gått litt videre med det også. Vi har spurt dem anonymt om de brukte mobilen aktivt under forelesningen. De fleste svarer ja, de har surfet, vært på Tise og gjort litt av hvert.

— Men så er det også noen som har hatt mobilen med seg uten å bruke den aktivt, den har bare ligget ved siden av. Men selv der gjorde det utslag. Preliminære data tyder på at mobilen din forstyrrer deg selv om du ikke bruker den. Bare det å vite at den ligger der, og at det kanskje har skjedd noe på den, gjør at man mister konsentrasjon og oppmerksomhet, sier Hjelle.

Debatt ● maren anne kvaløy

Studentenes eksperimentelle barndom

Akademia må våkne

— Siden jeg nå har en hjerneforsker for hånden her; hva er det som skjer når vi blir forstyrret av skjerm?

— Det er nesten umulig å ikke bruke den når du har den med deg. I teknologien, og det er ikke bare i sosiale medier, er selve forretningsmodellen å trekke oppmerksomheten vår bort fra det vi holder på med og over på deres plattformer.

— På et finurlig vis har de store teknologiselskapene skjønt hvordan de kaprer hjernens belønningssystem. De vet hva som gjør at vi plukker opp telefonen og blir værende der: lyder, farger, likes, meldinger, snap streaks. Alt er designet for dette.

Hjelle mener akademia må begynne å våkne opp og ta på alvor ulempene ved skjermbruk, spesielt på mobil, som han mener er blitt et reelt helseproblem.

— Ved Universitetet i Innlandet har vi vært tidlig ute med å ta inn skjermbruk som tema i folkehelseundervisning for sykepleierstudenter, fordi det faktisk er blitt et folkehelseproblem, og det bør akademia begynne å ta innover seg. Alle mennesker har mobil, og vi har den med oss hele tida. 

Hjelle har en rekke ganger hatt håndsopprekning blant studentene, på spørsmål om de har mobilen med seg inn i forelesningen eller ikke. 

— Det er alltid 100 prosent som har det, og når jeg ber dem være ærlige, svarer også rundt 80 prosent at bruker den til ikke-faglige ting under forelesningen. Men dette snakker vi ikke om i akademia.

— Har du noen tanker om hvorfor det ikke snakkes om?

— Kanskje fordi alle bruker disse verktøyene og liker dem. Og fordi det er et relativt nytt fenomen. Smarttelefonen ble allemannseie rundt 2010. Vi har egentlig bare levd med dette i 10—15 år. Jeg tror vi gradvis begynner å forstå konsekvensene nå, både hva gjelder helse og læring. en det tar tid å omsette den innsikten i praksis. Både akademia og helsevesenet er store systemer, det tar tid å endre kurs.

film

Slik prøver professoren å motivere studentene til mer lesing

Forstyrrer mer enn den bidrar

Hjelle sier han ikke hadde hatt noe imot det hvis hans universitet hadde innført et mobilforbud i forelesningssalene. 

— Vi har jo regler for andre ting, også. Har vi ikke regler for å spise, drikke og røyk i et auditorium? Det er klart vi kan å lage regler for mobilbruk også, hvis man vil.

— Men samtidig håper og tror jeg også at frivillighet kan gi enda større gevinst. At studentene innser forskjellen selv. Det var også noe av hensikten med vår studie, å vise dem forskjellen på å ha med mobil og ikke. Det vi ser i ettertid er faktisk at mange av studentene som var med, går nå inn i forelesningen, uten å ha mobilen med seg. 

Hjelle er også positiv til at smarttelefoner og andre skjermer kan være potensielle, digitale læringsverktøy. Men, som han sier:

— Problemet er at det ikke er dette vi bruker dem til. I praksis bruker de aller fleste mobilen til underholdning, ikke læring. Min erfaring etter over 30 år i faget er at tapet er større enn gevinsten. Mobilen forstyrrer mer enn den bidrar, sier Ole Petter Hjelle.

tilrettelegging

Mads har lese-, skrive- og reknevanskar. — Eg sov eit år etter masteren

Kult konsept — men ekskluderende

Eva Franko Aas er både student ved Kristiania og nyvalgt leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun ble verken fornærmet eller opprørt da Kristiania-underviser Dehli ropte høyt ut om sin frustrasjon over studentene på stedet.

— Jeg synes jo dette er et veldig kult konsept fra en foreleser som åpenbart har veldig god erfaring med dette, og som underbygger det med forskning. Det er gøy at han er så engasjert i å engasjere, og det setter vi studenter veldig stor pris på, sier Franko Aas og trekker pusten, som høres ut som et men:

— Men, dette er ikke en ideell løsning for alle fag og alle forelesninger. Det er utrolig viktig for oss studenter at vi får en variasjon i læringstilbudet, og at vi er forberedte på det digitale arbeidslivet vi skal ut i. Våre år i høyere utdanning er også tida hvor mange unge lærer å ta ansvar for eget liv, inkludert egen læring, og det er veldig viktig at det elementet ikke forsvinner med den typen tiltak Lars Dehli har her.

Franko Aas mener også at hans metode reiser grunnleggende spørsmål om universell utforming. 

— Ja, det kan være et undervisningsgrep som kan fungere for mange, men det kan bli et hinder for andre. Folk med nedsatt syn eller hørsel, med dysleksi eller språkvansker eller studenter med bevegelseshemning. Og da er det synd hvis et skjermforbud øker behovet for individuelle tiltak og søknader for tilrettelegging. Det skaper et hinder for studenter som allerede opplever ulike hindre i høyere utdanning, i tillegg til at det flytter ansvaret for tilgjengelighet fra institusjonen til den enkelte student. Derfor er dette et godt tiltak for noen, men ikke for alle, sier Eva Franko Aas.