LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
film
Slik prøver professoren å motivere studentene til mer lesing
Filosofiprofessoren merker i større og større grad at studentene hans ikke leser. Nå lager han filmer, i håp om å motivere studentene.
Publisert
Khrono har flere ganger satt søkelys på at dagens studenter både leser mindre, og strever med motivasjonen til å komme gjennom pensum. Tall fra Studiebarometeret peker i samme retning: Studentene bruker stadig færre timer på studiene sine.
Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, opplever selv at studentene hans i mindre grad leser pensum. Han prøver derfor å motivere studentene til å fordype seg i pensum ved å bruke visuelle grep.
Med Frode Ims bak kamera, Lars Olaf Haaheim på grafikk og Gamlund som programleder har trioen, siden september 2024, utviklet sju episoder som inviterer professorer og fagpersoner til en diskusjon om alvorlig og vanskelig tematikk.
Khrono fikk bli med Ims og Gamlund på filming av et innslag til episoden om surrogati, der innspillingen denne gangen foregikk i en barnehage. Andre etiske dilemmaer som serier tar opp inkluderer blant annet abort, dyrevelferd og aktiv dødshjelp.
Skylder ikke på studentene
Etter mange år som professor, begynte Gamlund å merke at studentene hans i mindre grad leste pensum og sliter med dybdelesing. Gamlund klandrer ikke studentene, men legger heller skylden på tiden vi lever i.
— Det finnes så mange distraksjoner nå. Skjermbruk har påvirket konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten til folk drastisk, og KI har ikke gjort situasjonen noe bedre, forteller Gamlund.
Gamlund mener vi derfor er nødt til å tilpasse oss endringene, og ikke grave oss ned. Filmene er ment som et hjelpende tiltak.
— Filmene er ment til å introdusere studentene til viktige temaer, og motivere de til å undersøke dem dypere gjennom pensum, sier Gamlund.
Han mener vi lever i utfordrende tider.
— Vi blir ufrivillig
dratt inn i en intellektuell latskap. Når studenter prøver å lese lange vitenskapelige artikler på mobilen, er vi nødt til å finne bedre løsninger for
å motivere dem, sier Gamlund.
Episodene i serien «Etiske dilemmaer» er åpen for alle, og legges ut på Viten TV sin nettside.
Lesing topper video
— Studenter leser i mindre grad enn før, de kjøper mindre pensum og mange studenter rapporterer selv at de ikke leser pensum, sier Tarald Gulseth Berge, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Berge driver med undervisning basert på leseforskning, og ifølge han bør vi ikke gi opp lesing, selv om omstendighetene rundt oss endrer seg. Han mener lesing er en bedre måte å lære på, enn å se på video.
— Med video slår en av hjernen i større grad, enn ved lesing, og det blir for intensivt for hjernen til å ta seg tid til å reflektere fagstoffet.
Blir verre
Selv om han mener filmene til Gamlund er et fint komplement til mer tradisjonell auditoriumsbasert undervisning, så tror han det er veldig viktig at videoer ikke ender opp med å erstatte pensum.
— Vi må ikke kaste inn årene og tenke at lesing er noe som henger igjen i fortiden, sier Berge, og fortsetter.
— Vi er nødt til å motivere til læring i form av lesing.
Berge tror situasjonen vil bli verre, før den blir bedre.
— Fremtidige studenter fikk kastet skjermer i fanget fra en veldig ung alder. Mange fikk smarttelefon da de var ni—ti år, og hadde Ipad på skolen istedenfor lærebok, trekker han fram.
Video er like naturlig som oksygen
Asbjørn Grønstad, professor i visuell kultur ved Universitetet i Bergen, merker selv en «lesekrise» blant studentene — en utvikling som ifølge han virker å bli mer akutt for hvert semester.
Grønstad er positiv til å ta i bruk et større spekter av formidlingskanaler, men som Berge, mener han at det ikke burde bli et substitutt for vanlig pensum.
Selv om Grønstad er positiv til video i undervisningen, peker han på at det ikke er sikkert videoformatet er like spennende for unge, som det er for middelaldrende professorer.
— For studenter i dag er det å se en video like naturlig for de som oksygen. Det er ikke sikkert fagvideoer virker like friskt for dem, som det er for eldre professorer, påpeker han.
Grønstad tror at det vil komme mer visuelt fagstoff i årene fremover, og peker på at det kan hjelpe litteraturen, slik at den ikke dør ut.
— Hvis ingen leser litteraturen vi har lest i flere tiår mer, så dør en ut. Da vil jeg heller den skal overleve gjennom en to minutters lang videosnutt, enn ikke i det hele tatt.