Emne: formidling

Viten-TV løser ikke samfunnets problemer, men et problem for eierne

Viten-TV er ein del av løysinga. Svar til Veronica Kvalen Pilskog

Nye kanalar er ei lettvint løysing

Denne veka vart Viten-TV opna. Å lansere ein ny kanal for forskingsformidling høyres lovande ut, men er det løysinga?

Khrono — En kritisk refleksjon

Muligens kunne Khrono organisere sin formidling annerledes, selv om de er eid av og har nettverkskontakter nettopp med ledelsen på de universiteter som står som eiere.

Er akademisk språk dømt til å være tørt og lite engasjerende? Ikke nødvendigvis

Som unge forskere, så sitter vi med erfaring om at de beste artiklene vi har lest, er de der god språkføring formidler viktige funn.

Opplæring i forskningsformidling: Ikke så teoretisk som det kan virke

Å formidle kunnskap er en grunnleggende forskerferdighet. Vi ønsker ikke at kurset i formidling skal være en teoretisk øvelse — og det er det heller ikke, svarer kronikkforfatterne på kritikken fra Charlotte Hidle.

«Realistisk trening» i forsknings­formidling?

Generaliserte innføringer og «realistisk trening» i seminarrom er om lag like nyttig for praktisk formidlingsarbeid som boka «Veien til førerkortet» er for evnen til å kjøre bil.

NFFO: — Forståelsen for det litterære kretsløpet i UH-sektoren er for svak

Bragepriser kommer ikke av seg selv.

Formidlingsplikt for alle?

Her er et forslag: Hva om formidling gjøres til den fjerde definerte oppgaven for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler?

Open tilgang — også til forskingsformidling?

Open tilgang til forsking har vorte drøfta lenge og er no meir av ein realitet. Kvifor gjeld ikkje dette for formidlinga også, spør kronikkforfattaren.

Formidling til folket – der folket er

Mye av det som anses som tradisjonell formidling – som foredrag og presentasjoner – er usynlig, fordi det forgår i fora som ikke er offentlig for alle, skriver professor Jens Elmelund Kjeldsen.

Akademia sett innenfra – hvorfor prioriterer vi ikke deltakelse i offentligheten?

Vi har mange flinke formidlere i Norge. Men det er verken institusjonene eller ledernes fortjeneste, skriver Espen Gamlund.

Medier, rovdyr og forskere som skader egen troverdighet

Kritiske medieforskere protesterer når forskningskonklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for, skriver Åsmund Ystad.

Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge

De humanistiske fagene er under sterkt press for å bevise sin eksistens som et akademisk fag, og som et fag med nytteverdi, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.

Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert

Aarebrot ville nok klart seg også i dagens virkelighet, men han ville ha måttet prioritere annerledes i sine unge år og neppe blitt den han ble. Det er ikke bærekraftig at sektoren fortsetter å ignorere en viktig del av mandatet.

Publisering, formidling og retts­beskyttelse: Er akademikere fritt vilt?

Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?

Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia

Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.

Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte

«Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.

Trenger universi­tetene direktører?

Samtidig som antallet direktører er høyt, og deres lønnsnivå er høyere enn de vitenskapelig ansattes, bidrar direktørene sjeldent eller aldri til universitetenes kjerne­områder: forskning, forskning­sbasert undervisning og formidling.

Et forsvar for Forsvarets aka­demiske ytrings­frihet

Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.

Hvor fri er kunnskapen?

Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Å forstå er ikke å forsvare

Formidler om russisk utenrikspolitikk og anklages for å spre propaganda.

Jostein Gripsrud fyller 70 år

«Gripsrud er en imperiebygger, en gründertype, en som vil noe stort.»

Problematisk perspektiv om det samiske fra NRK

Rettsvitere ved UiT Norges arktiske universitet reagerer på rikskanalens «fornorskede» fremstilling av samisk historie.

Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular?

Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.

Å formidle mer er ikke bare opp til hver enkelt forsker

Forskere som formidler og slik gjør seg synlige, forhandler alltid mellom hva de mener å ha belegg for å uttale seg om i en akademisk verden og en offentlighet med andre ønsker og krav.

Til forsvar for jenteskoler i Afrika i en kompleks verden

Svar på kritikk fra Ronya Reitan Solberg angående foredrag om verdens tilstand under jubileumsfeiringen til Universitetet i Bergen.

Ukritisk kunnskaps­formidling under UiBs 75-årsfeiring

— Etter foredraget Hvordan står det til i verden, egentlig? så jeg meg spørrende rundt etter flere som reagerte på at universitetet løfter frem reproduksjon av gamle (u)sannheter i sitt eget bursdagsselskap.

Professor mot alle odds?

Hvorfor er det så lite fokus på klasse i samtalene om å øke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren, spør professor Svenn-Erik Mamelund.

På Borte(n)bane om forsknings­formidling

Forskningsformidling kan ta mange former, og vi har ikke gode registre for omfanget av formidling til allmenheten over tid.

Forskningens påvirkning på samfunnet

Formidling av forskning er mye mer enn å telle hvor mange forskere som deltar i samfunnsdebatten.

Prisen for å bruke tid på å formidle kunnskap til vanlige folk kan være høg

Vi kan ikke ha et system der man svekker karrieremulighetene hver gang man formidler faget sitt utenfor internasjonale tidsskrifter som ingen leser.

Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning

I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.

Jeg beklager, Cecilie Hellestveit

Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.

Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere

For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.

Slik styrkjer vi fagspråket for framtida

Nokre av strukturane som skal sikre norsk som eit sterkt fellesspråk i framtida, er urovekkjande svake. Det gjeld ikkje minst i universitets- og høgskulesektoren, skriv Åse Wetås.

Ryktene om det norske språkets undergang er sterkt overdrevet

Norskspråklige forskere gjør allerede en god og viktig jobb med forskningsformidling i en rekke populære kanaler, som Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Forskeren – medias alibi eller kunnskapsbank?

Ønsker journalisten først og fremst å bruke forskerens navn og tittel til å bekrefte det de egentlig hadde tenkt å si uansett, spør professor Hilde Gunn Slottemo om medienes bruk av forskere.

Journalistar, språkvitskap og Sylfest

Ei utblåsing.

Bør forskere pålegges å formidle og undervise på norsk?

Det er riktig at Språkrådet er bekymret for synkende bruk av norsk i universitets- og høgskolesektoren, men bekymringen dreier seg ikke om forskningspublisering, skriver Åse Wetås.

Vi trenger kort og godt mer automagi i Cristin

Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen.

Myten om forskere som bare kommuniserer til sine egne

Formidling. Influensere jobber på mange ulike måter for å få nye følgere og lesere. Noen av dem kan vi lære av, og noen av metodene bør vi ikke ta i bruk, skriver forsker Hilde Holsten.