Må forskernes mini-biografier være så innmari kjedelige?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskere presenterer seg gjennom korte mini-biografier på sine ansattsider ved universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. De samme mini-biografiene bruker de når de skal holde foredrag, søke forskningsmidler og som utgangspunkt for å lage profiler i sosiale medier. Dette er altså tekster som når bredt ut.

Her forteller forskerne blant annet om sin faglige bakgrunn, forskningsinteresser og forskningsfelt, hvilke vitenskapelige tidsskrifter de har publisert i, hvilke redaksjonsråd de er med i, offentlige verv, faglige utmerkelser, hva de har tatt doktorgraden sin på og øvrig informasjon som gir grunnlag for å vurdere deres faglig kompetanse.

Debatt ● Sveinung Sundfør Sivertsen

Om hvorfor det er så vanskelig med tverrfaglig samarbeid i humaniora — og et forslag til en løsning

Mini-biografiene er ofte nokså kjedelige, leksikalske tekster med opplistinger av fakta. Må de være så kjedelige?

Hva om forskere i tillegg viser litt av sitt brennende ønske om å bidra til å skape samfunnsforbedringer for individer, organisasjoner og samfunn gjennom sin forskning? Kan de vinne noe på det, eller kan det gå på bekostning av fagligheten?

Forskerne Samantha Hautea, John C. Besley og Hyesun Choung ved Michigan State University har gjennomført en studie for å finne ut hvordan forskere kan bruke mini-biografiene sine til å styrke tilliten til forskere gjennom å demonstrere prososial motivasjon og velvilje i biografi-teksten.

Tillit består av tre ulike dimensjoner; kompetanse, integritet og velvilje. Forskernes minibiografier løfter særlig frem fakta som kan underbygge deres faglige kompetanse. Kan forskere bidra til å styrke tilliten til forskere gjennom også å fortelle hva og for hvem forskningen kan være godt for?

De fleste forskere ønsker jo at forskningen deres skal komme samfunnet til gode, enten den bidrar til bedre behandling og liv for pasienter, bedre læring for elevene, klokere politiske beslutninger eller mer bærekraftig landbruk, for å ta noen få eksempler på kunnskap i bruk.

Hva blir effekten av at forskere blir flinkere til å fortelle hva og for hvem forskningen kan være godt for i sine mini-biografier?

Debatt ● Tove Rømo Grande

Starthjelp for forsknings­formidleren­

Forskerne konstruerte minibiografier med tre ulike grader av velvilje, — høy grad av velvilje, nøytral biografi og lav grad av velvilje.

• Biografien med høy grad av velvilje løfter frem mulige positive bidrag fra forskningen for miljø og samfunn, eksemplifisert som et mål om å «identifisere miljøvennlige måter å dyrke planter på som bruker mindre vann og færre kjemikalier». Det er et eksempel på prososial motivasjon, — forskning til beste for samfunnet.
• Den nøytrale biografien nøyde seg med å beskrive forskningen og hadde ikke med informasjon om hvem som kunne få fordeler av forskningen ut over en generell henvisning til interessenter.
• Mini-biografien med lav grad av velvilje vektla økonomiske motiver for forskningen, for eksempel «målet er å finne nye anvendelser for biomedisinsk industri».

De tre gradene av velvilje ble brukt til å konstruere minibiografier for forskere på tre ulike fagområder, til sammen ni ulike minibiografier (tre ulike grader velvære ganger tre ulike fagområder).

Debatt ● Solfrid Bratland-Sanda, Karianne Skovholt og Trude Klevan

Forskere må lære seg politikernes språk

Forskerne rekrutterte deltakere til eksperimentene som fikk beskjed om å lese én av de ni forskerbiografiene i minst ett minutt før de besvarte spørsmål for å måle oppfattet velvilje, integritet, faglighet og vilje til å vise tillit. Eksperimentet fikk inn til sammen 373 svar fra deltakerne i eksperimentet.

Graden av velvilje i forskerbiografien, som vises gjennom å fortelle hva og hvem forskningen er godt for, kan ha positiv effekt på folks opplevde velvilje, integritet og vilje til å stole på forskere, indikerer studien. Og det gjelder på tvers av de tre undersøkte fagområdene.

Gevinstene i form av økt opplevd velvilje, integritet og styrket tillit går ikke på bekostning av hvordan deltakerne oppfatter forskernes faglige kompetanse. Å vise velvilje gjør deg altså ikke mindre faglig i andres øyne.

— Minibiografiene er en lavthengende frukt for forskere som ønsker å bidra til å bygge tillit. La oss bruke biografiene våre til å fortelle hvordan vi prøver å gjøre verden bedre gjennom vår forskning (dvs. våre prososiale motiver), skriver professor John C. Besley i en kommentar på sin LinkedIn-profil.

Kanskje verdt å ta en ny gjennomgang av minibiografien din? Her har du en gylden mulighet til å bidra litt til å styrke folks tillit til forskere. Og så må du gjøre så godt du kan for å leve opp til forventningene du skaper.

Debatt ● Espen Gamlund

Formidlingsplikt for alle?