Frykter uttalelse fra rektor kan skremme undervisere

— Jeg frykter den uttalelsen kan skremme forelesere fra viktige diskusjoner som kobler fag og samfunn. Det er uheldig hvis NTNUs rektor blir tolket sånn at ansatte må passe seg for å starte samfunnsdiskusjoner rundt tematikk i forelesninger.

Det sier Ronny Kjelsberg, universitetslektor ved NTNU. Han sier han stusser litt på hva Tor Grande mener etter å ha lest Khrono-artikkelen der NTNU-rektoren sier at politisk aktivisme ikke er «greit i en forelesning knyttet til vårt utdanningsoppdrag.»

— Det er viktig at Grande kommer med en klargjøring her, sier Kjelsberg.

Khrono har vært i kontakt med rektor Tor Grande. Han har ikke hatt anledning til å svare på våre spørsmål torsdag.

Ytringsfrihet

Har mottatt 56 klager etter Israel-uttalelsen 

Ytringsfrihetens prinsipper

NTNU-rektorens uttalelse falt i forbindelse med spørsmål knyttet til NTNU-professor Bassam Hussein sine uttalelser om 7. oktober, og løfter et prinsipielt spørsmål: Hvor går grensen for hva en kan si i en forelesning?

En rektor har også ytringsfrihet og må få si hva han mener, men må være bevisst på at han er i en maktposisjon og at hans meninger vil leses på en annen måte enn andres, mener Kjelsberg.

— Fullstendig fri er en aldri, det en lærer bort i de forskjellige emnene må jo henge sammen, men lovverket gir de ansatte en ganske stor frihet i hvordan en gjør ting. Hvis vi mister den friheten, beveger vi oss over i et landskap som kan være litt ubehagelig.

— Det er mye som kan fungere bra så lenge en har fornuftige ledere og politikere, men som plutselig ikke står seg så godt hvis en får inn folk med andre ambisjoner. Vi må verne om det regelverket som gir oss beskyttelse mot utidig maktbruk, sier Ronny Kjelsberg.

Overvåkning

Eikrem-saken: NTNU og PST har hatt kontakt siden 2014

Et definisjonsspørsmål

Kjelsberg mener politisk aktivisme i sin bredeste definisjon inkluderer all form for politisk agitasjon utenfor det parlamentariske systemet, til og med meningsutvekslinger i et auditorium.

— For eksempel vil det at en klimaforsker oppfordrer studenter til å engasjere seg mot klimaendringer, per definisjon være politisk aktivisme, samtidig som det er faglig forankret at det må til hvis vi skal overleve som sivilisasjon. Det er sånt jeg mener må være uproblematisk, sier universitetslektoren.

I motsatt ende av skalaen vil det å bruke en hel forelesning i fysikk på å gå rundt med palestinske flagg og rope «Fritt Palestina» være en problematisk form for politisk aktivisme i forelesningssalen, mener han.

— Men de fleste hos oss har alminnelig gangsyn. I mange fagområder som har klart normative mål vil det kunne være betydelig overlapp mellom det som er formidling og det man kan kalle aktivisme. Når det ikke finnes en klar definisjon av verken det ene eller det andre blir det hele veldig ullent.

Kjelsberg viser til fagfeltet sosialt arbeid.

— Hvis du ser på faget sosialt arbeid, så er hele formålet med det faget å redusere sosial nød: Dermed er faget i seg selv politisk. Hvis en da samtidig bruker den vide definisjonen av aktivisme, blir det vanskelig å unngå at en er innom noe som kan kalles politisk aktivisme i undervisningen.

— Studenter er voksne mennesker og tåler å høre andre voksne mennesker gi uttrykk for meninger. Så lenge en foreleser ikke gir uttrykk for noe som er faglig feil har de bare gått av å bli eksponert for slike uenigheter. Ellers ender vi med å utdanne fagidioter, ikke demokratiske samfunnsborgere.

NTNU-styret

NTNU-rektoren trekker seg

— Ikke helt uproblematisk

En som er enig med NTNU-rektoren i at politisk aktivisme ikke hører hjemme i forelesningene, er NTNU-professor Helge Holden.

— Jeg oppfatter politisk aktivisme som at en går langt utenfor det det er faglig forankring for, og tar en politisk rolle. Jeg mener det må være helt klart at en i en forelesning må snakke om det som er faglig forankret, og det som NTNU står for som institusjon, sier Holden.

Men det er forskjeller fra fag til fag, sier han og trekker fram kjernekraft som eksempel: En er stort sett enige om faktaene, slik som avfall fra reaktorene må lagres og at det er utfordringer knyttet til dette, men en er uenig i hvor mye en skal vektlegge de forskjellige momentene i diskusjonen.

I de mer verdibaserte fagene stiller dette seg annerledes, mener Holden. Hele grunnlaget for fagene er at en foreleser fra forskjellige utgangspunkt.

— Jeg er enig med rektor her, men det er klart at i praksis kan det være vanskelig å skille politisk aktivisme og faglig fundert kunnskap. Det er masse gråsoner her, og umulig å gi et enkelt svar på hvor en slik grense bør gå. Det enkleste vil være å gå inn i de konkrete tilfellene og vurdere dem i etterkant.

Holden peker videre på at en også i de verdibaserte fagene har et ansvar for å vise bredden i meninger.

— I utgangspunktet har vi frihet til å i prinsippet forelese akkurat som vi vil, innenfor den faglige forankringen til faget. Samtidig påhviler det oss som fagpersoner et ansvar når vi foreleser i fag der vi vet det er andre syn enn våre, å også bringe disse synene til torgs. 

— Det vil være veldig merkelig å tro at akkurat ditt syn på en sak er forskningsbasert, mens alle andres syn på samme sak er objektivt gale, sier han. 

scenenekt

Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe foredrag