Tips til studentene: Slik lykkes du på eksamen

Det er mai. Måneden da studenter for alvor går inn i den beryktede «eksamensperioden», noe som for mange kan oppleves som altoppslukende og stressfremkallende. 

Hva er den beste måten å forberede seg på, og hvordan få man pensum til å sitte til eksamen?

Disse spørsmålene besvarer Marko Stojiljkovic og Magnus Ingebrigtsen gjennom ti tips til deg som skal ta eksamen.

Stojiljkovic er førstelektor på ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet, mens Ingebrigtsen er stipendiat i psykologi på UiT, og skriver doktorgrad om bruken av effektive læringsstrategier i utdanning. 

kunstig intelligens

Studenter skriver bevisst dårligere for å unngå KI-mistanke. — Ikke gjør det

5 enkle tips: Slik nailer du eksamensperioden

Stojiljkovic har sensurert over tusen eksamener, og undervist studenter i mange år. Her er hans fem tips:

1. Aksepter at det er normalt å være nervøs og stresset: Stress er ikke fienden, det er et verktøy

Oppfatningen om at stress utelukkende er en dårlig ting, er feil. Forskning viser at når stress øker, øker også prestasjonsevnen vår. Det er kun når stresset går til himmels, at prestasjonen blir dårligere.

Eksamen er ikke verdens undergang. Tenk heller på eksamen som en læringsprosess, som gir deg karakter og en begrunnelse du kan lære av. Til neste eksamen bruker du erfaringen fra tidligere eksamener, ved å tenke: hva gjorde jeg bra og hva kan jeg gjøre bedre?

2. De som lykkes best på eksamen, er ikke nødvendigvis de som kan mest

Det hjelper lite å kunne alt hvis du ikke klarer å vise det under press. Dermed er det viktig å ha gode stresshåndterende teknikker, og at du øver på selve eksamens-oppsettet. Dersom det er muntlig eksamen, øv på å utrykke deg muntlig. Er det skriftlig eksamen, øv på å svare på spørsmål skriftlig. 

Eksamen handler ikke bare om kunnskap, men om å bruke kunnskapen i en konkret situasjon og å kunne vise forståelse for det du kan. Sensor vurderer kun det som faktisk står i besvarelsen, ikke hva du kan ha tenkt men ikke skrev. Derfor må all relevant kunnskap og resonnementer komme tydelig fram i teksten.

Det kan være overveldende for studenter å tro at de må kunne absolutt alt! Øv på det du vurderer er det viktigste og prøv å mestre det. 

3. Husk at sensorer er mennesker de også

Studenter kan tenke på sensorer som små guder som kan alt. Vi kan mye, sier Stojiljkovic, men det er også mye vi ikke kan. Sensorer kan pensum, og det er det vi ser etter på eksamen.

Prøv å gjøre det lett for sensor å forstå det du skriver: Hva er poengene dine, og hva du vil formidle? Uttrykk deg klart, forståelig og tydelig — hvis sensor forstår deg, vil de belønne deg.  Sensorer er ikke ute etter å “ta deg” – vi prøver å forstå hva du kan. Men da må du hjelpe oss.

Skriv tydelig, strukturert og konkret.Hvis det står "Beskriv 5 typer…", så beskriv 5, ikke 10. Du får ikke ekstra poeng for å skrive mer enn eksamen ber deg om. Nevn, betyr at det forventes at du nevner, altså lister opp kort og presist begrepene du skal nevne. Når det står "Gjør rede for", kan du brilljere, vise kritisk tenkning, din evne til refleksjonen - og gjerne inkluder eksempler. 

Et annet viktig poeng: Ikke skriv alle 5 punktene inni en vegg av tekst, slik at sensor må gjøre en dybdeanalyse for å finne punktene dine - gjør det lett for sensor å skjønne teksten din. Bruk avsnittsdeling, eller fete bokstaver. Gjør teksten din lettleselig.

universitets- og høgskoleloven

Regjeringen snur, beholder blind klagesensur

4. Forbered deg godt, men ikke sett livet på pause

Forbered deg på selve eksamenssituasjonen. Dette gjelder hvis du har muntlig-, case- eller praktisk eksamen, men også på skriftlige eksamener - finn ut hvordan du fungerer i en stressende situasjon og forbered deg deretter.

Studentene må i forkant av eksamen prøve å sove så godt som mulig og leve så sunt som mulig. Ikke sett livet på pause i eksamenstiden! Vær sosial, kom deg ut i solen, tren og ikke la eksamen ta overhånd. Søvn, mat og pauser er ikke luksus – det er en del av forberedelsen. Du presterer dårligere hvis du er utslitt.

5. Vær strategisk under eksamen

Ta 3 dype åndedrag før du åpner eksamenen. Når du åpner eksamen, les gjennom alle spørsmålene først. Ikke kast deg på skrivingen og første spørsmål med en gang. Se hvordan eksamen ser ut, finn ut hva krever mest og minst tid og hva du kan mest og minst av. Så svarer du først på det du kan mest og best, og så går du videre. Disponer tiden din klokt og strategisk.

Og til alle studenter: Du skal på eksamen, ikke på piknik. Du trenger ikke tre fulle måltider til en eksamen på noen timer. Hold det enkelt: vann, litt mat og kanskje noe søtt. Fokuset bør være på prestasjon, ikke på matpakken

Debatt ● Tone C. Gadmar

Studentene er redde for å bli beskyldt for KI-fusk. Det er vårt ansvar

5 tips som får stoffet til å feste seg

Magnus Ingebrigtsen skriver doktoravhandling om effektive læringsstrategier i utdanning, og har flere tips til hvordan du skal få kunnskapen til å bli sittende i hodet.

1. Aktiv gjentakelse over tid skaper langsiktig hukommelse

Aktiv gjenhenting er en av de mest sentrale strategiene av dem alle. For å huske noe på lang sikt, er det sentralt å gå tilbake til det samme fagstoffet, men med tid imellom. Det å lese samme artikkel to ganger, i løpet av en time, har liten positiv effekt. Hvis du derimot leser artikkelen to ganger, men med en uke imellom, vil du både forstå og huske mer, uten at det tar mer tid.

2. Ikke lur deg selv! Det finnes flere gale oppfatninger rundt læring!

En vanlig feiloppfatning er at alle har sin egen læringsstil. Folk lærer ikke så ulikt som mange tror, og det er mer likhetstrekk enn forskjeller, mellom hva som gjør at folk lærer godt.

En annen feil mange gjør, er å stole på følelsen av at man forstår ting. Hvis du får følelsen av at, «Ja, nå skjønner jeg det!», så viser flere studier at du likevel sannsynligvis vil slite med å komme på det om en-to uker, hvis du ikke repeterer det flere ganger. 

fra 2016

Hjelp, hva nå? Jeg har strøket på eksamen

3. Klarer du å forklare fagstoffet uten hjelpemidler?

Mange kan lese gjennom en haug med fagstoff, og tenke at de har lært masse. Spørsmålet er om du klarer å gjenfortelle fagstoffet selv, uten å bruke noen hjelpemidler? Det er da du merker om fagstoffet faktisk har satt seg i hukommelsen, og om du virkelig kan det.

Prøv å forklare fagstoffet til en medstudent, og sjekk: er det riktig? Hvis du er alene: Les litt først, ta en pause, så finner et du en blank side, og skriver ned så mye du kan i 5—10 minutter.

Denne metoden er mye mer krevende og føles ikke like effektiv, men den bidrar til en dypere forståelse av temaet, og vil hjelpe deg å huske mye mer.

4. Til studenter som bruker KI — Bruk det lurt!

Studiebarometeret viser at mange studenter bruker KI, men at den oftest brukes som diskusjonspartner og til å oppsummere tekster. Det kan være hjelpsomt, men man må også passe på en del ting. 

En advarsel: KI kan utdype i det uendelige og fylle på med tema og info du ikke trenger. Du kan rett og slett bli litt overveldet og distrahert. Løsningen er å gå tilbake til pensum regelmessig og bruker emnebeskrivelsen og læringsmålene som en sjekkliste, så du ikke forviller deg bort fra kjernen i emnet.

Det er også nyttig å vite at KI-verktøy gjør at vi kan få mange konkrete eksempler. Flere studier viser at vi lærer abstrakte konsepter raskere og bedre av konkrete eksempler, så bruk KI flittig til nettopp det. Du kan også gjøre aktiv gjenhenting ved hjelp av KI. Be et KI-verktøy om å kjøre eksamen på deg, enten muntlig eller skriftlig. La det stille deg ett og ett spørsmål, forstå å gi deg svar og tilbakemelding. Det er en nyttigere bruk av KI enn oppsummeringer.

fusk

Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk

5. Start med forberedelsene så tidlig som mulig

At fagstoffet sitter godt er nyttig til alle eksamener, men spesielt til skoleeksamen. For å få pensum til å sitte i langtidshukommelsen, gjelder det å starte tidlig! Jo tidligere du starter, jo mindre jobb må du gjøre for å få ting til å sitte.

Hvis du har eksamen om en måned: gjør en avtale med noen om at en spesifikk dag i uken kjører vi en «liksom-eksamen», for eksempel øvingsoppgaver eller spørsmål fra tidligere eksamener i faget. Da får du fordelt øving over fire uker, og du forplikter deg til en annen person, som gjør det lettere å prioritere øving midt oppi alt annet som skjer.