Vil være uavhengig: — På nippet til å droppe jobben hvis jeg skulle miste det

— Det er et misbruk av særlig uavhengige stillinger, sa professor Tony Burner denne uka i et intervju med Khrono. 

Han vil avskaffe kategorien fordi den fører til at vitenskapelig ansatte jobber mer enn det man skal uten å få overtidsbetalt. Han er fornøyd med at han har en arbeidsplan ved Universitetet i Sørøst-Norge. Burner er også vara i Forskerforbundets styre. 

Burner får støtte av to tidligere universitetsansatte som opplevde at arbeidsmengden ble så stor at de ikke fikk hentet seg inn. Begge valgte å slutte og har nå jobber i privat sektor som innebærer mer regulert arbeidstid.

I dag er det om lag halvparten av de statlige universitetene som har vitenskapelig ansatte i særlig uavhengig stilling (se faktaboks). 

Men ikke alle jubler over motstanden mot særskilt uavhengig stilling.

— Det er illusorisk å tro at føring av timer vil føre til overtidsbetaling, flere ansettelser eller noe annet positivt. Det er en skikkelig tapersak for en fagforening å gå inn for timeføring når de det gjelder som hovedsak ikke ønsker seg det, skriver professor Kjell Erik Lommerud på Khronos Facebook-tråd.

Lommerud er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved universitetet. 

arbeidstid

Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte

— Mer byråkrati

— Jeg er ikke for timeregistrering. Jeg har hørt folk år ut og år inn har argumentert for dette. Det som driver dem, er et håp om at hvis de registrerer hvor mye de arbeider, så får de overtidsbetalt, eller at arbeidsgiver ansetter mange flere. Det hadde vært fint hvis dette ble resultatet, men det har jeg ingen tro på. Timeføring gir mindre opplevd frihet enn i dag og de såkalte positive virkningene vil ikke materialisere seg, sier Lommerud til Khrono. 

Professoren forteller at UiB har forsøkt seg på timeregistrering på enkeltfakulteter, men at denne raskt ble avskaffet. Det kom opp byråkratiske hindringer, som for eksempel at det ikke ble mulig å føre timer både tidlig morgen og sen kveld. Og det er vanskelig å se fordelene verken for arbeidsgiver eller ansatte. 

— Måten vitenskapelig ansatte arbeider på, passer ikke inn i et opplegg med timeføring. Det blir bare mer byråkrati. Forskning består til dels i å tenke. Det er ikke lett å vite når dette foregår og det er ikke noe som noen arbeidsgiver ville gi overtidsbetalt for. 

— Hvilke fordeler gir særlig uavhengig stilling for deg?

— Det gir en følelse av frihet. Jeg kan skyve på arbeidsdagen og reise uten dikkedarer. Undervisning og administrasjon blir telt opp via sjablongmessige tall, så vi har jo et timeregnskap for halve jobben. Det er mulig timeføring ikke hadde forandret på stort, men da er det jo heller ingen grunn til å innføre det, sier Kjell Erik Lommerud. 

— Vil ikke ha rigid arbeidsplan

Professor Arve Hjelseth ved NTNU sitter i Italia og veileder 11 masterkandidater, noe han mener er hinsides enhver rigid arbeidsplan. 

— Jeg er nesten på nippet til å droppe jobben hvis jeg skulle miste statusen som særlig uavhengig stilling. Den gjør at jeg stort sett kan organisere min egen hverdag helt uavhengig av arbeidsgiver, såfremt jeg møter opp ved forelesning og stort sett jobber mer eller mindre så lenge jeg er våken.

Hjelseth sier han registrerer ferie, men har det i praksis ikke. 

— Underbevisstheten jobber med faget hele tida, men jeg kan også søle bort en dag. Det er ikke mulig å skille mellom jobb og fritid på en meningsfull måte og derfor vil jeg ikke ha en rigid arbeidsplan. 

— Nå har Khrono intervjuet to tidligere vitenskapelig ansatte som sluttet på universitetet fordi de mente de jobbet altfor mye?

— Jeg tror det er en del, særlig blant den yngre generasjonen, som tenker sånn. Det er nok bakgrunnen for at flere fagforeninger sender ut en prøveballong med jevne mellomrom. Det er langt fra et tydelig krav fra vitenskapelig ansatte at de vil ha en annen arbeidsavtale enn særlig uavhengig stilling. 

arbeidsliv

Forskeren druknet i skjema og søknader — sa opp jobben

— Vil ha meg frabedt

Hjelseth gir Tony Burner rett i at arbeidsgiver kan utnytte denne stillingskategorien. 

— Men i denne saken ser jeg ikke på arbeidsgivere som en tydelig motpart, men at vi ansatte har en felles interesse med dem. 

Ifølge Hjelseth er det viktig at lederne sier klart fra om at vitenskapelig ansatte ikke skal jobbe for mye, slik at de får ladet batteriene. 

— Jeg har i begrenset grad en identitet som arbeidstaker eller lønnsmottaker. Jeg driver med mine ting, og så er NTNU interessert i det jeg driver med og betaler meg penger. Men å bli styrt etter en arbeidsplan, er det siste jeg vil. Skal noen fagforeninger fortelle meg hvordan den skal være, det vil jeg ha meg frabedt. 

Nå sitter Hjelseth på femte dagen i Italia. Han forteller at han jobber noen timer om dagen, spiser gode lunsjer og leser gjerne e-poster klokka 22.00. 

— Jeg gjør unna mye veiledning på kveldstid, gjerne seint, slik at jeg, i metaforisk forstand, har clean desk når jeg starter dagen. Synes noen at fritida er umistelig, vil de oppleve universitetet som en utilfredsstillende arbeidsplass. De vil føle at de aldri blir ferdige med arbeidet, men gjelder ikke det alle kreative stillinger i dag uavhengig av hvilken arbeidstid de har, spør Arve Hjelseth. 

Arbeidsmiljø

26.000 brudd på regler om arbeidstid på tre år. — Massivt press

Står seg trolig ikke rettslig

Forskerforbundet har valgt å sitte stille i båten når forslag om avskaffing av særlig uavhengig stilling har dukket opp. 

— Vi har valgt å ikke problematisere dette siden vi har mange medlemmer som er veldig opptatte av å hegne om sin frihet, som de kobler til det å ha særlig uavhengig stilling, sier leder Steinar Sæther. 

Samtidig mener Forskerforbundet at det hadde vært lite sannsynlig at flertallet av de vitenskapelig ansatte som har en særlig uavhengig stilling, ville hatt det hvis stillingene hadde blitt prøvd for retten. 

— Rettspraksis tyder på at domstolene vil legge en veldig streng tolkning til grunn for at noe skal bli forstått som en uavhengig stilling. 

Ifølge Sæther vil det da være snakk om stillinger som reelt sett er særlig uavhengige, noe som er vurderinger som skal gjøres i hvert enkelt tilfelle og ikke per stillingskategori. Da ligger det som krav at arbeidstakeren selv prioriterer sine oppgaver, hva som kan delegeres til andre og hvordan og hvor arbeidet utføres. 

— De aller fleste av våre medlemmer har krav knyttet til tilstedeværelse på bestemte tidspunkt. Da er de ikke særlig uavhengige. 

Mer lønn og ferie

Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven. Sæther understreker at kapittelet om arbeidstid i loven ikke bør bli utvannet og at det er viktig å hegne om beskyttelsen den gir. 

— Er det stillinger som etter en individuell konkret vurdering blir kategorisert som særlig uavhengig stilling etter en avtale, bør disse kompenseres med betydelig høyere lønn og flere feriedager. 

Forskerforbundets leder mener det heller ikke blir korrekt å gjøre en automatisk kobling mellom særlig uavhengig stilling og tidsregistrering, Både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen er mer avansert som så. 

— Vi mener at man må tenke seg veldig nøye om før man går med på å være i en særlig uavhengig stilling, og går man med på det, så må man altså bli kompensert med høyere lønn og flere feriedager, sier Steinar Sæther. 

Han opplyser om at en høyesterettssak er på trappene, der konsulentbransjens bruk av særlig uavhengig stilling er tema. 

— Det blir interessant hva som kommer fram der.