Universitetet i Bergen

Bekymret for bortfall av eksterne inntekter

De tre siste årene har Universitetet i Bergen hatt et fall i eksterne forskningsmidler. Konsekvensen er lavere forskningsaktivitet, færre rekrutteringsstillinger, mindre internasjonalt samarbeid og lavere inntekter.

Universitetsstyret blir orientert om at Universitetet i Bergen får inn færre eksterne forskningskroner enn de helst vil sammenligne seg med.
Publisert Sist oppdatert

2023 var et ekstraordinært år i Forskningsrådet, med kutt og reduksjon i utlyste forskningsmidler. Konsekvensen for Universitetet i Bergen var færre eksterne midler fra nettopp Forskningsrådet.

Men også i årene etter 2023 har Universitetet i Bergen (UiB) hatt et fall i eksterne midler.

I 2025 kom det en egen rapport, Styrk, om UiBs eksterne forskningsmidler. Når 2025 er omme, viser tallene at det fremdeles går nedover. I en sak som universitetsstyret skal behandle på sitt møte 7. mai, kommer det fram at den eksternfinansierte virksomheten fremdeles er redusert. 

— Dette innebærer lavere forskningsaktivitet, færre rekrutteringsstillinger, mindre internasjonalt samarbeid og lavere inntekter, heter det i saksframstillingen.

Styremøtet kan du se direkte her fra klokken 9.

Fallende suksessrate

I saksframstillingen heter det at de siste fem årene har 27 prosent av de nye forskningsmidlene fra Forskningsrådet gått til Fripro-prosjekt.

Men Universitetet i Bergen sender færre Fripro-søknader enn før. Det er bekymringsfullt, og motsatt av trenden nasjonalt, heter det.

— Vi må øke søknadsaktivitet i bredden av universitetet. Vi må mobilisere flere søknader blant de erfarne forskerne slik at flere deltar i EUs store ordninger og Forskningsrådets brede utlysninger.

I sakspapirene heter det også at UiB har fallende suksessrate for ordninger for de yngre forskerne, både for ERC Starting Grant og for Forskningsrådets ordninger for tidlig karriere.

I tillegg er det færre søknader knyttet til Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) enn det er fra andre norske universitet. Gjennom denne ordningen kan man blant annet få internasjonale postdoktorer til Norge, og man kan reise ut som norsk postdoktor.

Hardere konkurranse

Det er ikke bare UiB som får inn mindre penger enn før. Som Khrono har skrevet, har bevilgningene fra blant annet Forskningsrådet gått ned de siste årene.

De eksterne inntektene fra 2024 til 2025 med 3,04 prosent, tilsvarende en nedgang på 330 millioner kroner. Disse tallene er heller ikke justert for lønns- og prisvekst. 15 av 21 statlige universiteter og høgskoler får reduserte eksterne inntekter.

Fra 2023 til 2025 var nedgangen totalt på 711 millioner kroner.

Og selv om det er flere som får mindre, er UiB altså bekymret for at de får inn færre midler enn en del andre. I saksframstillingen blir det pekt på noen forklaringer: Variasjoner i kultur, kompetanse og kapasitet mellom fakultet og mellom institutter er den ene. Det heter at noen miljøer har etablerte rutiner for søknadsprosesser, sterk søknadskultur og god støtte, andre har et større potensial.

En annen forklaring kan være at konkurransen er hardere enn før. Som Khrono har skrevet før, er det trangere økonomiske tider for norske universitet og høgskoler. Det kan gjøre at kampen om de eksterne midlene hardner til.

I 2024 ble det for eksempel sendt 19 søknader fra UiB om ERC Starting Grant, men ingen fikk tilslag. 

Konkurransen om ERC-midlene har blitt sterkere, og derfor er det enda viktigere at forskningsideen er sterk nok, og at fagmiljøene bidrar i en tidlig fase i arbeidet med idéutvikling og konseptuell skarphet.

UiB prøver nå ut et nytt kompetansebyggingsprogram som er spisset mot det eksellente og den banebrytende ideen, «ERC Starting Grant Development Programme.» Programmet retter seg mot de som planlegger å sende en søknad til neste utlysning og som har en banebrytende idé som de vil bygge søknaden rundt. Programmet gjennomføres i vår med 28 kandidater fra alle fakultetene.

Dette skal de drøfte

Her er resten av sakslisten:

Powered by Labrador CMS