Rapport: Dårligere økonomi gir mindre forskning ved universiteter og høgskoler

I en ny rapport beskriver Oslo Economics og forskningsinstituttet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) et utfordrende bilde for universiteter og høgskoler. 

— Selv om de skjermer forskningen så godt de kan, er det fare for at forskningen blir mer skadelidende framover, sier Magne Krogstad Asphjell, konsulent i Oslo Economics.

Den økonomiske analysen viser at sektoren samla sett har redusert utgiftene sine til forskning. Forskerne beskriver en utvikling der det over tid har vært en vridning av midler fra de gamle universitetene til de nye.

Analysen er i tråd med virkelighetsbildet Khrono har beskrevet i en rekke artikler blant annet knyttet til regjeringens mantra om at bevilgningene til sektoren skal tilbake til 2019-nivå. For de fem gamle universitetene vil dette faktisk bety at de må få økt rammebevilgning.

Les hele rapporten her.

Det er Norges forskingsråd som har bedt Oslo Economics og Nifu om en analyse der de ser på utviklingen av de økonomiske rammene for universitets- og høgskolesektoren fram til i dag og i årene framover. 

Totalt har sektoren kuttet i forskning

Av rapporten går det fram at de nyere universitetene har økt utgifter til forskning og utvikling (FoU), men mindre enn de eldste universitetene har kuttet i sine FoU-utgifter.

Samtidig som de eldste universitetene har kuttet i sin innsats rettet inn mot forskning og utvikling, har de nye universitetene økt sine FoU-utgifter med sju prosent. 

De gamle universitetene er beskrevet som Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, UiT Norges arktiske universitet og NMBU. De nye er Nord universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge. Grunnet statistikkhensyn er Universitetet i Innlandet, som først ble universitet i november 2025, regnet med blant høgskolene.

I analysen heter det at mens de eldste universitetene reduserer forskningsandelen, opprettholder eller øker de nye universitetene FoU-andelen samtidig som kostnadsbasen og studenttallet vokser. 

— Økningen i forskningsinnsats ved alle de andre institusjonene samla sett er imidlertid mindre enn kuttet hos de eldste universitetene. Dermed har det både skjedd en omfordeling av forskningsaktivitet vekk fra de eldste universitetene, men samtidig også en samlet reduksjon i sektorens forskningsinnsats, målt i inflasjonsjusterte kroner, sier Asphjell.

Han uttaler seg på vegne av Oslo Economics og Nifu som står bak rapporten.

— En del av et helhetsbilde

— Det er viktig for Forskingsrådet å følge utviklingen i forskningssektoren. Derfor bestiller vi iblant rapporter for å belyse ulike utviklingstrekk i forskningssystemet, sier direktør for Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, til Khrono. 

— Hva skal rapporten brukes til?

— Denne rapporten gir et viktig bilde av utvikling av de økonomiske rammene i universitets- og høgskolesektoren og hvilken betydning det har for forskningen i Norge. Rapporten er en del av helhetsbilde, sier Tveit.

I en pressemelding skriver Forskningsrådet at bakteppet for at de har bedt om analysen, er at universiteter og høgskoler de siste årene har måttet redusere kostnader, nedbemanne og omstille seg. 

— Dette er krevende prosesser for hver enkelt institusjon og vi har så langt ikke hatt oversikt over hva disse tiltakene får av betydning for forskningen i stort, heter det i pressemeldingen.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

Både offentlige og private

I rapporten er alle universiteter og høgskoler som har institusjonsakkreditering fra Nokut, med. Det er 32 i alt, hvorav 11 er private. Det er ingen private universiteter, men det finnes private aktører både blant de vitenskapelige høgskolene og høgskolene.

Dette gjør det litt krevende når man skal sammenligne inntekter og utgifter på tvers av gruppene av institusjoner, slik det blir gjort i analysen. Noen private, særlig Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania, har store inntekter fra studentbetaling, blant annet. De andre private har en stor del av sine inntekter fra det offentlige.

— For å svare ut oppdraget vårt, har vi analysert økonomiske forhold ved de Nokut-akkrediterte institusjonene innen høyere utdanning. Noen av de akkrediterte institusjonene er private. Vi kunne differensiert mellom private og offentlige institusjoner i større grad i analysen, men skillet har ikke vært sentralt for rapporten, som har til hensikt å gi et overordnet bilde over sektoren, sier Magne Krogstad Asphjell.