Har ledelsen ved UiT sovet i timen?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet har denne uken satt institusjonens relasjon til folkemordet i Gaza på sakskartet til universitetsstyret. Dessverre har de valgt å gi styremedlemmene et ufullstendig saksnotat som utelater grunnleggende informasjon om sakskomplekset.

For det første hevder ledelsen ved UiT at «[a]kademisk boikott vedtatt av universitetsstyret må̊ forståes som et pålegg om ikke å samarbeid med gitte institusjoner, forskningsmiljøer eller forskere». 

Etter over to år med debatt forventer vi mer redelighet fra norske universitetsledere i omtalen av akademisk boikott. Det er ingen som har fremmet krav om at norske universiteter skal gi et generelt pålegg om å avstå fra samarbeid med enkeltforskere.

Debatt ● Åtte underskrifter

Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

Det er problematisk at UiT har valgt å videreføre denne myten, slik ledere ved UiO har gjort før dem både i seminarer og saksdokumenter til universitetsstyret. Oppropet for akademisk boikott, som har vært offentlig tilgjengelig i over to år, presiserer at “[a]kademisk boikott av Israel omfatter ikke enkeltindivider i israelsk akademia. Vi avviser alle former for boikott av enkeltindivider basert på deres identitet eller institusjonelle tilhørighet.»

For det andre ser ledelsen ut til å hevde at UiT kun har et prosjektsamarbeid med israelske institusjoner, gjennom EUREMAP-prosjektet der Tel Aviv University deltar. Dette er feil. 

UiT samarbeider med flere israelske institusjoner i totalt seks EU-prosjekter: Bar Ilan University (AquaPlan-prosjektet), Hadassah Medical Organization (Better-prosjektet), Hebrew University of Jerusalem (Endamr-prosjektet), Israel Oceanographic and Limnological Research (ACTNOW-prosjektet), og Weizmann Institute of Science (ELIXIR-STEERS- prosjektet). 

Det er uklart hvorfor ledelsen velger å utelate denne informasjonen, særlig når flere av prosjektene er igangsatt etter at akademisk boikott sist ble diskutert i universitetsstyret (juni 2024).

styremøte UiO

UiO-styret holdt Israel-diskusjon hemmelig

For det tredje fremstiller ledelsen saken som om det ikke finnes lovhjemler som begrenser forskningssamarbeid. Dette er ikke riktig. 

UiT er, i likhet med samtlige norske universiteter og høgskoler, underlagt Forskningsetikkloven. Oppropet for akademisk boikott er basert på forskningsetiske vurderinger og et forsvar av akademisk frihet. UiTs egne forskningsetiske retningslinjer sier også eksplisitt at samarbeidsprosjekter ikke skal inngås med virksomheter som er under mistanke for brudd på grunnleggende etiske normer.

Direktøren for De nasjonale forskningsetiske komiteer, Helene Ingierd, har ved to anledninger understreket institusjonenes selvstendige ansvar for å ivareta forskningsetikken i internasjonalt samarbeid (innleggene kan leses her og her), blant annet i lys av situasjonen i Gaza. 

Det er derfor svært problematisk at UiTs ledelse ikke en eneste gang nevner forskningsetikkens betydning i saksdokumentet til styret.

Debatt ● Helene Ingierd

Vi må unngå ansvarsvakuum i internasjonalt forsknings­samarbeid

UiTs ledelse har imidlertid klart å henvise til forskningsetikkens betydning i en annen sak på agendaen, som behandler universitetets strategi. Der konstateres det at « … forskningsetiske prinsipper ligger til grunn for hele UiT sin virksomhet». Da er det ikke spesielt tillitvekkende at ledelsen ikke kobler egen strategi til saken om Gaza som ligger to punkter lenger ned på dagsordenen. 

Samarbeid med israelske universiteter utløser en rekke forskningsetiske problemstillinger. Dersom forskningsetikken faktisk skal bety noe i vår sektor, må den aktiveres i flere kontekster enn strategidokumenter og festtaler.

Israelske universiteter støtter systematisk opp om krigsforbrytelsene i Gaza gjennom økonomiske og akademiske støtteordninger for studentreservister. Siden folkemordet i Gaza startet har rundt 30 prosent av den israelske studentpopulasjonen blitt kalt opp til militærtjeneste. Den israelske universitetssektoren har altså institusjonalisert støtte til soldater som har bidratt til massakre av sivile, historiens største forekomst av barneamputasjoner, og utslettelsen av kunnskapssektoren i Gaza, for å nevne noe.

FINALIST årets namn i akademia

BI-professoren vil ikkje vere ein taus tilskodar

Tel Aviv University har et tett samarbeid med israelske våpenprodusenter, inkludert Israel Aerospace Industries og Elbit. Hebrew University er delvis lokalisert på okkuperte områder, har en militærbase på campus, og er vertskap for en stor samling med bøker som ble stjålet fra palestinere under koloniseringen i 1948. 

UiTs samarbeidspartner Bar Ilan University er delansvarlig for et masterprogram som utdanner ansatte i det israelske militæret i dataingeniørfag. Det er bredt dokumentert at IKT-systemer har spilt en sentral rolle i massakrene av palestinske sivile i Gaza, for eksempel gjennom de beryktede drapsprogrammene Lavender og Where’s Daddy. Bar Ilan har også vært involvert i flere arkeologiske prosjekter på okkuperte områder, som blant annet er blitt brukt til å legitimere ulovlige bosettinger.

Denne listen er ikke uttømmende, men bør være tilstrekkelig til å få noen forskningsetiske klokker til å ringe. 

Universitetsstyrets medlemmer bør selvsagt få innsikt i slike forhold, og hvordan de vurderes i lys av nasjonale og institusjonelle forskningsetiske retningslinjer. Universitetsstyrets medlemmer bør også få forelagt de konkrete forskningsetiske vurderingene som ble gjennomført ved inngåelse av EU-prosjektene.

Debatt ● Hege Hermansen

UiO må slutte med strutsepolitikk

For det fjerde har universitetsledelsen unnlatt å nevne en annen sentral lovhjemmel, nemlig Folkemordkonvensjonen. Handlingsplikten i Folkemordkonvensjonens artikkel 1 ble utløst av Den internasjonale FN-domstolen i januar 2024. Handlingsplikten er en traktatrettslig forpliktelse som innebærer at medlemslandene må gjøre det de med rimelighet kan for å forebygge og hindre folkemord.

Forsvar folkeretten har tidligere advart norske universiteter og høgskoler om at samarbeid med israelske institusjoner som bidrar til folkemord, krigsforbrytelser, eller forbrytelser mot menneskeheten i Gaza kan føre til at norske institusjoner blir rettslig ansvarliggjort. 

Dette ansvaret inkluderer universitetets styremedlemmer:

«[S]tyremedlemmer har et selvstendig ansvar etter folkeretten og straffeloven, som kan aktualiseres ved institusjonelt samarbeid som kan innebære medvirkning til straffbare handlinger.»

Debatt ● Sofie Eun Mjaaland Opdal

Israel-samarbeid: UiB bedrar eget verdigrunnlag og gjør skam på sine studenter

Forsvar folkeretten understreker videre at man i slikt samarbeid ikke «nødvendigvis vil gå fri selv om det ikke skjer noe utilbørlig i selve forskningsvirksomheten». Hvorfor er ikke UiTs styremedlemmer blitt orientert om denne problemstillingen og sitt potensielle juridiske ansvar?

UiTs tilnærming gjenspeiler en rekke uttalelser fra norske rektorer der den akademiske friheten omtales som om den er grenseløs. Alle som jobber i akademia vet at dette ikke er tilfelle. 

Forskningsetikken har lagt begrensninger for virksomheten vår siden andre verdenskrig, og det gjør også Folkemordkonvensjonen. De forskningsetiske problemstillingene knyttet til internasjonalt samarbeid vil antakelig øke i årene som kommer. 

Debatt ● Oddgeir Osland, Christen Krogh og Tanja Storsul

Krafttak for palestinsk høyere utdanning

Det er derfor problematisk at norske universitetsledere ikke ser ut til å ta disse utfordringene på alvor, eller utviser større interesse for de prinsipielle spørsmålene som er i spill.

Samtidig er det positivt at UiT nå vurderer å fastsette etiske retningslinjer for anskaffelser, slik UiO og UiB allerede har gjort. 

Det er ikke akkurat en offensiv tone i denne delen av sakspapirene, men det vurderes i det minste som en mulighet. Flere institusjoner har allerede gjort denne jobben. UiS, som ikke nevnes i sakspapirene, har også gått bort fra bruk av Airbnb og booking.com. 

Det er selvsagt viktig at også UiT utvikler en innkjøpspraksis som hviler på et solid etisk grunnlag — men det forutsetter at ledelsen har vilje til å bruke det handlingsrommet som faktisk finnes innenfor gjeldende lovverk.

Debatt ● 812 underskrifter

Fortsatt forsknings­­samarbeid med statlige israelske universiteter?