Politiledere vil utrede ettårig politiutdanning

Fremskrittspartiet har foreslått å innføre en ettårig politiutdanning for væpnet vaktpoliti for å løse politiets kapasitetsmangel.

Argumentet er blant annet at politiets oppgaver blir stadig mer komplekse og ressurskrevende, mens oppgaver som vakthold ved synagoger og demonstrasjoner tar mye ressurser.

Da saken var tema på NRKs Debatten for to uker siden, var noe av bakteppet at Oslo-politiet hadde brukt ett år på å knekke én kriminell gjeng. Deretter kunne de fortelle at det var 119 gjenger til, bare i Oslo.

Nå får Frps forslag støtte fra politiledere.

I en kronikk, publisert i Politiforum og Dagens Perspektiv, skriver fagforeningsleder Kjetil Ravlo at «vi har ikke råd til å avvise forslaget uten videre». 

Ravlo er leder i Norges Politilederlag (NLP), en organisasjon for ledere i politiet under fagforeningen Parat.

— En helt annen utdanning

Ravlo ønsker en utredning av forslaget om kortere politiutdanning.

—Hvis vi ikke finner andre løsninger på å bygge kapasitet, utholdenhet og fleksibilitet, er det et alternativ vi må vurdere, sier han til Khrono. 

— Hva blir forskjellen på de med ettårig politiutdanning og de med bachelorutdanning?

— De får en helt annen utdanning. En utredning må også ha med hvordan kompensere for det. Når de får en kort utdanning, er det også snakk om avgrensede oppgaver, at de ikke får de samme oppgavene og fullmaktene som dem som tar en bachelor.

— Er det forsvarlig å sende politifolk med ettårig utdanning ut på skarpe oppdrag?

— På avgrensede oppdrag kan det være det, det er slike ting en utredning må ta stilling til. Jeg tenker at lengden på utdanningen ikke bestandig er avgjørende for kvaliteten, men innhold, innretning og avgrensninger er også en faktor.

Ravlo understreker at politiet får stadig mer krevende oppdrag.

— Flere fagforeninger, også vi, har tatt til orde for at vi må få styrket kapasiteten og utholdenheten til norsk politi. Men vi blir ikke lyttet til i en slik grad at det gir vesentlig økt kapasitet eller utholdenhet. Tvert imot er vi utfordret på ressurser, sier han.

politihøgskolen

PHS med etterforskerutdanning for folk uten politiutdanning

Demonstrasjoner og vakthold i Oslo 

På Huseby i Oslo tirsdag formiddag har fire politifolk lunsj i og utenfor en pansret bil. Det tyder på at det er planlagt en demonstrasjon mot den amerikanske ambassaden, som ligger på den andre siden av gaten. 

Rett utenfor ambassaden står enda en politibil. Siden bombeangrepet mot ambassaden i mars, har ambassaden hatt fast politivakthold.

Ravlo trekker nettopp fram Oslo, som bruker mye ressurser på vakthold, demonstrasjoner og arrangementer.

— Det medfører at de må gjøre tøffe prioriteringer, at det er oppdrag de ikke kan respondere på. Og det er slitasje på mannskapene. Så kunne vi ønske oss at dette løses på en annen måte: Vi har tatt til orde for å øke opptaket til Politihøgskolen (PHS). Men behovene blir ikke møtt.

Han sier det kommer til å bli færre politifolk de neste ti årene, med mindre studentopptaket til Politihøgskolen økes.

— Det er bakteppet for at vi i hvert fall ikke kan avvise en diskusjon om en alternativ utdanningsmodell som supplement. Vi er enige om at den treårige bacheloren skal være bærebjelken, men vi tenker at å avvise en utredning blir for passivt. Vi ønsker at den døren skal åpnes, hvis man ikke finner andre og bedre løsninger på situasjonen, sier Ravlo.

Metlid: — Bør utrede dette nærmere 

Den profilerte politilederen Grete Lien Metlid støtter også en utredning. Hun er leder for Felles enhet for operative tjenester (FOT) i Oslo politidistrikt.

Til Politiforum sier hun:

— Jeg tenker vi bør utrede dette nærmere, og at vi må se på alternativer til dagens PHS-utdanning.

— I dag trenger vi nok ulike og kortere utdanningstilbud, men med mulighet til påbygning og spesialisering. Jeg håper derfor at man vil se nærmere på forslaget og mulighetene, for å møte utfordringene vi står i.

Rektor vil heller styrke dagens utdanning

I en skriftlig kommentar til Khrono sier rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen at forslaget «har gode intensjoner, men reiser grunnleggende spørsmål om hva slags politi vi ønsker å ha i Norge».

— Dette handler om politiets legitimitet, og evne til å løse ulike oppdrag forsvarlig. Politiets myndighet er blant det mest inngripende staten utøver overfor enkeltmennesker, og da må vi være trygge på at politiets kompetanse og vurderingsevne er tilstrekkelig, sier hun.

Skarpenes minner om at vakt- og sikringsarbeid kan ofte være knyttet til betydelige terrormål. 

— Slike oppdrag kan potensielt raskt eskalere til hendelser der et tenkt kortere utdannet personell vil kunne befinne seg i situasjoner de ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse eller myndighet til å håndtere. Det kan skape helt nye utfordringer både for politiet, berørte og publikum.

Hun ønsker først og fremst å styrke dagens bachelorutdanning.

— Vi vil derfor først og fremst verne om og styrke den treårige politiutdanningen, som sikrer kompetansen, dømmekraften og tilliten politiet er avhengig av. Det er fullt mulig å øke antallet studieplasser i et høyere tempo, som vil gi flere kompetente politiressurser tilgjengelig for etaten, sier hun.

— Dersom en grundig utredning skulle vise at alternative utdanningsløp kan avhjelpe bemanningsutfordringene, uten at det går på bekostning av kvaliteten i politiarbeidet og tilliten i befolkningen, vil vi selvsagt vurdere det, legger hun til. 

Frp sammenligner med garden

Til Khrono forklarer Frps Jon Engen-Helgheim hvorfor partiet foreslår en kort politiutdanning:

— Norge står i en mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetssituasjon enn på mange år. Samtidig melder politiet om ressursmangel, sier han i en skriftlig kommentar. 

Engen-Helgheim, som er leder av Stortingets justiskomité, viser til at Oslopolitiets såkalte «hovedstadsoppdrag», altså oppdrag knyttet til vakthold, sikringsoppdrag, demonstrasjoner og statsbesøk i hovedstaden, økte med 320 prosent fra 2019 til 2024.

På spørsmål om hva slags oppdrag politifolk med ettårig utdanning kan påta seg, sier han:

— I hovedsak vakt-, sikrings- og transportoppdrag. Vi bruker nå ordinære politipatruljer til å kjøre en fange fra Oslo til Stavanger, eller fra Trøndelag tingrett til fengsel i Vadsø.

Ellers er det stort behov for sikringsoppdrag på den økte mengden demonstrasjoner, vaktoppdrag på ambassader og andre viktige bygg, særlig i hovedstaden, sier han.

Han viser til at man anser gardister, som har mindre enn ett års trening, for å være godt nok skikket til å vokte Slottet med automatvåpen.

— Kan ikke avfeies som et utspill 

— Politiet selv varsler om demotiverte ansatte, da vakt- og sikringsoppdrag overskygger de andre oppgavene de var mer motiverte for. En ettårig spesialisering på vakt-, sikrings- og transportoppdrag for dem som er motiverte for denne typen oppdrag, vil være tilstrekkelig og mer spesialisert enn dagens ordning, der alle tar samme bachelorgrad, sier Engen-Helgheim.

Han synes det er gledelig med støtte fra politilederne.

— Når også politiledere peker på bemanningsutfordringer og behovet for nye løsninger, viser det at dette ikke kan avfeies som et utspill, men må behandles som et reelt forslag til løsning på en alvorlig kapasitetskrise i politiet. Dette er et tiltak for å supplere den treårige politiutdanningen, ikke erstatte den.

Utdanning

Politihøgskolen kan bli lagt inn under universitet. — Dette er vi sterkt kritiske til