Advarer mot økt kontroll av ansatte. — En fare for akademisk frihet

Utkastet til veileder for personellsikkerhet i universitets- og høgskolesektoren er sendt på høring og er utarbeidet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og informasjonskanalen Sikresiden. 

— Høringsnotatet bygger på et utgangspunkt om mistenksomhet til de ansatte, der det er dårlig avgrenset hvor langt kontrollen skal gå for personellsikkerhet, sier jussprofessor Hans Petter Graver til Khrono. 

Dokumentet har overskriften Veileder til personellsikkerhet i UH-sektoren — Sikkerhet i rekruttering og oppfølging av personell. Les hele utkastet her.

 «Alle må si fra»

Enkelt sagt betyr personellsikkerhet å unngå at ansatte bevisst eller ubevisst utgjør en risiko for at kunnskap kommer på avveie. 

Jussprofessoren ved Universitetet i Oslo advarer mot økt mistenkeliggjøring av ansatte, der universiteter og høgskoler må passe på hvem de ansetter, hva som er ansattes svakheter og hvem de samarbeider med. 

I veiledningsutkastet finner vi ord som innsiderisiko, bakgrunnssjekk og kredittsjekk og at ansatte må si fra om mistenkelige hendelser blant kolleger. 

HK-dir og Sikresiden begrunner behovet for en slik veileder med at universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i økende grad er mål for fremmed etterretning, uønsket kunnskaps- og teknologioverføring, påvirkning og innblanding. 

— HK-dir gjennomfører derfor flere tiltak som styrker sektorens arbeid med sikkerhet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Som del av dette arbeidet har vi, i samarbeid med Sikresiden og UH-sektoren, utarbeidet et utkast til veileder, sier direktør Sveinung Skule. 

— Bedømmer ansattes lojalitet

I veilederen er budskapet at alle må si fra. 

«Å si fra om noe er ikke en anklage. Å senke terskelen for å si fra om sikkerhetshendelser eller spørre om hjelp, et av de viktigste sikkerhetstiltakene», står det. 

«Det må derfor være gode systemer når ansatte skal melde fra om hendelser, si fra om bekymringer og når noe «skurrer», heter det videre. 

I forslaget brukes det ord som sikkerhetsmessig egnethet som defineres som pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Dersom arbeidets innhold faller inn under sikkerhetsloven, eksportkontroll- og sanksjonsregelverket eller andre tungtveiende sikkerhetshensyn, bør sikkerhetsmessig egnethet inkluderes i kvalifikasjonskravet.

— Vi skal ikke være naive, og en slik veileder trengs kanskje, men forslaget griper inn i arbeidsliv og privatliv. Når noen begynner å snakke om lojalitet, dømmekraft og sikkerhetsmessig egnethet i akademia, så er det kraftig ordbruk. Her virker det som om noen har tatt vel mye tran, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne. 

Professor Bjørn Skallerud sitter i NTNUs styre og advarte nylig på et styremøte mot forslaget til veileder.

— Her kommer det et forslag som kan sette press på akademisk frihet, kvalifikasjonsprinsippet og statsansatteloven. Det er snakk om autorisasjonssamtaler med ansatte, å bedømme ansattes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft og der arbeidsgiver kan gjøre inngripende bakgrunnssjekk om blant annet økonomi. Vi må passe på at vi beholder den akademiske friheten. 

— Ansatte er sikkerhetsrisiko

Skallerud understreker overfor Khrono at han ikke har lest veilederen veldig grundig, men frykter at det beste blir den godes fiende. 

— Det kan føre til at arbeidsgiver vil legge seg på en sikkerhetslinje ved ansettelser når søkerne forsker på tema som er interessant for flerbruk, for eksempel. Selv om personen i dag ikke skal jobbe på laboratorier og med avansert utstyr der, som er nevnt i eksportkontroll og vareliste 2, så kan det hende at ansatte i løpet av de neste 30 årene kan komme til å jobbe med dette. Da kan vi risikere at arbeidsgiver legger seg på en sikkerhetslinje som vil bryte med kvalifikasjonsprinsippet. 

Hans Petter Graver viser til at gjeldende praksis er at folk skal ansettes etter rene kvalifikasjoner, der den enkelte har frihet til å velge forskningstema og forskningssamarbeid med hvem de ønsker. 

— Men veilederen vil hele tiden se på ansatte som en sikkerhetsrisiko. Når man skal sikre en virksomhet ved å ta utgangspunkt i personer og bygge på metoden man bruker ved sikkerhetsklarering, er det å innføre helt andre prinsipper for rekruttering og oppfølging av personell enn de universiteter og høgskoler bygger på, sier Graver. 

— Det er i strid med grunnleggende verdier som åpenhet, samarbeid og akademisk frihet, sier han. 

Sveinung Skule understreker at veilederen vil være frivillig å bruke og skal være til hjelp, og er ikke en ny regulering. 

— Manglende felles tilnærming til personellsikkerhet i sektoren kan bidra til ulik behandling av ansatte ved virksomhetene i sektoren, eller til strengere praksis som fører til overforsiktighet og diskriminering.

geopolitikk

Historikerens erkjennelse: — Verden slik vi kjente den, kommer ikke tilbake

ID-kontroll og kredittsjekk

Et eget kapittel er brukt på sikkerhet i rekruttering og oppfølging der det er sikkerhetskrav. Dette gjelder arbeid som omfattes av tre nivåer: Sikkerhetsloven, som universitets- og høyskoleloven er underlagt, eksportkontroll og/eller sanksjoner og andre tungtveiende sikkerhetshensyn. 

Utkastet omtaler rekruttering når det er andre tungtveiende sikkerhetshensyn som gjelder, altså som ikke er underlagt sikkerhetsloven eller eksport- og sanksjonsregelverk. Det vises til at forskning, utvikling og informasjon kan innebære slike andre tungtveiende sikkerhetshensyn. 

Slike sikkerhetshensyn kan blant annet gjelde når det utredes grunnlag for nasjonale handlingsplaner og politikkutforming av interesse for andre stater, eller når forskning og utvikling utvikles gjennom tilgang til avanserte laboratoriefasiliteter, eller andre avanserte objekter og infrastruktur. 

Videre kan det innebære sikkerhetshensyn når forskning, utvikling og informasjon gir kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. 

Når slike tungtveiende sikkerhetshensyn er inne bildet i et rekrutteringsarbeid, bør virksomheten dokumentere og vurdere blant annet sikkerhetsbevissthet og risikoerkjennelse, landtilknytninger, ID-kontroll og i noen tilfeller kredittsjekk. 

Debatt ● Helge Jordheim og Tore Rem

Demokrati er beredskap

Uttalt misnøye bør følges opp

Ledere bør være kjent med forhold eller sårbarheter ved sine medarbeidere som kan bli forsøkt utnyttet, heter det under punktet om oppfølgingssamtaler.

Viser ansatte likegyldighet eller motstand mot sikkerhetsrutiner, eller hvis det er endringer i fravær, atferd eller utføring av arbeid, bør disse følges opp av leder. Andre eksempler er sårbarheter som uttalt misnøye, rusproblemer, økonomiske vansker, spillavhengighet, livskriser eller samarbeidsutfordringer. 

— Hva hvis ansatte uttrykker seg med sterke politiske meninger, skal man da begynne å mistenke personen? Dette kan føre til en lukking av meningsbrytning internt, sier Bjørn Skallerud. 

— Når jeg tenker på begrepet personellsikkerhet i sektoren, ser jeg for meg at vi skal ha trygge arbeidsforhold for de ansatte. Men dette er noe totalt annerledes. Det handler om sikkerhetsklarering av ansatte. Språkbruken er ikke tydelig, slår Skallerud fast.

forskningsberedskap

FFI-sjefen ønsker et eget heimevern av forskere

 — Fare for akademisk frihet

Hans Petter Graver peker på at veilederen gir råd om hvordan arbeidsgiver skal håndtere personell når det er nødvendig ut fra nasjonale interesser, noe som følger av loven. Men veilederen utvider dette til alle områder der virksomheten handler om «viktige samfunnsinteresser». Han påpeker at dette er et mye videre begrep enn nasjonal sikkerhet, som er omfattet av sikkerhetsloven

— Veilederen definerer dette veldig vagt og løst. Leser man den med det blikket at man ønsker å ha kontroll på de ansatte, så kan man innføre personkontroll for hele virksomheten. 

Ifølge Graver virker det som at direktoratets perspektiv er hvordan vi skal beskytte oss mot frie akademikere. 

— Perspektivet bør heller være hva vi skal gjøre for å bevare og beskytte den akademiske friheten i en endret og farligere verden. Veilederen er en fare for den akademiske friheten, sier han. 

— Ganske inngripende

Randeberg i Akademikerne er opptatt av tiltak må være målrettet og forholdsmessige. De må beskytte ansattes personvern, de akademiske verdiene, akademisk frihet, vern mot diskriminering og ta hensyn til kvalifikasjonsprinsippet. 

— Det er mye å kritisere når det gjelde valg av virkemidler og bakgrunnssjekk for hvem, når og i hvilken grad. Det er ganske inngripende. 

 Randeberg har vært blant dem som har stått på for å utvide høringsfristen siden den først var på tre uker. Samtidig reagerer hun på at de tillitsvalgtes organisasjoner ikke var blant høringsinstansene. Etter påtrykk fra flere hold har nå HK-dir gitt beskjed om at Akademikerne og andre fagforeninger også skal få si sin mening. 

Sveinung Skule i HK-dir sier målgruppa for veilederen er ansatte som har ansvar for å etablere rutiner for sikkerhet i egen virksomhet. 

— Personellsikkerhet er et nytt område for sektoren, og veilederen hjelper virksomhetene å bygge kompetanse på dette området. 

Skule sier følgende om at fagforeningene og hovedsammenslutningene nå vil bli hørt i høringsprosessen. 

— Innspill fra dem er svært velkomment. 

Nå vil HK-dir stoppe høringsprosessen i nåværende form. 

— Selve utkastet til veileder blir ikke endret, men vi vil sende ut nytt høringsbrev, inkludere flere mottakere og gi en betydelig lenger tidsfrist. Vi tar sikte på å sende ut utkastet til veileder på ny høring tidlig i mai, opplyser Sveinung Skule.