Høyskolen Kristiania sier opp særavtale med ansatte

— Det er en symbolsk dato.

Det sier leder av Forskerforbundet ved Høyskolen Kristiania, Kjersti Ruud Walaas, om ledelsens beslutning om å si opp avtalen dagen før arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai. 

Høyskolen Kristiania har i likhet med Handelshøyskolen BI en særavtale som regulerer tiden de ansatte bruker på undervisning, administrasjon og forskning. 

Avtalen regulerer blant annet kompensasjonen for undervisningstid på en skala fra 1 til 4, der noe undervisningstid regnes som én arbeidstime, mens en annen type undervisning lønnes dobbelt. En type forelesning lønnes med en faktor på fire. 

Særavtalen ble først innført i 2003 og ble sist forhandlet om i 2022. Fagforeningen og ledelsen har vært i dialog om avtalen siden november uten at partene har kommet til en enighet.

— Høyskolen Kristiania er i en vanskelig økonomisk situasjon, blant annet på grunn av universitetsambisjonen, oppkjøp og byggeprosjekter. Det er derfor satt i gang sju ulike besparelsesprosjekter samtidig, der særavtalen har vært ett av dem, sier Walaas, og fortsetter:

— Vi skulle gjerne fortsatt å ha en særavtale, men i forhandlingene har ledelsen krevd for mye.

tilsyn

Gransker om Høyskolen Kristianias oppkjøp er til «studentenes beste»

Mer jobb, samme lønn

Høyskolen Kristiania varslet før jul at opptil 10 prosent av de administrative årsverkene skal bort, tilsvarende 25—30 stillinger. 

— Det er snakk om en mindre nedskalering, men det er nødvendig. I likhet med resten av sektoren, står vi også i krevende økonomiske tider, sa administrerende direktør Solfrid Lind. 

Siste tilgjengelig årsresultat viser at Kristiania gikk med et overskudd på 117 millioner kroner i 2024. Årsrapporten for 2025 er ennå ikke klar. 

Den nye særavtalen som Høyskolen Kristiania-ledelsen foreslo, ville gitt dårligere vilkår for Forskerforbundets medlemmer, mener Walaas.

— Med deres forslag ville vi måttet jobbe mye mer for den samme lønnen. Vi kunne ikke frivillig gå med på enda dårligere arbeidsvilkår. 

Hun viser til at ledelsen allerede har innført mange faglige besparelser, nedleggelser av studier og undervisningsmessige reduksjoner siden 2019. 

— Vi er i en situasjon med stadig økende press på de faglige og andre ansatte. Kristiania har allerede en svært effektiv driftsform, og har langt flere studenter per faglig årsverk enn det som er vanlig i sektoren.

Vil unngå inngripende tiltak

Dekan ved School of Arts, Design and Media og leder av forhandlingsutvalget, Kristin Arnesen, sier til Khrono at ledelsen og Forskerforbundet har hatt ulike vurderinger av hvilke tiltak som trengs.

— Forskerforbundet har ikke blitt enige med ledelsen om tiltak som gir en reell besparelse. Dette har dessverre ført til at vi ikke ser noen andre muligheter enn å si opp avtalen.

Hun viser til at en stor del av ressursene til den private høgskolen er knyttet til undervisnings- og forskerstillinger, og at det derfor er nødvendig å se denne delen av virksomheten i sammenheng med omstillingen. 

— Målet er å sikre at tiltakene samlet sett blir så målrettede og skånsomme som mulig, og at vi unngår mer inngripende tiltak enn nødvendig. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke handler om å øke arbeidstiden, men om hvordan vi disponerer årsverket innenfor de rammene som ligger fast, sier Arnesen.

Debatt ● jan thomas kobberrød og trude sundtjønn

Lokale lønns­forhandlinger er ikke «lønnslotteri»

— Ekstra belastning

Særavtalen har en oppsigelsestid på tre måneder, og går ut 31. juli i år. Etter det vil de samme vilkårene gjelde på individuell basis.

— Det blir en ekstra belastning for de administrativt ansatte, og vi tenker særlig på dem, sier Walaas.

Arnesen understreker at oppsigelsen ikke innebærer at ansatte må jobbe mer. 

— Årsverket på 1650 timer ligger fast, og rammene for forsknings- og utviklingstid videreføres. Det som kan endres, er hvordan arbeidstid planlegges og fordeles innenfor rammene, særlig knyttet til undervisning, veiledning og sensur. Målet er å få en mer bærekraftig og transparent ressursbruk, samtidig som vi ivaretar faglig kvalitet og forutsigbarhet for ansatte, sier Arnesen.

Selv om avtalen nå er sagt opp, utelukker ikke Arnesen at partene kan finne en enighet. Hun håper å møte Forskerforbundet og Tekna til nye forhandlinger i oppsigelsesperioden. 

— Dersom partene kommer til enighet, vil arbeidsplanleggingen fortsatt reguleres gjennom en avtalt løsning. Dersom vi ikke kommer til enighet, vil arbeidsplanlegging fra neste semester bli regulert gjennom interne retningslinjer, slik praksis er ved de fleste andre universiteter og høgskoler.

høyskolen Kristiania

Kristiania skal kutte 25—30 stillinger. Tilbyr sluttpakker

Praktiske hensyn

Dekanen erkjenner at tidspunktet for oppsigelsen kan virke uheldig, men bedyrer at det er av praktiske hensyn. 

— Vi er klar over at tidspunktet er uheldig, men det er altså begrunnet i praktiske forhold og behovet for forutsigbarhet fram mot høstsemesteret. Avtalen har tre måneders oppsigelsestid fra den første i måneden. For at en eventuell ny avtale, eller retningslinjer dersom vi ikke kommer til enighet, skal kunne få virkning helt eller delvis fra høstsemesteret, måtte oppsigelsen skje innen utgangen av april, sier Arnesen.

lønnsoppgjør

Lønns­forhandlingene er i gang: Dette krever partene